STØTT KAMPANJEN "LA SABAH FÅ BLI"!

Sabah Magid flyktet fra irakisk Kurdistan og bosatte seg i Sandefjord i juli 2002. På lik linje med andre kurdere fra Irak fikk Sabah innvilget midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i påvente av behandlingen av søknaden om asyl eller en forbedring av situasjonen i Irak. Han er utdannet sosiolog og fikk fast ansettelse i Sandefjord kommune i mai 2005.Livet så lovende ut.

2. februar i år ble Sandefjord kommunes personalkontor oppsøkt av politiet og informert om at Sabah ikke lenger hadde gyldig arbeids- og oppholdstillatelse, og at Sandefjord kommune måtte si han opp med øyeblikkelig virkning eller risikere en anmeldelse. Kommunens Administrasjonsutvalg ble innkalt til et ekstraordinært møte samme dag, og Sabah ble avskjediget mot stemmene fra de ansattes representanter.

Situasjonen nå er at det er vedtatt at han skal utvises, samtidig som myndighetene innrømmer at det er for farlig å utvise ham akkurat nå. UDI har sagt at det ikke er aktuelt å tvangssende Sabah ut av landet så lenge situasjonen i Irak fortsatt er utstabil. Når han er fratatt retten til å arbeide, hva skal han da leve av? regjeringens politikk om inkludering og integrering er meningsløs dersom det innebærer at mennesker med en særskilt kompetanse og erfaring skal bli tvangssendt ut av landet mens vi roper høyt om behovet for flere kvalifiserte medarbeidere.

Sabah Magid er en engasjert samfunnsborger, en dyktig og pliktoppfyllende medarbeider og en fremragende rollemodell for minoritetsungdom. I tillegg til å være ansatt i Sandefjord har han jobbet i barnevernstjenesten i både Larvik og Tønsberg før han ble nektet retten til å tjene til livets opphold. Han har hele tiden jobbet med forebyggende ungdomstiltak i Sandefjord på fritiden. Sabah må få fortsette å bidra, og myndighetene må sørge for at han får de nødvendige tillatelsene som vil trygge hans livssituasjon her i landet. UDI må se på saken på nytt og ta hensyn til Sabahs nåværende livssituasjon som en engasjert samfunnsborger med sterk forankring i Sandefjord.

Fagbevegelsen og andre lokale organisasjoner i Sandefjord har satt seg i sving for å få omgjort myndighetenes vedtak og har lansert kampanjen "Sammen for Sabah". Støtt Sabah - send melding til Arbeids- og inkluderingsministeren Bjarne Håkon Hansen og UDI-direktør Manuela Ramin Osmundsen ved å klikke her!

Fra filmhylla: Daredevil

Det er søndag å tid for en hjernedød film uten nevneverdig kvalitet. Daredevil - mannen uten frykt - er noen middelse action scener, med slapp romantikk og forenkla skurker. Dette er film som klarer å underholde deg når du er på nivået til 5 aktive hjerneceller.

Ben Affleck (han som spiller Daredevil) er en slappis av en skuespiller som ikke passer inn i superheltrollen. Ingen av de andre skuespillerne gjør en nevneverdig skuespiller innsats og bør vel egentlig skjerpe seg eller gå på aetat.

Handling trengs vel ikke å gjengis det er den samme som i vilken som helst annen superheltfilm. Du har uannsett glemt handling 10 minutter etter å ha sett den for dette er bare intresant som tidsfordriv.

Oppsumering av OL

Vi som kaller oss for kommunister er veldig entusiastiske for å oppsumere arbeid og resultater. OL nærmer seg slutten og derfor er det på tide med en liten oppsumering fra oss (meg) i Hat og Kjærlighets redaksjonen.

Norge hadde som alltid ett mål å gjennomføre tidenes beste OL. Vi skulle ta et tonn med gullmedaljer hjem til Norge. Noen spådde at det ville bli 9 gull, andre så opp i skyene å trodde på godt over 17.

