Friday, November 30, 2007

Hoppbloggingsesongen starter og jeg trenger deg for å gå videre i tordenbloggen


Jeg er igjen ute i kamp på Tordenbloggen. Denne gangen er det kamp mot meg og Örn. Jeg er ganske fornøyd med denne trekninga for dette er vel en av de få bloggene, som er igjen, der jeg har ok sjanser til å gå videre.

Sist ga jeg noen løfter hvis jeg kom til å gå videre. Har oppfylt ett, og har tenkt til å oppfylle resten. Men det har vært protester mot det ene løftet mitt om nytt design. Så jeg tenker at det bør ut på folkeavstemning. Og har derfor laget denne pollen her:





Bør Hat og kjærlighet få seg en ny design?

Nei, designen er hva som gjør det verdt å lese bloggen i RSS

Ja, en ny design vil gjøre at jeg gidder å komme tilbake








Men nå som jeg håper at dere stemmer på meg, så kan jeg gå videre til starten på årets hoppblogging. Det norske hopplandslaget har i løpet av sommeren vært relativt ustabile i konkuranser. I tillegg har de ikke giddi å delta i ganske mange. Dette gjør at det er værre i år, enn i fjor å tippe hvem som vil gjøre det godt og dårlig i løpet av årets sesong.

Mine tips er at vi ikke får en hopper fra Norge som er med hele tiden å sloss om sammenlagt tittelen i verdenscupen. Derimot har jeg stor tro på at i enkelt ren vil vi få hyggelige resultater. Norge har jo mange med vinnerpotensiale i seg. Men desverre er det vel stabiliteten det kommer til å mangle på.

Første konkuranse i årets verdenscup er lagkonkuransen i kveld kl 1735 på NRK. Vi får kansje håpe at det viser at jeg tar feil og at landslaget er i verdenstoppen.

Thursday, November 29, 2007

Villiers-le-Bel


To år etter at to ungdommer døde i en transformaterboksen i Clichy-sous-Bois er det igjen flammer i Paris sine gater. Lørdag ble Moushin og Larami (16) drept da de krasjet med en politibil. Politiet stakk utenksomt av og igjen ble Paris sine forsteder påmint om hvor delt Frankrike er.

Siden da har det vært opptøyer i Villiers-le-Bel. Ungdommer har bevepnet seg med de de kan få tak i av våpen og gått til angrep på Sarkozy-staten. Opptøyene er langt mere brutale enn de for 2 år siden kan vi høre journalister rapportere. Sarkozy-regimet, som lovet å knuse motstanden mot det etablerte Frankrike, har bare klart å skape større vrede.

På samme måte som opptøyene etter Clichy-sous-Bois var grunnlegende rettferdige, er også opptøyene i Villiers-le-Bel det.

Her hjemme i Norge prøver Human Rights Service (HRS) og koble sammen reaksjonene på et rasistisk mord med militant islamisme. Under overskriften "Urbane geriljagrupper i Paris" presenterer anti-islamistiske HRS en analyse som sier det er fordi ungdommene er muslimer at de reagerer voldsomt. De har ifølge HRS tydeligvis en lavere kulturelle, moralske og ideologiske verdier enn oss andre.

Tydelig kommer rasismen og islamofobien fram når dette blir linka til av aktører som mener man må forberde oss på borgerkrig mot muslimer i Europa. HRS er en samfunnsaktør som legitimerer og sprer islamofobi og rasisme. I Villiers-le-Bel er det helt sikkert sinte muslimer, men det er fordi Moushin og Larami ble drept. Og drap på 16-åringer gjør meg også sint!

Tuesday, November 27, 2007

Rødt! Marxistisk tidskrift 04/07


Mens jeg har noen hvile dager i tordenbloggen, så må jeg komme med litt reklame for tidskriftet jeg sitter i redaksjonen til.

Rødt Marxistisk tidskrift er på flere sider enn noen gang før! 148 sider marxistisk teori og debatt for bare en femtilapp! Kan du la være å kjøpe?

Dette nummeret starter med en rask innsikt i uførepensjonsutvalgets innstilling. Arne Byrkjeflot (leder av LO i Torndheim) går systematisk igjennom dette ranet som vil stjele flere titusner hvert år fra de uføre. Stian Bragtvedt forteller om Nepal og den ikke ukjente Pål Steigan presanterer sitt Økokommunistiske manifest.

Hovedbolken dette nummeret er om økonomi. Mathias Bismo har en rykkende fersk analyse av arbeidsmarkedet til EU. David Harvey (proffesor ved City University i New York) skriver om Nyliberalismen og byen. Dette er spennende men ikke vanskelig. Så til slutt er det en debatt fra New Left Review mellom Vladmir Popov (russisk økonom) og Tony Wood (assisterende redaktør i New left Review).

Dette nummeret har også fått en sikkelig debattseksjon. Leikny Øgrim og Elling Borgersrud har vært sitt bidrag i digital dugnad debatten som går i tidskriftet. I tillegg har vi innlegg på skole og om venstresida.

