Showing posts with label tidskrift. Show all posts
Showing posts with label tidskrift. Show all posts

Tuesday, November 03, 2009

Kan jordbruket fø verden? (bokomtale)

Christian Anton Smedhaug:
Kan jordbruket fø verden?
Universitetsforlaget, 2008,269 sider

Christian Anton Smedhaug stiller spørsmålet som alle samfunnsengasjerte mennesker bør interessere seg for: Har jordbruket mulighet til å fø verdens voksende befolkning? Smedhaug besvarer spørsmålet ved å gi oss en grundig gjennomgang av flere spørsmål knyttet til dagens globale jordbruk. Han ser på spørsmålet med kunnskaper innen mange fagområder, fra økologi, agronomi, historie, idéhistorie og til økonomi.

Boka inneholder en mengde fakta, grafer og tabeller som gjør den svært nyttig for alle som kunne tenke seg å delta i landbruksdebatten.

Smedhaug understreker behovet for en ny global jordbrukspolitikk for å møte framtidas utfordringer og rette opp i dagens urettferdige skjeve fordeling. Utviklingen av jordbruket er svært viktig for utviklingslands muligheter for å bli i-land. Uten en jordbrukspolitikk som gir gode utviklingsmuligheter, blir det få eller små muligheter for utvikling av industri. Smedhaug viser til en rekke eksempler på i-lands utvikling som underbygger dette.

Boka peker på en rekke virkemidler forfatteren mener trengs i en ny jordbrukspolitikk, som har som mål å øke produksjonen mer enn behovet. Forfatteren mener produksjonen må dobles i det kommende århundre, fra 2000 millioner tonn til 4000 millioner tonn. Hva slags politikk som kan gi tilstrekkelig stimuli til økt produksjon, er omdiskutert. Forfatteren argumenterer for at virkemidlene først og fremst må være tilpasset de nasjonale produksjonsforholdene og landbrukets særtrekk, med mål om å gi mulighet for en god inntekt av å dyrke jorda. Et produktivt og framtidsretta jordbruk må ikke bare ha økologisk og økonomisk bærekraft, men også sosial bærekraft.

Det trengs en større debatt om jordbrukets utfordringer, og Kan jordbruket fø verden? gir et godt utgangspunkt for videre diskusjon.

Publisert i Rødt! 0309

Wednesday, January 21, 2009

Plan B 3.0 (bokomtale)

Lester R. Brown: Plan B 3.0: Hvordan redde vår jord, Boksmia, 2008

Hvordan redde vår jord? Lester R. Brown stiller dette spørsmålet i boka Plan B 3.0. Den første delen er en gjennomgang av de største utfordringene menneskeheten står ovenfor når det gjelder miljø, global oppvarming, oljemangel, sviktende matvaresikkerhet, befolkningsøkning, vannmangel, stigende havnivå, reduserte fiskebestander, krympende skoger og utryddelse av arter. Brown avviser at verden kan fortsette som i dag. Det må gjøres et krafttak for å få verden og sivilisasjonen inn på et bærekraftig spor, eller som Brown skriver det «mobiliseringsom om det var krig».

Brown henter inspirasjon fra president Roosevelt sine nasjonale produksjonsmål for våpen. Roosevelt sa i 1942 at nå skulle USA produsere 45 000 tanks, 60 000 fly, 20 000 luftvernvåpen og en handelsflåte på 6 millioner tonn. Dette ble sett på som nesten umulig, industrien ønsket å fortsette å produsere sine gamle industrivarer. Men Roosevelt forbyr produksjon og salg av biler, byggingen av landeveier og motorveier stoppet, kjøring for fornøyelsens skyld ble forbudt og varer som bensin, sukker og fyringsolje blir rasjonert. Dette frigjorde enorme produksjonskrefter som resulterte i at målene ble over oppfylt. I 1944 var229 600 fly produsert.

Boka er proppfull av fakta, og den burde kunne være et nyttig oppslagsverk for aktivister på jakt etter fakta om verdens miljøproblemer. Sjøl om det av og til går fort i svingene for Brown, er det helhetlige bildet av en verden sommå endres godt beskrevet.

Hva er alternativet?

