Politisk økonomi - ett opplegg til studier (grunnlegende nivå)

Vi lever i ett kapitalistisk samfunn. Ett samfunn der kapitalismens behovfor profit kommer foran behovene til arbeiderklassen. Karl Marx utviklateorier om hvordan kassesamfunnet kapitalismen fungerer. Vi skal nå se pånoen sentrale deler av Marx sin kapitalismekritikk.

Samfunnsmessig arbeidsdeling.
I det kapitalistiske samfunnet er det en rekke oppgaver som må bli gjort.Noen oppgaver, som å lage seg mat eller å vaske leiligheta si, eroppgaver som man gjør for å ha det fint sjølv. Disse kaller vi privateoppgaver. Andre oppgaver er større og må noen deler av samfunn gjøre forandre. Det er f.eks produksjon av jordbruksprodukter, forbruksvarer,transport og produksjon av energi. Disse oppgavene kaller vi samfunnsmessige oppgaver.
Før dagens kapitalisme sørga de fleste for at de hadde alt de trengte vedå lage/fikse det sjølv. Men etterhvert som kapitalismen har utvikla seg,har flere og flere oppgaver blitt samfunnsmessige, det vil si atoppgavene har blitt en del av en større arbeidsfordeling mellommenneskene i ett samfunn. La oss ta ett eksempel:
Nina jobber i barnehagen med å passe på Pål sine barn. Nina får utbetaltlønn for det arbeidet hun gjør når hun passer på barna , så hun kan kjøpeleilighet, bil, forbruksvarer, tv o.s.v. Pål bruker den tiden han slipperpå å passe barn til å jobbe på hønegården sin. Pål selger så egg til engrossist, og får penger han kan kjøpe leilighet, bil, forbruksvarer, tvo.s.v. Siri selger arbeidet sitt til en frabrikk som lager datamaskiner,som Pål og Nina kjøper.
Alt dette og mye mer blir til det vi kaller for samfunnsproduktet.Samfunnsproduktet er resultatet av alt som blir kjøpt og solgt i ettkapitalistisk samfunn. Den samfunnsmessige arbeidsdelinga er iutgangspunktet en fornufftig side av kapitalismen, men kunne vært så myebedre organisert hvis vi hadde sosialisme.

spørsmål?
1. Hvorfor er samfunnsmessig arbeidsdeling fornuftig/ufornuftig?
2. Tegn ett kart over den samfunnsmessig arbeidsinndelinga
3.Hva er en vare verdt?

Bruksverdi, bytteverdi og varer
Marxismen skiller melom to typer verdibegrep det ene er bruksverdi, dvshvor nytig en vare er. Bruksverdien av mat er enkel å se: Mat holder ossi live, tilfører kroppen energi og mat kan også ha en verdi som noehyggelig man kan dele med venner. Men bruksverdien av favorit bamsen din,er nok stor for deg personlig, men liten for eller ikke i det hele tattfor andre.
Bytteverdi er det andre begrepet, dvs verdien en vare har når den blirbyttet mot andre varer. Varenes bytteverdi avgjør bytteforholdet mellomdem. For eksempel kan du bytte 2 gensere mot en bukse. Vanligvis brukervi varen penger når vi skal bytte varer. Så da kan du bytte 2 gensere mot400kr som du så bytter mot en bukse.Varens bytteverdi er ikke en tilfeldig ting henta ned fra himmelen.
Varens bytteverdi vil tilsvare det som samfunnet gjennomsnittlig må brukeav tid på å produsere ett stykk vare. Dette betyr at hvis noen finner oppen maskin som gjør at en vare kan produsere raskere vil også verdien påvaren synke. Alt som kjøpes og selges i ett samfunn er en vare.

spørsmål?
1. Hva er forskjellen mellom bytteverdi og bruksverdi?
2.Hva er det som bestemmer bytteverdien til en vare?
3.Hvordan tjener kapitalisten penger?

Kapitalens kretsløp og merverdi
Alle kapitalister må akkumelere kapital for å vinne i kapitalenskonkuranse. Akumelering av kapital eller kapitalakumulasjon kan beskrivesveldig kort slik:

P(penger) - V (varer) - P'(mer penger)

Alle kapitalister starter med en mengde penger (enten som er arva, ellersom er lånt av en bank). For disse pengene kjøper så kapitalisten en delvarer. Disse varene er f.eks. arbeidskraft fra arbeidere, pappkartongerfra en papirfrabrikk, appelsiner fra bønder og maskiner fra en maskinfrabrikk. Så blir disse varene satt sammen i produksjonen avappelsinjuice. Og når appelsinjuicen er ferdig har vi nyproduserte varer(V') som kapitalisten selger og får mere penger enn det han starta med(P').
Forskjellen mellom P og P' er det vi kaller merverdi. Og jo størremerverdi kapitalisten får jo mer kan han utvide produksjonen sin med ogfå enda større merverdi. Dette gjør at det er kappløp mellom deforskjellige kapitalistene om å hele tiden få størst mulig P'. Og får dufor liten P' i forhold til de andre så taper man som oftes i konkuransenmed de andre kapitalistene.

spørsmål?
1.forklar hvordan og hva man trenger i kapitalens kretsløp for å produserevarer du har på deg/foran deg
2.Prøv å forklar hvorfor de som ikke får størst P' taper i denkapitalistiske konkuransen
3. Hvorfor blir P' større enn P?

Utbytting
Av de varene en kapitalist kjøper for å bruke i vareproduksjon, så er deten vare som er helt spesiel. Varen Arbeidskraft skiller seg vesentlig fraalle andre varer kapitalisten kjøper ved at den klarer å skape størreverdi, enn hva den sjøl er verdt. Det høres rart ut, men Verdien på varenarbeidskraft er lik den delen av samfunnsproduktet arbeidern trenger forå leve. Men når mennesker jobber så har vi den fantastiske muligheten tilå gi andre varer enn større total verdi.
Alle de andre varene vil i utgangspunktet ikke øke sin verdi, hvis det ikke var for at arbeiderenbrukte sin fysiske og intelektuelle kraft for å endre varen. Dette er hvavi kaller utbytting. For å synligjøre det, skal vi ta ett eksempel:
Trine trenger hver dag ca 700kroner for å betale mat, strøm, husleie,klær, tv, data , mobil og alt anna ett menneske bruker hver dag i Norge.Får å få det selger hun sin arbeidskraft for 700kr pr. dag til OnkelPreben. Onkel Preben tar å bruker Trine sin arbeidskraft til å lagesjokolader. Dette gjør Trine sammen med 50 andre i en stor frabrikk. Hverdag lager de, til sammen, sjokolader som Onkel Preben selger videre for90000. Onkel Preben bruker hver dag igjenomsnitt 15000 på å kjøpe innråstoffer, betale strøm og avskrive maskiner. Med disse tallene kan vilage følgende regnestykker:

Hele frabrikken:
Råstoffer, maskiner o.l. 15000
Arbeidskraft (700x50) 35000
Totale kostnader = 50000
Inntekter 90000
Merverdi 40000

Trine aleine:
Råstoffer, maskiner o.l. 300
Arbeidskraft 700
Totale kostnader = 1000
Inntekter 1800
Merverdi 800

Disse regnestykkene viser at når Trine har jobba en dag i frabrikken såharhu fått 700kr, og samtidig har hu skapt verdien av 800kr til som OnkelPreben får.

spørsmål?
1. Hvordan kan Trine få betalt for arbeidskraftas verdi, og sammtidig væreutbytta?
2. Er det rettferdig at Trine bare får 700kr når hu har skapt verdier forså mye mer?