Tjenestedirektivet må møtes med norsk veto!

Forslaget til tjenestedirektiv for EUs indre marked ble vedtatt i EU-parlamentet 16. februar i Strasbourg. Fagbevegelse, Attac og andre folkelige organisasjoner har deltatt den siste uka i massive protester. Men folkelig engasjement må vike for EURO-kapitalen.

Lisboa-vedtaket fra 2000 satte som mål at EU skal bli den mest konkurransekraftige handelsblokk i verden, dvs. gå forbi USA og Asia. EU-kommisjonen mener at nøkkelen da er et fritt marked på tjenester som utgjør 70 % av økonomien i EU.
EU kommisjonen la fram et forslag til nytt Tjenestedirektiv i januar 2004. Dette direktivet har fra første stund vært meget omstridt. Direktivet vil innføre det samme prinsippet som for fri flyt av varer. Slik en vare som er godkjent i et EU-land skal godkjennes i alle EU land, skal også en tjeneste og tjenesteyter godkjent i et land godkjennes i ALLE EU/EØS land.

Direktivet skiller mellom tjenester av allmenn interesse - og tjenester av allmenn ØKONOMISK interesse. Dette skillet er mellom tjenester i full offentlig regi og tjenester der det er konkurranse med private. Men ettersom mer og mer blir privatisert og konkurranseutsatt vil det bli mer og mer tjenester av allmenn økonomisk interesse, dvs. kommersielt. Det vil bli et press i det indre marked at flere og flere bransjer skal bli konkurranseutsatt, dvs. bli tjenester av allmenn økonomisk interesse og dermed underlagt MARKEDET og EUs tjenestedirektiv. Da blir det tungt å snu flyten den andre veien - å få tjenester fra allmenn økonomisk interesse til tjenester av allmenn interesse, rekommunalisere eller tilbakeføre under statlig forvaltning. Uten konkurranseutsetting. Det blir som ei fiskeruse. Du kan svømme inn, men kommer ikke ut igjen.

Direktivet bygger på OPPRINNELSESLANDSPRINSIPPET.

Sjøl om opprinnelseslandsprinnsippet er luket ut av tekste til EUparlamentet, ligger prinnsippet der fortsatt. I den nye teksten kaller de det for ”frihet til å yte tjenster”, men det er en frihet til sosial dumping.

En tjenesteleverandør godkjent i Polen eller Latvia skal automatisk godkjennes i Norge eller Tyskland. Dermed legges polske regler med helse, sikkerhet, kvalitet og lønns- og arbeidsvilkår til grunn for oppdrag
Kontrollen skal overlates til polske myndigheter.

I EU-parlamentets ”kompromiss” heter det at kontrollen skal gjøres i vertslandet, men skal følge lovene til opprinnelseslandet. Dvs. at norske myndigheter gjennom f.eks. Arbeidstilsynet eller Mattilsynet skal sørge for at polske selskaper i Norge skal følge polsk lov (!).

Det skal opprettes hurtigskranker, dvs. kontrollinstanser som raskt skal godkjenne selskaper som skal operere fritt i det indre marked.

Alle regler om autorisasjon, kompetanse, godkjennelse, registrering osv. ses i utgangspunktet som konkurransevridende. Landene kan bare beholde regler som er av ”tvingende offentlig interesse” og de skal godkjennes av EU.
Norsk veto eller makta til EF-domstolen

Direktivet gjelder bare for entrepriser, det gjelder ikke for enkeltmannsforetak og det er uenighet om det gjelder for utleiefirma. Her vil det oppstå gråsoner og uklarhet og da er det EF-domstolen som avgjør.
Norge kan ikke leve med dette direktivet. Det vil umuliggjøre en effektiv kamp mot sosial dumping. Her er norsk veto helt nødvendig.