Politisk Klasseanalyse

Denne innledninga holdt jeg på Rød Ungdoms ideologikonferanse april 05, er ikke sikker på om jeg er helt enig med meg sjølv fra den gang da men legger den ut fordet.

-jokke



Hvorfor klasseanalyse?

Jeg mener hensikten med å analyser klasser er ikke fordi det er gøy, eller en utfordring for hue, men fordi jeg vil ha politisk forandring og sosialistisk revolusjon. Mange har laget gode klasseanalyser, med dyptgående forståelser, men uten å tenke på at/ eller ønske at det skal være ett politisk redskap. Forstålses av klasser er ikke målet. Målet er å avskaffe dem. Der for må våres klasseanalyse være ett politisk redskap

-For at vår klasseanalyse skal være ett brukbart politisk redskap for revolusjonære kommunister, må den si noe om hva som styrker kampen. Hva som gjør at vi oppnår det politiske målet for kampen vår. Hvem er det nødvendig å få på vår side

-Vi må bruke analysen vår som grunnlag, når vi legger vår strategi og taktikk i de politiske kampene. Den må kunne fortelle oss hvordan vi bør jobbe politisk, for å oppnå de mål vi setter oss. Den må også kunne hjelpe oss med å se hva som er den akutte utfordringa og de utfordringene som kommer rundt neste hjørne.

-Klasseanalysa vår må også hjelpe oss med å se hva som skal til for å splitte borgerskapet, hva som får dem til å ikke holde sammen når det begynner å bli tøfft. Den må også være ett redskap som kan hjelpe oss sammen som arbeiderklasse når borgerskapet angriper oss. [split og hersk]



Klasseanalyse skal også være ett redskap til å finne ut hva som er de objektive (sanne) interessene til en klasse (eventuelt gruppering i sammfunnet). Dette er å gjøre undersøkkelser å finne ut hva som tjener de forskjellig grupperingene/klassene i samfunnet. Ta f.eks pensjonsreformen så er det i arbeidere, ungdommers, kvinner, studenter osv. sine objektive interesser å beholde det systemet vi har i dag, men det går jo ann og være ung kvinnelig deltidsarbeidene student som er for reformen (subjektiv interesse). Men man gjør nok fler politiske feil på magefølelsen, enn hvis man itillegg gjør politiske undersøkelser. (finne ut hvem som tjener og hvem som taper)

Når vi kjenner de objektive interessene til klassene og andre grupper i samfunnet. Kan vi se hvilke allianser som er mulige, vi kan samle og mobilisere langt utenfor arbeiderklassen. Vi kan også se etter en større og mer varig allinase og vi kan lage en politisk linje for å gi denne alliansen politiske seire. Dette er det Mao kaller masselinja, andre kaller for andre ting.

Like viktig blir det å bruke kunnskapene til å splitte motstandernes allinse! Få borgerskapet til å miste det hegemoniske greppet over sine egne.


Vil alltid analysa være den samme? Hvis vi lager en analyse i dag vil vi kunne bruke den om 15år eller 150år og være like aktuell?

Nei sjølvsagt ikke.

For det første er alle klasser ett resultat av den historiske klassekampen. Både det at maktforholda mellom klassene forandres gjennom hvem som klarer å organisere seg best og finne de riktige alliansene. Men også at det er forskjellige nivåer på den teknologiske utviklinga rundt omkring i verden. For eksempel for 150år siden var klassemakten grunnlegende anerledes i staten Norge.

For det andre er jo at de objektive interessene til de forskjellige klassene vil være forskjellige i forskjellige politiske spørsmål. Det sier jo seg sjøl at selv om man er allierte i Eu spørsmålet, så kan man jo være uenige om pensjon. Det samme gjelder jo at ikke alle som har interesser av sosialisme, har samme interesser av trafikkpolitikken.

Man bør ha 3 krav/tanker/plan til analyse si i hue på en gang når vi driver med politisk klasseanalyse. Vi må analysere alliansegrunnlaget (på toppen), vi må tenke på de objektive interessen og hva som objevktivt skiller dem (i midten). og vi må ha en detaljert og grunnlegende analyse (i bånn) for å få fram alle motsettninger, og kunne kartlegge alle mulig motsettninger.


La oss nå komme til til det grunnleggende i den politiske klasseanalysen. Hva er det som er de objektive skillene mellom klassene. Jeg vil først si at her legger jeg vekt på mine egne undersøkkelser framfor Marx, Mao og Lenin sine. Som kommunistiske analyser har de jo alle likhetstrekk, men jeg vil legge ett grunnlag for å analysere ett nyliberalistisk kapitalistisk Norge i 2005, mens Mao analyserte kina på 30 tallet, Lenin russland i begynnelsen av det 20årtusen, Marx analyserte Vestens nyfødte kapitalisme på 1840 tallet.

Så grunnlaget for en politisk klasseanalyse i dag vil jeg mene ligger på følgende 3 kriterier.

1.) Hvilket forhold de har til samfunnsproduksjonen. Eller hvilken oppgave de utfyller i samfunnet.

