Hoppukeblogging

I går starta årets høydepunkt for oss hoppfans på TV. Hoppuka begynte i Oberstdorf og vi som følger med på skihopp tar kontroll over verden en uke. Barne-TV og Nyheter på tegnspråk blir tatt vekk fra sendeplanen og det er lange flotte svev som skal vises.

Hoppuka er veldig spesiel, nesten som en relgiøs høytid. Med egne kvalifiseringsregler for finale omgangen, knock-out-systemet (dvs. at du hopper første omgang som om det var cup, den beste i hver duell går videre), lucky loser (dvs. at de tre beste taperne får gå videre) og at det er den beste etter 8- hopp i fire forskjellige bakker som blir helten.

Den norske innsatsen i går var en skam. Bare Anders Jacobsen er det som har en sjanse på å sloss om hoppukeseieren, etter gårsdagen 6te plass. Resten av landslaget burde egentlig finne på andre nyttårsplaner hvis de har tenkt til å fortsette sånn.

Ellers var det en morsom konkuranse med deling av finaleplassen mellom Koudelka og Malysz. Det lengstehoppet kom fr Jahoppsen, og min favoritt til hoppukeseieren Simon Ammann vant rennet totalt. Nå gleder jeg meg bare til bacon, pannekaker og nyttårshopprenn fra Garmisch-Partenkirchen.

3 grunner for at jeg burde være en tegneseriefigur

Virrvarr har lovt å lage tegneserie av den bloggeren som gir best argumenter for det. Og siden det helt sikkert er en ære å bli tegneseriefigur, så må jeg jo prøve å delta. Her er mine 3 gode grunner for at jeg burde være tegneseriefigur:

1. Jeg har et veldig flott sjegg. Det er jo hovedargumentet for at jeg bør bli tegna. Bare se på det. Nå er det riktignok litt kortere på grunn av juletrimmen. Men dere skjønner tegninga.

2. Jeg lever i en spennende tid med finanskrise, matkrise, klimakrise, osv. Hadde man vært Jesus-tilhenger ville jeg trodd at apokalypsen hadde kommet. Men slik er ikke min virkelighetsoppfatning.

3. Derimot så er jeg noe så eksotisk som en kommunist i et land der alle sikler etter Jonas Gahr Støre. Min dialektiske forståelse av verden gir nødvendigvis spennende løsninger på problemmer der andres blir kjedelige.

Årests plate 2008

I år har jeg hadd det nyttårsløfte at jeg bare skulle kjøpe plater utgitt i 2008. Det har ført til en viss modernisering av platesamlinga mi som var konsentrert mye rundt nittitallet. Det har blitt noen nye plater som har snurra på min CD-spiller, og noen har dere fått lese om her på bloggen. Så da kan jeg jo også kåre årets 5 beste skiver:

5te plass: The (International) Noise Conspiracy - The Cross of my calling
Litt usikker på om plassen skulle gå til denne eller Eagels of Death Metal sin Heart on. Men den ene er jo anmeldt her på bloggen og den andre ikke. Og det må jo bety noe.

4de plass: Portishead - Third
Det blir jo ikke som på 90-tallet, men likevel et flott album.

3de plass: Farmers Market - Surfin' USSR
Stian Carstensen er jo en av landets fremste musikkere og når vår venn og store helt Mike Patton tar han under vingene med seg til USSA så koser vi oss.

2dre plass: Snöras - Plague waters
En ny forfriskende plate fra et nytt forfriskende band på et nytt forfriskende plateselskap. Årets norske plate.

1te plass: Mogwai - The Hawk Is Howling
Dette er mitt favorit band og årets høydepunkt. Punktum!

Helvetisk hopphelg

Det er alltid stor spenning for hoppernes generalprøve til hoppuka, restene av den gamle sveitsike hoppuka, rennet i Engelberg. Ammann og Schlierenzauer har hittil vært de to store hopperne så langt denne sesongen. Og helgas renn bekrefter favorittstempelet til disse to. Ammann vant suverent på lørdag foran Schlierenzauer og Schlierenzauer vant søndag foran Loitzl og Ammann. Og akkurat nå ser det ut som det bare er Ammann eller Schlirenzauer som kan vinne hoppuka.

