God Jul og snart godt nytt år

Nå har det blitt en laaaang blogpause. Det var totalt ikke med vilje, men på grunn av julegavehandling, flytting og jobb, så blei det ikkje tid. Og så kom jula å da var det turen ut i ødemarka for å feire jul uten internett eller mobildekkning. Men pinnekjøttet, kalkunen og julesinka var god. Og gaver har jeg fått så masse av at ryggen min nesten brakk på vei hjem til sivilisasjonen.

Nå er man tilbake på jobb noen få dager før nytt år.

Ellers har Norsk Bibelinstitutt ønsket meg velkommen som deltager på deres brevkurs "Jeg søkte og jeg fant...". Så jeg tenkte å poste mitt svar på det første av de nitten brevene her på bloggen i løpet av de nærmeste dagene.

Kom igjen, la meg underholde deg

- Hælvete er borte og himmelen er her
- Da er det ingenting igjen å frykte
- Rist på ræva di og kom bort hit
- Skrik nå!
- I'M A BURNING EFFIGY!
- alt jeg pleide å være?
- Du er min empatistein
- Livet er for kort for å dø
- så skaff deg et alibi
- Himelen veit at mora di løy
- Så skill dine riktigheter fra dine feil
- Kom å syng en annerledes sang
- Vannkokkeren er satt på så ikke bruk lang tid
- Finn meg i gule sider
- Jeg vil være din stein av tid
- Du blir vurdert på grunnlag av dine kjepphester og dine rare fraser
- Lille Bob Pip har mista sauen sin
- han poppa en pille å falt i søvn
- Doggen er våt, og gresset er søt, kjære
- Hjernen din blir brent opp av de vannene du har
- Vi er generasjonen som skal bli hørt!
- Du er lei av lærerne dine, og skolen er pyton
- Du skal ikke bli som dine foreldre
- Han er kansje god, men er ute av sikte
- Men han kan ikke være her, så kom hit i kveld
- Her er stedet der følelsene vokser
- Du må bli høy, før du kan smake det lave
- Kom igjen, la meg underholde deg........

Tre ting å gjøre på en tirsdag

Jeg har blitt mye flinkere til å lage små lister over hva jeg må få gjort i løpet av arbeidsdagen. Og det beste er at jeg som regel klarer å komme meg i gjennom den. Men her kommer 3 ikke jobb ting man kan gjøre på en tirsdag:

1. Tiramteateret er i kamp mot LordX på tordenbloggen. Så gå å stem på Tiram fordi hu har den beste bloggen. Hu har fornufftige folkeopplysnings stoff om gaffateip, mens LordX er en av de teiteste bloggerne jeg noensinne har lest....

2. Margreth Olin vil veldig gjerne gi regjeringa en julegave. Så hun samler inn underskrifter for en mer human utenlendingslov. Så hvis du kunne hjelpe henne med dette så besøk nestekjærlighet

3. Bake lussekatter. I morgen er det Lucia, så hvis du har med hjemmebakst til din arbeidsplass blir du helt sikkert årets helt.....

En mur gjennom Oslo

Til nå har 28610 signert mot Bjørvikamuren. Dette er en mur som skal stjele utsikten fra stor deler av Oslo, og skjerme Opera-elskere fra Østkantens pøbelvelde. Det er jo trist nok at det som en gang var Nordens største havn forsvinner. I tillegg skal de bygge en mur med høyhus som på det høyeste blir 22 boligetasjer.

Hvis vi går tilbake i tida å ser hvordan denne muren har blitt til. Så vedtok bystyret i 2001 (mot RVs stemmer) at Bjørvikautbygginga skal styres av prinsippet om å "sikre eierne en høyest muylig verdistigning på eiendommene", seinere i 2003 vedtok Bystyre (igjen mot RV og noen uavhengiges stemmer) at denne Bjørvika muren skulle bygges. Dette på tross av at det hadde kommet mange høringsutalelser som var negativ til denne Bjørvikareguleringen.

Forsatt bør nå politikere snu før det er forseint. Gå sammen om en ny regulering av Bjørvika, uten en mur mellom fjord og folk. Mange vil jo innvende hva vil da utbyggerne si når de får bygd mindre enn ønsket. Når det blir i strid med overnevte vedtak fra 2001. Da bør vi ta en titt på hvem som bygger ut. Det er selskapet OSU (Oslo S Utvikling) eid av Rom Eiendom AS 33,33%, Entra Eiendom AS 33,34 % og Linstow Eiendom AS 33,33%. Linstow er det eneste selskapet som er privat og eies i siste instans av A. Wilhelmsen. Men Rom eies 100% av NSB og Entra 100 % av Nærings- og handelsdepartementet. Det er mao. staten som er dominerende eier og som krever fortjeneste av statens eiendom. Det betyr at regjeringa kan gripe inn. Dag Terje Andersen og Liv Signe Navarsete kan gi direktiver til selskapene.

Så hvis Bystyre og Regjering vil Oslos befolknings beste, så hør på hva de har og si. Stopp Bjørvika muren nå!

Signer protesten her!

Statsbygninga

av Marcus Thrane

I menneskeslektens barndom eksisterte ingen sivilisasjon og ingen statsforfatning eller statsbygning; menneskene hadde enda ikke noe begrep for eiendom og penger. Alle måte arbeide for å få mat, og det var ingen synderlig forskjel på menneskene. Men så framsto noen gjerrige og dovne mennesker, der hadde større lyst til å nyte frukten av andres arbeide, enn å sjøl arbeide, og disse menneskene kaldte seg for konger og prester. Men det gikk enda ganske godt. Men så fikk fler og fler lyst til å leve på samme måte, og de innsmigra seg hos kongene og ble kaldt embetsmenn. Nå ble trykket verre; men det gikk enda an. Men så tok lysten til å væra unyttig overhånd, og fler og fler begynte å kreve samme rett, og for å få den, førte de krig mot konger og embedtsmenn, og de kalte sin kamp for en frihetskamp, og de ble svært berømte, og konge og embetsmenn ble nødt til å dele makta med disse nye røverne, som ble kaldt borgerskap, proprietærer og pengemenn; og først nå begynte trykket å bli riktig sterkt for i sitt ansikt svettet den arbeidende folk.

Overstående bilde er en 4 etasjers byggning, og forestiller nåtidens statsbyggning. I nederste etasje står arbeideren; oppå hans skuldre, i andre etasje borgerskapet og pengeveldet; oppå disse står embetsmennene, og aller øverst kongeveldet. Santnok trykker kongen embetsmennene, men de holder seg skadeløse på borgerskapet, som klager svært over trykket, men har da rett og makt nok til å holde seg skadeløse på nederste etasje hos arbeidern; og disse er det, som til syvende og sist må bære hele byrden. Arbeider! Betrakt denne bygning, og betenk hviket tårn av tærende mennesker du har på dine skuldre! Og likevel betragtes du som ett halvt dyr, som ingen menninger må ha, enda det er dine sterke skuldre aleine den hele byggning hviler. Var de høyere ikke aldeles blinde av overmot og inbildskhet, så ville de så hurtig som mulig blitt enige om å straks møtekomme dine rop om lettelser; sett at arbeiderne ikke lengre holdt ut; sett at de kasta seg ned eller løp vekk; o vee! da faller kongen, embedtsmenn, borgerskap og pengemenn hulter til bulter ned fra sin høyde, og alle ville komme på samme trinn! - At dette store fall om kort tid vil foregå, er vist; men pass på arbeider! se til at ikke dine undertrykkeres fall blir så sterkt og plutselig, at de i deres fall knuser deg sjøl.

En hyllest av skaperkraft

I et full satt konserthus sitter pent kledde mennesker å venter. Nei, de venter ikke på konsert eller forestilling av menneskets ypperste kunstnere. De venter på Solveig Kloppen og hennes tørre vitser. Solveig Kloppen kommer inn og milliarder av kroner klapper.

Den vesle TV2 titter blir nå kastet inn i en time med propaganda. Flere ganger under denne hyllesten av våre rike skal det komme uttalelser som lett kan få maten til å sette seg i halsen. Inovasjon Norge og Ernst & Young står for utvelgelsen av hvilke heldige millionærer som skal bli dratt opp på scene for å motta sin berømmelse. Statsråder, idrettsutøvere og forfattere har alle tatt kvelden fri for å hylle norges aller rikeste med en prisutdeling. Gerd Liv Valla kommer hånd i hånd med Finn Bergersen for å gi pris til Ole Erik Lerøy. LO lederen ser til å stortrives i dette herreselskap av millionærer. Kansje hun til og med glemmer litt hvem denne landsorganisasjonen skal være av og for.

Odd Nordståga, Ralph Myers, DeLillos med fler har gjort klare sine hyllings melodier, som skal strømme gjennom TV rutene. Hurra for kapitalen er vel hva Margaret Berger egentlig burde ha sunget. Men det er jo flott med engasjerte musikkere for økonmisk vekst.

Et av kveldens sitater må etter min mening ikke glemmes.

«frikonkuranse gjør livet vært å leve.»

På slutten av showet gikk Siv Jensen i svart, men bilde var tilbake med følgende ord om denne Skaperkraft prisutdelingen: «hverdagsheltene som fortjener en hyllest»

Hjemme i stua sitter kansje en hverdagshelt å ser på tv2. Hun har kansje vunnet en krangel med sjefen, organisert en på jobben eller sagt et lite nok er nok. Men var det hun Siv Jensen tenkte på?

Bortenfor Bøkene

av Ellen Bergheim

Ellen Bergheim tar oss med på en tur ut i vinterferie kulda. Langt vekk fra byens intresante jag og mas til en uke hos Mommo. Hanne blir blir prata over hue på, og hennes mor passer på at å svare årntli for henne. Hanne bruker heler tida si til å se på snøen og fantasere. En ski tur dagen etter finner hu et fantastisk hus, men det er ingen andre hjemme enn en snakkende katt. Kattens matmor Gamle Oda har gått seg vill, ikke ute i snøen, men i boka «Den store krigen»

En litt barnslig lett novelle fra Ellen Bergheim. Temaene er tydelig antikrig og kreativitet. Dette forsvaret for kreativiteten som våpen mot krig og elendighet er litt små naivt, men søtt.

