Statsbygninga

av Marcus Thrane

I menneskeslektens barndom eksisterte ingen sivilisasjon og ingen statsforfatning eller statsbygning; menneskene hadde enda ikke noe begrep for eiendom og penger. Alle måte arbeide for å få mat, og det var ingen synderlig forskjel på menneskene. Men så framsto noen gjerrige og dovne mennesker, der hadde større lyst til å nyte frukten av andres arbeide, enn å sjøl arbeide, og disse menneskene kaldte seg for konger og prester. Men det gikk enda ganske godt. Men så fikk fler og fler lyst til å leve på samme måte, og de innsmigra seg hos kongene og ble kaldt embetsmenn. Nå ble trykket verre; men det gikk enda an. Men så tok lysten til å væra unyttig overhånd, og fler og fler begynte å kreve samme rett, og for å få den, førte de krig mot konger og embedtsmenn, og de kalte sin kamp for en frihetskamp, og de ble svært berømte, og konge og embetsmenn ble nødt til å dele makta med disse nye røverne, som ble kaldt borgerskap, proprietærer og pengemenn; og først nå begynte trykket å bli riktig sterkt for i sitt ansikt svettet den arbeidende folk.

Overstående bilde er en 4 etasjers byggning, og forestiller nåtidens statsbyggning. I nederste etasje står arbeideren; oppå hans skuldre, i andre etasje borgerskapet og pengeveldet; oppå disse står embetsmennene, og aller øverst kongeveldet. Santnok trykker kongen embetsmennene, men de holder seg skadeløse på borgerskapet, som klager svært over trykket, men har da rett og makt nok til å holde seg skadeløse på nederste etasje hos arbeidern; og disse er det, som til syvende og sist må bære hele byrden. Arbeider! Betrakt denne bygning, og betenk hviket tårn av tærende mennesker du har på dine skuldre! Og likevel betragtes du som ett halvt dyr, som ingen menninger må ha, enda det er dine sterke skuldre aleine den hele byggning hviler. Var de høyere ikke aldeles blinde av overmot og inbildskhet, så ville de så hurtig som mulig blitt enige om å straks møtekomme dine rop om lettelser; sett at arbeiderne ikke lengre holdt ut; sett at de kasta seg ned eller løp vekk; o vee! da faller kongen, embedtsmenn, borgerskap og pengemenn hulter til bulter ned fra sin høyde, og alle ville komme på samme trinn! - At dette store fall om kort tid vil foregå, er vist; men pass på arbeider! se til at ikke dine undertrykkeres fall blir så sterkt og plutselig, at de i deres fall knuser deg sjøl.