Matvarekrisa – samtidas folkemord (del A)

Dette er første del av en artikkel jeg har hatt på trykk i Rødt! marxistisk tidsskrift. Les hele artikkelen her.

På den sørlige halvklode, fra Filippinene i øst til Honduras i vest, har folk den siste tiden gjort opprør mot de økende matvareprisene. Det har allerede vært protester og streiker i Burkina Faso, Bangladesh, Egypt, Elfenbenkysten, Pakistan, Thailand, Kambodsja, Kamerun, Etiopia, Honduras, Indonesia, Madagaskar, Mauritania, Niger, Peru, Senegal, Usbekistan og Zambia. Politi og militæret er blitt brukt for å slå ned protestene. Flere er blitt drept og tusener arrestert i matprotestene.

41 land står på FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) sin liste over land som trenger hjelp utenfra for å løse matvarekrisa. På Haiti spiser befolkningen sølekaker, i Elfenbenkysten vil demonstranter heller bli skutt enn å sulte i hjel, og i Sør-Afrika forlater foreldre barna sine fordi de ikke har penger til mat.

Mat som bruksvare – altså noe som ikke bare er interessant fordi det skal selges og kjøpes, men også brukes– har noen helt spesielle egenskaper som skiller den fra andre bruksvarer. Mat er den eneste måten menneskene får i seg energi som vi trenger for å overleve. Denne energien stammer til syvende og sist fra solen som verken Jørgen Hattemaker eller Kong Salomo har eksklusiv rett på. Mat er på denne måten en grunnleggende menneskerett for å kunne overleve.

Kapitalismen har for lenge siden vist seg å være et utilstrekkelig økonomisk system for fordeling av mat. Verden har allerede i flere tiår hatt store problemer med å sikre verdens befolkning et fullverdig kosthold. Ikke på grunn av at jorda mangler evne til å produsere næring til verdens mennesker, men på grunn av en sammensatt, langvarig fordelingskrise som igjen er en direkte konsekvens av kapitalismen.

Befolkningseksplosjon, mangel på matsuverenitet, IMFs og Verdensbankens krav til privatisering og avregulering av jordbruket, rovdrift på jordkloden, reduksjon i verdens matvarelagre, patentvelde på frø og økende kjøttforbruk i Kina og Latin-Amerika er alt puslespillbrikker i bildet av matvarefordelinga i verden. Men nå skal vi se spesifikt på krisa som oppsto høsten 2007, en krise som kvantitativt doblet kapitalens underernærte ofre fra omtrent 1 til 2 milliarder mennesker.

Prisen på matvarer gikk i taket våren 2008. Prisen på ris økte med 71 prosent mellom januar og april 2008. I tillegg økte prisene på hvete og mais betydelig, mens kjøttprisene fortsatt ligger på et «normalt»-nivå. Gigantiske pengemengder er med denne krisa flytta fra verdens fattigste halvpart til en håndfull av verdens aller rikeste. Klassekampen rapporterte den 31. mai at de store agrokonsernene har tjent milliarder på denne krisa.