Kapitalistisk kollaps

Under den pågående økonomiske krisa blir spørsmålet om den vanvittige kapitalismens framtid stilt fra flere hold. Men kapitalismen har allerede kollapsa som økonomisk system hvis vi menneskelige hensyn i betraktning. Nesten 1 milliard mennesker sulter i verden, og en betydelig del av verdens befolkning har nå sultet i over hundre år.

Kapitalismen har stått for en historisk produksjonsøkning, aldri før i menneskehetens historie har man klart å øke produksjonen av varer på så kort tid. Mat er intet unntak. Matproduksjonen har historisk sett eksplodert de siste hundre årene. Men sult har man likevel ikke klart å utrydde.

Matvarekrisa 2008

Prisene på viktige basismatvarer begynte å øke raskt høsten 2007 og våren 2008 skjøt prisene i været. Dette fikk drastiske konsekvenser for de 2,6 milliarder menneskene i verden som i dag lever på mindre enn 2 dollar dagen og bruker mellom 60 % og 80 % av sin inntekt på mat. Fra hele verden fikk vi rapporter om demonstrasjoner, protester og streiker mot de økende prisene. Fra Haiti fikk vi historier om at de spiste sølekaker i mangel av penger til å kjøpe ris.

Økte energi- og oljepriser, biodrivstoff, klimaendringer, spekulasjon i matvarer og jordområder er noen av hovedårsakene til den akutte krisa våren og sommeren 2008. Verdens ledere i FN, EU, G8 og WTO med mer, samla seg og krevde mer av den nyliberale «medisinen» som er en av de mer langsiktige årsakene til krisa.

Hva har skjedd siden i sommer?

Matvarekrisa var fort glemt da verdens børser stupte i høst. Pengene og ressursene man aldri fant fram for å bekjempe fattigdom og sult, var det ikke noe problem å bruke for å redde bankene. Mens alle snakket om blodbadet på børsen, døde titusener av mennesker av sult hver dag.

Siden i sommer har matvareprisene falt betydelig, men ligger fortsatt på et høyt nivå. Hovedgrunnen til dette ligger i oljeprisens fall som en av mange konsekvenser av finanskrisa. Olje- og energiprisene har stor betydning for prisen på mat og når oljeprisen øker og faller følger alltid matvareprisen etter. Gjødselprisene har også falt som en følge av krisa. Og mange av de store agroselskapene som hadde sine beste kvartaler i begynnelsen av 2008, opplever nå problemmer. Spesielt fordi mange store innvisteringsprosjekter ble satt igang vinteren og våren 2008, og nå er lånekostnadene på disse prosjektene betydelig høyere enn planlagt.

En produksjonsøkning innen basismatvaresektoren har også vært venta under hele denne krisa. Og FNs organisasjon for ernæring og landbruk sin «Food Outlook»-analyse av matvaremarkedene som kom i ny utgave i november bekrefter dette. Men det påfallende er at svært liten del av produksjonsveksten går til mat. Produksjonsveksten innenfor flere nøkkelvarer fører til økt fôr- og biodrivstoffproduksjon. Man forventer nå 10,9 % vekst i hveteproduksjonen, men bare 1 % vekst i hvete som blir spist som mat.

Matvarekrise 2009 - ?

Sjølv om finanskrisa har ført til noe lavere matvarepris enn forventa, vil det antakelig ikke bli færre som sulter i verden. Dette ikke fordi det ikke finnes nok mat i verden, men fordi de det gjelder ikke kan betale for den. Hadde redningspakkene til verdens banker gått til sultforebygging, utbedring av matjord, gjenvinning av beitemarker, gjenoppbygging av fiskebestander og stabilisering av grunnvannsnivåene hadde man kommet et langt stykke på veien mot å avskaffe sult.

Dessverre er finansinstusjonene viktigere i den kapitalistiske verden enn å sikre verdens befolkning næring. Matvarekrisa vil nok herje verdens fattigste så lenge vi lar kapitalismen fortsette.

Artikkelen er tidligere publisert på frontlinjer.no