Hva med de fattigste barnefamiliene?

I regjeringas forslag til statsbudsjett er det brukt penger på flere goder til barnefamiliene. Maksimalprisen i barnehage blir beholdt på 2330 kroner. Det blir gitt to nye uker med foreldrepenger fra folketrygden forbeholdt far. Dette er bra.

Men for de litt over ti tusen foreldrene, som hvert år faller utenfor foreldrepenge ordningen i folketrygden, er det lite å glede seg over. Engangstøtten blir ikke løftet en krone. Foreldre med engangsstøtte skal finansiere sin første tid sammen med barnet med 35 263 kroner. Bare en brøkdel av hva majoriteten av foreldre får i foreldrepenger.

Barnetrygden blir heller ikke løftet en krone. Barnetrygden er en av våre solide universelle velferdsgoder, som sakte blir redusert ved å aldri bli økt. Barnetrygden er viktig inntekt for mange barnefamilier med trang økonomi.

Når man ikke bruker det man kan av oljepenger i følge handlingsregelen, samtidig som man lar viktige oppgaver stå uløst er for meg uforståelig. Å doble engangsstønaden vil koste 358 millioner. Og øke barnetrygden med 4 prosent vil koste 600 millioner. Dette ville vært ett tydelig skritt i riktig retning. 

(Innlegget sto på trykk i LO Aktuelt 26. oktober)

Kast de kommersielle selskapene ut av sykehjemsdriften!

Avsløringer av arbeids- og lønnsforholdene i Adecco-systemet er ikke overraskende, det er Høyre og Frp politikk i praksis.

Rødt mener at denne saken må brukes til å ta et oppgjør med ideologien om konkurranseutsetting og privatisering. Kravet vårt er enkelt: Kast de kommersielle selskapene ut av sykehjemsdriften! I neste omgang må kampen reises for å kaste slike selskaper ut av all offentlig virksomhet. Adecco-saken har fått mye oppmerksomhet fordi både Høyre -leder Erna Solberg og eldrebyråd Sylvi Listhaug (FrP) har framhevet Ammerudlunden sykehjem som et forbilledlig eksempel. I februar i fjor tok Sykepleierforbundet ut 44 ansatte ved de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo i streik. Da forbundet fikk lønnsslippene fra sykepleierne viste det seg at 17 av dem, ved seks forskjellige sykehjem, tjente under minstelønna i Oslo kommune. Det fikk Erling Folkvord til å fremme forslag i bystyret om full gjennomgang av lønnsvilkårene ved de kommunale sykehjemmene som kommersielle selskaper driver. Men bystyreflertallet, bestående av Høyre, FrP, Venstre og KrF, sa nei. De slo seg til ro med forsikringer fra eldrebyråd Sylvi Listhaug (FrP) om at en slik kontroll allerede var i gang.

Forholdene som er avdekket, med opp til 84 timers arbeidsuke, ingen overtidsbetaling og overnatting i bomberom i kjelleren, er slavedrift. Rødt advarer mot å tro at dette er enkelttilfeller. Dette er en utvikling som har kommet gradvis over en del år, og som drives fram av sterke økonomiske interesser i allianse først og fremst med FrP og Høyre. De offentlige tjenestene undergraves og svekkes gjennom dårlig kommuneøkonomi. Dette skaper misnøye og legger grunnlaget for markedstenkningen. FrP og Høyre har vist seg som effektive døråpnere for private investorer som vil inn i disse tjenestene og tjene penger.

Erfaringen viser at i det øyeblikket vi slipper løs kommersielle selskaper som Adecco på pleietrengende eldre, barnevernsbarn eller rusavhengige, forandres tjenestene. Formålet blir overskudd for aksjonærene. Derfor går selskapene løs på de ansattes arbeidsforhold, lønns- og pensjonsvilkår. Dette fører til den rovdriften på de ansatte som media har avdekket, og det ødelegger kvaliteten på velferdstjenestene. Oslo er den kommunen der vi klarest ser konsekvensene av denne politikken til FrP og Høyre. En politikk som subsidierer rike investorer med våre skattepenger på bekostning av de ansatte og kvaliteten på tjenestene. De samme partiene har som mål, i samarbeid med NHO Service, å konkurranseutsette offentlige velferdstjenester i alle kommuner der de får mulighet til det. I fjor høst la organisasjonen For Velferdsstaten fram rapporten ”Sugerør i fellesskapets kasser”. Den viser at disse selskapene, som ofte er registrert i skatteparadis, har invadert både eldreomsorgen, barnevernet, rusomsorgen og barnehagene i stadig flere kommuner.