Paris Je T'aime

Denne posten skulle vel egentlig være en andmeldese av filmen jeg og Mari gikk å så på fredag. Men da jeg god troende gikk inn i min leilighet for en kveld framfor TV'n, fikk jeg sjokk. Der hoppet en gjeng av mine venner opp å sang Hurra for deg. Det var et stort bord fult av gaver og klart for bursdagsfest!

Erik (som var på julebord) og Mari hadde planlagt dette bak ryggen min. Mari er en av verdens dårligste på å holde på hemmeligheter og kan aldri la være å pushe folk på gaver o.l. Så jeg var forbausa over at hu hadde klart å holde det hemmelig.

Inne i stua hadde de rydda opp alt rotet mitt, og på veggen hang det et flott banner, som Mari og Beret hadde laget. På banneret sto det "Vi gratulerer vår revolusjonære helt Jokke med dagen". Hele rommet var fylt med ballonger. Også fikk jeg masse flotte gaver og møt gode venner som jeg treffer altfor sjelden..

Tusen takk til Erik og Mari. Tusen takk til alle som hjalp til. Takk til Beret og Mari for det flotte banneret. Og takk til alle som kom.

Her kommer vintern!

Kusamo

Denne helgen starter det beste med vintern: Verdenscupen i hopp! Jeg gleder meg masse til å igjen få se lange svev i nydelig snø. Kansje til og med en nordmann som kommer øverst på pallen. Nå er vintern her så det er bare å lenke seg foran TV'n.

I årets første uttak til Verdenscupen har følgende blitt tatt ut tilo rennet i Kusamo:
Anders Bardal
Lars Bystøl
Anders Jacobsen
Roar Ljøkelsøy
Sigurd Pettersen
Bjørn Einar Romøren

I sommer sesongen har mange norske unggutter hoppet nydelig i plastik turneringen grand prix. Tom Hilde som må være hjemme tok sist en 5te plass i Oberhof i oktober. Han har vel gjort det bedre i sommer enn Roar Ljøkelsøy. Men erfaringa mangler han og den er viktig i verdenscupen. Thomas Lobben er også et navn for framtida. Han slo både Pettersen og Ljøkelsøy sammenlagt i Grand Prix turneringa.

Størst håp må vi vel ha til Anders Bardal som har vært to ganger på pallen under Grand Prix, og Anders Jacobsen som sin svakeste plassering i sommer var en 10ende plass i Oberhof. Lars Bystøl har også klart seg brukbart med en 5te og 8ende plass i sommer. Sigurd Pettersen har vært jevn med to 11 plasser og en 13plass. Romøren har jo vært ustabil som en jojo i sommer, med to 34plasser som det værste og en liten 6plass som sitt beste.

Av de store internasjonale navna har en av mine favoritter polakken Adam Malysz gjort det lovende med hele 4 første plasser og sammenlagt seier. Ellers er det Sveitserne og Østerikerne som har gjort det best.

Lykke til!!!

Påmindelse

I morgen, altså den 23 november, har jeg min 24de bursdag........

nøkkelordene 2

Siden sidene mine blir mer populære så er det på tide å analysere hva mine leser vil lese gjennom deres valg av søkeord. Her er de siste 100 orda, stroffene o.l. Sjølvsagt de mest populære først:

1.plass: kunsten å tenke negativt musikk

2.plass: babel

3.plass: henry bronken

4.plass: jokke

5.plass: Servokudd

6.plass: Navnedag

7.plass: Rudolf Nilsen storby-natt

8.plass: kilolirakis

9.plass:hanzel und gretyl

10:plass: hotell cæsar

11.plass: kjærlighet bilder
12.plass: hat og kjærlighet
13.plass: Sønner
14.plass: Frode Weium
15.plass: darwins nightmare
16.plass: elektrostat 2006
17.plass: Jokke Netland
18.plass: Dag Ingemar Børresen
19.plass: resturangguiden
20.plass: Klesstil i Romantikken

Resten (de som kom på alt fra 21 til 100.plass )

novele
Filmanmeldelse
amandaprisen hollywood
Kjærlighet
bilder elektrostat 2006 synthetical
Kjersti Erickson
historien om svarthvit
hjerneteppe
kjærlighet vitser
Greske krukker
jakob og fugleskremselet
marte mjøs
mexikansk hat
slagord om kjærlighet
Dysfunksjonele forhold
imperalismen
arvikafestivalen noll6 bilder
politiske motsettninger i norge
raymonds mat og vin hus
verdens politiske ideologi
are saastad
bård breien kunsten
Dikt om kjærlighet
sigbjørn lilleeng
babel gonzales
kunnskapslã¸ftet nyliberalisme
kolektiver i københavn
rettferdighet karakterer
replikker om kjærlighet
clichy sous bois
Masselinja
Min kåte kone
ebba grøn staten och kapitalen
hurra torpedo
kaktus mat og vin
dead mans shoes analyse
olin, kjaerlighet, afganistan
avstandsforhold
akkumelere
Bestemødrene på stortingsplass
grekere om ungdom
kjærlighet så vanskelig
Dikt hat
Gitar bok jokke
natt sms og kjærlighet sms
hammerfest musikkere
vigdis svorstøl
margreth olin, kjaerlighet
sniffer de bobbie peer

Åsmund svendsen
mye onsdag og litt helg
krussedullen
colin farell+miami vice
bakgrunnen for imperalismen?
jokke filmer
krf og israel
imperalismen i norge
kikert
kjærlighet + ideer
kunsten å tenke negativt"sitater"
arvikafestivalen noll6 bilder
babel poetisk
oppførsel og utvikling (rock)
mads gilbert
Vondt i tann
film og filmregisører
kule bursdagsgaver
baskerland konflikt
tenke negativt
oslo synth band
tannlege oslo billig priser
mogwai mr beast
da vinci coden
Kjærlighets dikt
min mening om kjærlighet
film cache
politikk baskerland
dikt om kjærlighets hat
narsiss
FINE ORD OM KJÆRLIGHET

punktmarkering klokka 10.30 utafor Folkets Hus i Oslo

Mot Tjenestedirektivet og for norsk veto!

I det siste har to store LO-forbund, El og IT og NTL, krevd at Norge bruker reservasjonsretten mot tjenestedirektivet som nylig blei vedtatt av EU-parlamentet. Nå har LO-ledelsen foreslått at LOs sekretariat allerede i morgen, mandag 20. november, skal slå fast at LO ikke vil kreve at reservasjonsretten brukes.

Regjeringa kommer til å bruke minst et halvt år på å studere tjenestedirektivet før de bestemmer seg for om de vil godta det eller reservere seg. Hvorfor LO-ledelsen har det så travelt, kan man jo lure på. Du skulle tru at det naturlige var å gi LO-forbundene og de lokale organisasjonene anledning til å studere direktivet og ta stilling, før ledelsen tok en avgjørelse på det.

Tjenestedirektivet bygger på kapitalens ønsker om maksimal profitt, og større utbytting av hver eneste arbeidstager i tjeneste sektoren.

Tjenestedirektivet skal regulere konkurransen på tjenester i hele EUs indre marked. Det opprinnelige direktivet som ble kalt Bolkestein-direktivet etter kommissæren for det indre markedet, nederlenderen Frits Bolkestein, har møtt stor motstand.

Direktivet bygde på opprinnelseslandsprinsippet, det vil si at et firma som hadde godkjenning fra hjemlandet automatisk kunne arbeide over hele EØS-området med de arbeidsvilkår som gjelder i hjemlandet.

Kommisjonens målsetting med tjenestedirektivet er å gjøre det lettere å etablere seg i andre EU-land og øke den frie utveksling av tjenester. Tjenestedirektivet er en del av den såkalte Lisboa-strategien som skal gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige region innen 2010

Sekretariatet i LO møtes i morgen, og i den anledning blir det holdt en punktmarkering klokka 10.30 utafor Folkets Hus i Oslo. Arbeidsløse, studenter, folk som kan skulke jobben og andre som har anledning oppfordres til å stille opp!

A.B. Stabell

Hr. Stabell stander i Thingets Sal
for Bøndernes Sag at stride,
de kjæmper fra Bygderne udenom
mon stille seg ved hans Side.

Der stride de Alle, som de kan bedst,
de stride med Pen og med Tunge,
de Talere tordne saa drabeligt -
for Statsraadets Øren det runger.

De Embedsmænd falde paa sine knæ
og Statsraadet paa sin Ende,
saa bede de Alle heel ynnkeligt
"Gud fri os fra den Elende"

De rykke de Bønder i Marken frem,
hr Stabell i deres Spidse -
han holder en Tale vel spækket med Ord
og hvisker afsides til Visse.

Han smiler med sine sødeste Smiil,
(men hemmeligt kan Du vide!)
og Visse smile til ham igjen
og hviske: "See det kan vi lide!"

"Den Bøn skal vorde mangfoldig og stor;
thi hyrden veed Du jo glædes
saa inderligt, naar det vildfarende faar
i Ørkenen atter opledes."

hr. Stabell, han er en forslagen fyr,
han har sig en dobbelt Tunge -
den ene hvisker saa sagtelig,
den Anden heel liftig mon sjunge.

Den sjunger saa liftigt som fugl på Green,
De Bønder sig fryde saa saare,
Gud give, at ei deres Glæde maa
forvandles i hast til Taare.

Thi Allting i Verden omskiftes jo:
tit vorder til kjærlighed hadet.
Som kongelig Arbeidshest see vi vel snart
hr. Stabell i Morgenbladet.

Da drage de Bønder vel hjem igjen,
da maa de med Sorg bekjende,
at daarligt det er at stole paa dem,
som kappen for Vinden mon vende.

( publisert i 1951, skrevet anonymt av en kjent norsk dikter m.m. som har fått en gate i Oslo)

Babel

To små marokanske gutter tester hvor godt geveret, de har fått for å beskytte gjetene sine, funker i de steinete marokanske fjellene. Når de prøver å se om de kan treffe en buss langt unna, klarer de å treffe en amerikansk to barnsmor. Hjemme i statene blir morens barn passet av en Mexicansk barnevakt som over alt på jord vil komme i sin sønns bryllup. Og i Japan er det en døvstum jente som ikke klarer å forholde seg til sin far etter morens død.

