kiss kiss, bang bang

Skal man ta seg en tur på kino de nærmeste dagene så bør man absolutt vurdere kiss kiss, bang bang. Dette er Shane Black til nå smarteste film, samtidig som den holder høy komersiell kvalitet.

Dette er en action komedie som er morsom, spennende og intresant på en gang. Det handler om 3 mennesker som tilfeldigvis har snublet seg til LA, og livet der alle drømmer om film og berømmelse. Disse 3 blir viklet inn i en kriminalsak og opplever den store drømmen som uovervinnelige detektiver. De er ikke bare så utrolige som romanene tilsier. Dette høres jo ut som det er en klisje, og det er det. Men Shane Black gjør det så morsomt og intelegent at det bare er kult.

God film opplevelse!

Vossajol 2005

Hei nå har jeg snart overlevd i 3 dager oppe på farlige Voss, omgitt av store snøete fjell som stjeler all sola. Mari virker lykkelig for julegaven sin. Og jeg er fornøyd med årets julefangst. Alle sære tradisjoner og lignende bør jeg nok ikke skrive om før jeg er trygt hjemme i Oslo. Men slapp av de kommer i mårra.

I tillegg har jeg sikra meg grundig bevis på dette rare samfunnet ved å dokumentere det på video. Så alle som vil se hvordan de feirer jul mellom fjellla i vest får stikke innom oss de nærmeste dagene.

Fortsatt god jul!!!

Lillejulaften

Nå er det lillejulaften, og jeg driver å pakker en sekk med ting og klær og sånt som dere veit, pluss en bag med pakker. Viktig med julegaver!

Også må jeg prøve å rydde litt her på roterommet mitt så det ser litt ok ut når Mari og jeg kommer hjem på tirsdag.

ja det er jo det som er spesielt med denne jula. Første gang jeg og Mari skal feire jul sammen, hos hennes foreldre på Voss. Så da er det noen timer til toget går til vår nye endestasjon i vest (så fremt ikke flere steiner vil prøve å sabotere jula). Det er litt skummelt å skulle feire med svigers. Det er jo også litt synd å ikke treffe noen fra familien , det er egentlig ganske sjelden jeg gjør det. Men på den andre sida så har jeg mere lyst til å tilbringe jula med en jeg er utrolig glad i. I tilegg gleder jeg meg veldig til å se ansiktet hennes når hu åpner julegaven sin.

Men nå får alle ha en strålende jul hjemme hos sine foreldre, foran sine datamaskiner eller hvor enn de befinner seg.

God Jul og fram for flere skjeggete mennesker her i verden!

Svar til Morten Drægni

trykt i klassekampen 22.12.2005

I klassekampen 19. desember ønsker du oss god jul med ønske om verdensparlament og en bedre verden. Du forteller en sann fortelling om mye av det som er galt med dagens overnasjonale organisasjoner. Du tar til og med ett slags forsøk på klasseperspektiv i teksten, og forteller hvor rød og revolusjonær du er.

Men kjære Drægni, hva slags løsning er det du kommer med? Et mer demokratisk verdensparlament, slik du foreslår, kommer til å bli ett nytt organ for den herskende imperalistiske, monopolkapitalistiske klassen. Det kommer ikke til å bli ett nytt demokrati for verdens masser og arbeiderklassen, det kan vi bare få til gjennom global revolusjon og sosialisme. Under en monopolkapitalistisk verdensorden er det nettopp den herskende klassen som har det beste utgangspunktet for å vinne valg, kjøpe opp delegater og så videre.

La oss bruke forslaget ditt om valgkretser på 10 millioner mennesker som utgangspunkt. Hvem er det i dag som har økonomisk mulighet til å sikre at sine representanter blir valgt inn? Det er svært få folk av 10 millioner! Verden blir ikke mere demokratisk av å gjøre nettopp terskelen for deltagelse skyhøy. I EU kampen sier vi det er langt til Oslo, men lengre til Bryssel. Det viser nettopp til at det er stor avstand mellom de som sitter på tinget, og folket. Avstanden i demokratiet blir ikke mindre, men kolosal, i ditt forslag. Det vil være umulig for samemor, fiskefar, Industriarbeiderbror og omsorgsarbeider-søster å nå opp til den ene representanten.

Hele verdens arbeiderklasse har interesse av ett revolusjonært demokrati - et demokrati der avstanden mellom grunnplan og deres representanter er liten. Et demokrati uten en imperalistisk monopolkapitalistisk klasse som premisleverandør. Rød Ungdom kaller det ett sosialistisk folkestyre.

Les Morten Drægni sitt innlegg
her

Mo Gan Doh

Dette er en nærvepirende time og 40 minutter. Det er stor asiatisk estetikk, med Hong Kong vold. Denne thrilleren er kansje den beste som er laget de siste årene. . .

Dette er historien om snuten Yan som er undercover i frobryterligaen Triaden, Og Ming den unge Triaden som ble plantet inn i politiet og er nå overkonstabel. Triaden og Purken driver ett kappløp om å avsløre hverandres muldvarper. Mitt i dette må Ming og Yan velge mellom godt og ondt, Triade og politi og å leve eller dø. Dette er en dødelig katt og mus kamp for dem begge. Hvem avslører sin motpart før sin egen identitet blir blåst?

