Den Norske Arbeiderforening

Når den danske avdelinga av den første Internasjonale ble knust i 1872-73, valgte enkelte sosialister og fagforeningsfolk å reise nordover til Norge. To av disse var svensken J. O. Ljungdahl og dansken Marius Jantzen, som begge ikke lengre kunne jobbe i Danmark på grunn av sin politiske aktivitet. I Oslo fikk de jobb og begynte å agitere for sosialismen.

De fikk kontakt med Olaus Fjørtoft som ga ut et lite tidskrift, som het Fram. Fjørtoft var først og fremst målmann og opptatt med å ta opp bymålene. Men sosialismen fikk også plass i Fram, med sympatiske artikler om Pariserkommunen, Internasjonalen, Trane bevegelsen og her ble også Karl Marx først presentert på norsk. Fjørtoft var også med i Kristiania Arbeidersamfund, men ble ekskludert den 29.sept 1873.

De arrangerte friluftsmøter på Tjuvholmen, møte i Rasmussalen på Grønnland og i Turnhalen i Kristian kvarts gt. Men ingen av dem sto fram som den store aggitatoren. Fjørtoft var sunnmøring og alt for intelektuell av seg. Jantzen ble hemet av sitt danske språk. Ljungdahl var beskrevet som frodig og hadde mye kjenskap til bevegelsen i Europa og gjorde det noe bedre. Men av folk flest og avisene ble det oppfattet mest som underholdning.

Marius Jantzen var en kort stund i Drammen, der han begynte å produsere hefteskriftet Arbejderens Røst, et sosialdemokratisk hefteskrift. Dette er første gang noen kalte seg sosialdemokrater i Norge. De brukte Arbejderens Røst til å presentere teori rundt klassekamp og gikk til angrep på dannelses- og selvhjelpsforeningene. Hefteskriftet argumenterte også for dannelsen av sosialdemokratiske arbeiderforeninger og arbeidskamp gjennom streik. Arbejderens Røst ble utgitt av Drammens Haandværkersvendeforening, Den ble til slutt flyttet til Kristiania og utgitt som Demokraten

Etterhvert begynte de også å utvikle et program, som blandt annet inneholdt :
- alminnelig stemmerett
- normalarbeidsdag
- innskrenkning av barns og kvinners arbeide i frabrikker
- opprettelse av produksjonsforeninger med statstøtte
- fri og felles barneskole
og under "som mindre vesentlige punkter", "Kvindens Frigørelse"

I juli 1874 ble Den Norske Arbeiderforening stiftet. Men allerede etter få måneder måtte styre nyvelges da både Fjørtoft og Jantzen trådde ut. Snekkeren Christian Hagen, også kalt "Streike-Hagen", ble valgt til formann. Streike-Hagen hadde ledet snekkerstreiken i 1872 og var den eneste norske Håndverkssvenn som talte på sosialistmøtene.

I løpet av høsten 1874 opphørte bevegelsen å eksistere. Jantzen emigrerte seinere til Chicago der han forsatte å agitere og skrev et skuespill med tittelen "Under Dække" i 1886. Fjørtoft døde bare 4 år seinere 31 år gammel.

SV + Krf = ikke så rart

Giske Smiske har vært i Dagsavisa å fridd til Krf. SVs stortingsrepresentanter Rolf Reikvam og Magnar Lund Bergo synes ikke denne ideen er så dum. Men SU-leder Kirsti Bergstø og SV-bloggerne hanne kristin og Drægni synes ideen er ofrkastelig.

Jeg er ikke en av dem som er noe særlig glad i Krf, men det blir litt latterlig når SVere prøver å late som de ikke kan svelge kameler. For kamelsvelging er noe SV har vært gode på i stor stil. SV har akseptert at nyliberalismen må ha første prioritet, og har samarbeidet med Norges mest privatiseringskåte parti. Men venstre SV er vel redde for at dette kan ødelegge partiets ansikt. For Krf er jo et kristen parti, som støtter Israel og hater homser. SV er bare et parti som i regjering boikotter Palestinas lovelig valgte regjering og sender flyktninger tilbake til krig. SVere kansje vil prøve å legge skylda på AP eller SP for denne politikken. Men SV viste godt hvem de bestemte seg for å sove i seng med før valget...

