Fredagsplata - my uncle the wolf

Tunge kraftige gitarer bakt inn i sanger med orntlige titler som "Double Barrel Blues" eller "March of the Hung" sier vel sitt.

Det var egentlig fordi jeg likte coveret jeg plukka ut denne skiva. Heldigvis skygga CD'n for bildet av bandet som gir deg mer inntryk av en sammenraska amatør gjeng. Men ellers er coveret befriende enhetlig.

Men så til det viktige musikken. Ingen av låtene har festa seg til hjernen min som åpenbare favoritter. Plata er jevn i kvalitet, men hopper sjelden helt opp. De 11 låtene gir en solif helhet av ei plate men hver for seg er låtene ok men ikke supre.

Plata markedsføres med "The Wolf is coming - 11 anthems all the way between the Doors and Pantera". Sjølv om plata kan minne meg om mye annet ville hverken the Doors eller Pantera være det jeg trakk fram. Men hvis man tenker seg at plata holder litt avstand til begge hele tiden så kan man se sammenligninga.

Med denne plata får du 11 gode gitarbaserte rockelåter og det er jo ikke så værst...