Kunsten å tenke negativt

Positivitetsgjengen til Tori er på vei for å verve et nytt medlem. Men Geir har ingen interesse for å høre etter. Han vil kjøre sitt eget løp.

Tori leder en gruppe for mennesker som må tenke mer positivt på vegne av kommunen. Marte (som er lam etter en fjellklatreulykke) og kjærsten hennes Gard er det superglissende glansbilde. Lillemor og Asbjørn er med på laget, med kansje ikke så stor banansmilfaktor, når de skal verve den hasjrøykene og krigsfilm tittende Geir....

Geir har dermed en annen filosofi enn å smile vekk problemene sine. Geir sier føkk de andre.

Bård Breien har gitt kinopublikumet en god leksjon i kunsten å tenke negativt. Det er en hærlig pustepause i norsk film med en god svart komedie. Det er ganske rock'n'roll over historia. Og det blir til og med litt koselig å se den. Men det fins sjølvsagt dypere mørke, destruksjon og negativtenkning å filme der ute.

Håndverket er veldig godt i starten, men utover filmen blir det mere normalt. Mye tøff musikk, som f.eks Cash, hjelper også filmen fram mot mål.

Det er en kunst å tenke negativt om kunsten å tenke negativt, men likevel vil jeg si at den nok ikke er årets norske film.