Blodsbånd

Marius Holts nye film treffer premierdukene over hele landet på fredag. Mannen bak Ti kniver i hjerte og Øyenstikker, har blitt møt med store forventninger til sin tredje spillefilm. Når han da har dratt med seg en gjeng av store Europeiske skuespiller blir ikke forventningene mindre.

Blodsbånd handler om Mirush, som lever et liv med å lure penger fra andre barn og spille basketball. Når hans storebror Armend tragisk dør rømmer Mirush til Norge for å finne faren sin, Bekim, som har vært borte hele hans liv. På resturanten Kalabiri på Grünerløkka blir de to gjennforent, men Mirush tør ikke å stå fram med hvem han virkelig er så han later som han heter Illr. På resturanten ser han ett annet liv enn han kansje hadde forestilt seg. Mafia som tar seg til rette på resturanten, og Bekim har en norsk blond kjæreste.

Dette er først og fremst en film om lojalitet. I en tid der forskjellige nykonservative og nyliberale krefter sloss om hvem man bør ha lojalitet til er filmen sjølvsagt aktuell. Lojalitet til familie, venner eller bare seg sjølv blir problematisert i filmen. Her er desverre tidsånden sånn at de radikale kreftene ikke har klart å løfte fram alternativet lojalitet til arbeiderklassen eller menneskeheten. Men det er vel våres bevegelses skyld og ikke herr Holst.

Filmen er bemerkningsverdig upolitisk for å berøre så mange temaer der det ligger politikk i lufta. Det er nesten imponerende hvordan det ikke blir mer politisert når man har med elementer som flyktninger, krig, mafia, innvandring, kriminalitet med mer og gjøre. Kansje det eneste er figuren Frode som framstår litt naiv i forhold til hva som skjer rundt han.

Men det er en god film som absolutt anbefales i vinterkulda.

Og vi venter på en verdensmester

I mårra er den store dagen. Da får vi en ny verdensmester i hopp stor bakke. De som leste A-magasinet i dag fikk et lite innblikk i de norske hoppernes hode gjennom sesong fram til nå. Norge har latt verdensrekordholder Bjørn Einar Romøren, Olympiskmester Lars Bystøl og Verdensmester Tommy Ingebriktsen bli hjemme for å gi sjansen til yngre krefter.

Sjølv ble jeg forbausa da jeg fikk beskjeden om at den nye lovende hopperen Anders Bardal var satt på tilskuerplass. Han har hoppet relativt bra for å være en nykommer og absolutt en som kunne fått seg en fin plassering basert på hva han har prestert tidligere.

Men det ble alltså Anders Jhoppansen, Roar ljøkelsøy, Tom Hilde og Sigurd Pettersen. Alle hoppet seg lett videre til rennet i morgen under kvalifiseringa ( Roar og Anders var forhåndskvalifisert). Det var en liten jubel da jeg hørte at Sigurd hoppa 134 m og var foreløbig tredje lengst.

Så til tipsene for i morgen. Jeg har størst tro på Roar av de norske, han har vunnet 5 ganger før i denne bakken og er kommet relativt godt tilbake etter en vanskelig periode. Ellers blir nok alle de norske med i finaleomgangen. Hvis ikke bør de ikke få lov til å prøve seg i neste renn. Av de ikke norske har jeg vel mest tro på Malysz og Koffler som gjorde det også best av de forhåndskvalifiserte. Men så får vi til slutt håpe på at vi slipper å se flere hopp av den typen Daito Takahashi utførte i Sapporo( Se bilde)

En ny post

Fikk bare veldig lyst til å lage en ny post uten at jeg har noe å skrive om......

......Har da nettopp anskaffet meg Zidane soundtracket så det blir vel en bloggpost om den om ett par dager.......

.......Ellers hvis dere titter litt ned på denne sida til høyre så finner dere hva slags musikk jeg hører på mens jeg jobber.....

.......Det var denne bloggposten. God kveld og lykke til!

Prosjekt 101

Dagbladet driver for tiden å legger ut kortfilmer som har vært en del av prosjekt 101. Her har forskjellige kortfilmskapere fått sjansen til å få blest og oppmerksomhet hvis de mestrer oppgaven med å lage en film om Oslos skyggeside. Så her er det film på film om dopbruk og prostitusjon.

De fleste filmene er fra middels til gode, men det er ingen helt fantastiske som jeg har fått med meg. Det blir fort også en litt politisk undertone i alle filmene. Men det kan jo vanskelig unngås når man må lage film om urettferdigheten.

