Hoppukeblogging

I går starta årets høydepunkt for oss hoppfans på TV. Hoppuka begynte i Oberstdorf og vi som følger med på skihopp tar kontroll over verden en uke. Barne-TV og Nyheter på tegnspråk blir tatt vekk fra sendeplanen og det er lange flotte svev som skal vises.

Hoppuka er veldig spesiel, nesten som en relgiøs høytid. Med egne kvalifiseringsregler for finale omgangen, knock-out-systemet (dvs. at du hopper første omgang som om det var cup, den beste i hver duell går videre), lucky loser (dvs. at de tre beste taperne får gå videre) og at det er den beste etter 8- hopp i fire forskjellige bakker som blir helten.

Den norske innsatsen i går var en skam. Bare Anders Jacobsen er det som har en sjanse på å sloss om hoppukeseieren, etter gårsdagen 6te plass. Resten av landslaget burde egentlig finne på andre nyttårsplaner hvis de har tenkt til å fortsette sånn.

Ellers var det en morsom konkuranse med deling av finaleplassen mellom Koudelka og Malysz. Det lengstehoppet kom fr Jahoppsen, og min favoritt til hoppukeseieren Simon Ammann vant rennet totalt. Nå gleder jeg meg bare til bacon, pannekaker og nyttårshopprenn fra Garmisch-Partenkirchen.

3 grunner for at jeg burde være en tegneseriefigur

Virrvarr har lovt å lage tegneserie av den bloggeren som gir best argumenter for det. Og siden det helt sikkert er en ære å bli tegneseriefigur, så må jeg jo prøve å delta. Her er mine 3 gode grunner for at jeg burde være tegneseriefigur:

1. Jeg har et veldig flott sjegg. Det er jo hovedargumentet for at jeg bør bli tegna. Bare se på det. Nå er det riktignok litt kortere på grunn av juletrimmen. Men dere skjønner tegninga.

2. Jeg lever i en spennende tid med finanskrise, matkrise, klimakrise, osv. Hadde man vært Jesus-tilhenger ville jeg trodd at apokalypsen hadde kommet. Men slik er ikke min virkelighetsoppfatning.

3. Derimot så er jeg noe så eksotisk som en kommunist i et land der alle sikler etter Jonas Gahr Støre. Min dialektiske forståelse av verden gir nødvendigvis spennende løsninger på problemmer der andres blir kjedelige.

Årests plate 2008

I år har jeg hadd det nyttårsløfte at jeg bare skulle kjøpe plater utgitt i 2008. Det har ført til en viss modernisering av platesamlinga mi som var konsentrert mye rundt nittitallet. Det har blitt noen nye plater som har snurra på min CD-spiller, og noen har dere fått lese om her på bloggen. Så da kan jeg jo også kåre årets 5 beste skiver:

5te plass: The (International) Noise Conspiracy - The Cross of my calling
Litt usikker på om plassen skulle gå til denne eller Eagels of Death Metal sin Heart on. Men den ene er jo anmeldt her på bloggen og den andre ikke. Og det må jo bety noe.

4de plass: Portishead - Third
Det blir jo ikke som på 90-tallet, men likevel et flott album.

3de plass: Farmers Market - Surfin' USSR
Stian Carstensen er jo en av landets fremste musikkere og når vår venn og store helt Mike Patton tar han under vingene med seg til USSA så koser vi oss.

2dre plass: Snöras - Plague waters
En ny forfriskende plate fra et nytt forfriskende band på et nytt forfriskende plateselskap. Årets norske plate.

1te plass: Mogwai - The Hawk Is Howling
Dette er mitt favorit band og årets høydepunkt. Punktum!

Helvetisk hopphelg

Det er alltid stor spenning for hoppernes generalprøve til hoppuka, restene av den gamle sveitsike hoppuka, rennet i Engelberg. Ammann og Schlierenzauer har hittil vært de to store hopperne så langt denne sesongen. Og helgas renn bekrefter favorittstempelet til disse to. Ammann vant suverent på lørdag foran Schlierenzauer og Schlierenzauer vant søndag foran Loitzl og Ammann. Og akkurat nå ser det ut som det bare er Ammann eller Schlirenzauer som kan vinne hoppuka.

Hildes revansj

FIS har en poll over hvem som er årets skuffelse i hoppbakken. Før helga leda Tom Hilde med over 65% av stemmene. Men Tom Hilde var klar for å få mange til å forandre mening. Med et kjempe hopp på 134 meter i første omgangen på lørdag var han i gang. Med 5te plass gleda jeg meg veldig til søndagsrennet. Desverre skuffer Hilde alle oss fan igjen og kvalifiserer seg ikke til finalen.

Skummelt for Norges innsats i hoppuka

Denne helga har virkelig bekrefta ustabiliteten i det norske landslaget. Ljøkelsøy kvalifiserer seg ikke på lørdag er vår nest beste på søndag. Anders Jacobsen var nestlengst i kavlifiseringa på fredag, men kommer ikke til finaleomgangen på lørdag. Jeg tror desverre vi nå ikke kommer til å se noen norske i kampen om toppplasseringene i hoppuka i år.