Vi kan jo bare se litt på rullebladet til SP og AP

- SPs energiminister Eivind Reiten i 1990, fikk igjenom Europas mest nyliberale energilov
- Delprivatiseringa av Telenor var SP og AP for, etter forslag fra Jens, i 1999
- Posten ble fint privatisert med jubel fra SP og AP
- AP sørga for at Sykehusa ble omdanna til foretak med bedriftsøkonomisk styring i 2000
- Stoltenbergregjeringa gikk i spissen for privatiseringa av Statoil i 2001
- SP og AP var med på tidenes største tyveri av ungdomen, Pensjonsreformen, i 2005

Når SV har solgt sjela si til disse nyliberalistene, så må det jo være litt rom for Krf i senga også?

Mandag 31. juli arrrangerer Støttenettverket for afghanske flyktninger demonstrasjon og støttekonsert.

Afghanistan er ikke trygt, stopp deportasjonene!Ja til en mer human flyktningepolitikk!

Demonstrasjonen starter utenfor Oslo domkirke klokka 17:00, og avsluttes med støttekonsert på Eidsvoll plass utenfor Stortinget.

Appellanter:
Liv Gulbrandsen (Støttenettverket for afghanske flyktninger)
Zahir Athari (Talsperson for afghanerne)
Kirsti Bergstø (Sosialistisk ungdom)
Margreth Olin (Filmskaper)

Artister:
Big Bang / MadCon / Kohinoor / Jester / TonnaBrix / Optik / Jay L Kay

Konserten starter 18:00 ved Stortinget. Ta med deg venner og familie! Skriv gjerne ut plakater og spre ordet videre!

Vekk med karakteren 2

eller vekk med hele karaktersystemet like så godt. Det er noen år siden jeg gikk på skolen, men de to siste åra av vidergående gikk jeg opp som privatist i alle fag. Dette ga meg gleden av å bli kjent med alle karakterene i det norske karakter systemet. Jeg hadde svært god spredning på min karakterer fra 1 i bunn til 6 på topp. De to kjipeste karakterene å få er 1 og 5, 1 fordi da gikk jo alt til hælvete, og 5 fordi da var det så nære at jeg klarte å gjøre alt perfekt. 3 og 4 var helt sånne greie karakterer, jeg hadde bevist at jeg kunne litt om faget og ville nok overlevd et junior TP spørsmål i emne. 6 og 2 var de beste karakterene å få. 6 fordi da hadde jeg klart å bevise at dette var noe jeg var flink på, virkelig kunne. 2 var nesten like god, fordi da hadde man fått det godkjent sjølv om man egentlig ikke kunne faget.

Og det er nå, med skolesystemet litt på avstand at jeg ser at karakteren 2 er den beste grunnen til å bli kvitt hele karaktersystemet. For hva sier vel en 2er? Hva forteller den om min faglige dyktighet i faget? Ville man ha stolt på at jeg kunne utføre en jobb i faget jeg har fått godkjent med karakteren 2? Eller ville det vært betrygende å la folk kjøre bil med karakteren 2 på oppkjøring? Ville vi synes det var okey å godkjenne fagarbeidere som hadde vist nivået til en 2er karakter på fagprøven?

Jeg tror vel de fleste ser at når en elev får en 2er karakter så har ikke eleven vist faglig dyktighet, han har klart å bevise at han kan nok til at han har åpna boka. Men det er ingen som blir overbevist ved karakteren 2 at det er dette den personen bør bruke livet sitt på. Karakteren 2 sier rett å slett; greit du har prøvd, du skal få fortsette din utdannelse, men helst ikke i dette faget.

Det er derfor jeg blir så forundret over at det er karakterer Høyrepolitikern Ine Marie Eriksen trekker fram fra hatten sin, når hu eksemplifiserer hva slags krav skolen stiller til elevene i Holmgang. Hu prøver å erte karaktermotstandere med at det å være mot karakterer er det samme som å ikke ville stille krav til elevene i skolen. Men som jeg har vist med eksempelt ved karakteren 2 så er ikke det å stille noen særlige krav til elevene i skolen.

Jeg er personlig helt for å stille krav til elevene i skolen, men karaktersystemet er svært uegna til å kreve det beste ut av elevene. Poenget med skolen skal jo ikke være å bevise at man kan åpne en bok å gjengi hva som er skrevet. Poenget med skolen må være å gi elevene forståelse i fagene, og muligheten til å bruke denne forståelsen i verden. Derfor er jeg imot en skole som sier nesten, ja det er greit nok. Jeg vil ha en skole som klarer å stille tydelige krav. Enten så kan du en ting godt nok, eller så kan du den ikke godt nok. Værre er det ikke. Å hvis man skulle være så uheldig å ikke kunne en ting godt nok så kan man fortsatt lære og bevise det ved neste korsvei.........