Rødt godtar ikke kommersielle sugerør i fellesskapets kasser. Vi godtar ikke at aksjeeiere og private investorer skal høste profitt på omsorg. Derfor vil vi hive ut de kommersielle selskapene, og har som en av våre hovedsaker i det kommende valget å motarbeide konkurranseutsetting og privatisering av offentlig velferd. Det holder ikke med all verdens kontrollrutiner for å følge opp disse selskapene. De driver for profitt, og da blir sosial dumping en av de nødvendige konsekvensene.

Fjern kulturmomsen og behold momsfradraget

1. juli ble det innført 8 prosent moms på billetter til kultur og idrett. Samtidig ble den inngående momsen fradragsberettiget. Rødt mener det er bra at kulturinstitusjoner, idrettslag o.l. får slippe å betale forbruksskatt på sine investeringer. Det gjør det lettere økonomisk for både kultur og idrett å satse på utvikling. Det er et viktig framskritt at investeringer i kultur og idrett som er så viktig nå kan realiseres uten at staten tar 20 prosent av pengene.

Dessverre så må nå idretten og kulturen ta inngangspenger for å kunne slippe å betale moms på sine investeringer. Mange museer har de siste åra vært gratis i Oslo. Dette har gitt mer kultur til byens befolkning. Astrup Fearnley har nå gjeninnført betaling, og det er stor sjanse for at flere av de andre gratis museumene vil gjøre det framover. Dette minsker kulturtilbudet.

Rødt vil fjerne kulturmomsen, og samtidig må idretten og kulturen få beholde momsfradraget.

Ikke mer eller mindre, men rettferdig skatt

Høyre vil ha ned skattene. Arbeiderpartiets partisekretær sier at de en gang i framtida skal opp. Men spørsmålet bør ikke være om skattene generelt skal opp eller ned, men hvordan gjøre systemet rettferdig.

Regjeringa har bundet seg til Høyres skattenivå fra 2004, i hvert fall fram til 2013. Om det er mye eller lite kommer jo an på hva vi får igjen for å betale skatt. Skal skatten senkes må man kutte i velferdstilbud og ønsker man store velferdsreformer så må man øke skatten. Hvis man ikke vil bruke av de pengene vi har i oljefondet.

Utfordringene med dagens skattesystem er at noen betaler for mye, mens andre betaler for lite. Rødt ønsker et mer sosialt rettferdig skattesystem der de rike betaler mer og de med mindre inntekter betaler mindre. Rødt vil ha et enkelt og progressivt skattesystem, med hovedvekt på direkte skatt på inntekt og formue. Kapitalinntekter bør skattelegges på samme måte som lønnsinntekt. Og de som tjener under 3 G skal fritas fra å betale skatt. Forbruksskatten, også kalt merverdiavgiften, bør avskaffes på tjenester og vanlige husholdningsvarer. Det ville gitt oss et mer rettferdig skattesystem.

Kommunen må ta ansvar!

Utdanningsdirektoratet har laget en oversikt som viser at over 3.000 søkere til læreplass ikke hadde fått noe tilbud. Mange ungdommer som har satset på et yrke må nå tenke nytt på yrkesvalget sitt. Det er godt kjent at et tredje år med yrkesfag på skole ikke er like kvalifiserende som det å ha læreplass. Det har i mange år vært et viktig krav om at retten til læreplass skal lovfestes.