År:2002
Vestelig titel: Infernal Affairs
Priser: 7 Hong Kong Film Awards

Ps. Dette er første film av en triologi, skulle gjerne ha sett 2 og 3 også, men det har jeg ikke, enda. Men hvis jeg gjør kansje jeg anmelder dem her :)

Ukas Barnebok: Hvor ble det av Benny?

av Nicholas Allan

Dette er en av fjor årets barnebøker oversatt av Ellen Seip. Boka fra det store utland er ett av uendelige forsøk på å forklare små barnehagebarn hvordan barn kommer til verden. Dette er en lett og ganske morsom bok. Dette er historien om Benny og 300 millioner andre sædceller (til herr Brun) som har en svømmekonuranse som tilfeldigvis Benny vinner! Dette resulterer i at fru Brun får en jente som heter Bente.

Fin historie
:)

Resturangguiden før jul

Den siste uke har jeg vært rundt på en rekke av Oslos kjøkken. Og siden matkultur er sjelden kost på denne bloggen foreløbig, så synes jeg dere fortjener noen anmeldelser.

Venner
Venner er en bar og resturang på grønnlandstorg, der naboen lå før. Det er vanlig bub i underetasjen og resturang i andre. Stedet er vel ikke akkurat billig, og meny er egentlig svært så sparsom med alternativer. Kjøkkent har lagd seg på en prisklasse der man kan forvente bedre mat. Men når det kommer til stykke er dette her ett eksempel på at høye priser og at maten er lagt svært pent på tallerken ikke er nok for å kunne kalle seg en resturang. Det ser pent ut men er en skuffelse for smaksløkene. Så hvis du er i nærheten og er sulten så er alt annet å anbefale..

Kaffen: God men det hjelper jo lite

Raymonds mat og vin hus
Dette var en liten koselig resturang på vika. Lokalet er vel en smule trangt, og vi fant en snuskete Frper der. De gir en framtoning av vinsnobberi og høy kulturell kapital. Jeg valgte kokkens overaskelses meny. den startet veldig bra med en svært god forrett, som la forventningene høyt for resten av måltidet. Maten holdt generelt høy kvalitet og det var en flott smaksopplevelse. Men det var nok bare forretten som viste kvalitetene til spennede kokkekunst. Hvis man er i nærheten så er det absolutt verdt å gå dit, men for meg blir det for langt unna hjemme.

Kaffen: Høy kvalitet, en anelse nøtteaktig smak

Kaktus
Kaktus er da bydel Ullern sin lokale pub og resturang. De serverer safe mat og legger ikke skjul på det. Dette er helt greit for ett lokal resturang uten ambisjoner om å være i verdensklassen. Men herregud... de brukte hermetisert sopp!!! jeg sier ikke mer om det.

Kaffen: Helt grei, men ikke til å juble over

Scous corner
Er snart lagt ned. Mange vil jo synes det er synd at en av Oslos brune puber forsvinner, men sånn er jo den moderne kapitalismen og vi får nok et mer moderne utested der i framtid. Dette er jo en brun pub og de serverer mat deretter. Maten smaker godt den, men det er jo sånn at du klarer lett bedre hjemme. Så hvis du ville spise god mat gå ett annet sted, og hvis du vil ha en mat bit til ølen så kansje se på menyen.

Kaffen: ikke smakt

Nå skal jeg sove

Det er mørkt nesten hele tida nå. Det er kansje litt skummelt og sånt. Men det kommer en kvinne med lyskledd og hvit i hår. Og gir oss boller om morgenen, ihvertfall når man jobber i barnehage. Men vi kan glede oss over at om litt over en uke så begynner det å bli lysere igjen på vår jord. I gamle dager så tolka vi jo det som at de onde kreftene enda en gang hadde tapt. Men i dag er det jo tydelig at de vinner all makt vær desember og klarer å holde på den hele sommeren uannsett hvor mye solskinn vi får.

Verden er begravd i en evigvarende kapitalistisk mørketid. Revolusjonens helter løper rundt med lys i håret for å prøve å gi folk håp. Og hvis vi lykkes vil det igjen være de gode krefter som vil gi oss mer enn luciaboller til frokost.

God Natt

Å bli banka opp

Denne har jeg egentlig skrevet for en stund sida men den er ikke blitt publisert før nå
------------------------------------

Har du noen ganger, når du går hjem fra din jobb, en følelse av å være banka opp. Jeg har denne følelsen i dag. Jeg går langs Oslos gater, og det føles ut som om noen har slått meg i magen, og sparka meg i ryggen. Det er som om beina mine hadde blitt hamra på med balltrær. Man føler seg sliten og ønsker ikke å bli sett på. Man innbiller seg at man har en stor blåveis, alle må stirre på.

Det er sjølvsagt ikke sånt at jeg blir banka opp på jobb. Men jobben har i dagens samfunn første retten på å bruke de kreftene som sitter i kroppen min, og din. Jobben vi i stor grad gjør for, at ett eller annet sted, det skal finnes en profitør som tar ut overskudd, aksjeutbytte, eller profit (kall det hva du vil). Denne Kapitalisten vil gjerne banke oss litt mer. Han slår mye hardere mange andre steder i verden. Han slår ihjel millioner av mennesker hvert år. Flere dør av hans usynnelige hånd enn av krigens bomber. Han er vår tids massemorder.

