Poseidon

Amerikas rikinger er på nyttårscruise på en båt oppkalt etter havets gud Poseidon. Rett etter at kaksene har telt ned til det nye året blir båten truffet av en monsterbølge. Båten snurrer rundt og 5 individualister bestemmer seg får å redde seg sjølv på egenhånd. De redder med seg 4 til på båtens diskotek og det blir en kamp mot havets krefter om å komme seg ut å redde livet.

Som vanligvis i Hollywood-filmer dør jo invandrerne og arbeiderne først. Million homsen med diamantørering som hold på å ta sjølmord i begynnelsen av filmen er ironisk nok blandt en av de som overlever.

Dette er en møkkafilm, en oppdatert versjon av Titanic bare enda dårligere. Alle muligheter i historien til å beskrive menneskelige forhold er bytta ut med tonnevis av vann. Men når man lager en film uten en orntlig historie og med en haug med avdanka B-skuespillere som Kurt Russel med fler, så kan jo ikke resultatet bli noe annet enn Hollywood-søppel. Så hvis du ikke har tenkt til å betale 160kr for å kline med noen på bakerste rad i 2 timer, så velg deg en annen film i sommer!

RØD MAI!

Ett glemt kapitel i Norsk arbeiderhistorie finner man i Arnolf Kristensens bok Rød Mai fra 1977. Historien handler om hva som skjedde i Hammerfest under storstreiken i 1921. Mange vil nok påstå at nærmere revolusjon har ikke Norge vært.

Storstreiken 1921 hadde sin bakgrunn i at rederne drastisk senkte sjøfolkenes lønninger. 1920 var et kriseår og arbeidsledigheten var høy i Norge på tidspunktet. LO (eller da AFL) tok opp kampen med streik. Transportarbeidere og Sjømenn gikk til streik den 8.mai og 26 mai erklærte AFL storstreik. 120000 fagorganiserte ble tatt ut i streik. Klassestaten viste sitt sanne ansikt ved at regjeringen mobiliserte både militær og politi mot de streikende, samtidig som det ble igangsatt ett massivt streikerbrytterarbeide. Etter meglinger ble streiken avsluttet den 10juni, i Oslo varte streiken 12 dager til den 22.

Men i Hammerfest så skjedde det noe mer enn ellers i landet. Samorganisasjonen i Hammerfest hadde bestemt seg for å gjennomføre en virkelig effektiv streik. Under ledelse av Sigurd Simensen, Leonard Hartvigsen og Karl Rønbeck klarte de å sette politiet ute av spill, blokere byen. Ingen fikk lov til å laste eller reise uten passasersedel fra samorganisasjonen. Arbeiderklassen var mektigst noen få dager i Hammerfest...

Dette er en historie fra de dager da klassekampen ikke var tilslørt med pene ord. De borgelige avisene skrev om bolsjevikdiktatur. Blandt arbeidere diskuterte man revolusjon. Kansje på tide å diskutere igjen.....

Mogwai - Mr Beast

Har åpna lommeboka for den nye Mogwai plata Mr Beast etter en kjap lytting på Tiger. Mogwai er en av de banda jeg har fulgt gjennom en del år, og som er høyt opp på prioriteringslista mi. Mr Beast har kansje det feteste Mogwai-coveret jeg har sett til nå. Amanda Church Har gjort et nydelig kunst stykke i å dele opp bildene som baderomsfliser. Booklet'n er fylt med fine bilder som gir en forventning til også musikalsk kunst. Det er også ganske kult at den er stiffta til cover-ryggen så den ikke kan forsvinne.

Plata starter i klassisk Mogwai kvalitet med låta Auto Rock, som bygger opp det Mogwai bilde man forventer seg. Glasgow Mega-shake, Acid Food og Travel is Dangerous følger opp i vant Mogwai stil. Men med Team Handed synes jeg plata synker et lite hakk, men det tar seg opp igjen halveis med Friend of the Night. Både Friend of the Night og Emergency Tap er i det jeg oppfatter som det rolige Mogwai-hjørnet. Med Folk Death 95 blir det igjen slått litt tyngre i lydbilde. I chose horses er en veldig fin låt, der det fine pianoet og stemmen som prater på det rare asiatiske(?) språket skaper en flott stemning. Avsluttningslåta We're no here er tung og pulserende, en flott avsluttningslåt, sjølv om jeg tipper den er sinsykt mye bedre på konsert enn på plate

Totalt sett er dette en bra plate, men det er jo nesten alle Mogwai-plater. Den fortjenner et par gangers gjennomlytting før man blir fornøyd med den på Mogwai skalaen. Dette er nok ikke det beste albumet til nå. Den griper ikke så hardt i følelsene som Mogwai har bevist tidligere at de kan gjøre. Og den mangler litt av de ekstra ekstremt bråkete partiene i Mogwai's massive lydbilde.

Flaut for norsk film

Dette er noe av det flaueste Norsk film noen gang har klart å prestert. Det er sånn at ingen av de 14 norske langfilmene som kommer i år har kvinnelig hovedrolle. Ikke bare gjør det en mannsdominert kultur ensformig. Ikke bare gjør det at kvinner usynligjøres i en viktig del av Norsk kulturliv. Men det blir ingen vinner av beste kvinnelige hovedrolle under Amandaprisen i år.

De som tildeler millionene til Norsk filmindustri, bør få framtida sikre at det lages film om alle typer mennesker, også kvinner.

Viktig tid å sloss for at Afghenerne får bli

så derfor ikke mye tid til å blogge, men er du lenka fast til nettet kan du kansje sjekke ut dette:

Les de siste nyheten fra hva som skjer med se sultestreikende på sultestreiken.net

Les appelen til Solidaritetslegen Mads Gilbert på bloggen Tiramteateret

Ellers var det utrolig bra at Afghanerne nå har fått telt av Røde Kors så de slipper å sove under åpen himmel hvis det skulle bli regn.