Dette blir fire historier på tre hjørner av verden på en gang. Når den amerikanske faren må sloss for å få legehjelp til sin kone. De to brødrene må ungå å bli fanget av politiet. Den mexikanske barnevakten tar med seg de to amerikanske barna hun passer til Mexico. Og en jente i Japan som prøver å få pult som problemløsningsmetode.

De gjør heller ikke ting enklere at det blir gjort til internasjonal politikk av skyttinga mot bussen.

Babel blir en framstilling av den globaliserte klassedelte verden. Den viser forskjellene fra fire verdens hjørner både geografisk og klassemessig. Vilkårene og utgangspunktet for handlingene til de forskjellige menneskene beskrives godt i hvor stor deres internasjonale lommebok er. Amerikanernes vilje å tro på at penger og ambasader kan løse alle deres problemmer. Stemplinga av geverskuddene som en muslimsk terrorhandling. Trakaseringa av Mexicanere på grensa. er alle eksempler fra den klassedelte verden filmen gir oss innblikk i.

Samtidig er det også en film om den mangel på kommunikasjon som nevnt hos flere kritikere. Misforståelser og først og fremst ikke kommunikasjon har alle familiene i denne filmen til felles. Best kommer det fram i forholdet mellom rolle figurene til Brad Pitt og Cate Blanchett.

Visuelt er denne filmen svært poetisk. Nydelige bilder fra marokanske fjell i kontrast med supermoderne japansk storby. Også fokuseringa på ansikts trekkene til karakterene, gir en slags følelse av ekte. Det er kult når man ser trekk som gjør at ellers så oppsminka hollywoodskuespillere har menneskelige alderdomstrekk, som rynker o.l.

Et fantastisk film absolutt vært å se Alejandro González Iñárritu's Babel!

Elektrostat dag 1

I går kveld var jeg på synthfestivalen Elektrostat og i kveld blir det en tur til for dag to av festivalen. Det var en serdeles bra kveld nede på frabrikken. Første svensker ut var duoen synthetical som spilte sjarmerende TV-spill synthpop. Uten evne til å danse men med masse energi spilte de låter som ville vekt minner hos hele tv-spill-generasjonen. I hvertfall på nintendo sida. Så nå er det bevist TVspill er farlig. Det gjør at rare svensker lager musikk?!??!?

Norske Servoskudd må også trekkes fram. Her hadde vi norsketekster i god gammel stil. Kan kansje sammenlignes med Raga, Seigmen eller Dum Dum. Men det var jo musikk på synth framfor gitar, tromme og bass gitar.

Ellers var det mye annet bra, men i kveld gleder jeg meg til å se Alice in Videoland, Militant Cheerleaders on the move og mye mer.....

Arbeiderbevegelsens årbok 2006

Årets årbok har noe så depresivt som industrinedleggelse som hovedtema. Gjennom tre lange og forholdsvis grundige artikkler. Åsmund Svendsen tar oss med til Østfold. Å gir en brei og allsidige innsikt i industrinedleggelsene i fylke. Det gir en oversikt over hvordan industrien har blitt solgt, kjøpt opp, flytta ut og lagt ned i et tidligere stort industri fylke. Artikkelen er et eksempel på situasjonen til mang en østlandsfylker. Men det er snakk om mye forskjellig og allsidig industri, dette gjør at artikkelen går for lite inn iden enkelte industri nedleggelsen. Derimot får vi dette perspektivet dekket opp i Bjørg Evjen sin artikkel om Sulistjelma. Historien er her litt mer levende. Vi kommer tetter innpå virkningene av arbeidsplassnedleggelsen. Sulis er også eksempelet på stedet der en hjørnesteinsbedrift forsvinner, og dermed store deler av samfunnsgrunnlaget.

Frode Weium skriver om siste verset til samvirkebedriften Luma. Luma produserte i utganspunktet lyspærer til de norske og svenske samvirkelagene. Dette og at dette var en kvinneindustrifrabrikk gjør at Weium etter min mening har den mest spennende artikkelen rundt hovedtema. Weium vurderer i større grad enn de to andre arbeidernes ideologiske tanker rundt bedriftsavsluttninga. Det henger nok noe sammen med at Luma var eid av NKL (Norges Kooperative Landsforening). NKL hadde en del uformelle bånd til både DNA og NKP, som påvirket nok settinga.

Artikklene blir noe litt annet enn depresiv lesning, hvis man har studert Marx og kapitalismen. De synligjør tendensen ved at produksjon blir effektivisert, konsentrert, kjøpt opp. Og at for å være med på dansen er det harde krav til lønnsomhet og overskudd. P' må bli større enn P, og det gjerne fortere og større enn konkurentene.

Boka har også litt sosialdemokratisk propaganda for de historiske personene Isak Saba (faktisk en ganske spennende fyr) og Finn Moe. I forbinnelse med Ibsen-året får vi også med en morsom god bit av hva som finnes av Ibsen i Arbeiderbevegelsens arkiv og biblotek.

Men de to mest spennende og etter min mening viktige artikklene kommer jo sjølvsagt i slutten av boka. Først har vi Dag Ingemar Børresen som skriver om den groteske behandlinga og svartelistinga som forgikk av hvalfangere før verdenskrigen. Man får lese om konflikten på "EMS" i Syd Georgia, og hvordan hvalfangere som streika ble satt i fangenskap på "Tijuca". Dette la grunnlag for den kortlevde fagforeninga Grytviken Arbeiderforening. Både den paternalisme og svartelisting hvalfangerne ble utsatt for viser borgerskapets diktatur seg fram med sitt sanne ansikt.

Randi Aas sin artikkel om Bestemødrene på Stortings plass er også en artikkel man bør lese. Her får vi en innsikt i en 20 års historie om hvordan det nytter å sloss for en bedre verden. Men artikkelen tar også med seg erfaringer rundt hva slags organisasjon man ønsker å være som kan gi læredommer til feminister og andre politiske aktivister som sloss for en ny morgen.

Berlin, Berlin!

Nå sitter jeg her i den kalde leiligheten til Mari, i Spandau. I går var vi å titta i butikkene rundt Kurfürstendam. Det var en rar kirke der etter min mening de prøvde å spille samtidsmusikk på orgel, mens Mari mente det bare var tøys og tull. Vi spiste lunsj på et mexicansk sted utafor KaDeWe. Vi så også hele tre demonstrasjoner. Først en mot jakt, så en liten markering for fritt Kashmir og til slutt en gjeng svartkledde som protesterte mot de mexicanske myndighetenes oppførsel i Oxaca.

Etter det dro vi til Schloss Charlottenburg, for å besøke det egyptiske museet. Men det egyptiske museumet var flytta til museumsøya. Så etter en kort titt på dette store slottet så dro vi dit. Men før vi kommer til egypterne så må jeg fortelle at det var rør i lufta nesten overalt rundt Schloss Charlottenburg.

Vi så altså på egyptiske og greske statuer, mumier, krukker med mer på museum. Det var litt kult. Når vi kom ut, etter å ha tittet på en haug med nakne grekere, ville jeg ta trikken. Så vi klarte å lete fram en liten trikkeholdeplass. Der tok vi trikken et par stopp før vi hoppet av i en gate som heter Orianienburgerstrasse. Dette bliger nord for sentrum. Her var vi innom noen kule kafeer og surra rundt litt før vi spiste en dårlig middag på et sted med særs godt øl utvalg. så surra vi litt til rundt i bydelen før vi spiste kake og kaffe på et sted som ville ha depositum for glassa. Sært!!!

Nei men nå må jeg avrunde, for man skal vel finne på noe i dag.

3 x O (eller Oscar Oliver Olsen)

av Henry Bronken

Oscar våkner opp i sin seng etter en voldsom tur på byen. Under frokosten med sine studentvenner Aage og Peder kommer han på at han skulle vært på jobbintervju på Mc******s. Mens Oscar klarrer å svette seg gjennom et jobbintervju, sitter Aage og Peder med sin store hobby pornotitting.

Oscar får jobben, og blir drevet hardt av Vigdis. En kveld da han er aleine etter stenge tid, blir Oscar plutselig kåt. Så han tar med seg kølla si inn på do får å riste den litt. Men datatilsynet har nok ikke godkjent denne dassen......

I B-side serien "Til lykke med to sifret år!" Møter vi Jan som blir to sifret neste uke (10år). Så han bestemmer seg får å gjøre mest mulig en sifrete aktiviteter mens han fortsatt har muligheten. Dette gir ham litt problemer og ganske sure foreldre......

Dette er vel ikke Henry sitt beste hefte etter min mening. Begge bøllefrø albumene faller i større smak hos meg. Sjølv om Bronken er en mann med en enkel humor i strippene sine så blir kansje pornotittende ungdom som runker på Mc******'s litt vel pubertalt?

"Til lykke med to siffret år!" er nok den beste halvdelen av hefte i positiv forstand.

Kunsten å tenke negativt

Positivitetsgjengen til Tori er på vei for å verve et nytt medlem. Men Geir har ingen interesse for å høre etter. Han vil kjøre sitt eget løp.

Tori leder en gruppe for mennesker som må tenke mer positivt på vegne av kommunen. Marte (som er lam etter en fjellklatreulykke) og kjærsten hennes Gard er det superglissende glansbilde. Lillemor og Asbjørn er med på laget, med kansje ikke så stor banansmilfaktor, når de skal verve den hasjrøykene og krigsfilm tittende Geir....

Geir har dermed en annen filosofi enn å smile vekk problemene sine. Geir sier føkk de andre.

Bård Breien har gitt kinopublikumet en god leksjon i kunsten å tenke negativt. Det er en hærlig pustepause i norsk film med en god svart komedie. Det er ganske rock'n'roll over historia. Og det blir til og med litt koselig å se den. Men det fins sjølvsagt dypere mørke, destruksjon og negativtenkning å filme der ute.

Håndverket er veldig godt i starten, men utover filmen blir det mere normalt. Mye tøff musikk, som f.eks Cash, hjelper også filmen fram mot mål.

Det er en kunst å tenke negativt om kunsten å tenke negativt, men likevel vil jeg si at den nok ikke er årets norske film.

Svar på utfordring

1. Politisk ideologi du forfektar?

KOMMUNISMEN! Ideen om at klasser ikke trenger å eksistere, at ingen trenger å styre eller bli styrt, men at vi kan fungere sammen som et stort kollektiv eller fellesskap. Et samfunn der folk gir etter behov og får etter evne.

