Blodsbånd

Marius Holts nye film treffer premierdukene over hele landet på fredag. Mannen bak Ti kniver i hjerte og Øyenstikker, har blitt møt med store forventninger til sin tredje spillefilm. Når han da har dratt med seg en gjeng av store Europeiske skuespiller blir ikke forventningene mindre.

Blodsbånd handler om Mirush, som lever et liv med å lure penger fra andre barn og spille basketball. Når hans storebror Armend tragisk dør rømmer Mirush til Norge for å finne faren sin, Bekim, som har vært borte hele hans liv. På resturanten Kalabiri på Grünerløkka blir de to gjennforent, men Mirush tør ikke å stå fram med hvem han virkelig er så han later som han heter Illr. På resturanten ser han ett annet liv enn han kansje hadde forestilt seg. Mafia som tar seg til rette på resturanten, og Bekim har en norsk blond kjæreste.

Dette er først og fremst en film om lojalitet. I en tid der forskjellige nykonservative og nyliberale krefter sloss om hvem man bør ha lojalitet til er filmen sjølvsagt aktuell. Lojalitet til familie, venner eller bare seg sjølv blir problematisert i filmen. Her er desverre tidsånden sånn at de radikale kreftene ikke har klart å løfte fram alternativet lojalitet til arbeiderklassen eller menneskeheten. Men det er vel våres bevegelses skyld og ikke herr Holst.

Filmen er bemerkningsverdig upolitisk for å berøre så mange temaer der det ligger politikk i lufta. Det er nesten imponerende hvordan det ikke blir mer politisert når man har med elementer som flyktninger, krig, mafia, innvandring, kriminalitet med mer og gjøre. Kansje det eneste er figuren Frode som framstår litt naiv i forhold til hva som skjer rundt han.

Men det er en god film som absolutt anbefales i vinterkulda.