Kansje den beste av filmene jeg har sett til nå www.anna.no er såpass direkte, men også realistisk siden dialogen er henta fra et virkelig webforum. Denne filmen får meg til å skamme meg på vegne av folk i norge som har samme kjønn som meg. Ta en titt da vel...

Clartè nr4/06 Årgang 78

Fjorårets siste Clarte skal under lupen. For de som ikke kjenner til dette svenske bladet kan det være på plass med en liten intrudoksjon. Clarte er organet til det svenske clarte forbundet. Forbundet ble stiftet i 1924 som en del av den internasjonale Clarte-bevegelsen. I Norge var Mot dag den norske avdelinga av Clarte. I fjor gjennoppsto også Clarte i Danmark med kvartaltidskriftet Det nye Clarte.

Temaet for dette nummeret er verdensøkonmien. Den kjente Walden Bello er oversatt i to artikler. Hans kritikk av fredsprisvinner ideen mikrokreditt, tar enkelt og greit for seg at dette ikke er en løsning for verdens fattige. Paul Cockshott sin artikkel "De srora sprången" om Storbritania og Kina er grei skolering innenfor politisk økonomi.

Men artikkelen som virkelig griper inn i den debatten vi har her hjemme er Stefan Lindgrens artikkel om det svenske ISAF-bidraget. Sverige har jo mange færre soldater i afghanistan enn Norge. Og i tillegg er jo ikke de med i Nato da. Spesielt er det at det var ikke FN som ba Sverige bidra men Blair. Men også innsikten i Bonnoverenskomsten er nyttig for den hjemmelige debatten vår.

Til slutt må jeg si at Fredrick Batzlers lille fortelling fra fagforenings hverdagen gir litt solskinn.

Ett eller to afghanistan?

Nå som nesten alle politiskebloggere har skrevet side opp og ned over sine syn og frustrasjoner over det politiske spillet i regjering og SV, så er det vel min tur også.

Det er ikke tvil om at jeg, på samme måte som mange i SV (og andre partier), ønsker at nå skal Norge forlate Afghanistan militært. Norge deltar i en folkerettstridelig okkupasjon av et annet land. Noe som er absurd i forhold til de følesene vi nordmenn generelt har i forhold til den okkupasjonen vi sjøl var tvunget under for 67år siden. Og at jo større "ansvar" norske millitære styrker tar i Afghanistan, så trenger de som strata krigen å ta mindre. Derfor ønsker jeg ikke 150 nye soldater i kabul, men heller ikke de 950 som allerede er stasjonert der.

Frp's Siv Jensen forklarte veldig nøyaktig på tabloid hva som er SVs store problem i denne saken. De er det eneste partiet i verden som mener at det finnes to Afghanistan. Ett i sør og ett i nord. Denne delinga er ikke anerkjent av noen andre i verden, imotsettning til andre delte nasjoner som Nord- og SørKorea o.l.

Så når SV allerede har gått med på at Norge skal være med på å krige og okkupere Afghanistan, så blir det litt merkelig for meg at når 950 soldater okkuperer landet er det greit men hvis vi bidrar med 150 til så blir det galt. SV har gått inn i denne regjeringa fra starten av vel vitende om at her fikk de blod på henda. De viste godt at de skulle være med å okkupere Afghanistan. Og en okkupasjon er en okkupasjon uannsett om den er i Nord eller Sør.

Så hvis ikke SV kan få overtalt Afghanistan om at det er to sjølvstendige stater og få verdenssamfunnet med på det. Så får dere slutte å sutre.

Stone Time Touch

Jeg var i Berlin i helga å besøkte i den anledning filmfestivalen i Berlin, Berlinale. Med et stjernespeket Potsdamer Plats var det ikke plass til oss på de største filmene på festivalen. Men fikk i minste med meg en film. Stone Time Touch....

Stone Time Touch virket som i utgangspunktet en spennende film som tok opp i seg aktuell samfunnsproblematik. En film om identitet, det å være av utvandrerslekt på besøk i sitt gamle hjemland. En film der man møtte Armenia, et land preget av sin lange kristne historie, og folkemordet på armenerne i 1917.

Men den ustrukturerte regisøren Gariné Torossian rotet en spennende film totalt bort. Hun dro til Armenia for å lage en fiksjonsfilm om en turist som kom tilbake til sine mødrers hjemmland. Men når hun var der nede så fant hun ut at dette burde heller bli en slags fiksjonsdokumentar om Armenia. Så når hun tok med seg filmen hjem til Kanada for å gjøre den ferdig finner hun på å ta kontakt med en skuespiller med armensk bakgrunn, som skal kommentere filmen mens hun ser på.