Plan B beskriver mange viktige tiltak og snuoperasjoner som kan gjennomføres for redde vår jord. Boka inneholder et omtrentlig budsjett som viser at det koster bare 190 milliarder dollar å sikre grunnutdanning og grunnleggende helsetjenester til alle, avskaffe analfabetisme, og til og med innføre skolelunsj i de 44 fattigste landene, i tillegg til miljøtiltak som treplanting for å binde opp karbon, redusere flommer og bevare jord, vern av matjord, gjenvinning av beitemark, gjenoppbygning av fiskestammene, bevaring av det biologiske mangfoldet og sikring av grunnvannsnivåene. I en tid da verdens regjeringer spyr ut tilsvarende summer i redningspakker for verdens banker, burde det ikke være noe problem å spa opp 190milliarder for redde vår jord.

Men jeg har noen innvendinger mot Plan B. Den baserer seg på at maktforholda skal være som de er i dagens verden for evig tid. Det er de som har profittert, og fortsatt profitterer, på utbyttinga av jordkloden som nå skal stå for redninga. Brown håper på at WTO, FN, verdens regjeringer og verdens rikeste skal begynne å taflere miljøvennlige valg.

Den andre innvendingen jeg har imot Plan B, er at jeg oppfatter boka som ubegrensa teknologipositiv. Brown ser for seg at teknologien som er her eller finnes rett rundt hjørnet, er tilstrekkelig miljøvennlig til å stoppe klimaendringene. Boka drøfter lite rundt miljøkonsekvensene av å produsere alle de miljøvennlige bilene, togene og forbruksvarene, men diskuterer i stor grad bare hvordan forbruketskal bli mer miljøvennlig.

Min siste innvending er trua på det miljøvennlige kapitalistiske markedet. Brown mener at kapitalismen kan bli miljøvennlig, bare den tar med seg miljøkostnadene i prisen på varene. Eksempler fra boka er den store trua på bomringer rundt byene, ellermiljøbeskatning av varer og tjenester.

Alt i alt er dette en bok for de som vil ha fakta om dramatiske endringene jorda står ovenfor, og den kan gi inspirasjon til mange forslag til reformkrav for å bedre jorda. Men samtidig er den også et interessant eksempel på hvordan øko-kapitalister tenker. Ikke rart at en av forrige århundrets ledende imperialister, eks-president BillClinton, anbefaler Lester R. Brown sin bok.

Bokomtalen har stått på trykk i tidsskriftet Rødt!

Sunday, October 19, 2008

Matvarekrisa – Innsatsfaktorene (del C)

Ris og andre korn er varer med relativ enkel sammensetning (1), sammenligna med kjøtt og matvarer ferdigstilt i fabrikkproduksjon. Blant de fattigste i verden er det normalt å kjøpe basisprodukter som hvete, ris og mais, istedenfor ferdigvarer som brød, frokostblanding og ferdigmiddager. Prisen på basisvarer er sjølvsagt lavere enn på ferdigvarer på grunn av den enkle sammensetninga. Varer med mer avansert sammensetning er bedre beskytta mot plutselig prisøkninger på innsatsfaktorene fordi sammensetninga gjør at man som regel står på flere «bein». Når hveteprisen har blitt dobla siden 2006, skjer ikke det samme med brødprisen, den øker kanskje med bare mellom 5 og 10 % fordi varen brød har en mer avansert sammensetning enn ren hvete. Dermed rammer krisa hardere de fattige i verden som har et kosthold basert på basismatvarer.

Prisene på innsatsfaktorene i jordbruket har steget. Dette gjør at matvareprisene blir drevet opp. De sirkulerende innsatsfaktorene er, i tillegg til menneskelig arbeidskraft og jordas evne til å gi bort næring, hovedsaklig olje, kunstgjødsel, frø og sprøytemidler. Prisen på alle de store kunstgjødseltypene økte fra og med sommeren 2007 og eksploderte virkelig vinteren 2007/08. Prisen på forskjellige kunstgjødselmineraler økte fra 44 % til 227 % mellom april 2007 og april 2008. Økninga i prisen på kunstgjødsel henger sammen med den økte energiprisen på verdensmarkedet (energiprisen er nå fire ganger så høy som i 2003), økte råvarepriser og økt etterspørsel. Dette har gjort matvareproduksjonen enda dyrere.