Men i vente på at denne retten lovfestes kan ikke kommunene og politikerne bare vente. Kommunene burde gå foran med et godt eksempel og satse tungt på kommunale læreplasser. Med den økonomiske krisa er ikke mange forundra over at det er nettopp innen bygg og industri mange nå mangler læreplass, men at helsearbeiderfaget er med i toppen av oversikten, er en skam for kommunene.

Oslo er blant de fire dårligste fylkene til å formidle læreplasser. Bare halvparten av de som har søkt om læreplass i helsearbeiderfaget i Oslo har fått. Blant de andre områdene der kommunen burde vært et naturlig sted for læreplass, er også mangelen stor.

Skal kommunen ha mulighet i framtida til å ansette fagarbeidere som er med på å sikre en god kvalitet på eldreomsorgen, barnehagene og SFO, så må de ta ansvar nå. Oslo kommune burde gå foran i årets budsjettbehandling og sikre pengene til flere læreplasser.

Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen

Kommunen har ansvar for høy kvalitet i alle barnehager

Det er skremmende å lese om Riksrevisjonens avsløring at nesten hver 5 private barnehage aldri har hatt tilsynsbesøk fra kommunen. Riksrevisjonens eget tilsyn avslører brudd på barnehageloven og forskriftene i om lag 80 barnehager. Riksrevisjonen gir i tillegg til kommunene stryk for tilsynet med barnehagene, fylkesmennene stryk for ikke å ha drevet ordntlig tilsyn med kommunene.

Det er viktig at alle foreldre og barn kan være trygge på at kvaliteten i barnehagen tilfredstiller lov og forskrift. Når det viser seg at dette ikke er tilfellet må regjeringa rydde opp. Det er mange lover og forskrifter som gjelder for barnehagene i Norge, og det er nok fristene å jukse litt hvis det ikke føres regelmessig tilsyn. Men det er viktig at lovene og forskriftene følges så vi alle kan være trygge på at barnehagebarna får den barnehagen de har rett på.

På tide med systemskifte

VG melder at Statens samlede tap i børsraset tilsvarer 140 000 kr for hver husstand i Norge. Finanskrisa vi har sett i det siste er enda et bevis på at det er på tide å bytte ut kapitalismen med et annet økonomisk system.
Vi må ta kontroll over økonomien nå, og ikke la den lengre ha kontroll over oss.

Vil vi ha sexy politikk?

Sexy er et populært ord, spesielt i Dagbladets redaksjonslokaler. Der skal alt handle om sex, pupper eller penis. I enhver sak som tydeligvis skrives prøver de å få inn et ord som gjør at vi skal tenke på sex. Men vil vi tenke på sex hver gang vi leser dagbladet? lurer jeg.

Dagens eksempel er henta fra den politiske delen av Dagbladet. I artikkelen "SV-Kristin på kanten av stupet" komenterer professor i statsvitenskap, Hanne Marthe Narud på SVs tilbakegang i sistpartibarometer. Når Narud sier ganske åpenbart at dårlige målinger "kan gi inntrykk av at partiet ikke er særlig attraktivt for velgerne." må journalist Veslemøy Lode spørre "Sier du at SV ikke er sexy?" Dermed så får Dagbladet brukt s-ordet en gang til.

Jeg ønsker ikke at politikk skal handle om hvor "sexy" partiene er. Jeg synes folk må kunne få slippe å tenke på hvor heite eller ikke de forskjellige partiene er når de skal stemme ved valg. Jeg synes at istedenfor sex, skal vi tenke på troverdighet, samfunnsutvikling og tillit når vi skal velge folkevalgte.

Lovendringer

For tida er det mange små lover som står klare for endring. Men de færreste av disse forslagene har blitt testa på det norske folk, så jeg oppfordrer alle bloggere å gjøre som meg å komme med krystalklare hardtslående menninger!

Flaggbrenning
Dagbladet melder at nå skal flaggbrenning bli lov. Dette er en stor glede for alle oss sinte demonstranter. Tipper at denne lovendringen blir støttet av nasjonens flaggselgere som ser et stort nytt marked i USAnske og Israelske flagg.

