Arbeiderbevegelsens årbok 2006

Årets årbok har noe så depresivt som industrinedleggelse som hovedtema. Gjennom tre lange og forholdsvis grundige artikkler. Åsmund Svendsen tar oss med til Østfold. Å gir en brei og allsidige innsikt i industrinedleggelsene i fylke. Det gir en oversikt over hvordan industrien har blitt solgt, kjøpt opp, flytta ut og lagt ned i et tidligere stort industri fylke. Artikkelen er et eksempel på situasjonen til mang en østlandsfylker. Men det er snakk om mye forskjellig og allsidig industri, dette gjør at artikkelen går for lite inn iden enkelte industri nedleggelsen. Derimot får vi dette perspektivet dekket opp i Bjørg Evjen sin artikkel om Sulistjelma. Historien er her litt mer levende. Vi kommer tetter innpå virkningene av arbeidsplassnedleggelsen. Sulis er også eksempelet på stedet der en hjørnesteinsbedrift forsvinner, og dermed store deler av samfunnsgrunnlaget.

Frode Weium skriver om siste verset til samvirkebedriften Luma. Luma produserte i utganspunktet lyspærer til de norske og svenske samvirkelagene. Dette og at dette var en kvinneindustrifrabrikk gjør at Weium etter min mening har den mest spennende artikkelen rundt hovedtema. Weium vurderer i større grad enn de to andre arbeidernes ideologiske tanker rundt bedriftsavsluttninga. Det henger nok noe sammen med at Luma var eid av NKL (Norges Kooperative Landsforening). NKL hadde en del uformelle bånd til både DNA og NKP, som påvirket nok settinga.

Artikklene blir noe litt annet enn depresiv lesning, hvis man har studert Marx og kapitalismen. De synligjør tendensen ved at produksjon blir effektivisert, konsentrert, kjøpt opp. Og at for å være med på dansen er det harde krav til lønnsomhet og overskudd. P' må bli større enn P, og det gjerne fortere og større enn konkurentene.

Boka har også litt sosialdemokratisk propaganda for de historiske personene Isak Saba (faktisk en ganske spennende fyr) og Finn Moe. I forbinnelse med Ibsen-året får vi også med en morsom god bit av hva som finnes av Ibsen i Arbeiderbevegelsens arkiv og biblotek.

Men de to mest spennende og etter min mening viktige artikklene kommer jo sjølvsagt i slutten av boka. Først har vi Dag Ingemar Børresen som skriver om den groteske behandlinga og svartelistinga som forgikk av hvalfangere før verdenskrigen. Man får lese om konflikten på "EMS" i Syd Georgia, og hvordan hvalfangere som streika ble satt i fangenskap på "Tijuca". Dette la grunnlag for den kortlevde fagforeninga Grytviken Arbeiderforening. Både den paternalisme og svartelisting hvalfangerne ble utsatt for viser borgerskapets diktatur seg fram med sitt sanne ansikt.

Randi Aas sin artikkel om Bestemødrene på Stortings plass er også en artikkel man bør lese. Her får vi en innsikt i en 20 års historie om hvordan det nytter å sloss for en bedre verden. Men artikkelen tar også med seg erfaringer rundt hva slags organisasjon man ønsker å være som kan gi læredommer til feminister og andre politiske aktivister som sloss for en ny morgen.