2. Politisk ideologi du foraktar mest?

Nazismen

3. Materialist eller idealist?

Materialist så klart. Man må forstå ting ut i fra verdens matrielle virkelighet. Og jeg er veldig opptatt av ting i tilegg.

4. Plikt- eller konsekvensetikk i politikken?

Hovedsaklig konsekvensetikk, men noe bør være plikt også.

5. Politisk oppvakning?

Har nok alltid vært politisk. Men det var mye sammen noen venner på ungdomskolen at jeg begynte å diskutere og studere politikk. De valgte ikke samme revolusjonære vei som meg. Så når jeg ble med i RU, fikk jeg masse spennende erfaringer med praxis, som har korigert de teoriene jeg har lest før og etter.

6. Politisk omveg?

Altfor mange omveier, men de har vært nødvendige for å utvikle seg. Hvis stien hadde vært rett så hadde nok politikken både vært kjedelig og feilaktig.

7. Enkeltpersonar som påverka deg mest politisk?

Det er veldig mange.

Mari er vel min viktigste diskusjonspartner som jeg har lært veldig mye av

8. Bok som har påverka deg mest politisk?

Det kommunistiske manifest

Tidskriftet Rødt!/Røde Fane

9. Største bresten i ideologien du forfektar?

Sosialismen

10. Viktigaste politiske enkeltsak?

Å skape et klasseløst kommunistisk samfunn

Nå vil jeg utfordre Kenneth og Studenten siden det er lenge sida de blogga om noe fornuftig

Navnedag og 1 måned igjen til bursdagen min!

I dag er det min siste navnedag i 2006, og ingen har grattulert meg ennå. Huff, så trist verden er! Det er også en måned igjen til jeg har min 24de bursdag og da begynner man å lure på hva man egentlig ønsker seg i bursdagsgaver. Hmm. Veldig vanskelig egentlig. Resten av året er det dødslett å komme på hva man vil ha i bursdagsgaver, men så fort bursdagen nærmer seg så får man hjerneteppe.

Det med hjerneteppe er jo utrolig fryktelig. Spesielt når man er så glad i å få gaver som jeg er. Når papiret rives av mine venner og familie har brukt tid og ressurser på å klekke ut. Er jeg i det samme lykkeland som en 5-åring på bursdagen sin. Men siden jeg sitter med hjerneteppe på hva jeg ønsker meg nå en måned før bursdagen min, hvordan kan da mine venner og min familie få noen hint om hva jeg ønsker meg.

Hvis dette blir for vanskelig så kan jeg kansje spørre mine lesere om hjelp????

Globaliseringskonferansen 2007

Nå til helga er det globaliseringskonferanse igjen....
.... I den forbinelse kommer en liten guide til noe av det fantastisk spennende du kan få med deg!

Fredag 20.10 kl10-12

Er en alternativ bærekraftig økonomisk utvikling mulig innenfor et frihandelsregime?
Case: Den bolivarianske republikk av Venezuela

Gitt problemstillingen; Er en alternativ bærekraftig økonomisk utvikling mulig innenfor et frihandelsregime?, søker seminaret å sette søkelys på Den bolivarianske republikken Venezuela. Det drøftets hvorvidt den bolivarianske modell og ideologi kan være en alternativ måte å bygge samarbeid og integrasjon i regionen på.

Innledere: Olaf Svorstøl, Circulos Bolivarianos de Noruega (CB), Eirik Vold, Latin-Amerikagruppene, Carlos Escarrá Malavé, nestleder i Utenrikskomiteen i Venezuelas nasjonalforsamling (ikke bekreftet)

Arrangør: Latin-Amerikagruppene, RV, SU, Circulos Bolivarianos de Noruega Sted: Sal D

Fredag 13.30-1530 Fri flyt - om EUs Tjenestedirektiv og kampen mot sosial dumping
EUs statsledere har kommet med et forslag til Tjenestedirektiv som skal behandles før jul. Hensikten er å øke konkurransen i et voksende tjenestemarked. Soria Moria-erklæringen åpner for at Norge kan benytte seg av vetoretten i EØS-avtalen dersom direktivet vil føre til sosial dumping. Stormøtet vil belyse ulike sider av EUs tjenestedirektiv.
Innledere: Christophe Ventura, Attac Frankrike, Eva.-Britt Svensson, EU parlamentsmedlem, Kartika Liotard, det nederlandske sosialistpartiet, Stein Kristiansen, nestleder Handel&Kontor, Roar Eilertsen, De Facto.
Arrangør: Nei til EU, For Velferdsstaten og Attac
Sted: Sal B

Fredag 1600-1800

Er en annen venstreside mulig ? Vi trenger å utvikle en sterk og radikal venstreside som kan stoppe nyliberalisme, rasisme og krig. Det har gått ett år siden stortingsvalget, men de store snuoperasjonene i norsk politikk lar vente på seg. I mange land har det dukket det opp nye partier til venstre for det etablerte sosialdemokratiet, som Linkspartei i Tyskland og Respect i England. Trenger den norske venstresida et nytt parti?
Innledere: Marte Mjøs Persen, Rød Valgallianse, Monika Ustad, Internasjonale Sosialister, Knut Kjeldstadli, Sosialistisk Venstreparti, Athar Ali, Norsk Innvandrerforum.
Arrangør: Internasjonale Sosialister og Rød Valgallianse Sted: Rom 4

Lørdag 1000-1200
6-timersdagen - gull verdt! Har Norge råd? Er jobben livets viktigste innhold? Den ukjente historien til 6-timersdagen i Norge og USA blir presentert på dette møtet, og vi vil ta opp rollen til både myndighetene og partene i arbeidslivet. Lysbildeforedrag ved For 6-timersdagen.
Innledere: Astri Melheim og Maren Rismyhr fra For 6-timersdagen.
Arrangør: Kvinner på tvers
Sted: Blå Salong

les mer på http://www.globalisering.no

The devil wears Prada

Vil du kaste penger på bålet? Da får du gå å se The devil wears Prada.....

Det er ikke noe nytt at hollywood lager menningsløse idiot komedier uten virkelig innhold. Filmer om motebransjen er heller ikke noe nytt. Men en film som handler om noe av det vakreste som skapes av klær burde blitt laget av noe annet enn en regisør i Jesus-sandaler. Hvis god film er f.eks Mark Jacobs sko så er The devil wears Prada blitt kjøpt på skopunkten!

Noen få gode billige vitser og referansene til Jarlsberg er vel det eneste som kommer seg over 0-poengs streken. Romantikken var kjedelig som Cubus, Historien var lagd på et hasjrøykende batikkseminar og der filmen kansje burde kommet med et budskap var det fraværende som klessmaken i Full House.

Så jeg vil heller anbefale at du tar turen innom Oslo Dokumentarkino i morgen der de viser Darwins Nightmare

Utopi Revolusjon Sosialisme

Denne bokomtalen har vært trykt i Rødt! nummer 03/06. Det går ann å lese mer om boka her, eller lese Elvis Bling Laden sin omtale.

Endelig har anarkistene kommet på banen igjen i den norske sosialismedebatten. Det nystarta anarkistiske forlaget News from NowHere har utgitt sin første bok, Utopi Revolusjon Sosialisme, skrevet av Jonas Bals og avdøde Harald Beyer-Arnesen. Boka er en presentasjon av et nytt anarko-syndikalistisk prosjekt. Men har arbeiderklassen i Norge bruk for anarko-syndikalismen i 2006?

Det er befriende å lese en bok som tar så klart standpunkt for en spesifikk venstreideologi. Alt for få bøker som kommer ut på radikale forlag, tør å gi seg sjøl så tydelige merkelapper som dette. Boka kritiserer sosialdemokratiets byråkratisering av fagbevegelsen og viser hvordan hovedavtalene i Skandinavia ble et verktøy for å holde arbeiderklassen på plass. Det er heller ikke vanskelig å være enig i at vi trenger en mer kampvillig fagbevegelse, som slåss for ett nytt samfunn. Boka presenterer også viktige og nyttige ideer om hvordan folk må bli aktivisert og myndiggjort, istedenfor å bli passivisert og umyndiggjort, i fagforeningene. Men den tar lite hensyn til situasjonen fagbevegelsen er i i dag. Den drøfter lite forholdet mellom forsvarskamp for de rettighetene fagbevegelsen har gjennom det sosialdemokratiske systemet, kontra det å avvise det systemet. Vi får flere svar på hva våre besteforeldre burde ha gjort, enn på hva vi sjøl burde gjøre nå.

Boka kritiserer også marxismen. Bals og Beyer-Arnesen avviser konsekvent at vi kan lære noe ved hjelp av en vitenskapelig metode i sosialismestudier og politisk arbeid. Dette gjør at kritikken deres mot marxist-leninister og den russiske revolusjonen, og andre, framstår mest som synsing. På den andre siden er boka full av gode sitater og plukker opp mange tråder fra tidligere tenkere. Boka stiller en del vanskelige spørsmål til statssosialistene, som man bør prøve å finne svar på. Bokas svar på disse spørsmålene er å avvise statssosialismen.

Hva er anarko-syndikalismen i 2006? Svaret er sjølsagt noen selvfølgeligheter, som at staten ikke kan være et middel i kampen for et anarkistisk, sosialistisk, kommunistisk samfunn (boka bruker disse begrepene litt om hverandre), og at den viktigste organiseringa er anarko-syndikalistiske revolusjonære fagforeninger.

Bals og Beyer-Arnesen trekker fram utopier som et grunnleggende element for å lage ideer om det nye samfunnet. Dette har jo venstresida og spesielt anarkistene en lang tradisjon for. Det er ikke noe ufornuftig i å drømme litt om alternative måter å skape en bedre verden på, men når man samtidig avviser vitenskapelig metode for å skissere samfunnet, blir det til tider litt naivt og ikke så radikalt nytt som man kanskje kunne ha håpet på. Det er også en tydelig svakhet at de ikke ser noen forskjell på et sosialistisk og kommunistisk samfunn. Det er etter min mening stor forskjell på et arbeiderstyrt sosialistisk samfunn og et klasseløst kommunistisk samfunn. Om klassene vil fordufte ved den første solstråle på den statsløse sosialistiske morgenen, eller om det forsatt vil være klassekamp inn i det nye samfunnet, drøfter boka heller ikke.

