Mogwai - Mr Beast

Har åpna lommeboka for den nye Mogwai plata Mr Beast etter en kjap lytting på Tiger. Mogwai er en av de banda jeg har fulgt gjennom en del år, og som er høyt opp på prioriteringslista mi. Mr Beast har kansje det feteste Mogwai-coveret jeg har sett til nå. Amanda Church Har gjort et nydelig kunst stykke i å dele opp bildene som baderomsfliser. Booklet'n er fylt med fine bilder som gir en forventning til også musikalsk kunst. Det er også ganske kult at den er stiffta til cover-ryggen så den ikke kan forsvinne.

Plata starter i klassisk Mogwai kvalitet med låta Auto Rock, som bygger opp det Mogwai bilde man forventer seg. Glasgow Mega-shake, Acid Food og Travel is Dangerous følger opp i vant Mogwai stil. Men med Team Handed synes jeg plata synker et lite hakk, men det tar seg opp igjen halveis med Friend of the Night. Både Friend of the Night og Emergency Tap er i det jeg oppfatter som det rolige Mogwai-hjørnet. Med Folk Death 95 blir det igjen slått litt tyngre i lydbilde. I chose horses er en veldig fin låt, der det fine pianoet og stemmen som prater på det rare asiatiske(?) språket skaper en flott stemning. Avsluttningslåta We're no here er tung og pulserende, en flott avsluttningslåt, sjølv om jeg tipper den er sinsykt mye bedre på konsert enn på plate

Totalt sett er dette en bra plate, men det er jo nesten alle Mogwai-plater. Den fortjenner et par gangers gjennomlytting før man blir fornøyd med den på Mogwai skalaen. Dette er nok ikke det beste albumet til nå. Den griper ikke så hardt i følelsene som Mogwai har bevist tidligere at de kan gjøre. Og den mangler litt av de ekstra ekstremt bråkete partiene i Mogwai's massive lydbilde.