Vekk med karakteren 2

eller vekk med hele karaktersystemet like så godt. Det er noen år siden jeg gikk på skolen, men de to siste åra av vidergående gikk jeg opp som privatist i alle fag. Dette ga meg gleden av å bli kjent med alle karakterene i det norske karakter systemet. Jeg hadde svært god spredning på min karakterer fra 1 i bunn til 6 på topp. De to kjipeste karakterene å få er 1 og 5, 1 fordi da gikk jo alt til hælvete, og 5 fordi da var det så nære at jeg klarte å gjøre alt perfekt. 3 og 4 var helt sånne greie karakterer, jeg hadde bevist at jeg kunne litt om faget og ville nok overlevd et junior TP spørsmål i emne. 6 og 2 var de beste karakterene å få. 6 fordi da hadde jeg klart å bevise at dette var noe jeg var flink på, virkelig kunne. 2 var nesten like god, fordi da hadde man fått det godkjent sjølv om man egentlig ikke kunne faget.

Og det er nå, med skolesystemet litt på avstand at jeg ser at karakteren 2 er den beste grunnen til å bli kvitt hele karaktersystemet. For hva sier vel en 2er? Hva forteller den om min faglige dyktighet i faget? Ville man ha stolt på at jeg kunne utføre en jobb i faget jeg har fått godkjent med karakteren 2? Eller ville det vært betrygende å la folk kjøre bil med karakteren 2 på oppkjøring? Ville vi synes det var okey å godkjenne fagarbeidere som hadde vist nivået til en 2er karakter på fagprøven?

Jeg tror vel de fleste ser at når en elev får en 2er karakter så har ikke eleven vist faglig dyktighet, han har klart å bevise at han kan nok til at han har åpna boka. Men det er ingen som blir overbevist ved karakteren 2 at det er dette den personen bør bruke livet sitt på. Karakteren 2 sier rett å slett; greit du har prøvd, du skal få fortsette din utdannelse, men helst ikke i dette faget.

Det er derfor jeg blir så forundret over at det er karakterer Høyrepolitikern Ine Marie Eriksen trekker fram fra hatten sin, når hu eksemplifiserer hva slags krav skolen stiller til elevene i Holmgang. Hu prøver å erte karaktermotstandere med at det å være mot karakterer er det samme som å ikke ville stille krav til elevene i skolen. Men som jeg har vist med eksempelt ved karakteren 2 så er ikke det å stille noen særlige krav til elevene i skolen.

Jeg er personlig helt for å stille krav til elevene i skolen, men karaktersystemet er svært uegna til å kreve det beste ut av elevene. Poenget med skolen skal jo ikke være å bevise at man kan åpne en bok å gjengi hva som er skrevet. Poenget med skolen må være å gi elevene forståelse i fagene, og muligheten til å bruke denne forståelsen i verden. Derfor er jeg imot en skole som sier nesten, ja det er greit nok. Jeg vil ha en skole som klarer å stille tydelige krav. Enten så kan du en ting godt nok, eller så kan du den ikke godt nok. Værre er det ikke. Å hvis man skulle være så uheldig å ikke kunne en ting godt nok så kan man fortsatt lære og bevise det ved neste korsvei.........