Når det kommer til organisasjonsspørsmålet setter de et mål, som jeg synes andre venstregrupper også burde sette seg. De vil vurdere organisasjonen ut i fra "i hvor stor grad det bidrar til å myndiggjøre mennesker" (side 23). Dette henger sammen med kampen for et nytt samfunn der styringa skal gjøres av folk sjøl. En organisasjon som ikke aktiviserer og ansvarliggjør sine medlemmer utvikler seg til en byråkratisk og topptung organisasjon. Og jeg er helt enig med forfatterne at det ikke blir et redskap for å frigjøre arbeiderklassen. Den anarko-syndikalistiske organisasjonen skal også sjøl være et bevis på at sosialismen fungerer, mener forfatterne. Det må være sammenheng mellom det mål de har og hvordan de organiserer seg.

Bals og Beyer-Arnesen ser behov for en stor anarko-syndikalistisk organisasjon. Her bruker boka mye plass på å gå gjennom mange små og noen store anarkistgrupper. Og de kommer med mye kritikk av organisasjoner i sin egen tradisjon. De trekker opp mange svakheter ved disse tidligere organisasjonene, og det kan også være interessant for andre som diskuterer omorganisering på den revolusjonære venstresida til å se litt på disse erfaringene. De legger videre mye vekt på anarko-syndikalismens organisatoriske dobbeltstruktur. Også beskrevet sånn: "Denne dobbeltstruktur er forbundet lokalt gjennom foreninger av produsenter innenfor samme industri (i vid betydning), ut ifra en føderativ modell, hvorfra utgår på den side en horisontal organisering langs de gitte materielle forbindelseslinjer, som praktisk forener produsenter på tvers av alle grenser." (Side 155.) Dette fungerer både som prinsipp i organiseringa av den revolusjonære, anarko-syndikalistiske organisasjonen og i det nye sosialistiske samfunnet uten stat.

Aktiv klassekamp etterlyser boka også. De ønsker seg "En 'åpen syndikalisme', mindre opptatt av distinksjonen medlem/ikke-medlem enn av klasse, og en kultur basert på aktiv solidaritet og en (prinsipiell!) raushet med hensyn til ens doktriner." (Side 119.)

Alt i alt så klarer ikke boka å overbevise om nødvendigheten av anarko-syndikalismen. Men det er mulig å spille videre på en del av tankene i boka, både om hva som er revolusjonært i fagbevegelsen og hvilke utfordringer som stilles til et sosialistisk prosjekt i 2006. News from NowHere har jo lovet å komme med flere utgivelser. Jeg håper det er med på å utvikle en større offentlig debatt om sosialismen her i Norge.

Smakløs sekterisme

Rød Ungdoms leder Mimir, har i sin blogg rast over venstresida dårlige kles- og musikksmak i to innlegg. Men i sitt forsøk på å framstå som mere "normal", "en del av folk flest", så bomer han totalt. Det er sant at det ikke er noe mer eller mindre revolusjonært å kle seg som punker eller å kle seg som hiphoper eller å kle seg som Blærumsgutt. Men så å gå ut å spy ut galle mot alle som man synes på venstresida kler seg stygt, er å bomme totalt. Da bytter man i værste fall en sort for sekterisme (Vi må bare se helt frika ut, ellers er vi ikke radikale nok) med en annen (Vi må kle oss som arbeidsfolk eller så blir det aldri revolusjon)

Det å være revolusjonær eller kommunist handler sjølvsagt litt om klesstil og musikksmak. Får det er ikke alltid like kult å høre på dønn reaksjonær musikk eller ha klær som er lite funksjonelle når du skal klistre plakater. Men først å fremst handler det om en ide. En ide om et samfunn uten klasser, med frihet og likhet, et oppløst patriarkat og at alle gir etter evne og får etter behov. Og den ideen kan man ha uannsett hvordan man foretrekker å gå kledd.

Til slutt kan det jo gå ann å lære av giraffene

Fun-da-mental

Alt for få hadde funnet veien til Sentrum Scene i går. Flotte og solidariske artister som Valentouretts, Salvatore, Gatas Parlament og ikke minst Fun-da-mental, spilte opp for å få sendt kriseteam til Gaza.

Det har nå gått 6 år siden jeg så Fun-da-mental sist. Da var jeg på Roskilde. Sirkustelte de spilte i var stappfult. Og det var mye energisk dansing innblanda i det politiske budskapet. Publikum tok over etterhvert i showet, og vi var en stor gjeng som sto på scena og dansa.

Siden den gang har to fly flyd inn i to tårn. En gal amerikaner har innvadert to land. Og Fun-da-mental har fått litt støre problemmer med å selge skivene sine. Konserten var prega av mye antikrigsbudskap o.l. Det tok aldri helt av med noen få palestinaaktivister på Sentrum Scene. Men Fun-da-mental spilte helt greit, sjølv om publikum sto mest stille med ølglasset.

Hele kvelden ble avslutta med Fun-da-mental sin lille oppmuntring til å bli anarkist.

Rødt! 04/06

Rødt kom for en stund siden med et nytt fantastisk nummer på hele 136 sider. Nummeret er stappfult av spennende bokomtaler av f.eks. Beevors bok om den spanske borgerkrigen, Ebba Wergelands nye bok om arbeidsmiljøloven, sykefraværet og sekstimersdagen, Lars Ove Seljestads Blind og jeg har sjølv anmeldt Jonas Bals og Harald Beyer-Arnesen sin Utopi Revolusjon Sosialisme.

Eldrid Lundens artikkel om Individualisme, framandgjering og sjølforståing er spennende, men ganske tung. Den bør nok leses sakte høyt, aleine eller sammen med venner for å få best utbytte av den.

Anne Kalvik sin artikkel om Porno og prostitusjon er nok den beste. Og mange kamerater av meg har sagt at den gir nye og større innsikt i temaet.

I tillegg må man friste med den 30 sider lange hovedartikkelen "Sannheten om demokratisk kapitalisme i et latinamerikansk perspektiv" av den latinamerikanske marxisten Boron. Den er propfull av fakta om manglene ved demokratiet under kapitalismen.

Vil du begynne å abonnere så får du titte her

Kilolirakis

Jeg har nå statistert i min første kortfilm, Kilolirakis. Det var for såvidt en morsom opplevelse. Men mest slitsom. Det var utrolig mye venting, dårlig luft, opp til 30 varmegrader i rommet filmen ble innspilt. Filmen handler om en fyr som går på nattklubb og oppdager til sin store forskrekkelse at ingen bruker andre ord enn "kill all iraqis". Det var ganske latterlig å si ordene "kill all iraqis" i forskjellige rekkefølger.

Jeg fikk i oppgave å stå sammen med en dame i rød kjole som jeg skulle sjekke opp med gullfiskspråk. Gullfiskspråk vil si at jeg skulle bevege leppene som om jeg sa noe men at det ikke måtte komme lyd. Det var veldig slitsomt å være statist i 8 timer, også var jeg så uheldig å få et fult ølglass til rekvisit så det ble ganske tungt for armen min også.

Men de forsetter å spille inn på Lillestrøm i dag og i mårra, men jeg har desverre ikke mulighet til å bidra mer. Så får vi håpe at filmen blir noe bra. Den har forøvrig premiere på filmfestivalen i Berlin.

Thank you for smoking

"Denne satiren over lobbyister og dobbeltmoral i tobakksindustrien inneholder en skildring av et overfall som kan virke forstyrrende på yngre barn. " er medietilsynets sensur. Men røykepropaganda på film har de godt av, ihvertfall så følger medietilsynet oppfilmens budskap.

Massemorder Nick Naylor er tobakksindustriens fremste mediatalsmann. Over hele USA representerer han Big Tobacco på TV, ved bestikkelser og hver uke spiser han middag med mediatalsmann og kvinnen til forholdsvis Big GUNS og Big Alcohol.

Filmens potensiale til å være kritisk til en stor industri forsvinner bort i denne lette komedien som du bare trenger å være 7 år for å se.

og til slutt... Takk for at det fins røykere

Falsk kulturkapital?

Lars utfordrett meg på et fenomen jeg slettes ikke var klar over. Det finnes bloggere der ut som poster bilder eller kunst uten større forklaring rundt...

...Fenomenet virker svært så rart ved første øyekast. Her har du noen som framstår som skrivekyndige personer som poster kunst med minimale eller ingen komentarer til. Lars lurer på om dette kansje er for å "demonstrere intellektuell kapital".

Jeg vil påstå at funksjonen til et sånt bilde er å forsterke inntrykket at man er intelektuell og har høy kulturell kapital. Men desverre så vil det på den mer sjølvsikre personen se ut som et desperat rop om at skribenten ikke tror at sine velformulerte eller uformulerte ord er godt nok bevis. Dermed kommer man i en underliga i forhold til de man ønsker å spise kake med.

Men det er sjølvsagt også en annen side av denne typen posting. Og det er at man også gir et inntrykk på de som har et annet forhold til sånn kunst. Man oppleves som kansje overlegen og en bedreviter eller en som ligger over nivået.

Resultatet er at du da bare klarer å brife med dine falske kulturell kapital ovenfor de andre som også brifer med sin falske kulturellkapital og man kan nok spise kake sammen de og.

Eller så er det vel at de bare synes det er et pent bilde. ikke mer eller mindre...

Sønner

Dette er noe helt andre sønner av Norge enn hva vi er vant med på norsk film....

I en svømmehall på Oslos østkant jobber Lars med sin barndomsvenn Jørgen. På fritida ser han på fotball og banker opp horekundene til sin prostituerte venn Norunn. En dag tar han Tim på fersken i å slå ned en dame på vei ut av damegarderoben. Lars følger også mistenksomt med på Hans, som Lars synes er for god venn med tenåringsguttene i svømmehallen. Lars følger etter hans med et videokamerat og får filmet det Hans aldri skulle ha gjort.

Det er ikke skrikende bra klipping eller filming, som gjør at du må se denne filmen i høst, men det temaet den tar opp. Erik Richter Strand og Thomas Seeberg Torjussen har laget et solid manus. Temaet prositusjon blir sjelden tatt opp i norsk film, men at voksne menn tillater seg å kjøpe barn og kvinner er en samfunnssykdom, som nå endelig blir belyst av filmmediet.