Valgløfter eller valgflesk
Dagbladet (igjen) på leder plass peker på en annen lov som skal endres. Det ser ut til at en sovende lov om at politikerne skal holde det de lover vil de fjerne. Jeg synes heller loven bør børstest for støv og brukes litt mere aktivt. Det er jo altfor mange gode ting som partiene på stortinget lover, men stemmer likevel imot. Kansje vi hadde fått litt mer ærlige valgløfter, hvis politikerne viste at de måtte ta et år i fengsel hver gang de brøyt et løfte.


Hvis du har flere tips om "vesentlige" lover som skal endres i nærmeste framtid så sleng de med i kommentarfeltet

Er vi alle kriminelle?

Et nytt EU-direktiv har blitt vedtatt uten større ofentlig debatt. Jeg vil først takke Virrvarr for å gjøre meg oppmerksom på det. EUs datalagringsdirektiv trådde i kraft 1 januar 2008. I artikkel 1 presiserer at direktivet gjelder alvorlig kriminalitet: De skriver at denne artikkelen er sentral ifh. til hvordan man skal tolke direktivets innføring i norsk lovverk. Her skriver de blant annet at «erfaring fra andre europeiske land tilsier at det er en fare for utglidning av virkeområdet.»

Datalagringsdirektivet (EU-direktiv 2006/24/EC) innebærer langtidslagring av opplysninger om hvem du ringer, hvor lenge samtalen varer, hvor samtalepartene befinner seg, og når samtalen finner sted. Det skal også lagres opplysninger om hvem folk sender og mottar e-post
fra, og når de er tilkoblet internett. Lagringstiden skal være minimum på seks måneder, og maksimalt 24 måneder.

Dette innebærer at rettstatsprinsippene er snud offisielt på hode. Nå skal alle behandles som potensielle kriminelle til det motsatte er bevist.

Ellers oppfordrer jeg alle til å demonstrere mot grunnlovsendring i morgen kl 18 utenfor stortinget!

MELDING TIL STAFF OG KRUTZKOFF JACOBSEN

Jeg veit at dere begge har et skrudd syn på andre mennesker og sex. Men jeg må likevel si ifra, spesielt når dere får spy ut deres propaganda i riksmedia.

Det er ikke akseptabelt å kjøpe andre mennesker!

Opp, opp, opp!?!

I dag skrudde sentralbank sjefen renta opp igjen med et kvart prosent. Alle landets finansanalytiker står på sidelinja og jubler. Renta skal opp til 5,75% neste år sies det. Å igjen klappes det. Nå skal det kjøles ned så folk ikke får fruktene av sin lønnsøkning.

En økning på 0,25% vil på et lån på 1000000 bety 2500 kroner ekstra i året. Når renta skal opp 6 ganger i løpet av det neste året bety en mer utgift på 15000 per million i huslån. Og med dagens boligpriser vil det si at vanlig folk i byer må betale pluss minus 30000kr mer i renteutgifter på en 3 roms om et år.

Det må til en sikkelig solid lønnsøkning neste år for at vanlig arbeidsfolk skal ha økt kjøpekraft. Men jublende finansanalytikere vil da bli sutrete snyltere. Det er viktig at vi nå legger strategien mot redusert kjøpekraft for arbeiderklassen. Her må vi både gå inn for grenser for renteøkning og et lønnsoppgjør som sikrer vår del av samfunnskaka.

Hvordan kan man sende bomber, soldater, og maskingever til samme sted som man sender flyktninger?

45 afghanske asylsøkere har vandra fra Trondheim til Oslo. På veien har de møt mennesker som stiller spørsmål om hvilken logik det ligger bak å sende soldater og flyktninger til samme land. De har jo også vært FrPere som er redd for at de går gjennom øst-Norge. Og nå til sist APere som også er redde for at de får bli.

Men det er merkelig hvordan alle disse partipampene i AP og Frp, ikke klarer å forstå at når det er krig i et land så er det farlig å være der. At det å sette seg på bussen kan føre til at du blir sprengt, at det eneste sansynlige yrke du kan få er å være noens fraksjons soldat og at du når som helst kan gå rett inn i en terroraksjon eller skuddveksling, er tydelige tegn på krig.

