Friday, December 30, 2005

kiss kiss, bang bang


Skal man ta seg en tur på kino de nærmeste dagene så bør man absolutt vurdere kiss kiss, bang bang. Dette er Shane Black til nå smarteste film, samtidig som den holder høy komersiell kvalitet.

Dette er en action komedie som er morsom, spennende og intresant på en gang. Det handler om 3 mennesker som tilfeldigvis har snublet seg til LA, og livet der alle drømmer om film og berømmelse. Disse 3 blir viklet inn i en kriminalsak og opplever den store drømmen som uovervinnelige detektiver. De er ikke bare så utrolige som romanene tilsier. Dette høres jo ut som det er en klisje, og det er det. Men Shane Black gjør det så morsomt og intelegent at det bare er kult.

God film opplevelse!

Monday, December 26, 2005

Vossajol 2005

Hei nå har jeg snart overlevd i 3 dager oppe på farlige Voss, omgitt av store snøete fjell som stjeler all sola. Mari virker lykkelig for julegaven sin. Og jeg er fornøyd med årets julefangst. Alle sære tradisjoner og lignende bør jeg nok ikke skrive om før jeg er trygt hjemme i Oslo. Men slapp av de kommer i mårra.

I tillegg har jeg sikra meg grundig bevis på dette rare samfunnet ved å dokumentere det på video. Så alle som vil se hvordan de feirer jul mellom fjellla i vest får stikke innom oss de nærmeste dagene.

Fortsatt god jul!!!

Friday, December 23, 2005

Lillejulaften


Nå er det lillejulaften, og jeg driver å pakker en sekk med ting og klær og sånt som dere veit, pluss en bag med pakker. Viktig med julegaver!

Også må jeg prøve å rydde litt her på roterommet mitt så det ser litt ok ut når Mari og jeg kommer hjem på tirsdag.

ja det er jo det som er spesielt med denne jula. Første gang jeg og Mari skal feire jul sammen, hos hennes foreldre på Voss. Så da er det noen timer til toget går til vår nye endestasjon i vest (så fremt ikke flere steiner vil prøve å sabotere jula). Det er litt skummelt å skulle feire med svigers. Det er jo også litt synd å ikke treffe noen fra familien , det er egentlig ganske sjelden jeg gjør det. Men på den andre sida så har jeg mere lyst til å tilbringe jula med en jeg er utrolig glad i. I tilegg gleder jeg meg veldig til å se ansiktet hennes når hu åpner julegaven sin.

Men nå får alle ha en strålende jul hjemme hos sine foreldre, foran sine datamaskiner eller hvor enn de befinner seg.

God Jul og fram for flere skjeggete mennesker her i verden!

Thursday, December 22, 2005

Svar til Morten Drægni

trykt i klassekampen 22.12.2005

I klassekampen 19. desember ønsker du oss god jul med ønske om verdensparlament og en bedre verden. Du forteller en sann fortelling om mye av det som er galt med dagens overnasjonale organisasjoner. Du tar til og med ett slags forsøk på klasseperspektiv i teksten, og forteller hvor rød og revolusjonær du er.

Men kjære Drægni, hva slags løsning er det du kommer med? Et mer demokratisk verdensparlament, slik du foreslår, kommer til å bli ett nytt organ for den herskende imperalistiske, monopolkapitalistiske klassen. Det kommer ikke til å bli ett nytt demokrati for verdens masser og arbeiderklassen, det kan vi bare få til gjennom global revolusjon og sosialisme. Under en monopolkapitalistisk verdensorden er det nettopp den herskende klassen som har det beste utgangspunktet for å vinne valg, kjøpe opp delegater og så videre.

La oss bruke forslaget ditt om valgkretser på 10 millioner mennesker som utgangspunkt. Hvem er det i dag som har økonomisk mulighet til å sikre at sine representanter blir valgt inn? Det er svært få folk av 10 millioner! Verden blir ikke mere demokratisk av å gjøre nettopp terskelen for deltagelse skyhøy. I EU kampen sier vi det er langt til Oslo, men lengre til Bryssel. Det viser nettopp til at det er stor avstand mellom de som sitter på tinget, og folket. Avstanden i demokratiet blir ikke mindre, men kolosal, i ditt forslag. Det vil være umulig for samemor, fiskefar, Industriarbeiderbror og omsorgsarbeider-søster å nå opp til den ene representanten.

Hele verdens arbeiderklasse har interesse av ett revolusjonært demokrati - et demokrati der avstanden mellom grunnplan og deres representanter er liten. Et demokrati uten en imperalistisk monopolkapitalistisk klasse som premisleverandør. Rød Ungdom kaller det ett sosialistisk folkestyre.

