Innledning om Tjenestedirektivet

Innledning om Tjenestedirektivet

Hva er Tjenestedirektivet?
Tjenestedirektivet er ett pålegg om at EU/EØS landa lovfester innholdet i direktivet. Norge som EØS-land har en mulighet for å legge ned veto mot at det skal gjelde i Norge. Å bruke denne vetoretten er viktig for å ivareta den sjølvstendigheten det Norske folk stemte for i folkeavstemmninga i 1994. Tjenestedirektivet bygger på 2 hovedprinsipper; prinnsippet om gjennsidig godkjenning og opprinnelseslands prinnsippet.

Prinnsippet om gjennsidig godkjenning
Dette er er prinnsippet om at hvis en tjenestetilbyder får godkjenting i et EU-land , så skal tilbyderen godkjennes i alle andre EU-land også. I dag er sånn at det finnes avvik mellom de forskjellige EU- og EØS-landa om hva som skal til for å bli godkjent som tjenestetilbyder på markedet. Direktivet vil tvinge fram en del felles standarer som gjør det vanskelig å ta lokale hensyn, eller å ha strenge regler. De tjenestene EU-landa ikke finner standar for krav til tjenesten så vil det landet som har lavest krav ofte bli det som blir praxis-krava. Jeg kan ta et kjapt eksempel. Hvis firma A-renholdvil tilby en renholdstjeneste, men ikke når opp til de kravene som stilles til en tjenestebyder i f.eks Sverige, kan A-renhold ta med seg tilbudet sitt å få godkjent det i Portugal som har lavere standar på kravene, får å så utøve tjenesten i Sverige vel vitende om at de ikke når opp til den standaren som Svenske myndigheter i utgangspunktet vil ha.

Opprinnelseslandsprinnsippet
Opprinnelseslandsprinnsippet er at det landet der firmaet har hovedkontor har ansvaret for kontroll av tjenesteutførelsen til firmaet uannsett hvor det utfører tjenesten. Prinnsippet gjør det nesten umulig med en fornuftig og god kontroll av firmaer som tilbyr tjenester. Det andre er at det medfører at et polsk firma som leverer en tjeneste i Norge må forholde seg til Polske lønns- og arbeidsvilkår. Når folk jobber for lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn for andre står vi ovenfor sosial dumping. En sånn form for sosial dumping er en trussel mot de kollektive avtalene. OG Det er rasistisk i form av at lønn-og arbeidsvilkåra dine blir bestemt utifra hvor du kommer fra. Fagbevegelsen med Heis-montørene i spissen har krevd retten til Norsk lønn i Norge, uannsett nasjonalitet.
Det har vært mye bråk og klassekamp rundt opprinnelseslandsprinnsippet, så teksten er endra noe. Selve ordet er tatt ut. Og man har i dag en svært ullen tekst på dette punktet, dette betyr i praksis at man har bestemt seg for at det skal være opp til EU-domstolen å bestemme. Eu-domstolen har som regel vært svært glad i de fire friheter, som betyr at bare et veto er god nok sikring for arbeidstagere.

Omfanget
Et siste viktig side ved tjeneste direktivet, der det har vært mye tautrekking, er omfanget av direktivet. Direktivet deler hovedsaklig opp i to kategorier "tjenester av allmenn interesse" og "tjenester av allmenn økonomisk interesse". Landene kan i noen grad definere dette sjølv. Men direktivet reduserer muligheten for rekommunaisering og det at private tjenster skal bli tatt ut av markedet. Tjenester som blir berørt er f.eks søppelhåndtering, vannforsyning, hotell og restaurantvirksomhet, byggebransjen og renhold m.m. Tjenester som Post og vaktselskaper, vikarbyrå og transport har egne direktiver å er derfor ikke en del av tjenestedirektivet.

Hvorfor er det så viktig
Målet med tjenestedirektivet er å liberalisere tjenestesektoren i EU. På toppmøtet i Lisboa i mars 2000 snekkra EU sammen det som blir kalt Lisboastrategien. Lisboastrategien er planen for hvordan EU skal bli "verdens mest konkuransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen år 2010". Siden 70% av EU-landas BNP er tjennester så er tjenestedirektivet en ganske viktig byggekloss i denne strategi.

Som Marxister kan vi se på nettopp denne kampen om tjenestedirektivet, som en viktig kamp der vi kan vinne en seier i den langsiktige kampen for å knekke EU-imperalismen og nyliberalismen i Europa. EU har vært nyliberalismens motor i Europa. EU bygger på de økonomiske teoriene til Milton Friedman, som var ett brud med klassekompromisset fra Borgerskapets side, som kan kjapt oppsumeres i følgende punkter:

1:Hald dei offentlege budsjetta nede.
2: Selg ut statlege foretak.
3: Låg inflasjon.
4: Privatisering.
5: Redusér fagrørsla si makt.

Det går ikke ann for de som vil forstå tjenestedirektivet å se bort ifra dette.

Friedmans løsninger er kortsiktige på de problemene allerede teoretikere som Marx belyste i Kapitalen og Lenin i Imperalismen. Kapitalakumulasjonen har tvunget kapitalistene til å sluke hverandre for å bli større og å tjene mer. Etterhvert som markedene ble metta måtte de vinnende selskapende , monopolkapitalene, utvide sine markeder i andre land. I dag er til og med den gamle nasjonen en for liten enhet for å forsvare de største sine interesser. De trenger nye Gigantiske monster-stater som EU. EU blir et godt redskap for å få økt kapitalakumulasjonen videre, den er en effektiv maskin for å styrke det store indre markedet og begynner også å funke som en utrolig effektiv Imperalist på det ytre markedet, for det Stor Europeiske borgerskapet. Dette kappløpet i kampen om merverdien kan ikke fortsette i evighet uten at det vil føre til nye verdenskriger, eller annen destruksjon for menneskeheten. Det alternativet vi som mennesker har er å innføre ett annet samfunn der det ikke er kapitalakkumulasjon som står i sentrum.

I kampen om tjenestedirektivet, så vil både de som fortsatt sloss for den nasjonale sjølvstendigheten putte kjepper i hjula for den stor-Europeiske monopolkapitalen, og også de som sloss for å sikre arbeiderklassens interesser. Derfor og bare derfor har det tatt mye lengre tid enn antatt å få direktivet halveis på plass. Rød Ungdom, UmEU og mange andre driver nå kamp mot tjenestedirektivet, I EU handler det om å stoppe alt (noe som nesten er umulig). Dette vil ikke de store tegnerne i EU gå nok med på å de vil ta omkamp på omkamp til de får fulgt planen sin. I Norge går kampen om man skal legge ned veto eller ikke, i tillegg. Dette er en kamp som er fulgt mulig å vinne! Mange av sosialdemokratene er usikre på direktivet, og det finnes en kampkraft mot Sosial dumping i fagbevegelsen og i massene generelt.