Time

Kim Ki-Duk, som er kansje mest kjent for filmene Bin Jip og Vår, sommer, høst vinter og vår, har nå en ny film på kino i Norge. Kim Ki-Duk sine filmer er estetisk vakre og en ren nyttelse for øye. Så Time hadde jeg gledet meg lenge til.

Seh-Hee er døds sjalu og tror at kjærsten hennes, Ji-woo, ikke lengre er interessert i hennes fysiske uttrykk. Så etter en krangel en dag så har hun plutselig forsvunnet. Hun forlater leilighet, venner og jobb og går til en plastisk kirurg for å endre utsende. Ji-woo lengter etter henne og det tar lang tid før han holder på å gi opp. Men hver gang han har noe på gang med en ny dame så skjer det et eller annet rart som resulterer i at det ikke blir noe av.

Etter et halvt år møter See-Hee på vei til skulptur øya. Hun ser helt annerledes ut men oppfører seg veldig som Seh-Hee.

Kim Ki-Duk legger i denne filmen mere vekt på det samfunnskritiske elementet i filmen, enn i Bin Jip og Vår, sommer, høst, vinter og vår. Både de brutale bildene av kjønhetsopperasjoner og det absurde ønske til Seh-Hee om å se annerledes ut gjør filmen til treffende i sin kritikk og får seeren til å reflektere. Dette går desverre litt på bekostning av det jeg har oppfattet som det Kim Ki-Dukske over Bin-Jip og Vår, sommer, høst, vinter og vår. I de filmene sier hovedrollene nesten ikke et ord, men i Time er det mere samtale, krangler og lyd fra hovedrollene. Fortsatt må man si at Time er en veldig stille film. Og at man kjenner igjen Kim KI-Duk ved at det er verden rundt hovedrollene som støyer. Ellers er bildene svært velkomponerte, og filmen bør kunne vurderes til en god erstater for et hvert intreiørprogram på TV.