Regnfull sommer, Braaten og Plasthopp

Det kommer gode ting ut av dårlig vær!


Men ellers kan man jo lese også i samme nettavis at landslagstreneren ikke synes at det er riktig tidspunkt for Daniel Braaten å gå til Bolton. Derimot er redaktøren av denne lille bloggen av det helt andre synet. Landslagstreneren tenker etter min mening alt for kortsiktig. Skal Norge kunne bli et landslag som skal ha mulighet for å delta i de store mesterskapene i framtida, må vi ha flere landslagsspiller i de store ligaene. I dag spiller jo alt for stor andel av landslaget i tippeligaen. Skal landslaget være med i konkuransen i et VM eller EM bør spillerne være vant med å spille mot de beste i klubblivet også. At Daniel Braaten nå går til Bolton er et skritt videre i riktig rettning for landslaget!

Nå er det ikke lenge igjen til plasthoppsesongen starter. Desverre blir det vel lite plasthopping på NRK. Så vi får trøste oss med hoppspill med Arne Scheie

Sosial dumping i Bærum kommune

Aftenposten kan opplyse oss om at Bærum kommune tvinger omsorgsarbeidere til å etablere seg som selvstendig næringsdrivende. På denne måten slipper kommune å tenke på sosiale utgifter, som arbeidsgiveravgift, pensjon, overtidsbetaling, helgetillegg, sykelønn og forsikringer. Dette kan redusere utgiftene med nesten 50 prosent.

Dette kan ikke kalles noe annet enn sosial dumping og er en trussel mot alle arbeidstagere i privat og offentligsektor. Når det offentlige lager seg smutthull for å komme seg unna å ansette folk på sikkelige vilkår, blir det vanskeligere å si at de private må oppføre seg orntlig.

Bærum kommune har tatt på seg rollen som pådriver for sosial dumping. Kommunen bør gå forann som et godt eksempel med en anstendig annsettelsespolitikk. Vi trenger et lovverk som beskytter mot sosial dumping, og gir fagforeninger rett til å aksjonere mot sosial dumping. Når kommunen lurer seg unna arbeidesgiveransvar og bidrar til sosial dumping i kommunene bør velgerne stille politikerne til ansvar.

Husk å stem mot sosial dumping 10 september!

3 grunner til å ikke stemme på Høyre...

Høyre har startet offansivt i sommervalgkampen og kommer med utspill på utspill. Til min store fornøyelse så kommer det bare argument på argument for å ikke stemme høyre.

# Argument 1: Bjørvikamuren

Byrådsleder Erling Lae og byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen vil fortsatt bygge Bjørvikamuren. De tenker kansje at dette blir noen pene sterile og grå hus som kan gjemme bort resten av Oslo for besøkere av operaen. Men siden Bjørvikamuren vil bli avgjort av det nye bystyret i Oslo, så får du mulighet på å begrave Lae og Agerbak-Jensens Bjørvikaplaner med stemmesedelen din 10 september.

#Argument 2: Oppholdstillatelsepolitiet

Høyrepolitikeren Mubashar Kapur synes det er «på tide å bli kyniske og nådeløse». Han vil ha en mer selektiv innvandringspolitikk, så Oslo bare tar imot flyktninger med utdannelse som Oslo trenger. I tillegg ønsker han seg et vandrende politi med oppgave å sjekke folks sin oppholdstillatelse. Hvis du ønsker et åpent og hjertevarmt Oslo, der politiet blir gitt viktigere oppgave enn å trakasere folk på gata, så bør du vurdere å stemme på ett annet parti enn høyre.

#Argument 3: Privatisering i kvinnefrigjøringens navn

Erling Lae er opptatt av kvinners stilling i dagens Oslo. I en kronikk i Aftenposten 19 juli, går han til angrep på regjeringa for ikke å lagt nok til rette for at kvinner kan bli gründere i helse- og omsorgsektoren. Så hvis du mener at helse og omsorgstjenester er noe det offentlige skal ta ansvar for, og at kvinner kan bli gründere i andre næringer enn helse- og omsorgsektoren, så kan du bruke stemmesedelen på ett annet parti enn Høyre.

