4 måneder, 3 uker, 2 dager

Desverre må nok flertallet av mine lesere vente en og en halv måned til før de får sett årets gullpalme vinner. Men da har dere bare enda mere tid på å glede dere.

Vi skal tilbake til Romania i 1987. To student venniner planlegger å være borte for helgen. Hovedrollen Otilia farter fra sted til sted og gjør alt klart for helgen da Gabita skal ta en illegal abort. Filmen er både skremmende og tankevekkende. Og bør kunne åpne opp for debatt rundt abort både i Norge og Internasjonalt.

Cristian Mungius vant med denne filmen gullpalmen i konkuranse med flere store regisører. Han mener sjølv at filmen ikke er om abort, men at den generer abortdiskusjonen. Han er den typiske kunstnertypen som ikke vil si hva ting betyr men heller at seerne skal tolke deres inntrykk. Mungius kan vel oppfattes som en streng regisør, som mener at skuespillere ikke skal tolke rollene, men bare spille dem.

Realismen i Cristian Mungius film er veldig overbevisende. Han forsøker å være ærlig uten å være manipulerende og ungår nostalgien i motsettning til til de tyske ostalgifilmene. Mungius mener at Rumenske filmskapere søker realismen fordi de fikk nok av den "fake" filmen fra 80-tallet.

Jeg mener at 4 måneder, 3 uker, 2 dager er en fantastisk film som går inn i en epoke der mer politiske filmer får annerkjenelse. Med tanke på at alle de 4 siste gullpalmevinnerne kan sees i et politisk lys. Dette er absolutt en film å glede seg til.....