Look Both Ways med Forfilmen Sniffer

Forfilmen Sniffer er jo den mye omtalte norske gullpalmevinneren. Det er jo litt synd når man tenker over hvor sjelden vi får se norsk kortfilm som forfilm på kino. Når kortfilmen må ut å vinne priser før man blir presentert for kinopublikumet, så blir nok vi kinogjengere frarøvet mye god kortfilm.

Bobbie Peers Sniffer er en fortelling fra en grå framtid der tyngdekraften er svekket. Istedenfor å fly rundt sammen med fuglene, har mennesket derfor laget blytunge sko, som sier DUNK....DUNK.....DUNK. En mann som jobber som deo-sniffer, ser absurditeten i dette da det flyr en due inn i arbeidslokalet. Bobbie Peer har en flott komposisjon og gir oss noen sterke gode bilder fra framtidens Bergen(?).

Hovedfilmen Look Both Ways, av debutanten Sarah Watt, er en ganske dyster og deprimerende film. Den har et stort persongalleri som får en tøff helg. Filmen handler om død, kreft, uønskede barn og mer. Hovedrollen Illustratøren Meryl kommer hjem fra sin fars begravelse å blir vitne til at en mann snubbler foran et tog og dør. Filmen spiller så videre på livet de neste tre dagene mellom alle de involverte. Fotografen Nick på ulykkestedet har nettopp fått vite at han har kreft. Disse to sine tankesekvenser blir vist på en utrolig kul måte, Meryl ser ting som malte/tegna bilder, mens Nick ser det som fotografier. Men sjølv om dette er filmens hovedfigurer er kansje etter min mening forholdet mellom togføreren og hans sønn det sterkeste. Bildene og symbolikken rundt dette tause forholdet er sterkt.

I tillegg er det mange gode personkarakterer i filmen. Sarah Watt har fått til mye i sin debutt film. Det er en god regi, og hun kan nok surfe videre på en del av de særtrekkene hun viser som regiør i denne filmen. Det eneste jeg ikke likte var slutten.