Men han jobber for å få til å slå hardere her i Norge. Han har store problemmer med at vi har vår sjølforsvarskampsport (også kalt arbeidsmiljøloven). Han klarer tidvis å lure inn "smarte" og "frekke" slag. De gjør ofte vondt. Men i det store å det helehar vi klart å beholde ett godt forsvar. Men, og dette er ett stort men, rett før sommeren klarte han å knuse store deler av vårt forsvarsystem. Det så ut til å bli 13 timer med banking framfor 8 timer hver dag. Vi ville ha ligget mer nede og blød mere. Men vi klarte, i siste liten, å finte denne grusomme motstander (Og nå skal det nye flertallet snart reversere endringene i arbeidsmiljøloven?). Og vi kan fortsette vår defansive slosskamp.

Men er det ikke på tide at vi blir mer offansive i slosskampen? Slår inn en hard 6-timersdag fra venstre! Eller, kansje, slår nock out på hele det kapitalistiske systemet? hva sier du?

Ukas barnebok: Serafin og hans makeløse mesterverk

skrevet av Fix, Philippe i samarbeid med Janine Ast og Alain Grée
oversatt av Odd Børretzen

Dette er en gammel klassiker, faktisk en av mine favoritt bøker fra da jeg var liten. Boka kom første gang ut i frankrike i 1967 (på Norsk i Norge i 1969) og er vel preget av sin franske samtid. Boka er nå utgitt på nytt. Til alle Serafin-fans store glede.

Odd Børretzens oversettelse gir en myk, mild og opptemistisk tone over den norske oversettelse. Dette er jo en maktkritisk og sosial realistisk bok om livet til Serafin, hans beste venn Plym og hamsteren Herkules. Serafin er en kreativ fargekladd av en oppfinner, som koliderer med den ellers grå og strenge verdnen vi mennesker lever i. Serafin gjør det han kan for å gjøre sin omverden til ett hyggeligere å bedre sted for alle. Han er en slags kommunist i de små tingene i samfunnet. Men hver gang han gjør noe for å glede sin omverden, kommer de grå byråkratene, sjefene og andre makt personer å ødelegger.

Dette er en bok om frigjøring og de som står i veien for den.

Hurra Torpedo

Jeg husker en onsdagskveld for ti år sida jeg satt å så på Norskrikskringkastnings program Lille Lørdag. Der sto ett band som det aldri hadde vært makne til i Noregs historie. 3 stygge menn i blå klær. Skjeggemannen som synger sånn halveis og spiller forsiktig på sin gitar. Så etter hvert to gærne menn som slår i stykker kjøkkenapparater. Den onsdagskvelden var jeg frelst.

Men siden jeg ikke huska hva bandet het, eller sangen forøvrig, ble det bare ligende som ett vakt Tv-minne, sammen med alle de millioner TV-minner jeg har fra min barndom.

Nå 10år etter hopper bandet fram igjen i rampelyset. De store norske avisene skriver om dem hele tida. Mitt gamle TV-minne er blitt spred over internett, og nå blitt verdenseie. Hurra Torpedo drar til USA på en lissom turne med ett film crew. Dette blir film og nå etter nyttår en fulllengde plate. Kick ass.

Hurra Torpedo skal nå torpedere verden vil du vite mer sjekk ut

se hurra torpedo
Hurra Torpedo sin offisielle hjemmeside
Mitt gamle kjære TV minne
Hurra Torpedos myspace side

Verden er døll

Hei

I dag er syk. Var hjemme fra jobb i går og. Men det er i dag alt har liksom gått litt treigt, men det er vel mest fordi jeg har migrene (men nå er jeg medisinert å relativt bra da). Men jeg har enda ikke fått noen ting til. klokka er jo snart 12 og jeg har bare spist frokost. Jeg burde nå egentlig løpe rundt å fikse alt jeg har lyst til å få gjort men aldri har tid til, nå som jeg bare er hjemme likevel. Men nei da, jeg gjør absolutt ingen verdensting.

Verden er døll

Øystein Djupedal vil fortsette kunnskapsdumpinga

Øystein Djupedal har tatt over stafetpinnen fra Kristin Clemet. Han velger ikke å løpe en annen vei, men fortsette nyliberaliseringa av skolen. Onsdag 23.november uttalte regjeringa at "kunnskapsløftet" (kunnskapsdumpinga) skal fortsette som planlagt.

Fra og med høsten 2006 kommer vi til å få den mest nyliberale skolen vi har hatt i Norge. Den nyliberale bondevikregjeringa starta arbeidet med å rasere skolesystemet, og den nyliberale Stoltenbergregjeringa tar nå ansvaret med å gjøre skolen om til en bruk-og-kast-frabrikk av unge mennesker. Man tar flere nye skritt i rettning av nyliberalismens-Gudfar Milton Friedmans drømmeskole, der alle elever er mulige invisteringsobjekt, som vi kan kjøpe å selge aksjer i. Dette blir jo sjølvsagt pakka inn i fine ord som "kunnskap" "løft" "utdanningsprogrammer" o.s.v. Men innholdet er kunnskapsdumping og nyliberalisme.

Fra og med 2006 skal 12 yrkesfagligestudierettninger reduseres til 9 yrkesfagligeprogrammer. Dette vil bety at du i større grad generaliserer grunnutdanninga til elevene. Man vil som elev bruke ett helt unødvendig år til å lære seg bitte litt om alt, og få lite innsikt i sitt framtidige fag hele det første skoleåret. Dette er kunnskapsdumping!

