Å bli banka opp

Denne har jeg egentlig skrevet for en stund sida men den er ikke blitt publisert før nå
------------------------------------

Har du noen ganger, når du går hjem fra din jobb, en følelse av å være banka opp. Jeg har denne følelsen i dag. Jeg går langs Oslos gater, og det føles ut som om noen har slått meg i magen, og sparka meg i ryggen. Det er som om beina mine hadde blitt hamra på med balltrær. Man føler seg sliten og ønsker ikke å bli sett på. Man innbiller seg at man har en stor blåveis, alle må stirre på.

Det er sjølvsagt ikke sånt at jeg blir banka opp på jobb. Men jobben har i dagens samfunn første retten på å bruke de kreftene som sitter i kroppen min, og din. Jobben vi i stor grad gjør for, at ett eller annet sted, det skal finnes en profitør som tar ut overskudd, aksjeutbytte, eller profit (kall det hva du vil). Denne Kapitalisten vil gjerne banke oss litt mer. Han slår mye hardere mange andre steder i verden. Han slår ihjel millioner av mennesker hvert år. Flere dør av hans usynnelige hånd enn av krigens bomber. Han er vår tids massemorder.

Men han jobber for å få til å slå hardere her i Norge. Han har store problemmer med at vi har vår sjølforsvarskampsport (også kalt arbeidsmiljøloven). Han klarer tidvis å lure inn "smarte" og "frekke" slag. De gjør ofte vondt. Men i det store å det helehar vi klart å beholde ett godt forsvar. Men, og dette er ett stort men, rett før sommeren klarte han å knuse store deler av vårt forsvarsystem. Det så ut til å bli 13 timer med banking framfor 8 timer hver dag. Vi ville ha ligget mer nede og blød mere. Men vi klarte, i siste liten, å finte denne grusomme motstander (Og nå skal det nye flertallet snart reversere endringene i arbeidsmiljøloven?). Og vi kan fortsette vår defansive slosskamp.

Men er det ikke på tide at vi blir mer offansive i slosskampen? Slår inn en hard 6-timersdag fra venstre! Eller, kansje, slår nock out på hele det kapitalistiske systemet? hva sier du?