Breath

Kim Ki-duk var en av mine favoritter til årets gullpalme. Den fikk han jo ikke, og for første gang på 3 år er heller det ikke satt opp en Kim Ki-duk film til jul. Så dette var filmen som sto øverst på min priorteringsliste av filmer på Film fra Sør festivalen.

Kim Ki-duk er en regisør man bare må elske. Han lager ofte vidt forskellige filmer men samtidig så han et veldig sterkt Kim Ki-duk preg på alle sammen. Ki-duk sine manuser med begrensa dialog og forsiktig komponerte bilder, gjør at det er kamerat som forteller historien i filmene hans, og ikke skuespillerene som forteller oss hva den er. Dette gir også ofte følelsen av at det er en større historie bak de poetiske bildene og den umidelbare handlingen.

I Breath møtter vi en hjemmeværende mor som lager skulpturer. Hun oppdager en dag at mannen er utro. Hun bestemmer seg for å dra på et besøk til et fengsel for dødsdømte. Der hun ber om å få kontakt med en fange som har vært i nyhetsbilde fordi han prøver å ta selvmord. Fengselsdirektøren godkjenner besøket men følger nok uvanlig godt med på overvåkningskameraet.

Filmen er grå og kald. Huset til familien er rustenfarvet, fangene i cella riper inn dameportrett i den grå betongen. Også overvåkninga fra fengselsdirektøren gir inntryk av at Kim Ki-duk har en kritikk av samfunnet i bakgrunnen av denne filmen også.

Dette er den første av flere poster fra Film fra Sør- festivalen som nå går i Oslo. De to neste anmeldelsene som kommer er av Curse of the Golden Flower og Dai Nipponjin
(Kim Ki-duks Breath kan du få med deg på Tirsdag kl 20:00 på Vika)