Men etterhvert som OL i Torino gikk dag for dag så skjønte vel alle at det ikke skulle bli den gullhøsten(vinter) vi hadde håpet på. I gren etter gren nådde vi ikke til. Det ble sølv og det ble bronsje og det ble fjerdeplass og ofte også en god del lengre ned. Det norske pressekorpset, med andre har blitt mer og mer skuffet. Det er blitt tatt opp i nasjonale debattprogram på TV hvorfor alle nordmenna er blitt syke under OL.

Men skal vi være så misfornøyd.....

Norge har tatt to fantastiske gull, et til Voss (Lars Bystøl, Hopp litenbakke) og et til Holmlia (Kjetil A Amodt, Super-G). Vi har også til nå fått 8 sølv medaljer og 9 bronsje. Vi viser at vi fortsatt hører hjemme i verdenstoppen i vinteridrett. Vi kan til og med slå oss på brystet når vi ser at vi poeng messig er den fjerde beste nasjonen i Torino. Det ble få gull, men de norske utøverne har vist at det ikke er langt unna så kansje det blir litt fler om 4 år?

Tjenestedirektivet må møtes med norsk veto!

Forslaget til tjenestedirektiv for EUs indre marked ble vedtatt i EU-parlamentet 16. februar i Strasbourg. Fagbevegelse, Attac og andre folkelige organisasjoner har deltatt den siste uka i massive protester. Men folkelig engasjement må vike for EURO-kapitalen.

Lisboa-vedtaket fra 2000 satte som mål at EU skal bli den mest konkurransekraftige handelsblokk i verden, dvs. gå forbi USA og Asia. EU-kommisjonen mener at nøkkelen da er et fritt marked på tjenester som utgjør 70 % av økonomien i EU.
EU kommisjonen la fram et forslag til nytt Tjenestedirektiv i januar 2004. Dette direktivet har fra første stund vært meget omstridt. Direktivet vil innføre det samme prinsippet som for fri flyt av varer. Slik en vare som er godkjent i et EU-land skal godkjennes i alle EU land, skal også en tjeneste og tjenesteyter godkjent i et land godkjennes i ALLE EU/EØS land.

Direktivet skiller mellom tjenester av allmenn interesse - og tjenester av allmenn ØKONOMISK interesse. Dette skillet er mellom tjenester i full offentlig regi og tjenester der det er konkurranse med private. Men ettersom mer og mer blir privatisert og konkurranseutsatt vil det bli mer og mer tjenester av allmenn økonomisk interesse, dvs. kommersielt. Det vil bli et press i det indre marked at flere og flere bransjer skal bli konkurranseutsatt, dvs. bli tjenester av allmenn økonomisk interesse og dermed underlagt MARKEDET og EUs tjenestedirektiv. Da blir det tungt å snu flyten den andre veien - å få tjenester fra allmenn økonomisk interesse til tjenester av allmenn interesse, rekommunalisere eller tilbakeføre under statlig forvaltning. Uten konkurranseutsetting. Det blir som ei fiskeruse. Du kan svømme inn, men kommer ikke ut igjen.

Direktivet bygger på OPPRINNELSESLANDSPRINSIPPET.

Sjøl om opprinnelseslandsprinnsippet er luket ut av tekste til EUparlamentet, ligger prinnsippet der fortsatt. I den nye teksten kaller de det for ”frihet til å yte tjenster”, men det er en frihet til sosial dumping.

En tjenesteleverandør godkjent i Polen eller Latvia skal automatisk godkjennes i Norge eller Tyskland. Dermed legges polske regler med helse, sikkerhet, kvalitet og lønns- og arbeidsvilkår til grunn for oppdrag
Kontrollen skal overlates til polske myndigheter.

I EU-parlamentets ”kompromiss” heter det at kontrollen skal gjøres i vertslandet, men skal følge lovene til opprinnelseslandet. Dvs. at norske myndigheter gjennom f.eks. Arbeidstilsynet eller Mattilsynet skal sørge for at polske selskaper i Norge skal følge polsk lov (!).

