Bernt Anker

Her er en wikipedia artikkel som jeg har skrevet. Bernt var jo en av de rike menn som man kaller opp gater o.l. etter.

Bernt Anker (født 22. november 1746 i Christiania, død 21. april 1805) var en norsk forretningsmann, skipsreder, skogeier, trelasteksportør, godseier, verkseier, vitenskapsformidler, kammerherre og konferensråd. Han ble Norges rikeste mann og eide bl.a. bergverk, Moss jernverk, Paleet, som senere ble kongebolig i Christiania, og Frogner Hovedgård. 20000 ansatte hadde Anker i sine ulike virksomheter.

Bernt Anker var tredje genrasjons innvandrer fra Sverige. Hans far Christian Ancher hadde slått seg opp som skipsreder og tømmereksportør. Da Bernt Anker ble født eide faren 50 skip og var Christianias største trelasthandler. Anker fikk en god utdannelse etter tidens standarer. Etter at skolegangen var avslutta reiste Anker tre år rundt i Europa, og lærte seg tilsammen sju språk. Når Anker ble 21år overtok han handelshuset sammen med sin mor og sine brødre.

I en alder av 26 så giftet han seg sammen med den ti år eldre Mathia. Mathia var enke etter Morten Leuch, og en av Christianias rikeste kvinner. Med sin nye kapital kunne Bernt Anker kjøpe ut sin familie fra handelshuset og bli eneeier.

I 1778 lyktes Bernt Anker å bli tatt opp i adelstanden, etter å ha donert ekslusiv malerisamling til kongehuset i København. Han ble også seinere medlem av det prestisjetunge akademiet The Royal Sosiety i London. I 1780 tok han over som stormester i byens frimurer bevegelse.

Bernt Anker skrev i løpet av sitt liv flere skuespill som ble oppført i Christiania. Han hadde som regel hovedrollen selv i sine skuespill. I 1796 var Anker en blandt flere som krevde at Christiania skulle få universitet. Da kongen i København avslo dette kravet, opprettet Bernt Anker et privatuniversitet. Filosofen Niels Treschow og Bernt Anker var blandt foreleserne.

I 1805 døde Anker, 58 år gammel, som enkemann og barnløs. Paléet ble tesamentert bort til staten. Katedralskolen fikk Paléhagen og en boksamling. Krigskolen fikk Bernt Ankers personlige boksamling og eiendommen Tollbugata 10. Resten av formuen ble plassert i et selskap som årlig skulle fordeleutbytte mellom byens enker, studenter og fattige. Men Bernt Ankers slektninger underslo store summer fra selskapet, som kort tid etter Ankers død ble slått konkurs.