Den andre og kanskje viktigere grunnen for kostnadsøkningene er den stigende oljeprisen. Olje- eller drivstoffkostnader kan være opp til 80 % av kostnadene i enkelte basismatvareproduksjoner. Det siste året har oljeprisen nesten doblet seg. Og den har over firedoblet seg siden 2002. Oljeprisøkinga er i seg sjølv verdt en egen artikkel. En av konsekvensene av høy oljepris er at imperialistmaktene seriøst har begynt å se etter et alternativ til olje. Både Canada, USA og EU har vedtak på at man skal satse mer på biodrivstoff i framtida. I EU ser det ut som om man nå vil omdefinere
biodrivstoffmålsetningene etter massivt press fra miljø- og matbevegelsene.

Dette fører også til økt kamp om den beste jorda på kloden skal brukes til drivstoff eller matproduksjon. Det vil også holde matprisen oppe ved at den vil henge tettere sammen med drivstoffprisene. Så lenge vi har et kapitalistisk system styrt av den kortsiktige profitten, vil det alltid være mer interessant å selge jordbruksproduktene til biobrenselindustrien – så lenge de kan betale mer enn de som vil ha det til mat. Og så lenge oljeprisen er høy, men fortsatt standarden, vil biodrivstoffprisen forholde seg til den. Er drivstoffprisene høye, vil det være med på å holde matvareprisene oppe.

Satsinga på biodrivstoff i Vesten gjør det også lukrativt å sikre seg de beste jordbruksarealene. Konkurransen om jordstykkene vil bli hardere, og prisen på dem kommer nok til å øke. Med økte utgifter i produksjonsarealer vil matvareprisene fortsatt holdes oppe.

Hvor stor effekt biodrivstoff har på matvareprisene, er omdiskutert. USA hevder at dette dreier seg om rundt 3 %. Mens Verdensbanken har fått laget en rapport i sommer som hevder at biodrivstoff utgjør 75 % av økningen i matvareprisen, og 15 % kommer av økte gjødselspriser. Rapporten renvasker sukkerbasert biobrensel, som blant annet Brasil er ledende på. Over en tredel av USAs maisavlinger går nå til å produsere etanol, mens halvparten av EUs vegetabilske olje går til biodiesel. (2)

1. Med varens sammensetning mener jeg sammensettinga av produksjonsmidler, råvarer og arbeidskraft.
2. http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2008/jul-08/mat-mener-biodrivstoff-harskyld-i-matva.html?id=520756

Tuesday, November 27, 2007

Rødt! Marxistisk tidskrift 04/07


Mens jeg har noen hvile dager i tordenbloggen, så må jeg komme med litt reklame for tidskriftet jeg sitter i redaksjonen til.

Rødt Marxistisk tidskrift er på flere sider enn noen gang før! 148 sider marxistisk teori og debatt for bare en femtilapp! Kan du la være å kjøpe?

Dette nummeret starter med en rask innsikt i uførepensjonsutvalgets innstilling. Arne Byrkjeflot (leder av LO i Torndheim) går systematisk igjennom dette ranet som vil stjele flere titusner hvert år fra de uføre. Stian Bragtvedt forteller om Nepal og den ikke ukjente Pål Steigan presanterer sitt Økokommunistiske manifest.

Hovedbolken dette nummeret er om økonomi. Mathias Bismo har en rykkende fersk analyse av arbeidsmarkedet til EU. David Harvey (proffesor ved City University i New York) skriver om Nyliberalismen og byen. Dette er spennende men ikke vanskelig. Så til slutt er det en debatt fra New Left Review mellom Vladmir Popov (russisk økonom) og Tony Wood (assisterende redaktør i New left Review).

Dette nummeret har også fått en sikkelig debattseksjon. Leikny Øgrim og Elling Borgersrud har vært sitt bidrag i digital dugnad debatten som går i tidskriftet. I tillegg har vi innlegg på skole og om venstresida.

Hele nummeret avsluttes med en TØGRIM-bolk. Dette er innlegg som Tron Øgrim har skrevet på RVs-debattliste mars 2007. Han skriver om hvordan kommunister bør tenke rundt partibyggning, om MAO og MAOISME. Dette er et verdifult studiebilag for alle kommunister i dag....

Rødt! Marxistisk tidskrift kan du bestille her.

