Matvarekrisa – Innsatsfaktorene (del C)

Ris og andre korn er varer med relativ enkel sammensetning (1), sammenligna med kjøtt og matvarer ferdigstilt i fabrikkproduksjon. Blant de fattigste i verden er det normalt å kjøpe basisprodukter som hvete, ris og mais, istedenfor ferdigvarer som brød, frokostblanding og ferdigmiddager. Prisen på basisvarer er sjølvsagt lavere enn på ferdigvarer på grunn av den enkle sammensetninga. Varer med mer avansert sammensetning er bedre beskytta mot plutselig prisøkninger på innsatsfaktorene fordi sammensetninga gjør at man som regel står på flere «bein». Når hveteprisen har blitt dobla siden 2006, skjer ikke det samme med brødprisen, den øker kanskje med bare mellom 5 og 10 % fordi varen brød har en mer avansert sammensetning enn ren hvete. Dermed rammer krisa hardere de fattige i verden som har et kosthold basert på basismatvarer.

Prisene på innsatsfaktorene i jordbruket har steget. Dette gjør at matvareprisene blir drevet opp. De sirkulerende innsatsfaktorene er, i tillegg til menneskelig arbeidskraft og jordas evne til å gi bort næring, hovedsaklig olje, kunstgjødsel, frø og sprøytemidler. Prisen på alle de store kunstgjødseltypene økte fra og med sommeren 2007 og eksploderte virkelig vinteren 2007/08. Prisen på forskjellige kunstgjødselmineraler økte fra 44 % til 227 % mellom april 2007 og april 2008. Økninga i prisen på kunstgjødsel henger sammen med den økte energiprisen på verdensmarkedet (energiprisen er nå fire ganger så høy som i 2003), økte råvarepriser og økt etterspørsel. Dette har gjort matvareproduksjonen enda dyrere.

Den andre og kanskje viktigere grunnen for kostnadsøkningene er den stigende oljeprisen. Olje- eller drivstoffkostnader kan være opp til 80 % av kostnadene i enkelte basismatvareproduksjoner. Det siste året har oljeprisen nesten doblet seg. Og den har over firedoblet seg siden 2002. Oljeprisøkinga er i seg sjølv verdt en egen artikkel. En av konsekvensene av høy oljepris er at imperialistmaktene seriøst har begynt å se etter et alternativ til olje. Både Canada, USA og EU har vedtak på at man skal satse mer på biodrivstoff i framtida. I EU ser det ut som om man nå vil omdefinere
biodrivstoffmålsetningene etter massivt press fra miljø- og matbevegelsene.

Dette fører også til økt kamp om den beste jorda på kloden skal brukes til drivstoff eller matproduksjon. Det vil også holde matprisen oppe ved at den vil henge tettere sammen med drivstoffprisene. Så lenge vi har et kapitalistisk system styrt av den kortsiktige profitten, vil det alltid være mer interessant å selge jordbruksproduktene til biobrenselindustrien – så lenge de kan betale mer enn de som vil ha det til mat. Og så lenge oljeprisen er høy, men fortsatt standarden, vil biodrivstoffprisen forholde seg til den. Er drivstoffprisene høye, vil det være med på å holde matvareprisene oppe.

Satsinga på biodrivstoff i Vesten gjør det også lukrativt å sikre seg de beste jordbruksarealene. Konkurransen om jordstykkene vil bli hardere, og prisen på dem kommer nok til å øke. Med økte utgifter i produksjonsarealer vil matvareprisene fortsatt holdes oppe.

Hvor stor effekt biodrivstoff har på matvareprisene, er omdiskutert. USA hevder at dette dreier seg om rundt 3 %. Mens Verdensbanken har fått laget en rapport i sommer som hevder at biodrivstoff utgjør 75 % av økningen i matvareprisen, og 15 % kommer av økte gjødselspriser. Rapporten renvasker sukkerbasert biobrensel, som blant annet Brasil er ledende på. Over en tredel av USAs maisavlinger går nå til å produsere etanol, mens halvparten av EUs vegetabilske olje går til biodiesel. (2)

1. Med varens sammensetning mener jeg sammensettinga av produksjonsmidler, råvarer og arbeidskraft.
2. http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2008/jul-08/mat-mener-biodrivstoff-harskyld-i-matva.html?id=520756