Skal det være en dråpe med kommunisme i kaffen?

Det er søndagsmårra,å man lurer på om man skal dra seg opp få litt kaffe i kroppen å starte på denne siste ukedag eller sove fram til arbeidsuka igjen. Da man kom på at man faktisk har ting å gjøre sjølv om det er søndag, sier man ja takk til kaffe. Skal det være en dråpe med kommunisme i kaffen? Spørsmålet dunker inn hue mitt og jeg tenker i mitt stille sinn ja takk det hadde vært deilig.

Det hadde vært flott med litt kommunisme på søndager. Det er en ganske god dag for kommunisme. Mennesker har som regel fri fra sitt arbeide, der blir tvunget til å leke maskin. Og på søndager kan vi bruke hele dagen på å bare være mennesker. Mennesker som elsker hverandre og viser hverandre respekt. Helt elementære byggeklosser for å få muligheten til å skape ett menneskligsamfunn også ellers.

Man kan jo sløse bort denne fine søndagen med å gjøre ingenting eller se på dårlig TV. Eller man kan nyte den friheten det er å produsere som ett menneske for seg sjølv og andre, utifra glede, kjærlighet og respekt. Man kan ta med seg den dråpen kommunisme i kaffen å gjøre det husarbeidet du alltid glemmer, lage middagen til noen venner eller å være sosiale med dine gamle kamerater som du ikke har sett på en evighet.

The Proposition

Hvis du trodde vesten var vill, ta et blikk inn i Nick Caves dystre Australia. Kaptein Maurice Stanley skal temme det usiviliserte forbrytter Australia til å passe inni britisk sivilisasjon. Etter en voldsom skudd veksling arresterer han de to yngste av Burns-brødrene. Burns-brødrene er en del av Burns-gjengen som plyndrer, voldtar og dreper over en lav sko. Kaptein Maurice Stanley tilbyr den mellomste (Charlie) ett ultimatum: Fang og drep din bror Arthur så lar vi deg og Mikey(den yngste) gå.

Charlie drar på en farefull vei ut i ørkenen der det finnes nok av andre som kunne tenke seg å drepe både han og broren. Kaptein Stanley på den andre sida møter en hevnlysten lokalbefolkningsom ikke kan vente med å få sett Mikey Burns hengt.

Dette er en mørk og dyster historie, der en manns liv er svært lite værdt. Den viser 1880-åras brutale rasisme helt åpent og grovt. Den synliggjør motsettningen mellom Britter og Irer. Den krittiserer den Australske sivilisasjonsbygginga. Nick Cave har levert et fabelaktig manus og styrker stemmninga med et godt soundtrack som setter deg i den historiske dystre følelsen. Regisør John Hillcoat har laget en absolutt en svært god film, men det er desverre ikke en regisør som viser seg å være i verdensklasse. Men på den andre sida kansje denne australieren er den eneste som kunne lagd denne filmen med nok troverdighet.

Dark Horse

Dagur Kári er islendingen som nå takker sin studieby København med en svarthvit komedie. Filmen ble utvalgt til Cannes, og Dagur regnes som en av Nordens lovenes regisører. Men desverre synes jeg ikke at Dagur klarer å levere...

Dark Horse starter bra som en morsom svarthvit komedie, med spennende rollefigurer og mye god dialog. Men utover filmen blir det mer og mer drama. Filmens karakterer mister sine særheter å blir kjedeligere. Det går liksom sakte nedover etter en god start.

Dagur Kári har tydeligvis funnet noen få gode kortfilms dialoger å prøvd å sy det sammen til en To timers spillefilm. Dark Horse er en fin skoleoppgave i lyssetting i svarthvitfilm og bildene er nokså pene. Men Dark Horse forteller oss ingenting og vil ingenting. Så for å konkludere så burde filmen vært en skoleoppgave på filmskolen i København og ikke på lærett i Cannes, eller på norske kinoer for den slags skyld.

Støtt kampen for demokrati i Nepal

I hele påska har vi hørt om spenstige kamper i det lille asiatiske landet Nepal. Maoistene som kontrollerer 80% av landet, og de tidligere parlamentariske partiene sloss for å få avsatt Nepals diktatoriske konge. Det er full kamp mellom demokrati og diktatur. Kong Gyanendra og hans hær vil gjøre alt for å ikke miste makta over Katmandu. Og flere av verdens stor makter ser helst at Kong Gyanendra forblir konge over Katmandu, enn at Sjupartialliansen og Maoistene gjenninnfører noe som kan ligne på normalt demokrati.

Når Kongen og de internasjonalle stormaktene har kontroll over nesten alle raporter som kommer ut av Nepal blir de sjølvsagt farga av deres politiske ambisjoner. Dette er noe vi må ha i bakhodet når vi leser artikel opp og ned om de fæle opprørerne i Nepal. Sjølvsagt kan ikke jeg gå god for at ikke Maoistene har noen svin på skogen, men hvem er det som ikke har det i en krig. Hovedspørsmålet er jo om man støtter Nepalesernes kamp for å få avskaffa den diktatoriske kongen eller ikke???

V for vendetta

Når USA blir spist av sine egne kriger, vokser det fram en ny superstat det fasistiske England. Alle frykter kansler Sutler og hans parti. Men V mener at folk ikke skal være redde for sine regjeringer , men regjeringene skal være redde for sitt folk. V med hjelp fra Evey jobber målretta mot å gjøre 5.november til en symboldag i kamp mot den britiske fasismen.

V for vendetta er en hevngjerrig tegneseriefilm, som innfrir de kravene man har til superskurker, god action og billig underholdning.

Nytt utsende,

bort med farger og bort med tekst. Den siste er i hvertfall borte foreløbig, som en konsekvens at hatet og kjærligheten skulle skjerpe motsettningene, og vise ting litt mere svart/hvit. For nå som jeg har tilbake vunnet masse fritid som lengre ikke er bundet opp i ungdomsorganisasjonen RU, så vil det bli mer kino, mer lesing, mer musikk, mer politikk og mere hat og kjærlighet.

Skjerp motsettningene!

Et Drømmesamfunn

Det er nå lenge sida jeg har skrevet noe politisk her på hat og kjærlighet, men det har vært, og forsåvidt er, så mye infighting på venstersida for tida at det blir vanskelig å mene noe konstruktivt. Men jeg har dratt meg sjølv i skjegget så jeg kan se fram mot lysere tider! Det er det altfor sjelden vi gjør på revolusjonære venstresida. Jeg stiller meg på en tanke messig topp å ser ut over verden. Jeg ser at folk over hele verden sloss for det samme drømmesamfunnet. Jeg ser Zapatistene i Chiapas, Maoistene i Nepal, Baskerne i Baskerland, kommunistene på Philipinene og mange fler sloss for det de mener er et drømmesamfunn.

Hva er mitt drømmesamfunn? Et samfunn der arbeiderklassen har makta? Et samfunn der ingen stat okuperer en annen nasjon? Et demokratisk samfunn? Et samfunn uten kvinneundertryking? Ja alt dette finnes på min vei til mitt drømmesamfunn men mitt drømmesamfunn er så mye mer. Mitt drømmesamfunn er et samfunn der folk er samlett i kolektiver av fri vilje, der ingen er tvunget av noen andre, men gjør ting utifra sitt ønske om å realisere sin frihet. Det er et samfunn der folket yter etter evne og får etter behov. Det er et kommunistisk samfunn.

God Påske