Erling Folkvord på webtv

Bella Ciao på norsk med autooversetter

Bella Ciao er en av verdens tøffeste og vakreste sanger på en gang. Problemet er bare at den Norske versjonen handler om hvor tøft det er på rismarken. Noe helt annet en den orginale Italienske. Her er Bella ciao oversatt med en auto oversetter, som gjør det litt gebrokkent nå og da. Utfordrer alle til å jobbe med forbedringer.....

En morgen jeg vekket
Bella Ciao, Bella Ciao, Bella Ciao Ciao Ciao
En morgen jeg våknet
Og jeg fant angriperen

Å Partisan, bærer meg borte
Bella Ciao, Bella Ciao, Bella Ciao Ciao Ciao
Å Partisan, bærer meg borte
Fordi det føler som død

Og hvis jeg dør på fjellet
Bella Ciao, Bella Ciao, Bella Ciao Ciao Ciao
Og hvis jeg dør på fjellet
Du må begrave meg

Og du må begrave meg
Bella Ciao, Bella Ciao, Bella Ciao Ciao Ciao
Og du må begrave meg
Under skyggen av vakkere blomster

Og all de som passerer
Bella Ciao, Bella Ciao, Bella Ciao Ciao Ciao
Ogall de som passerer
vil si hvilke vakkere blomstene

Og denne blomsten av en partisan
Bella Ciao, Bella Ciao, Bella Ciao Ciao Ciao
Og denne blomsten av en partisan
Er blomsten av frihet

Her er direkte fra ityaliensk til engelsk og så til norsk (ganske morsomt)

En morgen meg sønn våknet
ELLER tiltrekkende hei, tiltrekkende hei, tiltrekkende hei hei hei
EN morgen meg sønn våknet
Eo jeg fant invasor

Partisan hver dør meg selv vei
ELLER tiltrekkende hei, tiltrekkende hei, tiltrekkende hei hei hei
ELLER partisan dør meg vei
Som jeg hører meg om morir

Og hvis jeg dør fra tilhenger
ELLER tiltrekkende hei, tiltrekkende hei, tiltrekkende hei hei hei
OG hvis jeg dør fra tilhenger
Du må seppellir

Begrav meg der oppe i fjell
ELLER tiltrekkende hei, tiltrekkende hei, tiltrekkende hei hei hei
begraver Meg der oppe i fjell
Under skyggen av en fin blomst

Og folket som vil passere
ELLER tiltrekkende hei, tiltrekkende hei, tiltrekkende hei hei hei
OG folket som vil passere
sier Meg : «Den fine fior»

Det er denne blomsten av tilhengeren
ELLER tiltrekkende hei, tiltrekkende hei, tiltrekkende hei hei hei
er denne blomsten av den Døde
tilhengeren for friheten

Direktøren for det hele

Lars von Trier, skandinavias fremste filmskaper, har nå på kino en liten komedie på dansk. Filmen blir introdusert med Lars von Trier som filmer utenfor hovedlocation i filmen. Von Trier introduserer hovedrollene og presanterer filmen som ren hygge.

Inne i kontorbygget har den egentlige eieren av et IT-firma Ravn, leid inn en skuespiller, Kristoffer, til å spille en oppdiktet direktør som Ravn gir skylda for alle upopulære besluttninger. Når Ravn sin agresive Islandske kjøper (Finnur) av IT firmaet krever et nytt møte om en uke. Må Kristoffer spille rollen litt engre enn ventet.

Uten særlige innstruksjoner fra Ravn, blir Kristoffer kastet inn i en haug med komiske situasjoner basert på hva Ravn har sagt/emailet at Direktøren for selskapet mener.

Lars von Trier har skapt en inteligent komedie som åpner din latterdør. I tillegg har vi von Triers absurde filmstil og sitt nye påfunn automavision. Automavision er et prinnsipp for bilde- og lydopptak på film, utvikla ut fra intensjonen om å begrense menneskelig innflytelse. Ved at et dataprogram bestemmer bildeutsnitt og lydplassering, får filmen absurde jumpkutts og merkelige utsnitt. Filmen er likevel glimrende satt sammen til et skandinavisk mestreverk.

