Clichy-sous-Bois

Sjølv om ingen av de kjempende ungdommene i Clichy-sous-Bois kan skjønne hva jeg skriver, eller antagligvis noen gang kommer til å se at denne teksten finnes, så vil jeg uttrykke min solidaritet.

Forstaden Clichy-sous-Bois, er lik mange andre forstader, det er ett sted der man har plassert de som ikke passer inn i Paris-borgerskapets virkelighet. Det er arbeidere som skal sove, jobbe også sove igjen. Det er imigranter som ikke passer inn i en hvit kristen verden. Det er ungdommer som ikke ser at denne verden gir dem noen muligheter.

Den Franske klassestaten utøver mot folket av Clichy-sous-Bois, den samme volden som arbeiderklassen og andre undertrykte har følt så alt for ofte før. Det var etter at 2 ungdommer hadde blitt jaget av politiet og gjemt seg i en transformatorboks som tok deres liv. At ungdommen i Clichy-sous-Bois sa at nå er det på tid å ta igjen. Det er på tide å vise at vi vil ikke mer. Det er på tide å svare på volden.

Her oppe i Norge er det lenge sida, vi spontant løp ut å sloss mot klassestaten. Men vi har gjort det før. Det kan hende det vil skje igjen. Men enn så lenge må jeg sende solidariske tanker til ungdommene i Clichy-sous-Bois


Torbjørn Isaksen leder i unge høyre synes det var søtt å lese dette bidraget http://torbjorn.ungehoyre.no/151105110018_revolusjonsromantikk.html#comment