Høyttenkning fra september

I starten av finanskrisa tenkte jeg litt høyt for meg sjølv og skribla litt. Siden jeg ikke har brukt det til mye så kaller jeg det en bloggpost om hva jeg tenkte i september. Men om en uke er vi i desember og det har gått to måndter nå siden jeg skribla ned de følgende punkter. Hvor mye rett fikk jeg?

1. Sjølv om kapitalismen ikke forsvinner med denne krisa, så har den krisa vist at kapitalismen har alvorlige problemmer. Russland er vel beste eksempelet da de både stengte børsen da kursen gikk for fort ned, og de stengte den da den gikk for fort opp. Det norske pengemarkedet sleit også på tirsdag (tror jeg) da det sto stille i en time før Norges Bank dytta penger i systemet.

2. Så vidt jeg har fått med meg så er hovedtrekket i “redningspakka” at sentralbankene spytter inn penger i pengemarkedet. Det virker jo ihvertfall kortsiktig til at det blir mer “tro” på selskapene på børsen. I en tid med høye lånekostnader, vanskelig å få tak i kapital, pluss høye og usikre råvare priser (Og da spesielt for Olje og energi) ville nok fort flere selskaper fått problemmer. Da hjelper det på at sentralbankene synligjør sin klassekarakter og åpner pengesekken. Men hvor lenge kan sentralbankene gjøre dette? Og hvor hard vil bakrusen være?

3. Det er ikke ukjent at kostnadene for kapitalismens kriser blir lempa over på folket. Noen av regninga føler mange allerede med høyere rente, fallende verdi på bolig som har store lån. Framover er det mange som spår dårligere arbeidsmarkedet med mer. Men hvordan kommer denne krisa til å ramme arbeiderklassen som helhet i Norge og Verden?

4. En av de trekkene jeg ser framover er økt monopolisering. Allerede har vi sett litt av det, men det vil nok være enda tydeligere trend framover. Mange selskaper vil nok måtte gi opp. Og mange vil se det som redningen å slå seg sammen med andre.

5. Den virkelig krisa (som er at folk mister jobben med mer) begynner allerede. Det er lenge venta nedgang i bygg og anleggsbransjen. Men nå får man også meldinger fra service og handelsbransjen at folk vil miste jobber. Det er ikke utenkelig at vi vil se en økning i arbeidsledigheten med 50 til 100 % fram mot valget.

6. Flere valutaeksperter har kommentert at dollaren kan på sikt bli betydelig svekka av den amerikanske redningspakka. Antageligvis har de rett i at å øke USA statsgjeld, samtidig som nesten alle stater prøver å pøse ut dollar i pengemarkedene sine, vil ikke være spesielt sunt for dollaren. Norges bank har jo allerede lufta muligheten for å etablere et norsk pengemarked der det handles i kroner.

7. Ut ifra min forståelse av kapitalen er at den hele tiden forandre seg, at kapital hele tiden må bevege seg viktig for å forstå hvorfor den amerikanske (og andre imperalistmakters) krisepakke er så viktig. Det er viktig å holde igang hjulene i pengemarkedet. Uten handel så forsvinner jo bytteverdiene i pengemarkedet. Derfor er det så viktig for kapitalens statsbanker å pøse penger inn i pengemarkedene så de holdes igang og systemet ikke stopper opp.

Neste uke ha flere Europeiske statsbanker sagt de skal pøse ut penger:
Bank of England 55 milliarder britiske pund
Sveitsiske sentralbanken 9 milliarder dollar
EVB (EUs sentralbank) 35 milliarder dollar