Skiglede eller kjøpeglede

Nå om dagen er det en gjeng opp i Bjølsenhallen som vurderer hvordan framtidas Holmenkollbakke skal se ut. Det er stor interesse for utsende vil bli på nye holmenkollbakken. Holmenkollen kan sees fra hele Oslo, og er en av byens best besøk turistatraksjoner.

Av de 105 forslagene til ny hoppbakke er det flere som legger opp til storstilt kommersiell virksomhet, med hoteler, resturanter, butikksenter med mer. Det er mange som helt sikkert også ser store muligheter for å kunne tjene store penger hvis de får etablert seg her. Jeg ønsker at Holmenkollen først og fremst skal være et sted for skisport og skiglede. Jeg ønsker ikke at Holmenkollbakken skal være noe kjøpesenter eller hotell. Og det bør ikke planlegges noe mer enn ski- og idrettsrelaterte virksomheter med tilknytting til den nye Holmenkollbakken.

Erling Lae kjenner ikke Oslo!

Denne tekste er stjålet fra Oslo RV sin valgkampblogg www.rodtoslo.no og er skrevet av Oslo RVs 2.kandidat Ingrid Baltzersen.

Høyreleder Erna Solberg og byrådsleder Erling Lae uttaler til Aften 9. juli at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av at Oslo er en delt by. Men en enkel titt i både Hovedstadsmeldinga og Statistisk årbok for Oslo synligjør de brutale skillene mellom øst- og vestkanten i Oslo.

I bydelene Nordstrand, Ullern, Vestre Aker, Østensjø og Nordre Aker er andelen fattige langt under gjennomsinttet for bydelene i Oslo, mens i Søndre Nordstrand, Grünerløkka og Gamle Oslo er de betydelig over. Den forventede levealderen er blant menn i Sagene bydel under 69 år, mens i Vestre Aker er den over 80år. Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand skårer over gjennomsnitt på SSBs indeks for levekårsproblemer, mens St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker, Østensjø og
Nordstrand er under. Mens flertallet av bydelens befolkning har
høgskole eller universitetsutdanning i St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker, har flertallet i Bjerke, Grorud, Stovner, Alna, Østensjø og Søndre Nordstrand vidergående som høyest fullførte utdanning. Sånn kan man fortsette til det ikke er mer
trykksverte igjen i Aftenposten sitt trykkeri.

Oslo har hatt en utvikling de 10 siste åra der de 10% rikeste har fått
en større og større del av kakestykket. Dette har vært på bekostning
av de 90% andre som bor i Oslo. Rødt/RV vil snu denne utviklinga i
Oslo etter valget. Det handler om å gjøre Oslo til en by for de 90%ene
som ikke tjener på en høyrestyrt hovedstad.

Bernt Anker

Her er en wikipedia artikkel som jeg har skrevet. Bernt var jo en av de rike menn som man kaller opp gater o.l. etter.

Bernt Anker (født 22. november 1746 i Christiania, død 21. april 1805) var en norsk forretningsmann, skipsreder, skogeier, trelasteksportør, godseier, verkseier, vitenskapsformidler, kammerherre og konferensråd. Han ble Norges rikeste mann og eide bl.a. bergverk, Moss jernverk, Paleet, som senere ble kongebolig i Christiania, og Frogner Hovedgård. 20000 ansatte hadde Anker i sine ulike virksomheter.

Bernt Anker var tredje genrasjons innvandrer fra Sverige. Hans far Christian Ancher hadde slått seg opp som skipsreder og tømmereksportør. Da Bernt Anker ble født eide faren 50 skip og var Christianias største trelasthandler. Anker fikk en god utdannelse etter tidens standarer. Etter at skolegangen var avslutta reiste Anker tre år rundt i Europa, og lærte seg tilsammen sju språk. Når Anker ble 21år overtok han handelshuset sammen med sin mor og sine brødre.

I en alder av 26 så giftet han seg sammen med den ti år eldre Mathia. Mathia var enke etter Morten Leuch, og en av Christianias rikeste kvinner. Med sin nye kapital kunne Bernt Anker kjøpe ut sin familie fra handelshuset og bli eneeier.