Grattulerer Evensen

Verdenscupen i hopp har i helga besøkt Italienske Pragelato. Moldes nye store hoppsønn Johan Remen Evensen tok sin første pallplasering og var i begge rennene norges beste. Dette har også gitt ham en plass blandt de 10 beste i verdenscupen. Og betyr at han er forhåndskvalifisert til rennene i Engelberg neste helg.

Ellers var det dårlig hoppunderholdning som ble sendt ut av Italia. Lørdags rennet hadde flotte lengder, men var desverre dekt med tåke. Og søndagsrennet var det så vanskelige forhold at vi bare fikk 7 hopp over 120 meter, og ingen andre omgang.

Det mest underholdene eller kansje mest skumle var da Bjørn Einar Romøren ble utsatt for en sklitakling fra en av funksjonærene i baken. Når man ser de lange piggene på sko deres så er det jo egentlig ingenting å spøke med. Heldigvis klarte den disiplinerte Romøren å holde seg fast i bommen, ellers kunne det gått langt styggere.

Denne helga bekrefter jo også at det ser ut som dette skal være Simon Amann sin sesong. Han var absolutt overlegen på lørdag. I søndagsrennet tok han andreplass, bak overaskelsen Fumihisa Yumoto. Så vi får grattulere Yomoto med sin første verdenscupseier før vi publiserer artikkelen.

Fredagsplata: The Bronx

Som sinte menn åpner The Bronx plata si med låta Knifeman. Og i stor grad er man i et humør på denne plata med små korte låter med fengende vokal druknet i heshet. Det er riffbasert, men som i min barndom ( ihvertfall en liten stund) fritt for imponerende gitarsoloer.

The Bronx høres mye ut for meg hva som ville skjedd med rocken hvis den tok en annen vei på midten av nittitallet sånn etter at alle var ferdig å gråte over at Kurt Cobain drepte seg/ble drept (stryk det du ikke synes passer). Men så ble det ikke. Istedenfor kan vi som av og til ønsker at rockensverden kunne ha sett anerledes ut kjøpe plata i 2008.

Burn after Reading

Første gang jeg leste titelen på denne filmen trodde jeg det var Reading som i stedsnavnet. (Reading er jo en by i både England og Pennsylvania, US). Men det var det alltså ikke. Dette er de berømte Coen-brødrenes spionfilm. Og får å få til det har de samla stjernelaget med blandt annet,George Clooney, Brad Pitt, John Malcovich og Frances McDormand.

"You are part of a league of morons. Oh, yes. You see you're one of the morons I've been fighting my whole life. But guess what. Today, I win."

Historien er som følgende Osbourne Cox mister jobben sin i CIA og bestemmer seg for å skrive sine memoarer, hans kone finner ut at dette er en passende anledning å forlate han og starte et nytt liv sammen med sin elsker. Elskeren, Harry Pfarrer, er ikke bare utro mot sin kone, men også mot sine elskere. I skillsmisse forberedelsene til Katie Cox forsvinner en kopi av Osbourne Cox sine memoarer. Disse blir funnet av de to mindre intelegente trenningstudioansatte Linda Litzke og Chad Feldheimer.

"Put up a note? "Highly classified shit found: Raw intelligence shit, CIA shit?" Hello, anybody lose their secret CIA shit? I don't think so!"

Dette er en morsom svart komedie som gir deg den underholdninga du søker. Men det er langt fra det beste til de så utrolig produktive Coen-brødrene. I skyggen av filmer som Fargo, Millers Crossing, Big Lebowski, og trenger jeg ramse opp alle sammmen, så vil den nok ikke stikke seg frem.

Kokkelering: Kokosfåregryte m epleris

Nå som kona er på besøk så må jeg jo brife litt på kjøkkenet. I dag lager jeg Kokosfåregryte m epleris. Egentlig var ideen å lage lammecarre men det hadde de ikke på Meny. Jeg har i tillegg fått et nytt sett med kniver i bursdagsgave som jeg må prøve ut.

Vi starter matlaginga ved å lage små skåler, i mitt tilfelle plastbokser, med ingridiensene vi skal bruke. Til gryta trenger du en skål med 4 hakkede sjalottløk, en skål med 3 fed finhakked hvitløk og ca 4-3 cm med revet ingefær, en boks med 5-600 gram oppkuttet lammekjøtt, 1,5 dl kyllingbuljong og 3 dl kokosmelk.

Til risen trenger du en skål med 2 hakkade sjalottløk, et grov hakked skrellet eple vent i sitronsaft og 2,5 dl kyllingbuljong.