Man skal bytte ut to timer med yrkesopplæring, med matte. Dette er en videre allmennifisering av yrkesfag. Jeg mener dette er helt baklengs det er ikke redusering av timer med yrkesopplæring som trengs på yrkesfag, men flere timer der eleven kan bruke tid på å bli dyktige i sitt framtidige fag.

På dagens VK1, snart vidergåendetrinn 2, skal det halveres antall valg fra over 100 til 52. Dette betyr at mange fag vil bli mere generelle. Det betyr mindre tid til å spesialisere kunnskapen på hvert enkeltområde faget består av. Det kan resultere i lærlinger med ett dårligere utgangspunkt når de skal ut i læra.

Fagbrev som eksisterer i dag vil også forsvinne. Når man slår sammen gamle fag til nye, så blir det også nye fagbrev. Men hverken regjeringa, eller departementet, har lovt at de gamle fagbreva skal få noen form for nykompetanse. Dette kan resultere i at flere tusen mister poenget med fagbrevet sitt.

Vi veit idag veldig lite av hva som kommer til å være den skolen, lærebedriften, linja sitt innhold om snart ett år. Det er ennå ikke klare læreplaner som forteller oss hva man kan regne med å måtte lære, og hva lærer og instruktør må regne med å lære bort.

Det er ett rot som er gjennomført med rekordfart, for å få minst mulig motstand. De nyliberale utdanningsministerne, vi har og har hatt i dette landet, har det travelt med å gjennomføre nyliberalismen i skolen. Vi som elever og arbeiderungdom må gjøre det vi kan for å stoppe dette.

Helga er over

Ja så er helga over og alle har vel vært en dag på jobb for å bli grundig utbytta. Da kan man jo bruke dagen til å klage over alt som er kjipt, eller vi kan minnes den gode tida vi var frie.

Takk for en morsom helg folkens. Det var hyggelig at dere som var innom min lille alkoholfylte bursdagsfest kom. Og til dere som av en eller anna duste grunn ikke var der, synd for dere. Jeg er ihvertfall stor fornøyd. Ble bra full, fikk masse flotte gaver (takk til alle) og det skjedde ingenting sikkelig gærent (noen som ofte ellers skjer på festene i kåken vår).

I går (søndag) så sleit vi oss bakfulle igjenom karaktermaking i Viking. Såda skal det også bli litt rollespill på meg i framtida.

Dagens CDer

Hei har jo vært å tatt teoriprøven i dag og den besto jeg greit som bare det. så da har jeg vært på shadowland å kjøpt meg en god bunke CDer, noen fordi de var så billige andre fordi jeg hadde virkelig lyst på. Så nå sitter jeg å gjør Case delen av pedagogik oppgava og hører gjennom CDene. Under finner du mine kommentarer til nykjøpt musikk


En deilig samling av gode låter fra New Model Army. Gjør meg ganske glad.

:)

Dette var ett veldig billig og godt kjøp. Men desverre er det en sånn kjip CD med Copy controll.

Med noe kjipt er det vel på en CD med masse god musikk fra tiåret vi var oppdratt til å hate men alle likevel elsker.



New Order har desverre ikke hatt plass i CD hylla mi før...men nå er de på plass.

Denne plata er svært god starten på 80-tallet musikk.

Hipp hurra!





Hanzel und Gretyl sin nyeste plate

Det blir nok sjelden mere Tysk og fantastisk enn Hanzel und Gretyl.







Denne plata hørte jeg en låt av i butikken og viste at den her må jeg bare ha!

Noise Unit består av Bill Leeb og Chris Peterson, og leverer kansje den nye plata i år jeg ikke hadde regna med å finne.








Apop blir som alle gamle band gitt ut på nytt. Nå digitally remaster.

Soli deo Gloria er Apoptygmas debutt album fra 1993, og jeg må innrømme at det som funka da funker fortsatt, sjøl om det er litt gamaldags.






television overdose

Idag er det bursdagen min!!! HURRA!!!

I dag har jeg blitt 23år. Og jeg er kjempe glad. Jeg elsker bursdagen min. Bare at det er bursdag får meg til å føle som dette :http://www2u.biglobe.ne.jp/~macopism/noct/data/ . Så uannsett om jeg må skrive oppgave i kveld, vi mangla en på jobben og at jeg er ømm i tanna mi, så er jeg superfornøyd i dag.

Takk til alle som har sendt meg SMSer, sendt postkort, ringt meg eller gitt meg en gave. Jeg er kjempe glad

1 dag igjen!!!!

God Morgen verden!

Nå er det bare en dag igjen til årets viktigste dag. Nemelig min bursdag. Jeg mener egentlig at det er sikkelig dust at 23.november ikke har blitt offentlig fridag. For det er noe jeg ønsker meg.

Forresten nummer 20

For ett par dager siden hadde Jippi sendt med Forresten nummer 20 i posten. Jeg tok å leste igjennom den i dag, og det hyggelig å lese tegneserie, det er en god stund sida det. Forresten nummer 20 starter veldig bra med 3 gode tegneserier (Helse avKarsten Volle, Upersonlig hendelse av Fjor og Fjor ogAgurkdressing av maritin Ernsfsen), som jeg synes er i god Jippi standar, men etterhvert dabber hefte litt av og klarer ikke å være Jippi på sitt beste.