Horekunders kjøp av kvinner og barn er vold. Lars sin motvold framstår som eneste nødløsning i filmen. Resten av samfunnet ser blindt på at det skjer overgrep mot ung gutter. Lars velger i det minste å bry seg om andre. Han gjør det altfor få tør å gjøre i dagens samfunn. Lars griper inn der andre snur hodet. Det er en lærdom vi alle kan få av denne filmen.

Vondt i tenna, vondt i lommeboka

Jeg har det siste året brukt mange tusen på en nødvendig oppusing av tennene. Det har vært en smertefull opplevelse ikke bare i munnen, men også får lommeboka. Mange er vi som i utgangspunktet ikke har råd til å prioritere tannhelse øverst på prioriteringslista. Så man venter til smertene blir for store, så man får en kjempe smell på lommeboka.

Siden tennene ikke har blitt annerkjent som en del av kroppen vår i helse- og omsorgsdepartementet. Blir tannlege regjninga et privat anliggende, mens fjerning av en fåflekk blir sponsa av staten. Det at alle har rett til å gå til legen til en relativt billig pris er en demokratisk rettighet, som er viktig for folkehelsa. Men når deler av kroppen som f.eks tenner blir et privat anliggende, så får lønningsposen mye å si på hvor frisk du er i munnen.

Alle bør ha en frisk og sunn munn, med pene tenner. Men i dag er økonomi et stort hinder for å bli kvitt primitive folkesykdommer som dårlig tannhelse. Det er vel på tide at staten hjelper til med tannlegeregninga.

Reprise

JoachimTriers spillefilm debutt Reprise skal innta våre kinoer på fredag å "frelse" norsk film. Filmen har blitt vist på  den 41. Karlovy Vary International Film Festival, i Tsjekkia. Og er klar for å bli testet ut av sitt hjemmepublikum i Oslo.

I Reprise møter vi Erik og Phillip som poster sine første romanmanus til Oktober forlag. De drømmer om å bli store forfattere. Phillip slår ann først, blir forelska i Ammerudjenta Kari, og blir så gal av forelskelsen. Erik mislykkes men bruker tid og prøver igjen og igjen. I tillegg er de del av en guttegjeng med tyngdepunkt i Oslo vest, som stoppa utviklinga si i en alder av 18år.

Dette er en film om en ny kulturelite som oppstår på Oslos beste vestkant. EN guttegjeng som blir "den nye vinen" for å si det litt Behnsk. Det er en Oslofilm, som får fram byens tydelige skille mellom øst og vest. Dette er med på å gjøre den til kansje den beste Oslofilmen på lenge (ikke det at det har blitt laget for mange). Også en del av kultur referansene til klassekampens litratursider o.l. gjør miljøet troverdig.

Men ellers er teamet til filmen litt vel klisje aktig og pubertal. Gale forfattere, eks-punkere som jobber med reklame og ung-gutter som tror de er overmennesker. Manuset er ikke den store litteraturen som Erik og Phillip ønsker å skrive ihvertfall.

Men Trier må til slutt få litt skryt for sitt kraftfulle uttrykk. Reprise er humoristisk, men også ganske mørk og dyster til tider. Minner meg personlig litt om Pål Sletaune. Det at filmen hovedsaklig er sett fra fortellerens synspunkt, men også gir oss små innblikk i tankene til Erik og Phillip. Dette skaper en motsigelse som driver filmen i en spennende rettning. Det er sjelden man er i tvil i hva som er hva. Men denne begrensede adgangen til Erik og Phillips hjerter og hjerne gjør at vi skjønner oss litt på dem, men ikke nok til å forstå dem. 

God fornøyelse.....

Miami Vice

Som stor fan av TV serien man får se seint på kvelden, var filmen Miami Vice en av få amerikanske holywood komerser jeg vil prioritere å få med meg på kino. Politifolk som går undercover og lever et luksus liv i sus og dus, det er bare deglig hjernedødt.

Filmen manglet et par hovedingridienser som 80-tallet, Don Johnson og Philip Michael Thomas plus de rosa fuglene i introen. Men Colin Farell sin bart og Mogwai som en del av soundtracket hjelper det litt, men ikke nok.

Michael Mann har regisert det, som ville blitt en helt ok TV-episode før man skal sove, men altfor langtrekkelig og kjedelig som film. Det er også synd at filmens oppruling av en narkobande kommer i skyggen av Sonnys hete sex i Cuba.

Filmen er full av logiske brister og er virkelig hjernedød underholdning. Man kan vel si at Michael Mann har kommet i mål, men man burde nok bruke tida på noe bedre...

Digital opplæring

På den raude plass har Galemathias publisert et innlegg der han angriper opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld fordi han mener elevene trenger bærbare PCer. Det er jo trist at folk som egentlig er radikale og røde, kan plutselig få så gameldagse og reaksjonære standpunkter når det kommer til undervisning.

Jeg har sjølv 5 års erfaring med pedagogisk arbeidet i barnehage. Å har ofte revet meg i håret fordi våksne mennesker ikke skjønner at det går ann å lære med digitale verktøy, ikke bare spille spill. Galemathias er en blandt flere som skriker i været at man må være forsiktig med bruk av digitale verktøy i skolen. De skriker så høyt at skolene i Norge hopper 20 år tilbake i tid.

Evnen til å bruke digitale verktøy blir viktigere og viktigere i langt flere deler av samfunnet. Det er et stort framskritt at man i 2006 skjønte at dette burde bli en basis kunnskap i skolen. Desverre 30 år forseint spør du meg. Digitale verktøy har i dag åpnet en hel ny verden av måter å uttrykke seg. Det åpner for mer kreativitet og utvikling brukt på den rette måten.

Jeg vil nå avslutte med å mene at desverre så burde satsinga ha gått enda litt lengre på digitale verktøy. Jeg mener man burde oppretta et nytt fag fra 1. klasse av som burde inneholde programering og bruk av digitale verktøy. Det ville gitt oss den moderne skolen vi burde forventa oss i 2006

Hotel Cæsar - tam fortsettelse

Hotel Cæsar har igjen begynt å rulle over TV2 skjermen. Men sesongstarten har vært slapp som spagetti. De fleste går bare rundt å behandler sin ensomhet ved hjelp av fyll, bulemi, korsang eller nedgraving i papirer i hotelets øverste etasje. Det har gått altfor lang tid uten at det har oppstått noen konfrontasjoner, hard maktkamp eller innviklede parforhold. Det er ganske synd at Rolf gikk å skøyt halve hotelet.

Men det blir kansje litt fort sånn. Forrigje sesong var jo kansje den beste ever. Så å hoppe etter Ahonen blir kansje litt for tøft for denne sesongen. Men hva kan gjøres bedre. Svein burde aldri ha dratt på 2 måneders ferie til Australia. Og fettern hans (Pelle) blir bare en dårlig kopi. Benedikte er altfor snill til å sitte i ledelsen for hotelet. Maktkampen kommer jo bare til å svirre rundt hue hennes.

Håpene er kansje at Juni blir enda mere koko, Julie skal ta med seg litt italienske erfaringer inn til Oslo, Storm dreper noen ved et uhell, og Ninni kommer ut av fengsel klar for å vinne hotelet tilbake. Men det skjer nok neppe, men kansje noe annet spennende. Følg med 1930 på TV 2....

De vil ta jentene våre!

Pass på at du ikke stemmer på feil parti neste år fordi de er ute etter å ta jentene våre. Tron Øgrim har kommentert denne god biten jeg fant på bibloteket i dag. Det er en samling av Arbeiderpartiets og Høires valgfilmer fra årene 1928 til 1936, da det var viktig med filmvisning som en del av valgkampen.

De to første filmene er fra Oslovalgkampen i 1928 der Høire viser hvor flott Oslo har blitt under deres styre til Harald Hardråde og Christian Kvart. De viser glade barn som leker, sykehus, kommunale boliger, gamlehjem og mer. I Oslo AP filmen fra samme år er det mer Øst mot Vest. Mye kryssklipping mellom bydeler med fattigdom og vestkantens rikdom. Men også¨her er det velferd som er valgsaken.

Stilen til valgfilmene utvikler seg og i 1936 handler det mest om å beskytte våre kvinner mot menn fra det andre partiet. I den ene av to arbeiderpartifilmer det året blir det både slåssing og tafsing. Hotel Cesar verdien er høy i valgkampene rett før krigen. Heldigvis får man med seg en oppfordring til å lese kapitalen av Karl Marx og delta i organisert arbeideridrett.

La dem bli

Støttenettverket for afganske flyktninger starta et kulturopprop på ladembli.no . På den røde tumleplassen ble vi bloggere oppfordra til å gjøre det samme. Spytte ut noen fraser, til støtte for de afghanske flyktningene som regjeringa vil sende tilbake til krig. Elvis, Tiram, Mihoe og mange fler har kasta seg på. Så nå er det min tur.....

"Det er bare nikkeduker for USA, som sender flyktninger tilbake til krig"

Jokke

Nøkkelordene

Hat og kjærlighet er en passe populær blogg. Mange søkeord fører fram til Hat og kjærlighet. Denne lista er deres veier til bloggen min. Sjølvsagt organisert etter popularitet. Og jeg er ganske fornøyd med hva dere leter etter når dere snubler over Hat og kjærlighet.

NR1:
Jokke

NR2:
"forresten 21"

NR3:
nebelgrad blues

Nr4:
afghanske hat
hjertemosaikk 3
kjærlighet

Nr7:
sigbjørn lilleeng
stenersenmusset
slagord, kjærlighet
kurdisk film
kurdisk filmer
tid for fulle hester

Nr13:
Mindre Nils
marius martinussen
the proposition
oljeservice blog
narverfredag
"sigbjørn lilleeng nebelgrad blues 2"
filmandmeldelse poseidon
erte - the jester
men with hats film israel
støttekonsert bigbang
jokke marx
revolusjon hammerfest
røa bibloteket
om liberalisme mao
utsende
hvor bor lars bystøl
kaktus+mat
hjertemosaikk
forresten 21 jippi
krussedull barnebok
sunjammer @ musikkens dag
sunjammer oslo
sniffer look both ways
kart og kompas
trailer park boys
Supermann Returns
musikklista
arvikafestivalen 2006 slagsmålsklubben fotografier
synthere
dikt om kjærlighet og hat
bilder av lyn nedslag
kjaerlighet bilder
3 stygge men
film balkan 2006
slipp jimmy fri
du är christer pettersson du också
hat og kjærlighet
pål ,trine

Skattelegg de rike

Dagens Næringsliv har vært så snille å sjekke ut skattenivået til 25 norske selskaper. De er eid av velprofilerte finansmenn som Stein Erik Hagen, Christer Sveaas, Petter Stordalen og Johan H. Andresen. Til sammen har disse selskapene 13,5 milliarder kroner i overskudd, og de har gledelig betalt sine 1,7 prosent i skatt eller 222 millioner kroner.

