Sunday, October 15, 2006

The devil wears Prada


Vil du kaste penger på bålet? Da får du gå å se The devil wears Prada.....

Det er ikke noe nytt at hollywood lager menningsløse idiot komedier uten virkelig innhold. Filmer om motebransjen er heller ikke noe nytt. Men en film som handler om noe av det vakreste som skapes av klær burde blitt laget av noe annet enn en regisør i Jesus-sandaler. Hvis god film er f.eks Mark Jacobs sko så er The devil wears Prada blitt kjøpt på skopunkten!

Noen få gode billige vitser og referansene til Jarlsberg er vel det eneste som kommer seg over 0-poengs streken. Romantikken var kjedelig som Cubus, Historien var lagd på et hasjrøykende batikkseminar og der filmen kansje burde kommet med et budskap var det fraværende som klessmaken i Full House.

Så jeg vil heller anbefale at du tar turen innom Oslo Dokumentarkino i morgen der de viser Darwins Nightmare

6 comments:

Mari said...

Det var veldig snilt av deg å bli med meg og Katrine for å sjå filmen. Nesten gong skal du få velga film.

Anonymous said...

Eg likte eigentleg "Devil wears Prada", eg (valet stod mellom den og "De andres liv", som eg skal få sett ein annan gong). Kor som er, kvifor?

1.
Filmen var godt laga. Bra tempo, fin storykurve, greitt skodespel. Fine klippscener når dei viste moteklede.

2.
Eg har alltid vore litt betatt av Maryl Streep, og eg tykkjer ho var veldig flink til å spela slem.

3.
Filmen skildra den sinnsjuke moteverda (som eg veit absolutt ingenting om) moralisera til høgre og venstre. Eg meiner, det kunne vore "American Psycho", som viste kor vondt og slemt det er å vera opptekne av motar, eller på hi sida "Pretty Woman", der Julia Roberts vert redda opp av slummen av ein mann som kan dette med å vera elegant. "Devil wears Prada" fell ikkje i nokon av desse fellene.

4.
Filmen unngår ei heil rekkje "lette" løysingar, til dømes: Me får oss ein "comic relief" når fyrsteassistenten vert påkøyrd, men det vert ikkje brukt til å ta andsvaret for å fortelja om Paris-turen frå Andy. Eg sat òg fleire gonger og venta på at Andy skulle gråta fordi ho ikkje tid til kjærasten sin, men det vart me òg sparde for.

5.
Dessutan tykkjer eg mote og klede er ganske kjekt, sjølv om damemote eigentleg er mindre artig enn herremote.

Nei, det var neppe ein revolusjonær film, og det er sikkert mykje betre at det vert laga viktige filmar om kor fælt det er i Afrika. Men, dersom ein skal ha lov til å meska seg litt med hjarnedaud Hollywood-underhaldning, er ikkje dette den verste filmen ein kan sjå.

Anonymous said...

Jeg trur det er et tegn på ekte kjærlighet. Jeg kan ikke komme på noe anna som hadde klart å fått meg med for å se "The Devil Wears Prada".

Fjeldstad said...

Tarjei:
1.
Filmen er i bestefall plankekjøring, godt laga er det et stykke til

3.
Hva er da poenget å lage en film med utgangspunktet i moteverden hvis det bare er kuliser?

4.
Det er jo et helt tomt kjærlighetsforhold mellom Andy og kjærsten. Hvor er følesene?

5.
Helt enig at mote kan være kjekt.

Anonymous said...

Jeg har ikke rukket å se filmen, men jeg likte boka, jeg da...

Anonymous said...

Sjølv om eg likte filmen, trur eg ikkje eg hadde orka å lesa boka ;-)

3.
I fyrste kommentaren min skulle det vera "UTAN". Eg skjønar ikkje kva du spør om - filmen skildrar eit vondt miljø utan å han ein klår og eintydig "moral". Det lyfta filmen, tykkjer eg.

4.
Samd i at det ikkje var skildra særleg bra, men eg oppfatta det som om dei var kjærestar som budde i lag, og hadde gjort det lenge -- dei var vane med kvarande og likte kvarande, men dei var kanskje ikkje stormforelska lenger. Takk og lov for at dei ikkje hadde meir kjensler i den framstellinga, spør du meg.