2.)Forholdet i Varebyttet. Hva er det de bytter/selger på det kapitalistiske markedet for å overleve.

3.)Forholdet til utbyttninga. Er de noen som direkte eller indirekte lever på at andre blir utbytta, eller er de direkte eller inndirekta utbytta. Eller hva er det som sikrer dems del av kaka.

Jeg mener det er ett poeng å ta utgangspunkt i 5 objektive klasser, disse har jeg brukt de 3 kriteriene på

Borgerskapet
1.) lede og styre produksjonen.
2.) selger produserte varer og tjenester for å få profit
3.)Uttbytter direkte merverdi av arbeiderklassen

Små borgerskapet
1.) Små produksjon, ta vare på behov som ikke kan monopoliseres
2.) selger produserte varer og tjenester for å få inntekter til å leve av
3.) Uttbytter ingen, blir sjøl ikke utbytta

Arbeiderklassen
1.) Produserer varer og tjenester
2.) Selger sin arbeidskraft
3.) blir direkte eller indirekte utbytta så borgerskapet kan øke sin merverdi

Utstøtta
1.) Er blitt stengt ute av samfunnsproduksjonen
2.) gjør kriminelle handlinger for å få profit/ overleve
3.) Står uttafor

Grunneierklassen
1.) eie land eiendommer og naturressuser
2.) Selger råvarer til kapitalistisk produksjon
3.) utbytter først og fremst naturen

Mange stadier av historia, nasjoner kan ha sine særegenheter som gjør at man kan ha andre lokale grunnleggende klasser i tillegg.

kjønn og klasse

Når vi har lagt grunnklasse laget i analysa må vi ta med kjønnsperspektivet. Menns undertrykking av kvinner preger også klasseforholda. Kvinnebevegelsen i Norge og i den revolusjonære bevegelsen ha vært svært viktige for å belyse forholdet mellom klasse og kjønn. Bøkene til Kjersti Erikson, og den teori som ble utvikla i AKP på 80-tallet er fortsatt i dag grunnleggende for vår forstålese av klassekamp. Kvinner spiller en spesiel rolle i klassekampen. Store deler av arbeidsfordelinga av samfunnet er prega av kjønn. Kvinner har tradisjonelt hatt ansvar for familie og hjem mens menn har arbeidet for å få inn intekter fra den offisielle samfunnsproduksjonen. Kvinners inntog i arbeidslivet, både for kortere perioder og i de siste tiår mere permanent har gjort at den dobbelte undertrykkinga kvinner har vært utsatt for til noe av det mest eksplosive og viktigste i klassekampen.
Både Lønnssystemet i Norge (at alle familier skal ha 1,6 lønninger) og arbeidsmiljøet (at kvinneyrker blir sett på som mindre viktige, mindre krevende) er klare tegn på hvor viktig kjønnskampen er for klasseanalysa

Forhold til innvandret arbeidskraft, bør også med i en moderne klasseanalyse. I Norge gjeller dette spesielt store byer med stor innvandrer prosent sånn som Oslo (20%). I USA har allerede dette perspektivet vært grunndig analysert lenge, her er det mye å lære.


Arbeidets art, om det er fysisk eller psykisk, har ofte blitt nevnt som viktig for analysa,. Noen mener til og med dette er grunnleggende for klasseanalysa (det er noe jeg er uenig i ) men det er jo viktig å ta med at dette som en viktig motsettning. De har ofte forskjellig syn på arbeidsmiljø spørsmål. I tillegg så driver borgerskapet en splittelses kampanje, ved å se ned på fysiske arbeidet. Men ofte er det jo falsk motsettninger fordi både det psykiske arbeidet inneholder fysik og omvendt.


Det hender ofte at fok skriver å snakker om middelklassen og sier at jeg har hoppet over den, eller glemt den. Det har jeg nå gjort med vilje, fordi jeg mener middelklassen ikke hører hjemme i en politisk klasseanalyse. Middelklassen blir ofte brugt som ett samle begrep, for flere klasser eventuet grupperinger som ofte ikke har de samme objektive interssene. det er store forskjeller på store deler av de som blir tatt med i dette begrepet. Det blir også brukt som ett begrep som splitter arbeiderklassen, og svekker arbeiderklassebevistheten. Bare se på undersøkkelser fra USA om hvordan folk som helt opplagt tilhører arbeiderklassen og til og med er per definisjon fattige, oppfatter som middelklasse.


Mange analysere sammfunnet etter målestokker som lønn, øk-kapital, kulturell-kapital og utdanning. Dette gir helt sanne analyser og tolkninger av verden men det er ikke analyser for å forandre verden. ofte kommer klassekampen og klasseundertrykkninga til uttrykk i disse undersøkkelsene og disse uttrykka må vi ta med oss inn i vår analyse. Dette vil hjelpe oss å forstå flere motsettninger, både sanne og enda flere falske som er nyttige i vår analyse for politisk forandring. Den politiske klasseanalysa.