Det skal opprettes hurtigskranker, dvs. kontrollinstanser som raskt skal godkjenne selskaper som skal operere fritt i det indre marked.

Alle regler om autorisasjon, kompetanse, godkjennelse, registrering osv. ses i utgangspunktet som konkurransevridende. Landene kan bare beholde regler som er av ”tvingende offentlig interesse” og de skal godkjennes av EU.
Norsk veto eller makta til EF-domstolen

Direktivet gjelder bare for entrepriser, det gjelder ikke for enkeltmannsforetak og det er uenighet om det gjelder for utleiefirma. Her vil det oppstå gråsoner og uklarhet og da er det EF-domstolen som avgjør.
Norge kan ikke leve med dette direktivet. Det vil umuliggjøre en effektiv kamp mot sosial dumping. Her er norsk veto helt nødvendig.

Ukas Barnebok: Komme og gå

av Helga Gunerius Eriksen

Helga Gunerius Eriksen vant Brageprisen i 2003 og kom i fjor ut med enda en ny barnebok på nynorsk. i utgangspunktet synes jeg det er morsomt å anmelde en barnebok på nynorsk spessielt når også handlinga er lagt til Grorudalen i Oslo. Men dette er nok en bok som skaper større interesse hos den voksne leseren enn hos ungene.

Komme og gå er historien om en lite barn som stikker hjemmefra blokka til mamma og pappa fordi det er krangling hjemme som i alle andre hjem. Barnet går oppover alnaelva og undrer og filosoferer over vannet, hvor det kommer fra, hva som skjer hjemme og by-naturen. Det blir kveld å ønske om å flytte hjemmefra blir fort litt skumlere.

Morten Øen har illustrert boka med svart hvit fotografier av kvister, alnaelva og uskarpe bilder av barn og blokker. Man kunne jo tenke seg at dette ville være flott for barna å bruke fantasien til å se ting i bildene, men dette er for eletistisk og sært.

For alle voksne derimot som vil lese en billedbok på nynorsk med litt rare utydelige bilder laga i en ganske tøff grafisk og dokumentarisk framstilling er denne boka helt verdt et lån på bibloteket.

Sola skinner - vinner vi i OL?

Da er de olympiske leker i gang. Norge har allerede høstet inn en rekke medaljer på sin første dag (2 sølv og 2bronse) men kansje får vi vårt første gull i dag. Dagen i dag har jo begynt med to 4.plasser så det er vel på tide at noen nordmenn kom seg på pallen. Eskil har jo gode sjanser der jeg leser på internett at akkurat nå er han i ledelsen.

Men det er jo hopp som er min favoritt gren i de olympiske leker. I kveld så skal vi se om de norske hopperne har noen sjanse i den lille bakken, også kalt på tøyse språk for normal bakke. jeg vurderer at både Roar og Lars har gode sjanser på å ta norges første gull. Men her er det jo mange andre som vil være med å ta en medalje, Ahonen, Janda osv. Hautameki og Bjørn Einar tror jeg liker seg bedre i ordentlige bakker så vi får vente til fredag med å se de sloss om medaljene.

Men dette er vel det eneste normalbakke rennet verdens beste hoppere hopper i år. Dermed så er den disiplin som er ganske åpen ved at her gjelder litt andre ting enn i den store bakken der du må komme 40 meter til for å vinne. Så får å si det til slutt så synes jeg det er snart på tide at OL følger resten av hoppsporten å legger ned disse små bakkene!

Ha ett fortsatt godt OL.

Politisk økonomi - ett opplegg til studier (grunnlegende nivå)

Vi lever i ett kapitalistisk samfunn. Ett samfunn der kapitalismens behovfor profit kommer foran behovene til arbeiderklassen. Karl Marx utviklateorier om hvordan kassesamfunnet kapitalismen fungerer. Vi skal nå se pånoen sentrale deler av Marx sin kapitalismekritikk.