I 1778 lyktes Bernt Anker å bli tatt opp i adelstanden, etter å ha donert ekslusiv malerisamling til kongehuset i København. Han ble også seinere medlem av det prestisjetunge akademiet The Royal Sosiety i London. I 1780 tok han over som stormester i byens frimurer bevegelse.

Bernt Anker skrev i løpet av sitt liv flere skuespill som ble oppført i Christiania. Han hadde som regel hovedrollen selv i sine skuespill. I 1796 var Anker en blandt flere som krevde at Christiania skulle få universitet. Da kongen i København avslo dette kravet, opprettet Bernt Anker et privatuniversitet. Filosofen Niels Treschow og Bernt Anker var blandt foreleserne.

I 1805 døde Anker, 58 år gammel, som enkemann og barnløs. Paléet ble tesamentert bort til staten. Katedralskolen fikk Paléhagen og en boksamling. Krigskolen fikk Bernt Ankers personlige boksamling og eiendommen Tollbugata 10. Resten av formuen ble plassert i et selskap som årlig skulle fordeleutbytte mellom byens enker, studenter og fattige. Men Bernt Ankers slektninger underslo store summer fra selskapet, som kort tid etter Ankers død ble slått konkurs.

Oppsumering og kommentarer til Regjeringens hovedstadsmelding:

Kap 3 Levkår og Velferd

3.1 Klare levekårsforskjeller (evt. Økte klasseskiller i Oslo)

Det er vel ingen av mine Oslo lesere som blir forundra over at forskjellene i byen vår øker. Men regjeringen legger fram mange nyttige tall for å synligjøre at pengene konsentreres hos færre en før.

Inntektsnivået er i Oslo høyere enn landet som helhet, og har i stor grad vært økende. Men skiller man ut de svakere stilte gruppene i Oslo, kommer de dårligere ut en resten av landet. Lønnsinntektene per lønnsmottaker økte med 36% i Oslo mellom 93-04, i resten av landet med 39% i samme periode. Men for mottakere av næringsinntekt økte inntektene i gjennomsnitt med 30% mot 18% i resten av landet. Pengene som konsentreres i Oslo samler seg tydelig hos mottakere av næringsinntekt framfor hos lønnsmottakerne.

Oslo sine husholdninger ser også velstående utenifra, men i byen er det store forskjeller. Den gjennomsnittlige husholdningsinntekten for alle norske husholdninger var i 2004 359'000kr, i Oslo var den betydelig høyere med beløp på 415'000kr. Men hvis vi ser på medianinntekten så kommer Oslo mye dårligere ut. Med 276'000kr i medianinntekt i Oslo, mot 295'000kr i resten av landet.

Men det tydeligste symbolet på økte klasseforskjeller får man når man ser på den rikeste tidelen og den fattigste. I 2004 hadde de fattige 2,4% av all husholdningsinntekt i Oslo mot den rikeste tidelens sine 39%. I Norge som helhet er de tallene 3,7% og 25%. I '94 til '04 har inntekten blandt Oslos rikeste økt fra 25% til 39% av kaka. Alle andre inntektsklasser har fått mindre kakestykke i samme periode.

Fattigdommen preger også Oslo i følge Hovedstadsmeldinga. Med fattigdom er definert som halvparten medianinntekten i regione. I gjennomsnitt har Oslo 8,3% fattige, Stor-Oslo har 5,6% og Norge som helhet 3,3%. Alle bydeler i Oslo har høyere andel en landsgjennomsnittet. I bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Søndre Nordstrand er den spesielt høy (over 12%), I Sagene, St. Hanshaugen, Stovner, Bjerke, Frogner,Grorud og Alna er den på gjennomsnittet eller over. Mens i de 5 siste bydelene ligger den mellom 4 og 6%.

For å oppsumere så er det en liten overklasse i Oslo som grafser til seg pengene i hovedstaden. Det store flertallet får et mindre og mindre stykke av kaka. Klasseforskjellen øker i stor fart. Og i Oslo finner vi både de rikeste og de fattigste i Norge.