Hvordan små penger blir store

Osloby.no melder at det er lønnsomt å privatisere halvparten av kommunens barnehager, og at Oslo kommune vil spare 380 millioner. Bakgrunnen er en rapport skrevet av konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) på oppdrag fra kommunen.

Man må ned til siste avsnitt i saken for å finne ut at de 380 millionene er hva man sparer på 10 år, altså at man i snitt bare sparer 38 millioner kroner på privatisere halvparten av Oslo kommunes barnehager. Når Oslo kommune har driftsutgifter på 5,3 milliarder til barnehager så betyr det at spare muligheten i følge rapporten bare er sju promille.

Men overskriften "Kan spare 7 promille på privatisering" har kanskje ikke den politiske effekten, som er ønsket.

(Innlegget sto trykk i Aftenpostens Aften utgave 29. november på side 20)

Hvor trangt skal vi bo?

Jeg registrer at utbyggerkartellet, med JM Byggholt, AF Gruppen, NCC, Urbanium, Sørenga, Eiendomsplan Management AS, Veidekke, Selvaag Bolig, Backe Gruppen, Naturbetong, Usbl og OBOS, igjen får brette seg ut i avisene og syte over at de må bygge (middels) store leiligheter. Det er ikke av hensynet til ungdommen at de ønsker å bygge kott i sentrale Oslo. Men det er fordi det er det som blir solgt fort og gir raske penger i kassa. Lar vi utbyggerne endre leilighetsnormen så blir indre by for studenter og pendlere. 

Ønsker vi å ha levende sentrale bydeler med både plass til unge, barnefamilier og gamle så må vi tenke annerledes. I snitt bor hver innbygger i Norge på 55 kvadratmeter. Ønske om god plass er viktig for mange familier. Vi ønsker at ungene kan ha egne rom, kansje et kontor eller separat stue og kjøkken. Skviser du inn en familie på fire i en 80 kvadratmetersleilighet har de ikke god plass. Leiligheten er ikke stor.

Det indre by i Oslo trenger er flere barnefamilier og dermed leilighet som har plass til dem. Da må vi ikke bare bygge 80 kvadratmeters leiligheter, men leiligheter mellom 120 og 160 kvadratmeter.

(Innlegget har stått på trykk i Aften 21. november 2012)

Hva med de fattigste barnefamiliene?

I regjeringas forslag til statsbudsjett er det brukt penger på flere goder til barnefamiliene. Maksimalprisen i barnehage blir beholdt på 2330 kroner. Det blir gitt to nye uker med foreldrepenger fra folketrygden forbeholdt far. Dette er bra.

Men for de litt over ti tusen foreldrene, som hvert år faller utenfor foreldrepenge ordningen i folketrygden, er det lite å glede seg over. Engangstøtten blir ikke løftet en krone. Foreldre med engangsstøtte skal finansiere sin første tid sammen med barnet med 35 263 kroner. Bare en brøkdel av hva majoriteten av foreldre får i foreldrepenger.

Barnetrygden blir heller ikke løftet en krone. Barnetrygden er en av våre solide universelle velferdsgoder, som sakte blir redusert ved å aldri bli økt. Barnetrygden er viktig inntekt for mange barnefamilier med trang økonomi.

Når man ikke bruker det man kan av oljepenger i følge handlingsregelen, samtidig som man lar viktige oppgaver stå uløst er for meg uforståelig. Å doble engangsstønaden vil koste 358 millioner. Og øke barnetrygden med 4 prosent vil koste 600 millioner. Dette ville vært ett tydelig skritt i riktig retning. 

(Innlegget sto på trykk i LO Aktuelt 26. oktober)