Dette blir fort rot og utrolig kjedelig til å være en langfilm. Det kunne kansje ha fungert som en 5 minutters kortfilm. Dette er jo hva Gariné Torossian egentlig burde holdt seg til å lage.

En annen slitsom ting med denne langfilmen er at det er lagt tonnevis av lag av bilder oppå hverandre. Så bildene der det burde ha vært noe handling drukner totalt. Det er sjelden man kaster 0 på en D6, men etter å sett Stone Time Touch får man det til.....

Gullbjørn

Hei
I kveld stikker jeg til Berlin. Der er det jo en liten filmfestival jeg har tenkt å få med meg. Også skal jeg og Mari kose oss.

Men i mellomtida kan dere jo kose dere med denne videoen av terror angrepet på Boston.

Frihet

Jeg har fått i oppdrag og skrive om Frihet. Kansje ikke den mest spenstige oppgaven, men temaet er likevel viktig. Samtidig blir det fort en tekst som lander på kulen:

Menneskeheten og de klassene som har blitt frarøvet frihet har sloss for "Frihetens Rike" flere ganger opp gjennom historia. Mens de fleste frihetskamper gjennom historia har enten blitt slått ned, eller blitt kamper for en allmenn liksom frihet som skulle vise seg å være en klasses frihet til å undertrykke og utbytte andre. Marx og Engels trekker fram det vesentlig målet for kommunistenes frihetskamp i manifestet "I stedet for det gamle borgerlige samfunnet med sine klasser og klassemotsigelser trer en sammenslutning hvor den frie utviklinga av hver enkelt er betingelsen for alles frie utvikling."

Denne enkle beskrivelsen av "Frihetens rike" er ikke nok for å forstå hva som må til for å oppnå frihet. Vi må forklare det viktigste grunnlaget for å kunne oppnå mennesklig frigjøring, nemelig kommunistisk økonomi. Morten Falk beskrev det enkelt i artikkelen "Frihet og liv er ett":

"Frihet og likhet forutsetter mat, klær, hus, møbler, bøker, TV, bil, PC og mobiltelefon osv., som alt sammen er frukter av materielt arbeid. Altså må vi arbeide. Men arbeidet må fordeles likt. Som umulig kan bety at en bjørnesterk 30-årig ungdom skal arbeide like mye som en sliten, 70-årig gamling. Altså: Fra enhver etter evne. Og de materielle godene skal også deles likt på samfunnets medlemmer. Men en 30-årig bjørnesterk ungdom trenger mere av både mat og klær og kanskje hus og møbler og mobiltelefoner enn en sliten, 70-årig gamling. Altså: Til enhver etter behov."

Fra enhver etter evne og til enhver etter behov pluss en fri utvikling av enkelt menneskene for den frie utviklinga for alle mennesker. Er sjølve grunnlaget i den kommunistiske frihetstanken.

Kraften eller kjernen som ønsker et fritt liv ligger nok i oss alle. Og vi sloss for større friheter om og om igjen. Vi har sloss for å ha friheten til å skrive norsk, vi har sloss for retten til å stemme, vi har sloss for en frihet fra okkupasjon og vi sloss forsatt for frihet fra arbeidsgivernes styringsrett. Kampen om frihet må tas om og om igjen, til friheten er vunnet i alt. Og denne kampen er menneskehet klare å ta fordi det er noe sant i følgende vers av Nordahl Grieg:

"Det fødtes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt og så uundværlig
som menneskets åndedrett."
(Nordahl Grieg)


Neste oppgave er: [trommevirvel] Hva vil du gå til krig for?.....

F**** Fredag

Ikke alle fredager er en lykkedag. Vaneligvis gleder vi oss til fredagen. Det er en siste innsats før vi kan roe oss ned i et par dager. Men av og til er fredagen en møkkadag som går til h******.

Man står opp ekstra trøtt (siden man så TV altfor lenge dagen før) altfor seint (siden man har brukt slumre knappen 20 ganger). Man har heldigvis en samboer som hopper enda raskere opp siden han har forsovet seg enda mer. Man oppdager på nett at man har glemt å gjøre noe viktig. Man fårikke tid til å lage seg en god kopp kaffe. Når man til slutt får hasta deg bort på jobb kommer du på enda en ting man skulle gjort i går.

Så etter en halv dags arbeid klarer man å sparke borti strømkabelen til PCen og da forsvant det arbeidet du har brukt den siste tida på å dra seg igjennom. Og da kommer man på hva man glemte på Tirsdag....

Det meste får jeg nok fiksa, men det er utrolig kjedelig. F***** Fredag