Vi andre dødelige arbeidstakere, som er barnehageassistenter, hjelpepleiere, industriarbeidere og butikkmedarbeidere, tjener betydelig mindre. Vi må betale prosentvis mye mer i skatt. I 2004 var gjennomsnittlig bruttoinntekt på 280 500 kroner, og av det gikk 68 900 kroner (eller 24,6 prosent) til statens skatteskiste. I tillegg så kommer jo alle avgifter man betaler.

I Norge har de fleste av oss akseptert et relativt høyt skattenivå i bytte mot en del fellesgoder. Systemet har basert seg hovedsakelig på at de som har mye penger skal betale mer, enn de som har lite penger. Dette skaper omfordeling mellom de som har mindre og de som har mer. Sett bort ifra de svært urettferdige avgiftene som merverdiavgiften med mer, så er dette et skatte system som appellerer til rettferdighetssans og solidaritets følelsen hos oss.

Problemet er bare at de som burde ha bidratt mest slipper nesten helt unna. Når bandittene finner smutthull, som gjør at de nesten ikke betaler skatt, er det ikke rart at de smiler hele veien til banken. Samtidig rører finanspolitikerne på Stortinget rundt i skattepolitikkgryta og lager like mange nye hull som de tetter gamle.

SV, AP og SP har den siste tiden vært litt bekymra for at de ikke har råd til å innfri alle løftene de kom med i valgkampen. Men råd er det tydeligvis når det ikke er noe problem å gi de rikeste et skattenivå på 1,7 %, da handler det om prioriteringer. Skattelegg de rike.

Dette innlegget var på trykk i Dagsavisen Mandag 7.8.06

Kan menn ta ansvar?

Kansje er dette å kreve for mye, men siden jeg sjøl tilhører dette kjønnet så får jeg håpe det. Andre håper også vi kan være ansvarsfulle menn, Mihoe og Utsnitt har vært blandt de som etterlyser mannelige blogger om sommerens voldtekter. Peterandrej (hvis man kan kalle ham en mann) har kommet med et svar som gjør at det mannelige kjønnet burde skamme seg.

Det har vært mange oppslag i avisene også rundt årets voldtekter. Hanna Helseth krever at regjeringa betaler taxi til jenter som er redde for å bli voldtatt. Arbeiderparti går inn får at voldtekt skal straffes hardere. og SV vil gi sjølforsvarskurs. Det er ikke at dette er dårlig tiltak. Det er gode ideer og jeg mener regjeringa burde satt opp farten i sommerferien så det hadde blitt noe annet enn prat. Imens blir nye voldtekter begått.

Det er bra hvis staten tar sin del av ansvaret, det er på tide, siden voldtekter er et samfunnsproblem. Men fortsatt må menn ta sitt ansvar for denne samfunnssykdommen som kjønn. Det burde ikke vært sånn at kvinner må ta taxi eller gå på sjølforsvarkurs for å kunne kjenne seg trygge på byen, på fest og i hjemmet. Menn har et ansvar å seg på seg sjøl som et kjønn og ikke bare som individer. For voldtekt er et problem som menn skaper.

Så klarer menn å ta ansvar. Jeg håper det. Kansje er det mye å håpe på at menn i hele Norge reiser seg opp på arbeidsplassene og erklærer deres avsky mot voldtekter. At menn tar avstand fra voldtektspropagandaen som blir solgt på narvesen. Men jeg ville syntes det var dødskult.

Lista over listene

Lister er alltid populære på blogger. Så jeg har lagd en topp 8 liste over listene som må fåes med nå!

1. Kansje den viktigste lista i denne tida med krig og okkupasjon

2. mani sin liste over hva hans lesere søker på (Desvere Brage og Elvis dere ble slått)

3. Lister om glede

4. Nye kunnskaper

5. Mote lista

6.Hvorfor blogge lista

7. Filmlista

8. Musikklista

Filmlista og musikklista gider jeg ikke finne ut hvem den beste er. Bestem sjølv, eller krangl om det i kommentarfeltet.....

Og hvis du tror du trenger kart og kompas så les denne

En tid for fulle hester

I en liten landsby i Kurdistan lever en foreldreløs familie på å smugle varer mellom Irak og Iran. Spesielt vanskelig har de det fordi broren Madi er svært handikappet og trenger en dyr operasjon for å leve. I vakker kurdisk vinternatur spiller dette dramaet seg ut.

Bahman Ghobadis er tydelig påvirket av den Italienske neorealismen. Filmen bruker ikke skuespillere, men mennesker som lever i dette vakre og vanskelige landskapet. Det gjør filmen rå og ekte på en måte som setter dypere inntrykk enn de fleste amerikanske filmer på kino i dag.

Kurdisk film fikk vel sin første store anerkjennelse med denne filmen som vant hele to priser i Cannes i 2000.

Superman returns

Supermann er tilbake etter en fem års reise i verdensrommet. Når han som Clark Kent kommer tilbake til Daily Planet oppdager han at sin livs kjærlighet har fått barn og er forlovet til en annen mann. Lex Luthor er kommet ut av fengsel, og har nye onde planer på gang.

Filmens intro gjør at du får følelsen at dette skal bli en klassisk stor film. God filming og masse action blir det utover filmen. Der det desverre stopper opp er når skuespillernes prestasjon ikke klarer å gjøre de kjente karakterene dypere eller mer spennende. Filmen, som har litt driv i seg i begynnelsen, dabber etter vært av og blir kansje en smule for lang til å score høyt nok.

Filmens budskap er jo forsåvidt vis dønn reaksjonært. Hele filmen forteller at verden bare trenger en redningsmann, som kan ledes oss ut av alt det fæle i verden. Lurer på om de har tenkt seg en Demokrat eller Republikaner til den rollen i virkeligheten.....

Hva skal kirka få?

I dagens klassekampen er det en artikkel om Opplysningsvesenets fond på 6 milliarder kroner. Dette fondet er en gammel arvtager fra da staten overtok den katolske kirkas eiendommer i Norge. Det består ikke bare av kirker og presteboliger, men også av verdipapirer til 1,7 milliarder, verdier i skog og utmark på 700 millioner, Festetomter til 1,8 milliarder og Eiendomsutvikling/småkraft til en verdi på 400millioner. Altså ikke bare småtterier.

Det meste av dette er verdier som vi burde eid i felleskap, og ikke bare gi bort til kirka når den får ett friere forhold til staten. Etter min mening er jo disse verdiene tatt fra folk, gjennom å kreve leie for fiskerettigheter, spekulere i utbytting av arbeidere på børsen og leie ut jord til bønder. Andre ser kansje på det som en nødvendig skillsmissegave så kirka har økonomisk trygghet. Og det går jo også å mene at man burde gi alt til katolikkene siden det var deres kapital i utgangspunktet.

'>Dette er hvetfall en intresant debatt om hvem som har rett på hva og derfor har jeg laget denne lille undersøkelsen.....

kjønn mann kvinne

Hvor mye skal kirka få? ikke no halvparten av kirkene bare kirkene kirkene + Bispe- og presteboliger/gårdene 3 milliarder Hele opplysningsvesenets fond (ca 6 milliarder) Hele statsbudsjettet for 2007

Hvilket parti stemmer du? Krf RV Frp Miljøpartiet Høyre SV Venstre AP SP NKP Kystpartiet pensjonistpartiet

Den Norske Arbeiderforening

Når den danske avdelinga av den første Internasjonale ble knust i 1872-73, valgte enkelte sosialister og fagforeningsfolk å reise nordover til Norge. To av disse var svensken J. O. Ljungdahl og dansken Marius Jantzen, som begge ikke lengre kunne jobbe i Danmark på grunn av sin politiske aktivitet. I Oslo fikk de jobb og begynte å agitere for sosialismen.

De fikk kontakt med Olaus Fjørtoft som ga ut et lite tidskrift, som het Fram. Fjørtoft var først og fremst målmann og opptatt med å ta opp bymålene. Men sosialismen fikk også plass i Fram, med sympatiske artikler om Pariserkommunen, Internasjonalen, Trane bevegelsen og her ble også Karl Marx først presentert på norsk. Fjørtoft var også med i Kristiania Arbeidersamfund, men ble ekskludert den 29.sept 1873.

De arrangerte friluftsmøter på Tjuvholmen, møte i Rasmussalen på Grønnland og i Turnhalen i Kristian kvarts gt. Men ingen av dem sto fram som den store aggitatoren. Fjørtoft var sunnmøring og alt for intelektuell av seg. Jantzen ble hemet av sitt danske språk. Ljungdahl var beskrevet som frodig og hadde mye kjenskap til bevegelsen i Europa og gjorde det noe bedre. Men av folk flest og avisene ble det oppfattet mest som underholdning.

Marius Jantzen var en kort stund i Drammen, der han begynte å produsere hefteskriftet Arbejderens Røst, et sosialdemokratisk hefteskrift. Dette er første gang noen kalte seg sosialdemokrater i Norge. De brukte Arbejderens Røst til å presentere teori rundt klassekamp og gikk til angrep på dannelses- og selvhjelpsforeningene. Hefteskriftet argumenterte også for dannelsen av sosialdemokratiske arbeiderforeninger og arbeidskamp gjennom streik. Arbejderens Røst ble utgitt av Drammens Haandværkersvendeforening, Den ble til slutt flyttet til Kristiania og utgitt som Demokraten

Etterhvert begynte de også å utvikle et program, som blandt annet inneholdt :
- alminnelig stemmerett
- normalarbeidsdag
- innskrenkning av barns og kvinners arbeide i frabrikker
- opprettelse av produksjonsforeninger med statstøtte
- fri og felles barneskole
og under "som mindre vesentlige punkter", "Kvindens Frigørelse"

I juli 1874 ble Den Norske Arbeiderforening stiftet. Men allerede etter få måneder måtte styre nyvelges da både Fjørtoft og Jantzen trådde ut. Snekkeren Christian Hagen, også kalt "Streike-Hagen", ble valgt til formann. Streike-Hagen hadde ledet snekkerstreiken i 1872 og var den eneste norske Håndverkssvenn som talte på sosialistmøtene.