Men det er fortsatt hyggelig å se at Forresten fortsetter å trykke sine klassiske striper som Downs Duck av ronny haugeland, Kolbein av skyllingstad og Bark og Lasse av marius martinussen. Men de har gjort bedre striper enn dette før.

http://www.jippicomics.com

Endelig onsdag?? eller ukas barnebok nummer2

Vi har endelig kommet til ukedagen onsdag, det er 2 dager til Mari kommer til Oslo (gleder meg masse, HURRA!) Vi finner ut om Norge klarer, med litt sort magi, å slå Tsjekkia, og det er midtuke episode av Hotel Cesar. Men på den kjipe sida; skal jeg til tannlegen i mårra tidlig, det er stor sannsynlighet for at vi ikke kommer til fotball VM og jeg burde ha begynt på min tredje innsendingsoppgave i brevkurset.

Med brevkurset går det forsåvidt strålende, sjøl om oppgavene kan være litt kjipe å mte skrive (JEG HATER OG SPY OPP OPPGAVER), Jeg har fått 5 og 5+ på de oppgavene jeg har skrevet til nå. Men desverre har en anna på jobben fått 6 sjølvsagt, så faen jeg er ikke best!

I hvertfall har det vært turdag i barnehagan i dag. Vi tok en spennende tur innom Røa biblotek får å låne bøker. Da kom jeg på at jeg har jo ett stort ønske om å viderformidle nye barnebøker til ungdommer, som er dumme nok til å ikke bruke prevansjon på fylla, så de er desverre blitt foreldre og bruker mer av tida si på å surfe på internett, enn å passe på barn.


Ukas barnebok: Venner
av Trond Brænne og Per Dybvig

Dette er desverre en skuffende bok. Ikke det at den egentlig er dårlig, men jeg forventa mer av den når jeg lånte den på bibloteket enn jeg fikk igjen når jeg leste den. Dybvig redder på mange måter boka med sine fantastiske illustrasjoner. men det er på en måte også feil siden jeg har en følelse at denne boka eer skrevet for de virkelig aller minste(kansje opp til 2-3 år) , og Dybvig sine illustrasjoner er litt mere for større barn. Historien handler hvertfall om 5 venner, en skjere, ei gris, en kanin, ei høne og en hest, som besøker hverandre. Det er jo selvfølge ikke alle hjem som passer for alle. Men sånn er det. Det er jo fint å være på besøk for det.

Elektrostat

Hei

Det er søndag mårra og elektrostat er over. Man er litt små kvaalm og fyllesjuk, og skal prøve å oppsumere de to siste dagers festival. Festivalen var stort sett bra, alkhol messig. Men man kan jo heller ikke glemme musikken. Eller noen band kan nok godt glemmes. Mortiis borte vekk.

Slagsmålsklubben fra sverige, var nerdenes konge band. De spydde ut energy i elektroniske blipper. Mens de hoppa, dansa og sloss om å få lage neste blipp. slagsmålsklubben leverte en helt utrolig halvtimes konsert der det gikk i 120 hele veien. Smilet på synthfolket kom fram under konserten og folk storkoste seg. slagsmålsklubben er ett must band etter denne liveopptreden på elektrostat.

Oslo synth band gjorde i år en konge opptreden der stemninga var i taket. De spilte det man ville høre og delte ut noen flotte partyhatter, fløyter m.m.? Dette er ett band som har skjønt at musikk handler om humor på en dønn seriøs måte. Og jeg tipper at man får se dem igjen på elektrostat.

Suicide Commando, er jo ett elsket band. De avslutta årets elektrostat etter å ha jagd hele synthfolket ut på fylledansen. men sjøl om man er ett godt band, hjelper det lite med ett så kjedelig live show som Suicide Commando har.

Oj nå holdt jeg helt på å glemme fredagen, hmmm hvem spilte da igjen.

Lights of Euphoria var jo sjølvsagt fredagens høydepunkt. Sjekk dem ut hvis du får muligheten.

Nå gidder jeg ikke skrive mer om Elektrostat, fordi jeg må ha meg litt mat og koffein og sånt man trenger etter en synthfestival.

Blogg og avstandsforhold

Hei

Av og til når man surfer rundt i bloggenes verden, så virker det som om man er den eneste (Ja jeg veit det er noen andre unntak også) som har kjæreste og skriver blogg. Det kan jo ha noe med at jeg bor her i den fantastiske byen Oslo, og Mari bor i Bergen. Og at jeg derfor skriver blogg fordi jeg er i ett avstandsforhold. Hvem veit?

Jeg er i hvertfall fryktelig glad i Mari. Og vi har funnet noen veldig fine bilder av oss, på en nyttårsfest for 2 år sida, ligge å slenge rundt på internett.

Mari flytter foresten snart fra Bergen, til Danmark.

God Natt

1 dag igjen til årets Synthfestival

hurra meg rundt!!!!!

Endelig i mål. Da er innsendingsoppgave 2 ferdig, og jeg kan endelig slappe av. Utrolig deglig å være ferdig! Sjølv om denne oppgaven er mye dårligere og kortere enn den forrige. Så nå må jeg bare komme meg på kontoret eller ett annet sted og printe den ut, og sånt, i mårra.

3 uker til neste gang, 8 ganger igjen!!

Clichy-sous-Bois

Sjølv om ingen av de kjempende ungdommene i Clichy-sous-Bois kan skjønne hva jeg skriver, eller antagligvis noen gang kommer til å se at denne teksten finnes, så vil jeg uttrykke min solidaritet.

