5 løgner

5 løgner kan sees som et samfunnsportret av Oslo. Vi møter 5 forskjellige historier der alle har en løgn eller hemmelighet de holder på. Vi har den homofile minstepensjonisten som benekter han er svensk som starter dagen med å kjøpe seg yngre prostituert på sin 60-års dag, før han tar med sin søsters barn på tur. Ulrik er uintresert i sin egen kjæreste men knuller heller sjefen sin på et kjøpesenter der han jobber som klovn mens han drømmer om å bli stand-up stjerne. Postordrebruden Maya skal sendes hjem fra Ukraina, men liker livet i Norge bedre enn norske menn. Amnestys gullverver i rullestol, Kristin, er forelska i den udugelige ververen Aleksander. Men klarer hun å vinne hans hjerte i konkuranse med de på to bein på kveldens Amnestyfest. Og til slutt har vi den kalde samfunnsvinneren Torgrim, som har innvitert venner hjem for å se en dokumentar om hans følser i forhold til hans sønn.

Det er mye historie her, og vi får se mange forskjeller i landets hovedstad. Men det blir liksom aldri noe orntlig budskap. Bare historier om et døgni noen menneskers liv. Så regisør Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen har ikke klart å viderformidle noe til publikum. Sjangeren pleier ofte i Europeisk forstand ha et langt større ønske om å formidle noe enn hva jeg opplever Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen ønsker.

Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen bør også kritiseres for sin belysning av kjøp av mennesker og sex i filmen. Det er en klar brist at det ikke settes i et mere kritisk lys med tanke på at det opptar en stor del av filmen. Det er jo ingen hemmelighet at Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er en liberalist på dette området. Desverre for filmen så blir dette overtydelig.