Samfunnsmessig arbeidsdeling.
I det kapitalistiske samfunnet er det en rekke oppgaver som må bli gjort.Noen oppgaver, som å lage seg mat eller å vaske leiligheta si, eroppgaver som man gjør for å ha det fint sjølv. Disse kaller vi privateoppgaver. Andre oppgaver er større og må noen deler av samfunn gjøre forandre. Det er f.eks produksjon av jordbruksprodukter, forbruksvarer,transport og produksjon av energi. Disse oppgavene kaller vi samfunnsmessige oppgaver.
Før dagens kapitalisme sørga de fleste for at de hadde alt de trengte vedå lage/fikse det sjølv. Men etterhvert som kapitalismen har utvikla seg,har flere og flere oppgaver blitt samfunnsmessige, det vil si atoppgavene har blitt en del av en større arbeidsfordeling mellommenneskene i ett samfunn. La oss ta ett eksempel:
Nina jobber i barnehagen med å passe på Pål sine barn. Nina får utbetaltlønn for det arbeidet hun gjør når hun passer på barna , så hun kan kjøpeleilighet, bil, forbruksvarer, tv o.s.v. Pål bruker den tiden han slipperpå å passe barn til å jobbe på hønegården sin. Pål selger så egg til engrossist, og får penger han kan kjøpe leilighet, bil, forbruksvarer, tvo.s.v. Siri selger arbeidet sitt til en frabrikk som lager datamaskiner,som Pål og Nina kjøper.
Alt dette og mye mer blir til det vi kaller for samfunnsproduktet.Samfunnsproduktet er resultatet av alt som blir kjøpt og solgt i ettkapitalistisk samfunn. Den samfunnsmessige arbeidsdelinga er iutgangspunktet en fornufftig side av kapitalismen, men kunne vært så myebedre organisert hvis vi hadde sosialisme.

spørsmål?
1. Hvorfor er samfunnsmessig arbeidsdeling fornuftig/ufornuftig?
2. Tegn ett kart over den samfunnsmessig arbeidsinndelinga
3.Hva er en vare verdt?

Bruksverdi, bytteverdi og varer
Marxismen skiller melom to typer verdibegrep det ene er bruksverdi, dvshvor nytig en vare er. Bruksverdien av mat er enkel å se: Mat holder ossi live, tilfører kroppen energi og mat kan også ha en verdi som noehyggelig man kan dele med venner. Men bruksverdien av favorit bamsen din,er nok stor for deg personlig, men liten for eller ikke i det hele tattfor andre.
Bytteverdi er det andre begrepet, dvs verdien en vare har når den blirbyttet mot andre varer. Varenes bytteverdi avgjør bytteforholdet mellomdem. For eksempel kan du bytte 2 gensere mot en bukse. Vanligvis brukervi varen penger når vi skal bytte varer. Så da kan du bytte 2 gensere mot400kr som du så bytter mot en bukse.Varens bytteverdi er ikke en tilfeldig ting henta ned fra himmelen.
Varens bytteverdi vil tilsvare det som samfunnet gjennomsnittlig må brukeav tid på å produsere ett stykk vare. Dette betyr at hvis noen finner oppen maskin som gjør at en vare kan produsere raskere vil også verdien påvaren synke. Alt som kjøpes og selges i ett samfunn er en vare.

spørsmål?
1. Hva er forskjellen mellom bytteverdi og bruksverdi?
2.Hva er det som bestemmer bytteverdien til en vare?
3.Hvordan tjener kapitalisten penger?