FORRESTEN # 21

Jippi forlags FORRESTEN # 21 er ett sterk nummer i forresten serien. Hefte er fylt med humor, mørke og litt død. Du får lest om skattejakter, mordere, romvesen, seksuelt frustrerte menn, utlendingsloven for katter og om en and med downs.

Ellen Bergheim, for noen kjent fra sripen Nonsens som har gjestet Dagbladet, skriver filosofisk om å gå ut. Og Finske Amanda Vähämäki har en serie om nattelivet. Sistnevnte bor i Italia der hu har gitt ut flere hefter.....

Dyrtidsaksjonen 1917

Den 13. og 14. mai 1917 samlet Den faglige Landsorganisasjonens representantskap, Det norske Arbeiderpartis sentralstyre og stortingsgruppe, og forfattet følgende dyrtidskrav:

"Dyrtiden har nu nådd et så kritisk punkt, at vi på det arbeidende folks vegne må kreve en øieblikkelig og mere effektiv inngripen herimot statsmaktene. Vi krever gjennemført en samfundsmessig ordning med produksjonen, importen og omsetningen av livsfornødenheter samt offentlig tilskudd beregnet på å bringe vareprisene i overensstemmelse med forbrukernes betalingsevne. Salget av disse varer skjer gjennem provianteringsrådene og således, at de først og fremst kommer de mindre bemidlede til gode. De foranstaltninger som i første rekke må gjennemføres er:
1. Ingen utførsel av livsfornødenheter før landets eget behov er dekket.
2. Normalpriser på alle viktige livsfornødenheter, ledsaget av produksjonsplikt og salgstvang.
3. Tilskudd til nedsettelse av brenselsprisene, således at de kan reduseres til minst det halve
4. Bedre kontroll med salget av det sammalte mel, så rikfolk og kornprodusenter ikke tilgodesees med denne vare. Melet kreves solgt til den oprinnelige pris: kr. 20 pr. 100 kg.
5. Da tollbeskatningen virker dobbelt urimelig nu i dyrtiden, krever vi all toll på nødvendighetsartikler suspendert.
6. 2 / 3 statstillskudd til alle kommunale dyrtidsforanstaltninger.
7. Rett for kommunene til å ekspropiere bedrifter, som er nødvendig for befolkningens forsyning med livsfornødenheter. Ophevelse av den kommunale skattebegrensning og en sterkere progress i beskattningen av store inntekter og formuer. Da de tidligere dyrtidsbevilgninger har vist sig å være ganske utilstrekkelig til i nevneverdig grad å lindre dyrtiden, reiser vi kravet om en statsbevilgning på minst 150 millioner kroner til løsning av de her påpekte nærmestliggende opgaver."

Møtet valgte også en komité som ble pålagt å organisere aksjonen for gjennomførelse av kravene. Komitéen bestod av Ole O Lian, Magnus Nilssen, Richard Hansen, A. Buen, Aksel Knudsen, Martin Tranmæl og Christoffer Hornsrud. Møtet påla også sekretariatet og landstyre å forberde en arbeiderkongress som kunne fatte vedtak om videre aksjon hvis ikke kravene ble imøtekommet.

Den 24.mai 1917 demonstrerte 7000 jernarbeidere foran stortinget til støtte for kravene. Mange steder ble det holdt stor møter i forbindelse med kravene. Den 6.juni ble det gjennomført en dags generalstreik med demonstrasjoner over hele landet. Dette var til da den største aksjonen i Norsk arbeiderbevegelses historie.

Etter dette imøtekom regjeringen og stortingene kravene litt på vei. 84 millioner ble gitt til dyrtidshjelp og det ble nedsatt et prisreguleringsråd. Arbeiderkongressen ble avlyst. Dyrtidsaksjonen fikk stor betydning for at venstrerettningen vant gjennom på arbeiderpartiets landsmøte i 1918.

Denne teksten er skrevet for Wikipedia
og kan også leses der

Nebelgrad blues -nummer to-

Sigbjørn Lilleeng har nå kommet med hefte nummer to om Bernard som spiller i rockeband på teknobygda. Bandet Grim Obsessions har fått lov til å lage øvningslokalet i garasjen til Onkelen til Martin. Når den gamle fylliken av en Onkel åpner garasje porten avslører han også den store hemmeligheten om at Martin er en røver på gitar. Bernard som suger på gitar føler at plassen i bandet er litt trua. Men så en kveld når Bernard er på vei hjem fra videokiosk-jobben, møter han Reidar i traktor med DONK DONK musikk som skal gi han julling......

Nebelgrad blues er for de som har spilt i band, vært outsiderne i ungdomsmiljø eller bare hater bygdetullinger på traktorer. Og det er bare å glede seg til nummer 3.....