Men for AP og Frp handler det ikke å beskytte unge menn mot krigens liderlser, men å tilfredstille USA. Alle som ikke vil være i et okkupert krigsherja land, når det er vi som okkuperer er pingler.

Det er nå på tide å la afghanerne bli til det er virkelig fred i hele Afghanistan. I mens må de få mulighet for jobb og skole så de kan ta med seg viktige kunnskaper og ferdigheter tilbake den dagen Afghanistan er fritt fra Karsai-regjeringer, Taliban og Nato.

God lunsj Lørdag

I kveld er det finale i Eurosong, mens de fleste artister skjønner at det er sangen det er noe gærent med hvis man ikke kommer til finale, mener Nordiske Grand Prix tilhengere at alt er den østlige fare skyld og ønsker å gjennreise en musikalsk mur gjennom Europa.

Hva blir det neste? Erklære krig mot alle østeuropeiske land som blir nominert til Oscar?

Ellers registrer jeg at ganske mange blogger tar opp ordet mot Fjesboken. Jeg må si at sjølv om man legger ut en samlet mappe til STOREBROR med alle venner, jobber, interesser o.s.v, så er det faktisk gøy. Men jeg er enda mere fan av siste fm, eneste kjipe med den er at jeg har nesten ingen venner der.

Ellers er det et nytt nummer av Rødt! ute. Det er Michael Lebowits sin bok "Build it now", men siden titelen ikke funker bra på norsk kaller vi den for "Sosialisme skapes ikke i himmelen". Koster bare 50 spenn eller 150kr for et førsteårsabbonement. Besøk http://www.marxisme.no

Diverse på fredag

Alle større aviser har nå oppslag på nett at de 4 politimennene som klarte å levere fra seg en død mann er frikjent. Spesialenheten for politisaker skylder heller på den arresterte. Advokat Abid Q. Raja påklager nå vedtaket. Les mer om dette på denne bloggen

Olympisk vinner Lars Bystøl er vraket fra hopplandslaget og putta inn i B-landslaget "Team Oslo 2011". Etter en dårlig sesong en en ny runde på fyllearresten var det kansje ikke overaskende. Men Tom Hilde, Roar Ljøkelsøy, Anders Bardal, Anders Jakobsen, Siggurd Pettersen og Bjørn Einar Romøren får vi sett på TV til høsten....

Og til slutt, sjølv om norge sender soldater og bombefly med mer. Så er det enda ikke nok vi må fortsatt sende ut enda flere flyktninger til et land i krig. 130 har blitt sendt det siste året og nå trapper myndighetene utkastelsene. Institutt for fredsforskning reagerer.

Ett eller to afghanistan?

Nå som nesten alle politiskebloggere har skrevet side opp og ned over sine syn og frustrasjoner over det politiske spillet i regjering og SV, så er det vel min tur også.

Det er ikke tvil om at jeg, på samme måte som mange i SV (og andre partier), ønsker at nå skal Norge forlate Afghanistan militært. Norge deltar i en folkerettstridelig okkupasjon av et annet land. Noe som er absurd i forhold til de følesene vi nordmenn generelt har i forhold til den okkupasjonen vi sjøl var tvunget under for 67år siden. Og at jo større "ansvar" norske millitære styrker tar i Afghanistan, så trenger de som strata krigen å ta mindre. Derfor ønsker jeg ikke 150 nye soldater i kabul, men heller ikke de 950 som allerede er stasjonert der.

Frp's Siv Jensen forklarte veldig nøyaktig på tabloid hva som er SVs store problem i denne saken. De er det eneste partiet i verden som mener at det finnes to Afghanistan. Ett i sør og ett i nord. Denne delinga er ikke anerkjent av noen andre i verden, imotsettning til andre delte nasjoner som Nord- og SørKorea o.l.