Kapitalens kretsløp og merverdi
Alle kapitalister må akkumelere kapital for å vinne i kapitalenskonkuranse. Akumelering av kapital eller kapitalakumulasjon kan beskrivesveldig kort slik:

P(penger) - V (varer) - P'(mer penger)

Alle kapitalister starter med en mengde penger (enten som er arva, ellersom er lånt av en bank). For disse pengene kjøper så kapitalisten en delvarer. Disse varene er f.eks. arbeidskraft fra arbeidere, pappkartongerfra en papirfrabrikk, appelsiner fra bønder og maskiner fra en maskinfrabrikk. Så blir disse varene satt sammen i produksjonen avappelsinjuice. Og når appelsinjuicen er ferdig har vi nyproduserte varer(V') som kapitalisten selger og får mere penger enn det han starta med(P').
Forskjellen mellom P og P' er det vi kaller merverdi. Og jo størremerverdi kapitalisten får jo mer kan han utvide produksjonen sin med ogfå enda større merverdi. Dette gjør at det er kappløp mellom deforskjellige kapitalistene om å hele tiden få størst mulig P'. Og får dufor liten P' i forhold til de andre så taper man som oftes i konkuransenmed de andre kapitalistene.

spørsmål?
1.forklar hvordan og hva man trenger i kapitalens kretsløp for å produserevarer du har på deg/foran deg
2.Prøv å forklar hvorfor de som ikke får størst P' taper i denkapitalistiske konkuransen
3. Hvorfor blir P' større enn P?

Utbytting
Av de varene en kapitalist kjøper for å bruke i vareproduksjon, så er deten vare som er helt spesiel. Varen Arbeidskraft skiller seg vesentlig fraalle andre varer kapitalisten kjøper ved at den klarer å skape størreverdi, enn hva den sjøl er verdt. Det høres rart ut, men Verdien på varenarbeidskraft er lik den delen av samfunnsproduktet arbeidern trenger forå leve. Men når mennesker jobber så har vi den fantastiske muligheten tilå gi andre varer enn større total verdi.
Alle de andre varene vil i utgangspunktet ikke øke sin verdi, hvis det ikke var for at arbeiderenbrukte sin fysiske og intelektuelle kraft for å endre varen. Dette er hvavi kaller utbytting. For å synligjøre det, skal vi ta ett eksempel:
Trine trenger hver dag ca 700kroner for å betale mat, strøm, husleie,klær, tv, data , mobil og alt anna ett menneske bruker hver dag i Norge.Får å få det selger hun sin arbeidskraft for 700kr pr. dag til OnkelPreben. Onkel Preben tar å bruker Trine sin arbeidskraft til å lagesjokolader. Dette gjør Trine sammen med 50 andre i en stor frabrikk. Hverdag lager de, til sammen, sjokolader som Onkel Preben selger videre for90000. Onkel Preben bruker hver dag igjenomsnitt 15000 på å kjøpe innråstoffer, betale strøm og avskrive maskiner. Med disse tallene kan vilage følgende regnestykker:

Hele frabrikken:
Råstoffer, maskiner o.l. 15000
Arbeidskraft (700x50) 35000
Totale kostnader = 50000
Inntekter 90000
Merverdi 40000

Trine aleine:
Råstoffer, maskiner o.l. 300
Arbeidskraft 700
Totale kostnader = 1000
Inntekter 1800
Merverdi 800

Disse regnestykkene viser at når Trine har jobba en dag i frabrikken såharhu fått 700kr, og samtidig har hu skapt verdien av 800kr til som OnkelPreben får.

spørsmål?
1. Hvordan kan Trine få betalt for arbeidskraftas verdi, og sammtidig væreutbytta?
2. Er det rettferdig at Trine bare får 700kr når hu har skapt verdier forså mye mer?

Trailer Park Boys (filmen)

I 1999 kom denne filmen som en pilot til den samme fantastiske serien med samme navn. Julian bor i Sunnyvale Trailer Park og har funnet ut ved hjelp av en telefon spåkone at han skal dø om 5 dager så han har leid inn ett film-team for å dokumentere livet hans.

Julian er en romdrikkende, hasjrøykende, kokainsniffer som sammen med sin bestevenn Ricki driver en nisje forretning innen leiemordermarkedet.

Filmen handler om trash som røyker, drikker, krangler, kjeder seg og sier fuck. Den er utrolig morsom. Og de egentlig litt enkle karakterene er likevel ganske gode.

Det går foresten rykter om at det skal komme en til Trailer Park boys film i 2006.