Kultur staffeten går sin gang

Kulturstaffeten som nå har blitt starta til støtte for de sultestreikende afghanerne går sin gang. Hver dag til nå har det vært et lite kulturbidrag men det trengs enda flere. Så bare ta kontakt for å bli med på staffeten eller tips om gode løpere(musikkere, sangere, gjøglere,dramafolk o.s.v.). I kveld var den amerikanske sangeren David Rovics der å spilte en del sanger. Denne gangen var det også litt flere norske som kom innom for å høre. Solidariteten strekker seg helt til andre kontinent og det er viktig siden streiken har nå vart i 18 dager. Mange har vært innom sykehus. Møt opp og bidra!

Kulturstafett for Afghanerne

Hei

I ettermiddag fikk vi en sms av en gamel venn av Jokke, som hadde bestemt seg for å spille litt musikk for de sultestreikende afghanerne. Etter konserten bestemte vi oss for at det ikke kunne stoppe i kveld. Så i morgen kveld klokka 1900 tar Mari med seg fiolinen og spiller litt. Vi synes at dette toget bør flere kaste segpå. Så vi oppfordrer alle som kan bidra med musikk, teater, dikt o.l. til å bli med på stafetten. Vårt mål er å ha kulturbidrag hver kveld klokka 19 så lenge sultestreiken varer.

Afghanerne blir veldig glade for kultur og besøk. Dette er en veldig fin måte å støtte de på. Afghanerne har det meste praktiske rundt sultestreiken i orden. Vi kan vise solidaritet gjennom å snakke med dem og bidra til å holde motet oppe. Ta gjerne kontakt hvis du har noe å bidra med, men det går fint å bare møte opp også.

HilsenMari Fjeldstad aobakle@gmail.com og Jokke Netland jokke@sosialisme.no

Hermann Hesse: Narsiss og Gullmunn

For 76 år siden skreiv Hermann Hesse denne boka om den tyske mørke midelalderen. Den handler om de to mennene Narsiss og Gullmunn som møter hverandre i klosteret Mariabonn. Begge er overbevist om å vie sine liv til Gud. Men Narsiss ser at det er en annen kraft i Gullmunn som han må følge. Narsiss får vekket Gullmunns lengsel etter sin mor og urkraften. Etter et knull med en Lise i skogen bestemmer Gullmunn seg for å forlate klosteret å reise ut i verden. På sine reiser knuller Gullmunn kvinnfolk fra gård til gård. Han opplever kjærlighet, lyst og synd. Han blir kunstner, men vender hele tiden tilbake til det frie vandrerlivet. Han opplevere den brutale svartedauen der folk dør som fluer, jøder blir forfulgt og land lagt øde. Møter han igjen sin venn fra Mariabonn?

Denne boka skal liksom handle om motsettningene mellom ånd og kjøtt, askese og vellyst, refleksjon og kunstnerisk utfoldelse. Det gjør den også. Men Det blir tidvis litt mye Gullmunn skal pule den og den dama. Herregud!

Musikkfest Oslo

Mens partyløvene i Kristiandsand brukte en pyton til boa, kunne Oslos partyløver vandre rundt til den store Musikkfest Oslo. Uansett hvor du bevegde deg på lørdag var det innslag av både god og dårlig musikk. Totalt var det 24 scener for denne 15de Musikkens dag eller Musikkfest Oslo.

Oslo Synthfestival v/Nationaltheateret
OSF hadde en av få scener uten øl-servering ved Nasjonalteateret stasjon. En perfekt plassering får å åpne øyne får skjulte synthere. Men sjølvsagt så skremte man vel også en del Oslo borgere fort videre. Sunjammer leverte på samme sett som han gjorde i fjor. Fikk hele Karl Johan til å dunke som en hammer. Etter Sunjammer, fulgte Stongcore7. Stroncore7 gikk mer inn i det mystisk og skrekkelige, og laget en fin atmosfære som fikk kansje noen strebbere til å ønske seg hjem til mor.

AKKS, Radiorakelscene ved Blitz
Her var det kvinnene som fikk sola til å stråle. Med koselig radikalfeministisk atmosfære bredde hyggen seg i gata utafor det ellers så trivlige Blitzhuset. Radiorakel og AKKS er jo de to instutisjonene som har jobba hardest får å vise fram at det er jenter som lager den tøffeste musikken. Hanny spilte behagelige toner med trekkspill,fiolin, trommer, gitar og sang. Etter dem kom de litt røffere damene i Electric Ladyland får å sparke litt rompe!

Ukas Barnebok: Jakob og Fugleskremselet

av Phillip Pullman

Phillip Pullman er en av verdens mest anerkjente barnebok forfattere. Boka "Jakob og Fugleskremselet" vant den store svenske Astrid Lindgrens prisen.

Vi skal dra tilbake i tid, til ved den gang de fæle Buffaloinene begynte å bygge fæle frabrikker i Kildedalen. Et lyn nedslag slår ned i et fugleskremsel, som dermed blir levende. Og han møter Jakob som gladelig vil være Fugleskremselets tjener.

Disse to vandrer gjennom krig, røverbander, teaterstykker og bondegårder m.m. etterfulgt av en Sakfører fra Buffaloinene.

Boka er spennende for den har en driv, og du vil videre. Men jeg veit ikke om det er den Norske oversettelsen eller Pullman sjølv, som ikke har skrevet boka godt nok til at den galloperer framover som ti ville hester. For historien har jo egentlig potensiale til det. Humoren blir til dels for blaut i denne boka. Kansje du bør prioritere en annen???