Så når SV allerede har gått med på at Norge skal være med på å krige og okkupere Afghanistan, så blir det litt merkelig for meg at når 950 soldater okkuperer landet er det greit men hvis vi bidrar med 150 til så blir det galt. SV har gått inn i denne regjeringa fra starten av vel vitende om at her fikk de blod på henda. De viste godt at de skulle være med å okkupere Afghanistan. Og en okkupasjon er en okkupasjon uannsett om den er i Nord eller Sør.

Så hvis ikke SV kan få overtalt Afghanistan om at det er to sjølvstendige stater og få verdenssamfunnet med på det. Så får dere slutte å sutre.

Frihet

Jeg har fått i oppdrag og skrive om Frihet. Kansje ikke den mest spenstige oppgaven, men temaet er likevel viktig. Samtidig blir det fort en tekst som lander på kulen:

Menneskeheten og de klassene som har blitt frarøvet frihet har sloss for "Frihetens Rike" flere ganger opp gjennom historia. Mens de fleste frihetskamper gjennom historia har enten blitt slått ned, eller blitt kamper for en allmenn liksom frihet som skulle vise seg å være en klasses frihet til å undertrykke og utbytte andre. Marx og Engels trekker fram det vesentlig målet for kommunistenes frihetskamp i manifestet "I stedet for det gamle borgerlige samfunnet med sine klasser og klassemotsigelser trer en sammenslutning hvor den frie utviklinga av hver enkelt er betingelsen for alles frie utvikling."

Denne enkle beskrivelsen av "Frihetens rike" er ikke nok for å forstå hva som må til for å oppnå frihet. Vi må forklare det viktigste grunnlaget for å kunne oppnå mennesklig frigjøring, nemelig kommunistisk økonomi. Morten Falk beskrev det enkelt i artikkelen "Frihet og liv er ett":

"Frihet og likhet forutsetter mat, klær, hus, møbler, bøker, TV, bil, PC og mobiltelefon osv., som alt sammen er frukter av materielt arbeid. Altså må vi arbeide. Men arbeidet må fordeles likt. Som umulig kan bety at en bjørnesterk 30-årig ungdom skal arbeide like mye som en sliten, 70-årig gamling. Altså: Fra enhver etter evne. Og de materielle godene skal også deles likt på samfunnets medlemmer. Men en 30-årig bjørnesterk ungdom trenger mere av både mat og klær og kanskje hus og møbler og mobiltelefoner enn en sliten, 70-årig gamling. Altså: Til enhver etter behov."

Fra enhver etter evne og til enhver etter behov pluss en fri utvikling av enkelt menneskene for den frie utviklinga for alle mennesker. Er sjølve grunnlaget i den kommunistiske frihetstanken.

Kraften eller kjernen som ønsker et fritt liv ligger nok i oss alle. Og vi sloss for større friheter om og om igjen. Vi har sloss for å ha friheten til å skrive norsk, vi har sloss for retten til å stemme, vi har sloss for en frihet fra okkupasjon og vi sloss forsatt for frihet fra arbeidsgivernes styringsrett. Kampen om frihet må tas om og om igjen, til friheten er vunnet i alt. Og denne kampen er menneskehet klare å ta fordi det er noe sant i følgende vers av Nordahl Grieg:

"Det fødtes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt og så uundværlig
som menneskets åndedrett."
(Nordahl Grieg)


Neste oppgave er: [trommevirvel] Hva vil du gå til krig for?.....

Morten Magelssen og angrepet på materialismen

Morten Magelssen skriver på bloggen Morbus Norvegicus et angrep på den marxistiske historie forståelsen.

"I Marx' historiesyn er det materielle forhold som driver enkeltmenneskene og historiens gang. Mens ideologier, idéer, religioner og filosofier – kort sagt, det meste av det som gjør livet verdt å leve – plasseres i "overbygningen", som et produkt av samfunnets organisering og den materielle fordelingen. Slik snur han virkeligheten på hodet." skriver Magelssen, men etter min mening er det Magelssen som snur virkeligheten på hodet.

For det første oppfatter jeg dette som en feil gjenngivning av den Historisk Materialistiske forståelsen. Den håper glatt over vesentlige punkter i den materialistiske marxistiske historieforståelsen.