Vi starter først med gryta der vi freser løk, hvitløk og ingefær i en skje med olje. Når dette har kost seg i tre minutter tilsetter du litt garam masala, pepper og salt. Før du slenger oppi kjøttet. Når kjøttet er fint og brunt på alle kanter heller du oppi buljong og kokosmelk og lar det jobbe under koking i ca 1 time.

I mens har du litt tid til å blogge før vi begynner på risen.

Når det kommer til risen starter du med å frese løk i gryta i ca 3 minutter med litt olje. Så har du i litt ris så litt eple og så litt ris og så litt eple og til slutt resten av risen, rør om i 60 sekunder før du heller på kyllingbuljong. Så lar du risen kose seg i gryta. Før servering tilsetter du risen med litt pepperrot.

Tilbake til gryta så skal den avsluttes med litt masena rørt ut i kaldt vann oppi gryta.

Håper det smaker!

Hopplandslaget reiste seg i Granåsen.

Dette blir en litt sein start på sesongens hoppbloggingen. Men jeg får komme i gang, sjølv om jeg ikke har hatt mye tid til å følge med på vintersporten i helga, så har jeg sett litt og fått med meg de gledelige resultatene fra Granåsen.

I åpningshelga i Kuusamo så var det desverre bare Anders Bardal som gjennomførte greit nok. Med 5. plass i lagkonkuransen så det ut til å kunne bli en skuffende sesong for norske hoppfans.

Men da vi kom på hjemmebane snude det norske herrelandslaget fra pessimise til opptimisme. Med 7 av 11 norske hoppere gikk til finaleomgangen på lørdag. Der Jahoppsen og Bardal tok 3 og 4 plass. Og helgas overaskelse Johan Remen Evensen fra Molde Omegn Idrettsforening ble nummer 10. Og på søndag fulgte de opp. Siden vi sparte vår nasjonale kvote på hoppere til Vikersund fikk bare 5 starte. Beste ble Anders Jacobsen på 8. plass. Men ganske imponerende klarte Johan Remen Evensen å gjennta lørdagen og endte på 12 plass. Evensen har dermed hoppet seg inn blandt de 15 beste i verdenscupen. Så nå blir det spennede å følge med neste helg i Pragelato.

RocknRolla

People ask the question... what's a RocknRolla? And I tell 'em - it's not about drugs, drums, and hospital drips, oh no. There's more there than that, my friend. We all like a bit of the good life - some the money, some the drugs, other the sex game, the glamour, or the fame. But a RocknRolla, oh, he's different. Why? Because a real RocknRolla wants the fucking lot.

Guy Ritchie vant våre komersielle hjerter med Lock, Stock and Two Smoking Barrels og det er kansje den største svakheten til RocknRolla. Vi kjenner igjen alle grepene fra Guy Ritchies tidligere filmer. Men denne vil jeg nok si er den tøffeste til nå.

I'm dead Pete. Dead people don't like company.

Hvis man skal prøve å se igjenom de 120 prosentene dette er av ren underholdning, er dette en film som graver dypere i det brittiske samfunnet. Filmen peker på Londons eiendomsmarked, de russiske "oligarkenes" inntog i og utenfor den hvite økonomien og den hetroseksuelle mannens frykt for det homoseksuelle.

If a slap don't work, you cut 'em or you pay 'em, but you keep your receipts, cos this ain't the Mafia.

Det er alltid en utfordring å fortelle om handlingen i en film der vi ser den fra så pass mange vinkler. Men la meg prøve. Archie jobber for Lennie Cole som har blitt en av Londons mektigste menn ved å kontrollere hele kjeden fra utbyggere, til byråkrater, kommunepolitikkere, jurister med mer i Londons byggebransje. The Wildbunch blir lurt trill rundt av Lennie Cole og ender opp med å skylde ham en betydelig sum £. Lennie Cole igjen er ikke mannen som har føringen i forretnings verden når han skal handle med en Russisk fotballageier. Russeren har en utro tjener som tilfeldigvis kjenner The Wildbunch. Og oppi det hele er lykkemaleriet til russeren på avveie. totalt kaos: JA, total underholdning:JA

Johnny Quid: You see that pack of Virginia killing sticks on the end of the piano?
Pete: Yes.
Johnny Quid: All you need to know about life is retained in those four walls. You will notice that one of your personalities is seduced by the illusions of grandeur - the gold packet of king size with a regal insignia, an attractive implication towards grandeur and wealth, the subtle suggestion that cigarettes are indeed your royal and loyal friends, and that, Pete, is a lie.
Johnny Quid: Your other personality is trying to draw your attention to the flip side of the discussion, written in boring bold black and white, it's a statement that these neat little sergeants of death and in fact trying to kill you and that, Pete, is the truth.
Johnny Quid: Oh, beauty is a beguiling call to death and i'm addicted to the sweet pitch of its siren.
Johnny Quid: That that starts sweet ends bitter, and that which starts bitter ends sweet.
Johnny Quid: That is why you and i love the drugs and that is also why I cannot give that painting back. now please, pass me a light.
Pete: Oh you are something special, Mr johnny quid.