Les Morten Drægni sitt innlegg
her

Monday, December 19, 2005

Mo Gan Doh


Dette er en nærvepirende time og 40 minutter. Det er stor asiatisk estetikk, med Hong Kong vold. Denne thrilleren er kansje den beste som er laget de siste årene. . .

Dette er historien om snuten Yan som er undercover i frobryterligaen Triaden, Og Ming den unge Triaden som ble plantet inn i politiet og er nå overkonstabel. Triaden og Purken driver ett kappløp om å avsløre hverandres muldvarper. Mitt i dette må Ming og Yan velge mellom godt og ondt, Triade og politi og å leve eller dø. Dette er en dødelig katt og mus kamp for dem begge. Hvem avslører sin motpart før sin egen identitet blir blåst?

År:2002
Vestelig titel: Infernal Affairs
Priser: 7 Hong Kong Film Awards

Ps. Dette er første film av en triologi, skulle gjerne ha sett 2 og 3 også, men det har jeg ikke, enda. Men hvis jeg gjør kansje jeg anmelder dem her :)

Saturday, December 17, 2005

Ukas Barnebok: Hvor ble det av Benny?


av Nicholas Allan

Dette er en av fjor årets barnebøker oversatt av Ellen Seip. Boka fra det store utland er ett av uendelige forsøk på å forklare små barnehagebarn hvordan barn kommer til verden. Dette er en lett og ganske morsom bok. Dette er historien om Benny og 300 millioner andre sædceller (til herr Brun) som har en svømmekonuranse som tilfeldigvis Benny vinner! Dette resulterer i at fru Brun får en jente som heter Bente.

Fin historie
:)

Friday, December 16, 2005

Resturangguiden før jul



Den siste uke har jeg vært rundt på en rekke av Oslos kjøkken. Og siden matkultur er sjelden kost på denne bloggen foreløbig, så synes jeg dere fortjener noen anmeldelser.

Venner
Venner er en bar og resturang på grønnlandstorg, der naboen lå før. Det er vanlig bub i underetasjen og resturang i andre. Stedet er vel ikke akkurat billig, og meny er egentlig svært så sparsom med alternativer. Kjøkkent har lagd seg på en prisklasse der man kan forvente bedre mat. Men når det kommer til stykke er dette her ett eksempel på at høye priser og at maten er lagt svært pent på tallerken ikke er nok for å kunne kalle seg en resturang. Det ser pent ut men er en skuffelse for smaksløkene. Så hvis du er i nærheten og er sulten så er alt annet å anbefale..

Kaffen: God men det hjelper jo lite

Raymonds mat og vin hus
Dette var en liten koselig resturang på vika. Lokalet er vel en smule trangt, og vi fant en snuskete Frper der. De gir en framtoning av vinsnobberi og høy kulturell kapital. Jeg valgte kokkens overaskelses meny. den startet veldig bra med en svært god forrett, som la forventningene høyt for resten av måltidet. Maten holdt generelt høy kvalitet og det var en flott smaksopplevelse. Men det var nok bare forretten som viste kvalitetene til spennede kokkekunst. Hvis man er i nærheten så er det absolutt verdt å gå dit, men for meg blir det for langt unna hjemme.

Kaffen: Høy kvalitet, en anelse nøtteaktig smak

Kaktus
Kaktus er da bydel Ullern sin lokale pub og resturang. De serverer safe mat og legger ikke skjul på det. Dette er helt greit for ett lokal resturang uten ambisjoner om å være i verdensklassen. Men herregud... de brukte hermetisert sopp!!! jeg sier ikke mer om det.

Kaffen: Helt grei, men ikke til å juble over

Scous corner
Er snart lagt ned. Mange vil jo synes det er synd at en av Oslos brune puber forsvinner, men sånn er jo den moderne kapitalismen og vi får nok et mer moderne utested der i framtid. Dette er jo en brun pub og de serverer mat deretter. Maten smaker godt den, men det er jo sånn at du klarer lett bedre hjemme. Så hvis du ville spise god mat gå ett annet sted, og hvis du vil ha en mat bit til ølen så kansje se på menyen.

Kaffen: ikke smakt

Tuesday, December 13, 2005

Nå skal jeg sove



Det er mørkt nesten hele tida nå. Det er kansje litt skummelt og sånt. Men det kommer en kvinne med lyskledd og hvit i hår. Og gir oss boller om morgenen, ihvertfall når man jobber i barnehage. Men vi kan glede oss over at om litt over en uke så begynner det å bli lysere igjen på vår jord. I gamle dager så tolka vi jo det som at de onde kreftene enda en gang hadde tapt. Men i dag er det jo tydelig at de vinner all makt vær desember og klarer å holde på den hele sommeren uannsett hvor mye solskinn vi får.

Verden er begravd i en evigvarende kapitalistisk mørketid. Revolusjonens helter løper rundt med lys i håret for å prøve å gi folk håp. Og hvis vi lykkes vil det igjen være de gode krefter som vil gi oss mer enn luciaboller til frokost.