1. De materielle forholda legger rammer for hva folk tenker. Det at en stein er tung og ligger på bakken, gjør at hvis man skulle påstå at steiner flyr ville man bli sett på som koko. Samme som at steinen ikke flyr på grunn av steinens egenskaper. Så er også de økonomiske forholdene under et hvert gitt tidspunkt avgjørende for hvilke ideer, ideologier, relgioner og filosofier som kan få gjennomslag på det gitte historiske tidspunkt. (Det finnes selvagt alltid noen som tenker helt absurde ting i forhold til dette, men de vil ha liten/ingen gjennomslagskraft for sine ideer)

2. Basis (De materielle forholda) og Overbyggning ( bl.a. ideer, ideologi, relgion og filosofi) er ikke i et statisk forhold til hverandre. Basis og overbyggning er i et dialektisk forhold til hverandre. Så endringer i basis får betydning for overbyggninga, og endringer i overbyggninga for betydning for basis. Dette gjør at historia, nuet og framtida er i konstant bevegelse.

3. Alle ideer kan testes ut i praksis om de fungerer. Det er de materielle resultatene som er beviset, ikke det tenkte resultat.

4.Filosofene har bare tolka verden forskjellig; men det det kommer an på, er å forandre den

Ellers anbefaller jeg lesning av teser om Feuerbach for en rask innføring i materialisme

Smakløs sekterisme

Rød Ungdoms leder Mimir, har i sin blogg rast over venstresida dårlige kles- og musikksmak i to innlegg. Men i sitt forsøk på å framstå som mere "normal", "en del av folk flest", så bomer han totalt. Det er sant at det ikke er noe mer eller mindre revolusjonært å kle seg som punker eller å kle seg som hiphoper eller å kle seg som Blærumsgutt. Men så å gå ut å spy ut galle mot alle som man synes på venstresida kler seg stygt, er å bomme totalt. Da bytter man i værste fall en sort for sekterisme (Vi må bare se helt frika ut, ellers er vi ikke radikale nok) med en annen (Vi må kle oss som arbeidsfolk eller så blir det aldri revolusjon)

Det å være revolusjonær eller kommunist handler sjølvsagt litt om klesstil og musikksmak. Får det er ikke alltid like kult å høre på dønn reaksjonær musikk eller ha klær som er lite funksjonelle når du skal klistre plakater. Men først å fremst handler det om en ide. En ide om et samfunn uten klasser, med frihet og likhet, et oppløst patriarkat og at alle gir etter evne og får etter behov. Og den ideen kan man ha uannsett hvordan man foretrekker å gå kledd.

Til slutt kan det jo gå ann å lære av giraffene

Falsk kulturkapital?

Lars utfordrett meg på et fenomen jeg slettes ikke var klar over. Det finnes bloggere der ut som poster bilder eller kunst uten større forklaring rundt...

...Fenomenet virker svært så rart ved første øyekast. Her har du noen som framstår som skrivekyndige personer som poster kunst med minimale eller ingen komentarer til. Lars lurer på om dette kansje er for å "demonstrere intellektuell kapital".

Jeg vil påstå at funksjonen til et sånt bilde er å forsterke inntrykket at man er intelektuell og har høy kulturell kapital. Men desverre så vil det på den mer sjølvsikre personen se ut som et desperat rop om at skribenten ikke tror at sine velformulerte eller uformulerte ord er godt nok bevis. Dermed kommer man i en underliga i forhold til de man ønsker å spise kake med.

Men det er sjølvsagt også en annen side av denne typen posting. Og det er at man også gir et inntrykk på de som har et annet forhold til sånn kunst. Man oppleves som kansje overlegen og en bedreviter eller en som ligger over nivået.

Resultatet er at du da bare klarer å brife med dine falske kulturell kapital ovenfor de andre som også brifer med sin falske kulturellkapital og man kan nok spise kake sammen de og.

Eller så er det vel at de bare synes det er et pent bilde. ikke mer eller mindre...