Saturday, May 12, 2007

God lunsj Lørdag


I kveld er det finale i Eurosong, mens de fleste artister skjønner at det er sangen det er noe gærent med hvis man ikke kommer til finale, mener Nordiske Grand Prix tilhengere at alt er den østlige fare skyld og ønsker å gjennreise en musikalsk mur gjennom Europa.

Hva blir det neste? Erklære krig mot alle østeuropeiske land som blir nominert til Oscar?

Ellers registrer jeg at ganske mange blogger tar opp ordet mot Fjesboken. Jeg må si at sjølv om man legger ut en samlet mappe til STOREBROR med alle venner, jobber, interesser o.s.v, så er det faktisk gøy. Men jeg er enda mere fan av siste fm, eneste kjipe med den er at jeg har nesten ingen venner der.

Ellers er det et nytt nummer av Rødt! ute. Det er Michael Lebowits sin bok "Build it now", men siden titelen ikke funker bra på norsk kaller vi den for "Sosialisme skapes ikke i himmelen". Koster bare 50 spenn eller 150kr for et førsteårsabbonement. Besøk http://www.marxisme.no

Tuesday, May 01, 2007

Grattis med da'n alle arbeidere!

Da er det bare å begynne å putte på seg finstasen og traske av går'e på 1. mai markeringer. Hadde egentlig tenkt å lage en liten 1.mai tale i annledning dagen å legge ut her på bloggen. Men det har jo ikke blitt noe tid. Men nå går det jo alltid ann å få meg seg andre gode talere hele dagen så dere går vel ikke glipp av mye.

Jeg skal starte dagen min i birkelunden kl 930, der skal Erling Folkvord prate, jeg selge tidskrift og så skal vi minnes de som dro til Spania for å sloss mot facismen. Så har vi et lokalt lite tog ned til youngstorget der Negar Enayati (RVs tredje kandidat) skal være en av hovedtalerne.

Kansje etter en god middag så blir hei og snur og hopp på Sentrum Scene når samvirkelaget speller opp til arbeiderfest.

Grattulerer med dagen

Thursday, March 15, 2007

Rødt



I helga var jeg som veldig mange andre bloggere med på stifte det nye partiet Rødt. Til stor jubel og mye applaus fra medlemmer, sympatisører og radikale miljøer. Det ble så populært at etter helga kunne vi lese om noen andre som også startet et nytt parti.

Desverre så var det noen som ikke syntes Rødt var rødt nok så de startet en plattform

Noen ville heller skrive om global voldtekt så de startet en blekke

Jeg ønsker alle intinativene lykke til videre, men beholder sjølv troen på Rødt.

Nei men nå har jeg ikke mere tid til å blogge om Rødt. Vil forsatt anbefale det marxistiske tidskriftet Rødt! som har gitt Rødt domenene www.roedt.no og www.rødt.no. Så hvis du vil lese Rødt! så må du nå inn på www.marxisme.no

Sunday, February 18, 2007

Clartè nr4/06 Årgang 78


Fjorårets siste Clarte skal under lupen. For de som ikke kjenner til dette svenske bladet kan det være på plass med en liten intrudoksjon. Clarte er organet til det svenske clarte forbundet. Forbundet ble stiftet i 1924 som en del av den internasjonale Clarte-bevegelsen. I Norge var Mot dag den norske avdelinga av Clarte. I fjor gjennoppsto også Clarte i Danmark med kvartaltidskriftet Det nye Clarte.

Temaet for dette nummeret er verdensøkonmien. Den kjente Walden Bello er oversatt i to artikler. Hans kritikk av fredsprisvinner ideen mikrokreditt, tar enkelt og greit for seg at dette ikke er en løsning for verdens fattige. Paul Cockshott sin artikkel "De srora sprången" om Storbritania og Kina er grei skolering innenfor politisk økonomi.

Men artikkelen som virkelig griper inn i den debatten vi har her hjemme er Stefan Lindgrens artikkel om det svenske ISAF-bidraget. Sverige har jo mange færre soldater i afghanistan enn Norge. Og i tillegg er jo ikke de med i Nato da. Spesielt er det at det var ikke FN som ba Sverige bidra men Blair. Men også innsikten i Bonnoverenskomsten er nyttig for den hjemmelige debatten vår.

Til slutt må jeg si at Fredrick Batzlers lille fortelling fra fagforenings hverdagen gir litt solskinn.