Forstaden Clichy-sous-Bois, er lik mange andre forstader, det er ett sted der man har plassert de som ikke passer inn i Paris-borgerskapets virkelighet. Det er arbeidere som skal sove, jobbe også sove igjen. Det er imigranter som ikke passer inn i en hvit kristen verden. Det er ungdommer som ikke ser at denne verden gir dem noen muligheter.

Den Franske klassestaten utøver mot folket av Clichy-sous-Bois, den samme volden som arbeiderklassen og andre undertrykte har følt så alt for ofte før. Det var etter at 2 ungdommer hadde blitt jaget av politiet og gjemt seg i en transformatorboks som tok deres liv. At ungdommen i Clichy-sous-Bois sa at nå er det på tid å ta igjen. Det er på tide å vise at vi vil ikke mer. Det er på tide å svare på volden.

Her oppe i Norge er det lenge sida, vi spontant løp ut å sloss mot klassestaten. Men vi har gjort det før. Det kan hende det vil skje igjen. Men enn så lenge må jeg sende solidariske tanker til ungdommene i Clichy-sous-Bois


Torbjørn Isaksen leder i unge høyre synes det var søtt å lese dette bidraget http://torbjorn.ungehoyre.no/151105110018_revolusjonsromantikk.html#comment

Sikkerhet på lekeplassen

I dag hadde vi personalmøte med kurs. Kurset handlet om sikkerheten på lekeplassen i barnehagene. Det var en god dose skremselspropaganda. Viste du at f.eks. lekeplassen er farligere (flere skader pr. år) enn trafikken eller branner. Men vi har blitt veldig smarte. mmm.

Nå er det fult kjør med sikkerhet fra i mårra av. Vi må nok måle avstander, snu sand, sjekke kjettinger, bolter, porter, og barnas klær.

Viste du foresten at det nå ikke er lov til å selge barnegensere med snor over disk?

Alt vi glemmer

Hei
Jeg har meldt meg på ett brevkurs for å bli litt kompetanseheva, og bli flinkere til å gjøre det som har vært jobben min i 4 år og 3 måneder. Det er jo masse nyttig å lære og sånt. Men når jeg har lest ferdig og må gjøre innsendingsoppgavene, så vrenger kroppen seg innvendig.

Det er helt for jævelig og måtte gulpe opp en hau med svar, på det som fra mitt synspunkt er verdens dummeste spørsmål. Nå skal jeg egentlig skrive om, hvordan en tur i svømmehallen har innvirkning på barns intelektuelle utvikling. Men jeg skriver litt på bloggen, siden en fyr i Bergen bygd klaga over at jeg var for dårlig å legge ut nytt stoff.

Uansett jeg husker nå på hvorfor jeg ikke orka mer skole etter vidergående. Disse oppkastsvara er grunnen. Men etter 4 og ett kvart år uten skole, er jeg rimelig fornøyd med en 5er på min forigje innsending. Men faen nå må jeg skrive så jeg blir ferdig til fredag.

Dead Mans Shoes

Kveldens høydepunkt ar vært førpremieren på "Dead mans shoes". Arthaus har gjort denne Engelske voldsfilmen tilgjennelig for det norske kinopublikumet. Filmen handler om en bror, som kommer hjem fra militæret, og han er ute etter bare en ting: HEVN!
"Dead mans shoes" er propp full av tøffe replikker, morsomheter og passe god vold. I utgangspunktet føler man at denne filmen egentlig ikke er god nok, eller kansje mer riktigere sagt den kunne vært så mye bedre. Men med den beviste klippingen av minner, den tøffe hovedrolle figuren, og den maskuline hevnen, gjør at filmen vokser på deg under kinobesøket. Og jeg har faktisk blitt litt glad i den. sjølv om det er ett stykke fra et mesterverk.
Vil du se en voldsfilm med hevn-tema denne høsten må du se "Dead mans shoes". jeg tror det er kansje årets beste voldsfilm fra England.

Tenner og penger

Hei
idag har jeg vært og opperert på tenna mine. Tanntorturist da Silva. Ga meg masse bedøvelse og satte på ei klemmme og en liten grønn duk rundt tanna mens han lekte seg med tanna mi. Med fæle lyder skal tanna mi etterhvert bli frisk. Men det er en skrekkfull opplevelse og ha munnen tildekt og tenke på hva som skjer når men hører lyden. duken dekker jo hele munnen så man er redd for å ikke puste. Man lukker øynene og skriker med å gape høyt uten å lage lys. Gape høyt kaller de det vist. Av og til når man ser opp så er det sterkt lys og ett svært kikert (eller hva det kalles når tannleger har det).

Etter operasjonen går man svimel av alt dopet ned en trapp, før man sjangler bortover veien. Jeg har tannlege regninger på 15000 denne høsten. Det er 15000 mer enn hva jeg har lyst til å ha råd til. Får håpe at i framtida samfunnet ser det nødvendig å betale for tenna våre

Husk og puss og bruk tanntråd, og kansje ikke spis alt det gotteriet du gjør denne uka. da slipper kansje du å bruke 15000 på tenna dine.

Politisk Klasseanalyse

Denne innledninga holdt jeg på Rød Ungdoms ideologikonferanse april 05, er ikke sikker på om jeg er helt enig med meg sjølv fra den gang da men legger den ut fordet.

-jokke



Hvorfor klasseanalyse?