God Natt

Monday, December 05, 2005

Å bli banka opp

Denne har jeg egentlig skrevet for en stund sida men den er ikke blitt publisert før nå
------------------------------------

Har du noen ganger, når du går hjem fra din jobb, en følelse av å være banka opp. Jeg har denne følelsen i dag. Jeg går langs Oslos gater, og det føles ut som om noen har slått meg i magen, og sparka meg i ryggen. Det er som om beina mine hadde blitt hamra på med balltrær. Man føler seg sliten og ønsker ikke å bli sett på. Man innbiller seg at man har en stor blåveis, alle må stirre på.

Det er sjølvsagt ikke sånt at jeg blir banka opp på jobb. Men jobben har i dagens samfunn første retten på å bruke de kreftene som sitter i kroppen min, og din. Jobben vi i stor grad gjør for, at ett eller annet sted, det skal finnes en profitør som tar ut overskudd, aksjeutbytte, eller profit (kall det hva du vil). Denne Kapitalisten vil gjerne banke oss litt mer. Han slår mye hardere mange andre steder i verden. Han slår ihjel millioner av mennesker hvert år. Flere dør av hans usynnelige hånd enn av krigens bomber. Han er vår tids massemorder.

Men han jobber for å få til å slå hardere her i Norge. Han har store problemmer med at vi har vår sjølforsvarskampsport (også kalt arbeidsmiljøloven). Han klarer tidvis å lure inn "smarte" og "frekke" slag. De gjør ofte vondt. Men i det store å det helehar vi klart å beholde ett godt forsvar. Men, og dette er ett stort men, rett før sommeren klarte han å knuse store deler av vårt forsvarsystem. Det så ut til å bli 13 timer med banking framfor 8 timer hver dag. Vi ville ha ligget mer nede og blød mere. Men vi klarte, i siste liten, å finte denne grusomme motstander (Og nå skal det nye flertallet snart reversere endringene i arbeidsmiljøloven?). Og vi kan fortsette vår defansive slosskamp.

Men er det ikke på tide at vi blir mer offansive i slosskampen? Slår inn en hard 6-timersdag fra venstre! Eller, kansje, slår nock out på hele det kapitalistiske systemet? hva sier du?

Friday, December 02, 2005

Ukas barnebok: Serafin og hans makeløse mesterverk


skrevet av Fix, Philippe i samarbeid med Janine Ast og Alain Grée
oversatt av Odd Børretzen

Dette er en gammel klassiker, faktisk en av mine favoritt bøker fra da jeg var liten. Boka kom første gang ut i frankrike i 1967 (på Norsk i Norge i 1969) og er vel preget av sin franske samtid. Boka er nå utgitt på nytt. Til alle Serafin-fans store glede.

Odd Børretzens oversettelse gir en myk, mild og opptemistisk tone over den norske oversettelse. Dette er jo en maktkritisk og sosial realistisk bok om livet til Serafin, hans beste venn Plym og hamsteren Herkules. Serafin er en kreativ fargekladd av en oppfinner, som koliderer med den ellers grå og strenge verdnen vi mennesker lever i. Serafin gjør det han kan for å gjøre sin omverden til ett hyggeligere å bedre sted for alle. Han er en slags kommunist i de små tingene i samfunnet. Men hver gang han gjør noe for å glede sin omverden, kommer de grå byråkratene, sjefene og andre makt personer å ødelegger.

Dette er en bok om frigjøring og de som står i veien for den.

Thursday, December 01, 2005

Hurra Torpedo


Jeg husker en onsdagskveld for ti år sida jeg satt å så på Norskrikskringkastnings program Lille Lørdag. Der sto ett band som det aldri hadde vært makne til i Noregs historie. 3 stygge menn i blå klær. Skjeggemannen som synger sånn halveis og spiller forsiktig på sin gitar. Så etter hvert to gærne menn som slår i stykker kjøkkenapparater. Den onsdagskvelden var jeg frelst.

Men siden jeg ikke huska hva bandet het, eller sangen forøvrig, ble det bare ligende som ett vakt Tv-minne, sammen med alle de millioner TV-minner jeg har fra min barndom.

Nå 10år etter hopper bandet fram igjen i rampelyset. De store norske avisene skriver om dem hele tida. Mitt gamle TV-minne er blitt spred over internett, og nå blitt verdenseie. Hurra Torpedo drar til USA på en lissom turne med ett film crew. Dette blir film og nå etter nyttår en fulllengde plate. Kick ass.

Hurra Torpedo skal nå torpedere verden vil du vite mer sjekk ut

se hurra torpedo
Hurra Torpedo sin offisielle hjemmeside
Mitt gamle kjære TV minne
Hurra Torpedos myspace side