Smakløs sekterisme

Rød Ungdoms leder Mimir, har i sin blogg rast over venstresida dårlige kles- og musikksmak i to innlegg. Men i sitt forsøk på å framstå som mere "normal", "en del av folk flest", så bomer han totalt. Det er sant at det ikke er noe mer eller mindre revolusjonært å kle seg som punker eller å kle seg som hiphoper eller å kle seg som Blærumsgutt. Men så å gå ut å spy ut galle mot alle som man synes på venstresida kler seg stygt, er å bomme totalt. Da bytter man i værste fall en sort for sekterisme (Vi må bare se helt frika ut, ellers er vi ikke radikale nok) med en annen (Vi må kle oss som arbeidsfolk eller så blir det aldri revolusjon)

Det å være revolusjonær eller kommunist handler sjølvsagt litt om klesstil og musikksmak. Får det er ikke alltid like kult å høre på dønn reaksjonær musikk eller ha klær som er lite funksjonelle når du skal klistre plakater. Men først å fremst handler det om en ide. En ide om et samfunn uten klasser, med frihet og likhet, et oppløst patriarkat og at alle gir etter evne og får etter behov. Og den ideen kan man ha uannsett hvordan man foretrekker å gå kledd.

Til slutt kan det jo gå ann å lære av giraffene