Jeg mener hensikten med å analyser klasser er ikke fordi det er gøy, eller en utfordring for hue, men fordi jeg vil ha politisk forandring og sosialistisk revolusjon. Mange har laget gode klasseanalyser, med dyptgående forståelser, men uten å tenke på at/ eller ønske at det skal være ett politisk redskap. Forstålses av klasser er ikke målet. Målet er å avskaffe dem. Der for må våres klasseanalyse være ett politisk redskap

-For at vår klasseanalyse skal være ett brukbart politisk redskap for revolusjonære kommunister, må den si noe om hva som styrker kampen. Hva som gjør at vi oppnår det politiske målet for kampen vår. Hvem er det nødvendig å få på vår side

-Vi må bruke analysen vår som grunnlag, når vi legger vår strategi og taktikk i de politiske kampene. Den må kunne fortelle oss hvordan vi bør jobbe politisk, for å oppnå de mål vi setter oss. Den må også kunne hjelpe oss med å se hva som er den akutte utfordringa og de utfordringene som kommer rundt neste hjørne.

-Klasseanalysa vår må også hjelpe oss med å se hva som skal til for å splitte borgerskapet, hva som får dem til å ikke holde sammen når det begynner å bli tøfft. Den må også være ett redskap som kan hjelpe oss sammen som arbeiderklasse når borgerskapet angriper oss. [split og hersk]



Klasseanalyse skal også være ett redskap til å finne ut hva som er de objektive (sanne) interessene til en klasse (eventuelt gruppering i sammfunnet). Dette er å gjøre undersøkkelser å finne ut hva som tjener de forskjellig grupperingene/klassene i samfunnet. Ta f.eks pensjonsreformen så er det i arbeidere, ungdommers, kvinner, studenter osv. sine objektive interesser å beholde det systemet vi har i dag, men det går jo ann og være ung kvinnelig deltidsarbeidene student som er for reformen (subjektiv interesse). Men man gjør nok fler politiske feil på magefølelsen, enn hvis man itillegg gjør politiske undersøkelser. (finne ut hvem som tjener og hvem som taper)

Når vi kjenner de objektive interessene til klassene og andre grupper i samfunnet. Kan vi se hvilke allianser som er mulige, vi kan samle og mobilisere langt utenfor arbeiderklassen. Vi kan også se etter en større og mer varig allinase og vi kan lage en politisk linje for å gi denne alliansen politiske seire. Dette er det Mao kaller masselinja, andre kaller for andre ting.

Like viktig blir det å bruke kunnskapene til å splitte motstandernes allinse! Få borgerskapet til å miste det hegemoniske greppet over sine egne.


Vil alltid analysa være den samme? Hvis vi lager en analyse i dag vil vi kunne bruke den om 15år eller 150år og være like aktuell?

Nei sjølvsagt ikke.

For det første er alle klasser ett resultat av den historiske klassekampen. Både det at maktforholda mellom klassene forandres gjennom hvem som klarer å organisere seg best og finne de riktige alliansene. Men også at det er forskjellige nivåer på den teknologiske utviklinga rundt omkring i verden. For eksempel for 150år siden var klassemakten grunnlegende anerledes i staten Norge.

For det andre er jo at de objektive interessene til de forskjellige klassene vil være forskjellige i forskjellige politiske spørsmål. Det sier jo seg sjøl at selv om man er allierte i Eu spørsmålet, så kan man jo være uenige om pensjon. Det samme gjelder jo at ikke alle som har interesser av sosialisme, har samme interesser av trafikkpolitikken.

Man bør ha 3 krav/tanker/plan til analyse si i hue på en gang når vi driver med politisk klasseanalyse. Vi må analysere alliansegrunnlaget (på toppen), vi må tenke på de objektive interessen og hva som objevktivt skiller dem (i midten). og vi må ha en detaljert og grunnlegende analyse (i bånn) for å få fram alle motsettninger, og kunne kartlegge alle mulig motsettninger.


La oss nå komme til til det grunnleggende i den politiske klasseanalysen. Hva er det som er de objektive skillene mellom klassene. Jeg vil først si at her legger jeg vekt på mine egne undersøkkelser framfor Marx, Mao og Lenin sine. Som kommunistiske analyser har de jo alle likhetstrekk, men jeg vil legge ett grunnlag for å analysere ett nyliberalistisk kapitalistisk Norge i 2005, mens Mao analyserte kina på 30 tallet, Lenin russland i begynnelsen av det 20årtusen, Marx analyserte Vestens nyfødte kapitalisme på 1840 tallet.

Så grunnlaget for en politisk klasseanalyse i dag vil jeg mene ligger på følgende 3 kriterier.

1.) Hvilket forhold de har til samfunnsproduksjonen. Eller hvilken oppgave de utfyller i samfunnet.

2.)Forholdet i Varebyttet. Hva er det de bytter/selger på det kapitalistiske markedet for å overleve.

3.)Forholdet til utbyttninga. Er de noen som direkte eller indirekte lever på at andre blir utbytta, eller er de direkte eller inndirekta utbytta. Eller hva er det som sikrer dems del av kaka.