I løpet av høsten 1874 opphørte bevegelsen å eksistere. Jantzen emigrerte seinere til Chicago der han forsatte å agitere og skrev et skuespill med tittelen "Under Dække" i 1886. Fjørtoft døde bare 4 år seinere 31 år gammel.

SV + Krf = ikke så rart

Giske Smiske har vært i Dagsavisa å fridd til Krf. SVs stortingsrepresentanter Rolf Reikvam og Magnar Lund Bergo synes ikke denne ideen er så dum. Men SU-leder Kirsti Bergstø og SV-bloggerne hanne kristin og Drægni synes ideen er ofrkastelig.

Jeg er ikke en av dem som er noe særlig glad i Krf, men det blir litt latterlig når SVere prøver å late som de ikke kan svelge kameler. For kamelsvelging er noe SV har vært gode på i stor stil. SV har akseptert at nyliberalismen må ha første prioritet, og har samarbeidet med Norges mest privatiseringskåte parti. Men venstre SV er vel redde for at dette kan ødelegge partiets ansikt. For Krf er jo et kristen parti, som støtter Israel og hater homser. SV er bare et parti som i regjering boikotter Palestinas lovelig valgte regjering og sender flyktninger tilbake til krig. SVere kansje vil prøve å legge skylda på AP eller SP for denne politikken. Men SV viste godt hvem de bestemte seg for å sove i seng med før valget...

Vi kan jo bare se litt på rullebladet til SP og AP

- SPs energiminister Eivind Reiten i 1990, fikk igjenom Europas mest nyliberale energilov
- Delprivatiseringa av Telenor var SP og AP for, etter forslag fra Jens, i 1999
- Posten ble fint privatisert med jubel fra SP og AP
- AP sørga for at Sykehusa ble omdanna til foretak med bedriftsøkonomisk styring i 2000
- Stoltenbergregjeringa gikk i spissen for privatiseringa av Statoil i 2001
- SP og AP var med på tidenes største tyveri av ungdomen, Pensjonsreformen, i 2005

Når SV har solgt sjela si til disse nyliberalistene, så må det jo være litt rom for Krf i senga også?

Mandag 31. juli arrrangerer Støttenettverket for afghanske flyktninger demonstrasjon og støttekonsert.

Afghanistan er ikke trygt, stopp deportasjonene!Ja til en mer human flyktningepolitikk!

Demonstrasjonen starter utenfor Oslo domkirke klokka 17:00, og avsluttes med støttekonsert på Eidsvoll plass utenfor Stortinget.

Appellanter:
Liv Gulbrandsen (Støttenettverket for afghanske flyktninger)
Zahir Athari (Talsperson for afghanerne)
Kirsti Bergstø (Sosialistisk ungdom)
Margreth Olin (Filmskaper)

Artister:
Big Bang / MadCon / Kohinoor / Jester / TonnaBrix / Optik / Jay L Kay

Konserten starter 18:00 ved Stortinget. Ta med deg venner og familie! Skriv gjerne ut plakater og spre ordet videre!

Vekk med karakteren 2

eller vekk med hele karaktersystemet like så godt. Det er noen år siden jeg gikk på skolen, men de to siste åra av vidergående gikk jeg opp som privatist i alle fag. Dette ga meg gleden av å bli kjent med alle karakterene i det norske karakter systemet. Jeg hadde svært god spredning på min karakterer fra 1 i bunn til 6 på topp. De to kjipeste karakterene å få er 1 og 5, 1 fordi da gikk jo alt til hælvete, og 5 fordi da var det så nære at jeg klarte å gjøre alt perfekt. 3 og 4 var helt sånne greie karakterer, jeg hadde bevist at jeg kunne litt om faget og ville nok overlevd et junior TP spørsmål i emne. 6 og 2 var de beste karakterene å få. 6 fordi da hadde jeg klart å bevise at dette var noe jeg var flink på, virkelig kunne. 2 var nesten like god, fordi da hadde man fått det godkjent sjølv om man egentlig ikke kunne faget.

Og det er nå, med skolesystemet litt på avstand at jeg ser at karakteren 2 er den beste grunnen til å bli kvitt hele karaktersystemet. For hva sier vel en 2er? Hva forteller den om min faglige dyktighet i faget? Ville man ha stolt på at jeg kunne utføre en jobb i faget jeg har fått godkjent med karakteren 2? Eller ville det vært betrygende å la folk kjøre bil med karakteren 2 på oppkjøring? Ville vi synes det var okey å godkjenne fagarbeidere som hadde vist nivået til en 2er karakter på fagprøven?

Jeg tror vel de fleste ser at når en elev får en 2er karakter så har ikke eleven vist faglig dyktighet, han har klart å bevise at han kan nok til at han har åpna boka. Men det er ingen som blir overbevist ved karakteren 2 at det er dette den personen bør bruke livet sitt på. Karakteren 2 sier rett å slett; greit du har prøvd, du skal få fortsette din utdannelse, men helst ikke i dette faget.

Det er derfor jeg blir så forundret over at det er karakterer Høyrepolitikern Ine Marie Eriksen trekker fram fra hatten sin, når hu eksemplifiserer hva slags krav skolen stiller til elevene i Holmgang. Hu prøver å erte karaktermotstandere med at det å være mot karakterer er det samme som å ikke ville stille krav til elevene i skolen. Men som jeg har vist med eksempelt ved karakteren 2 så er ikke det å stille noen særlige krav til elevene i skolen.

Jeg er personlig helt for å stille krav til elevene i skolen, men karaktersystemet er svært uegna til å kreve det beste ut av elevene. Poenget med skolen skal jo ikke være å bevise at man kan åpne en bok å gjengi hva som er skrevet. Poenget med skolen må være å gi elevene forståelse i fagene, og muligheten til å bruke denne forståelsen i verden. Derfor er jeg imot en skole som sier nesten, ja det er greit nok. Jeg vil ha en skole som klarer å stille tydelige krav. Enten så kan du en ting godt nok, eller så kan du den ikke godt nok. Værre er det ikke. Å hvis man skulle være så uheldig å ikke kunne en ting godt nok så kan man fortsatt lære og bevise det ved neste korsvei.........

FORRESTEN # 21

Jippi forlags FORRESTEN # 21 er ett sterk nummer i forresten serien. Hefte er fylt med humor, mørke og litt død. Du får lest om skattejakter, mordere, romvesen, seksuelt frustrerte menn, utlendingsloven for katter og om en and med downs.

Ellen Bergheim, for noen kjent fra sripen Nonsens som har gjestet Dagbladet, skriver filosofisk om å gå ut. Og Finske Amanda Vähämäki har en serie om nattelivet. Sistnevnte bor i Italia der hu har gitt ut flere hefter.....

Dyrtidsaksjonen 1917

Den 13. og 14. mai 1917 samlet Den faglige Landsorganisasjonens representantskap, Det norske Arbeiderpartis sentralstyre og stortingsgruppe, og forfattet følgende dyrtidskrav:

"Dyrtiden har nu nådd et så kritisk punkt, at vi på det arbeidende folks vegne må kreve en øieblikkelig og mere effektiv inngripen herimot statsmaktene. Vi krever gjennemført en samfundsmessig ordning med produksjonen, importen og omsetningen av livsfornødenheter samt offentlig tilskudd beregnet på å bringe vareprisene i overensstemmelse med forbrukernes betalingsevne. Salget av disse varer skjer gjennem provianteringsrådene og således, at de først og fremst kommer de mindre bemidlede til gode. De foranstaltninger som i første rekke må gjennemføres er:
1. Ingen utførsel av livsfornødenheter før landets eget behov er dekket.
2. Normalpriser på alle viktige livsfornødenheter, ledsaget av produksjonsplikt og salgstvang.
3. Tilskudd til nedsettelse av brenselsprisene, således at de kan reduseres til minst det halve
4. Bedre kontroll med salget av det sammalte mel, så rikfolk og kornprodusenter ikke tilgodesees med denne vare. Melet kreves solgt til den oprinnelige pris: kr. 20 pr. 100 kg.
5. Da tollbeskatningen virker dobbelt urimelig nu i dyrtiden, krever vi all toll på nødvendighetsartikler suspendert.
6. 2 / 3 statstillskudd til alle kommunale dyrtidsforanstaltninger.
7. Rett for kommunene til å ekspropiere bedrifter, som er nødvendig for befolkningens forsyning med livsfornødenheter. Ophevelse av den kommunale skattebegrensning og en sterkere progress i beskattningen av store inntekter og formuer. Da de tidligere dyrtidsbevilgninger har vist sig å være ganske utilstrekkelig til i nevneverdig grad å lindre dyrtiden, reiser vi kravet om en statsbevilgning på minst 150 millioner kroner til løsning av de her påpekte nærmestliggende opgaver."

Møtet valgte også en komité som ble pålagt å organisere aksjonen for gjennomførelse av kravene. Komitéen bestod av Ole O Lian, Magnus Nilssen, Richard Hansen, A. Buen, Aksel Knudsen, Martin Tranmæl og Christoffer Hornsrud. Møtet påla også sekretariatet og landstyre å forberde en arbeiderkongress som kunne fatte vedtak om videre aksjon hvis ikke kravene ble imøtekommet.

Den 24.mai 1917 demonstrerte 7000 jernarbeidere foran stortinget til støtte for kravene. Mange steder ble det holdt stor møter i forbindelse med kravene. Den 6.juni ble det gjennomført en dags generalstreik med demonstrasjoner over hele landet. Dette var til da den største aksjonen i Norsk arbeiderbevegelses historie.

Etter dette imøtekom regjeringen og stortingene kravene litt på vei. 84 millioner ble gitt til dyrtidshjelp og det ble nedsatt et prisreguleringsråd. Arbeiderkongressen ble avlyst. Dyrtidsaksjonen fikk stor betydning for at venstrerettningen vant gjennom på arbeiderpartiets landsmøte i 1918.

Denne teksten er skrevet for Wikipedia
og kan også leses der