JoachimTriers spillefilm debutt Reprise skal innta våre kinoer på fredag å "frelse" norsk film. Filmen har blitt vist på den 41. Karlovy Vary International Film Festival, i Tsjekkia. Og er klar for å bli testet ut av sitt hjemmepublikum i Oslo.
I Reprise møter vi Erik og Phillip som poster sine første romanmanus til Oktober forlag. De drømmer om å bli store forfattere. Phillip slår ann først, blir forelska i Ammerudjenta Kari, og blir så gal av forelskelsen. Erik mislykkes men bruker tid og prøver igjen og igjen. I tillegg er de del av en guttegjeng med tyngdepunkt i Oslo vest, som stoppa utviklinga si i en alder av 18år.
Dette er en film om en ny kulturelite som oppstår på Oslos beste vestkant. EN guttegjeng som blir "den nye vinen" for å si det litt Behnsk. Det er en Oslofilm, som får fram byens tydelige skille mellom øst og vest. Dette er med på å gjøre den til kansje den beste Oslofilmen på lenge (ikke det at det har blitt laget for mange). Også en del av kultur referansene til klassekampens litratursider o.l. gjør miljøet troverdig.
Men ellers er teamet til filmen litt vel klisje aktig og pubertal. Gale forfattere, eks-punkere som jobber med reklame og ung-gutter som tror de er overmennesker. Manuset er ikke den store litteraturen som Erik og Phillip ønsker å skrive ihvertfall.
Men Trier må til slutt få litt skryt for sitt kraftfulle uttrykk. Reprise er humoristisk, men også ganske mørk og dyster til tider. Minner meg personlig litt om Pål Sletaune. Det at filmen hovedsaklig er sett fra fortellerens synspunkt, men også gir oss små innblikk i tankene til Erik og Phillip. Dette skaper en motsigelse som driver filmen i en spennende rettning. Det er sjelden man er i tvil i hva som er hva. Men denne begrensede adgangen til Erik og Phillips hjerter og hjerne gjør at vi skjønner oss litt på dem, men ikke nok til å forstå dem.
God fornøyelse.....
I Reprise møter vi Erik og Phillip som poster sine første romanmanus til Oktober forlag. De drømmer om å bli store forfattere. Phillip slår ann først, blir forelska i Ammerudjenta Kari, og blir så gal av forelskelsen. Erik mislykkes men bruker tid og prøver igjen og igjen. I tillegg er de del av en guttegjeng med tyngdepunkt i Oslo vest, som stoppa utviklinga si i en alder av 18år.
Dette er en film om en ny kulturelite som oppstår på Oslos beste vestkant. EN guttegjeng som blir "den nye vinen" for å si det litt Behnsk. Det er en Oslofilm, som får fram byens tydelige skille mellom øst og vest. Dette er med på å gjøre den til kansje den beste Oslofilmen på lenge (ikke det at det har blitt laget for mange). Også en del av kultur referansene til klassekampens litratursider o.l. gjør miljøet troverdig.
Men ellers er teamet til filmen litt vel klisje aktig og pubertal. Gale forfattere, eks-punkere som jobber med reklame og ung-gutter som tror de er overmennesker. Manuset er ikke den store litteraturen som Erik og Phillip ønsker å skrive ihvertfall.
Men Trier må til slutt få litt skryt for sitt kraftfulle uttrykk. Reprise er humoristisk, men også ganske mørk og dyster til tider. Minner meg personlig litt om Pål Sletaune. Det at filmen hovedsaklig er sett fra fortellerens synspunkt, men også gir oss små innblikk i tankene til Erik og Phillip. Dette skaper en motsigelse som driver filmen i en spennende rettning. Det er sjelden man er i tvil i hva som er hva. Men denne begrensede adgangen til Erik og Phillips hjerter og hjerne gjør at vi skjønner oss litt på dem, men ikke nok til å forstå dem.
God fornøyelse.....
Posts
No comments:
Post a Comment