Jeg mener det er ett poeng å ta utgangspunkt i 5 objektive klasser, disse har jeg brukt de 3 kriteriene på

Borgerskapet
1.) lede og styre produksjonen.
2.) selger produserte varer og tjenester for å få profit
3.)Uttbytter direkte merverdi av arbeiderklassen

Små borgerskapet
1.) Små produksjon, ta vare på behov som ikke kan monopoliseres
2.) selger produserte varer og tjenester for å få inntekter til å leve av
3.) Uttbytter ingen, blir sjøl ikke utbytta

Arbeiderklassen
1.) Produserer varer og tjenester
2.) Selger sin arbeidskraft
3.) blir direkte eller indirekte utbytta så borgerskapet kan øke sin merverdi

Utstøtta
1.) Er blitt stengt ute av samfunnsproduksjonen
2.) gjør kriminelle handlinger for å få profit/ overleve
3.) Står uttafor

Grunneierklassen
1.) eie land eiendommer og naturressuser
2.) Selger råvarer til kapitalistisk produksjon
3.) utbytter først og fremst naturen

Mange stadier av historia, nasjoner kan ha sine særegenheter som gjør at man kan ha andre lokale grunnleggende klasser i tillegg.

kjønn og klasse

Når vi har lagt grunnklasse laget i analysa må vi ta med kjønnsperspektivet. Menns undertrykking av kvinner preger også klasseforholda. Kvinnebevegelsen i Norge og i den revolusjonære bevegelsen ha vært svært viktige for å belyse forholdet mellom klasse og kjønn. Bøkene til Kjersti Erikson, og den teori som ble utvikla i AKP på 80-tallet er fortsatt i dag grunnleggende for vår forstålese av klassekamp. Kvinner spiller en spesiel rolle i klassekampen. Store deler av arbeidsfordelinga av samfunnet er prega av kjønn. Kvinner har tradisjonelt hatt ansvar for familie og hjem mens menn har arbeidet for å få inn intekter fra den offisielle samfunnsproduksjonen. Kvinners inntog i arbeidslivet, både for kortere perioder og i de siste tiår mere permanent har gjort at den dobbelte undertrykkinga kvinner har vært utsatt for til noe av det mest eksplosive og viktigste i klassekampen.
Både Lønnssystemet i Norge (at alle familier skal ha 1,6 lønninger) og arbeidsmiljøet (at kvinneyrker blir sett på som mindre viktige, mindre krevende) er klare tegn på hvor viktig kjønnskampen er for klasseanalysa

Forhold til innvandret arbeidskraft, bør også med i en moderne klasseanalyse. I Norge gjeller dette spesielt store byer med stor innvandrer prosent sånn som Oslo (20%). I USA har allerede dette perspektivet vært grunndig analysert lenge, her er det mye å lære.


Arbeidets art, om det er fysisk eller psykisk, har ofte blitt nevnt som viktig for analysa,. Noen mener til og med dette er grunnleggende for klasseanalysa (det er noe jeg er uenig i ) men det er jo viktig å ta med at dette som en viktig motsettning. De har ofte forskjellig syn på arbeidsmiljø spørsmål. I tillegg så driver borgerskapet en splittelses kampanje, ved å se ned på fysiske arbeidet. Men ofte er det jo falsk motsettninger fordi både det psykiske arbeidet inneholder fysik og omvendt.


Det hender ofte at fok skriver å snakker om middelklassen og sier at jeg har hoppet over den, eller glemt den. Det har jeg nå gjort med vilje, fordi jeg mener middelklassen ikke hører hjemme i en politisk klasseanalyse. Middelklassen blir ofte brugt som ett samle begrep, for flere klasser eventuet grupperinger som ofte ikke har de samme objektive interssene. det er store forskjeller på store deler av de som blir tatt med i dette begrepet. Det blir også brukt som ett begrep som splitter arbeiderklassen, og svekker arbeiderklassebevistheten. Bare se på undersøkkelser fra USA om hvordan folk som helt opplagt tilhører arbeiderklassen og til og med er per definisjon fattige, oppfatter som middelklasse.


Mange analysere sammfunnet etter målestokker som lønn, øk-kapital, kulturell-kapital og utdanning. Dette gir helt sanne analyser og tolkninger av verden men det er ikke analyser for å forandre verden. ofte kommer klassekampen og klasseundertrykkninga til uttrykk i disse undersøkkelsene og disse uttrykka må vi ta med oss inn i vår analyse. Dette vil hjelpe oss å forstå flere motsettninger, både sanne og enda flere falske som er nyttige i vår analyse for politisk forandring. Den politiske klasseanalysa.

Ukas barnebok: Krussedullen

Hei i dag leste jeg en fantastisk barnebok for noen av unga i barnehagen. Den heter Krussedullen og er laget av Simon Stranger og Eivind Gulliksen.

Det handler om enliten krussedull som er blitt krusset på en konvolutt som blir levende. Han er redd for å ende i peisen så derfor rømmer han ut av papiret og ut i verden. Der møter han mange problemmer og holder på å bli borte, når han finner noen snille mennesker som mater han med blekk. Derfra blir krussedulen en TV kjendis med suksee og vi får vite hvordan en krussedull takler det.

Dette er en fantastisk barnebok. Morsom historie, med flotte tegninger. Anbefales for alle som liker å lese for barn og vil prøve ut noe annet enn de bøkene våre foreldre leste for oss.

Nå kaster jeg meg på

Hei

Blogging er jo jævlig inn for tida så nå kaster jeg meg på bølgen. Hvis dette blir noe hit får vi se å men jeg kan jo legge ut en god del politikk jeg skriver fra tid til anna. Synes du denne bloggen er dust så får du sende en klage til NKS Fjernundervisning, det er istedenfor å gjøre slutten av en oppgave, jeg har lagd denne bloggen her.......