Hildes revansj

FIS har en poll over hvem som er årets skuffelse i hoppbakken. Før helga leda Tom Hilde med over 65% av stemmene. Men Tom Hilde var klar for å få mange til å forandre mening. Med et kjempe hopp på 134 meter i første omgangen på lørdag var han i gang. Med 5te plass gleda jeg meg veldig til søndagsrennet. Desverre skuffer Hilde alle oss fan igjen og kvalifiserer seg ikke til finalen.

Skummelt for Norges innsats i hoppuka

Denne helga har virkelig bekrefta ustabiliteten i det norske landslaget. Ljøkelsøy kvalifiserer seg ikke på lørdag er vår nest beste på søndag. Anders Jacobsen var nestlengst i kavlifiseringa på fredag, men kommer ikke til finaleomgangen på lørdag. Jeg tror desverre vi nå ikke kommer til å se noen norske i kampen om toppplasseringene i hoppuka i år.

Grattulerer Evensen

Verdenscupen i hopp har i helga besøkt Italienske Pragelato. Moldes nye store hoppsønn Johan Remen Evensen tok sin første pallplasering og var i begge rennene norges beste. Dette har også gitt ham en plass blandt de 10 beste i verdenscupen. Og betyr at han er forhåndskvalifisert til rennene i Engelberg neste helg.

Ellers var det dårlig hoppunderholdning som ble sendt ut av Italia. Lørdags rennet hadde flotte lengder, men var desverre dekt med tåke. Og søndagsrennet var det så vanskelige forhold at vi bare fikk 7 hopp over 120 meter, og ingen andre omgang.

Det mest underholdene eller kansje mest skumle var da Bjørn Einar Romøren ble utsatt for en sklitakling fra en av funksjonærene i baken. Når man ser de lange piggene på sko deres så er det jo egentlig ingenting å spøke med. Heldigvis klarte den disiplinerte Romøren å holde seg fast i bommen, ellers kunne det gått langt styggere.

Denne helga bekrefter jo også at det ser ut som dette skal være Simon Amann sin sesong. Han var absolutt overlegen på lørdag. I søndagsrennet tok han andreplass, bak overaskelsen Fumihisa Yumoto. Så vi får grattulere Yomoto med sin første verdenscupseier før vi publiserer artikkelen.

Fredagsplata: The Bronx

Som sinte menn åpner The Bronx plata si med låta Knifeman. Og i stor grad er man i et humør på denne plata med små korte låter med fengende vokal druknet i heshet. Det er riffbasert, men som i min barndom ( ihvertfall en liten stund) fritt for imponerende gitarsoloer.

The Bronx høres mye ut for meg hva som ville skjedd med rocken hvis den tok en annen vei på midten av nittitallet sånn etter at alle var ferdig å gråte over at Kurt Cobain drepte seg/ble drept (stryk det du ikke synes passer). Men så ble det ikke. Istedenfor kan vi som av og til ønsker at rockensverden kunne ha sett anerledes ut kjøpe plata i 2008.

Burn after Reading

Første gang jeg leste titelen på denne filmen trodde jeg det var Reading som i stedsnavnet. (Reading er jo en by i både England og Pennsylvania, US). Men det var det alltså ikke. Dette er de berømte Coen-brødrenes spionfilm. Og får å få til det har de samla stjernelaget med blandt annet,George Clooney, Brad Pitt, John Malcovich og Frances McDormand.

"You are part of a league of morons. Oh, yes. You see you're one of the morons I've been fighting my whole life. But guess what. Today, I win."

Historien er som følgende Osbourne Cox mister jobben sin i CIA og bestemmer seg for å skrive sine memoarer, hans kone finner ut at dette er en passende anledning å forlate han og starte et nytt liv sammen med sin elsker. Elskeren, Harry Pfarrer, er ikke bare utro mot sin kone, men også mot sine elskere. I skillsmisse forberedelsene til Katie Cox forsvinner en kopi av Osbourne Cox sine memoarer. Disse blir funnet av de to mindre intelegente trenningstudioansatte Linda Litzke og Chad Feldheimer.

"Put up a note? "Highly classified shit found: Raw intelligence shit, CIA shit?" Hello, anybody lose their secret CIA shit? I don't think so!"

Dette er en morsom svart komedie som gir deg den underholdninga du søker. Men det er langt fra det beste til de så utrolig produktive Coen-brødrene. I skyggen av filmer som Fargo, Millers Crossing, Big Lebowski, og trenger jeg ramse opp alle sammmen, så vil den nok ikke stikke seg frem.