Hele nummeret avsluttes med en TØGRIM-bolk. Dette er innlegg som Tron Øgrim har skrevet på RVs-debattliste mars 2007. Han skriver om hvordan kommunister bør tenke rundt partibyggning, om MAO og MAOISME. Dette er et verdifult studiebilag for alle kommunister i dag....

Rødt! Marxistisk tidskrift kan du bestille her.

Monday, November 26, 2007

My blueberry nights

Asias største regisør, Wong Kar-Wai, har gått sammen med Europeisk filmkapital og lagd sin første film med bare vestlige skuespillere.

Elisabeth besøker en dag kafeen til Jeremy for å finne ut om kjærsten er utro. Jeremy bekrefter Elisabeth sine mistanker og hjelper henne gjennom sorgen med blåbærpai og iskrem. Plutselig forsvinner Elisabeth på en tur gjennom USA, der hun møter en rekke karakterer som gir henne livsvisdom. Hun holder kontakten med Jeremy gjennom å sende postkort.

Wong Kar-Wai er etter min mening kansje den største romantikkeren i filmens verden. My Blueberry Nights inneholder ingen overaskelser for Wong Kar-Wai-fans. Det er kansje litt mye plankekjøring i hans forsøk på å få bedre kontakt med det vestlige filmpublikummet.

Uansett er Wong Kar-Wai en av verdens største regisører så alle bør løpe på kino 6 desember for å få med seg My Blueberry Nights, sjølv om den etter min mening er en av hans to dårligste filmer.

Sunday, November 25, 2007

kampløfter


I dag skal jeg ut i kamp på tordenbloggen. For å få opp stemninga blandt mine supportere vil jeg nå komme med noen løfter jeg skal gjennomføre hvis jeg vinner kampen. Håper tre løfter holder for mine venner og fans:

1. Hvis jeg vinner denne kampen skal Hat og Kjærlighet få et nytt design (kan ta litt tid da)

2. Hvis jeg vinner skal jeg anmelde Wong Kar Wai sin siste film My Blueberry Nights

3. Hvis jeg vinner vil mine lesere få en analyse av kommunistisk organisering i 2008

Håper dette frister mine lesere. Hvis du ønsker jeg skal vinne så gå inn på tordenbloggen og stem på Hat og kjærlighet!

Thursday, November 22, 2007

Mister Lonley


Harmony Korine fikk filmverden til å sperre øynene opp etter at han skrev manuset til Kids. Med Gummo ble det tydelig at han var et stort regitalent også. I 1999 var han den første ikke-danske som fikk lage dogme film, Julien Donkey-Boy. Siden da har nok mange ventet på en ny film fra Korine.

Dette er nok noe annet enn hva mange har ventet seg. Korine har tydeligere blitt eldre og vil fortelle andre historier enn Ken Park, Kids og Gummo. Mister Lonley er en film med to historier. Hovedhistorien handler om en Michael Jackson imitator i Paris. En dag han underholder på et gamlehjem møter han en Marilyn Monroe-imitator. Hun overtaller ham til å flyte til et imitatorkollektiv på landet. I imitatorkollektivet lever de av dyrehold og drømmen om å sette opp en forestilling som vil gi dem oppmerksomheten de føler at de fortjener.

Sidehistorien handler om et misjonskloster, som kaster ut mat av fly til avsidesliggende landsbyer. Men plutselig en dag faller en nonne ut av flyet...

Jeg vil nok si at dette er den dårligste filmen til Korine, men likevel er det en film som er verdt å få med seg. Det er jo en Korine-film.

Her kan du se Mister Lonley:
Lørdag, 24. nov 17:30 [Filmens Hus Tancred]
Søndag, 25. nov 18:30 [Eldorado 1]

Paranoid park



Kansje en av de topp 5 samtidige regisører i USA, Gus Van Sant, har nå laget en skateboardfilm. Mannen har regiert perle etter perle. Mest kjent er kansje Good Will Hunting, men det var med filmen Elephant han vant gullpalmen i Cannes.

Filmen handler om Alex en 16 åring som er dårlig å stå på skateboard og henger i byens tøffeste skatepark Paranoid park. Han skriver også en "dagbok". Får å ikke røpe for mye av filmen vil jeg nok la være å beskrive handlingsløpet i filmen.

Gus Van Sant har klipt sammen filmen så vi går fram og tilbake i historien til Alex. Det er som et stort puslespill der vi hele tiden leter etter å putte brikkene på plass. Biled messig hopper filmen fram og tilbake mellom ulike sjangere på et nydelig vis.

Gus Van Sant må sees på som en mørk regisør som framstiller det dysfunksjonelle Amerika, på en måte som bare USA'nerne kan. Det er en tråd mellom hans filmer Elephant (om Colombinemasakeren), Last days (om Kurt Cobain's siste døgn) osv. og Paranoid park.

Vil du få med deg denne filmen så får du håpe at den kommer på kino, eller vente på DVD'n