Innledning om Tjenestedirektivet

Innledning om Tjenestedirektivet

Hva er Tjenestedirektivet?
Tjenestedirektivet er ett pålegg om at EU/EØS landa lovfester innholdet i direktivet. Norge som EØS-land har en mulighet for å legge ned veto mot at det skal gjelde i Norge. Å bruke denne vetoretten er viktig for å ivareta den sjølvstendigheten det Norske folk stemte for i folkeavstemmninga i 1994. Tjenestedirektivet bygger på 2 hovedprinsipper; prinnsippet om gjennsidig godkjenning og opprinnelseslands prinnsippet.

Prinnsippet om gjennsidig godkjenning
Dette er er prinnsippet om at hvis en tjenestetilbyder får godkjenting i et EU-land , så skal tilbyderen godkjennes i alle andre EU-land også. I dag er sånn at det finnes avvik mellom de forskjellige EU- og EØS-landa om hva som skal til for å bli godkjent som tjenestetilbyder på markedet. Direktivet vil tvinge fram en del felles standarer som gjør det vanskelig å ta lokale hensyn, eller å ha strenge regler. De tjenestene EU-landa ikke finner standar for krav til tjenesten så vil det landet som har lavest krav ofte bli det som blir praxis-krava. Jeg kan ta et kjapt eksempel. Hvis firma A-renholdvil tilby en renholdstjeneste, men ikke når opp til de kravene som stilles til en tjenestebyder i f.eks Sverige, kan A-renhold ta med seg tilbudet sitt å få godkjent det i Portugal som har lavere standar på kravene, får å så utøve tjenesten i Sverige vel vitende om at de ikke når opp til den standaren som Svenske myndigheter i utgangspunktet vil ha.

Opprinnelseslandsprinnsippet
Opprinnelseslandsprinnsippet er at det landet der firmaet har hovedkontor har ansvaret for kontroll av tjenesteutførelsen til firmaet uannsett hvor det utfører tjenesten. Prinnsippet gjør det nesten umulig med en fornuftig og god kontroll av firmaer som tilbyr tjenester. Det andre er at det medfører at et polsk firma som leverer en tjeneste i Norge må forholde seg til Polske lønns- og arbeidsvilkår. Når folk jobber for lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn for andre står vi ovenfor sosial dumping. En sånn form for sosial dumping er en trussel mot de kollektive avtalene. OG Det er rasistisk i form av at lønn-og arbeidsvilkåra dine blir bestemt utifra hvor du kommer fra. Fagbevegelsen med Heis-montørene i spissen har krevd retten til Norsk lønn i Norge, uannsett nasjonalitet.
Det har vært mye bråk og klassekamp rundt opprinnelseslandsprinnsippet, så teksten er endra noe. Selve ordet er tatt ut. Og man har i dag en svært ullen tekst på dette punktet, dette betyr i praksis at man har bestemt seg for at det skal være opp til EU-domstolen å bestemme. Eu-domstolen har som regel vært svært glad i de fire friheter, som betyr at bare et veto er god nok sikring for arbeidstagere.

Omfanget
Et siste viktig side ved tjeneste direktivet, der det har vært mye tautrekking, er omfanget av direktivet. Direktivet deler hovedsaklig opp i to kategorier "tjenester av allmenn interesse" og "tjenester av allmenn økonomisk interesse". Landene kan i noen grad definere dette sjølv. Men direktivet reduserer muligheten for rekommunaisering og det at private tjenster skal bli tatt ut av markedet. Tjenester som blir berørt er f.eks søppelhåndtering, vannforsyning, hotell og restaurantvirksomhet, byggebransjen og renhold m.m. Tjenester som Post og vaktselskaper, vikarbyrå og transport har egne direktiver å er derfor ikke en del av tjenestedirektivet.

Hvorfor er det så viktig
Målet med tjenestedirektivet er å liberalisere tjenestesektoren i EU. På toppmøtet i Lisboa i mars 2000 snekkra EU sammen det som blir kalt Lisboastrategien. Lisboastrategien er planen for hvordan EU skal bli "verdens mest konkuransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen år 2010". Siden 70% av EU-landas BNP er tjennester så er tjenestedirektivet en ganske viktig byggekloss i denne strategi.

Som Marxister kan vi se på nettopp denne kampen om tjenestedirektivet, som en viktig kamp der vi kan vinne en seier i den langsiktige kampen for å knekke EU-imperalismen og nyliberalismen i Europa. EU har vært nyliberalismens motor i Europa. EU bygger på de økonomiske teoriene til Milton Friedman, som var ett brud med klassekompromisset fra Borgerskapets side, som kan kjapt oppsumeres i følgende punkter:

1:Hald dei offentlege budsjetta nede.
2: Selg ut statlege foretak.
3: Låg inflasjon.
4: Privatisering.
5: Redusér fagrørsla si makt.

Det går ikke ann for de som vil forstå tjenestedirektivet å se bort ifra dette.

Friedmans løsninger er kortsiktige på de problemene allerede teoretikere som Marx belyste i Kapitalen og Lenin i Imperalismen. Kapitalakumulasjonen har tvunget kapitalistene til å sluke hverandre for å bli større og å tjene mer. Etterhvert som markedene ble metta måtte de vinnende selskapende , monopolkapitalene, utvide sine markeder i andre land. I dag er til og med den gamle nasjonen en for liten enhet for å forsvare de største sine interesser. De trenger nye Gigantiske monster-stater som EU. EU blir et godt redskap for å få økt kapitalakumulasjonen videre, den er en effektiv maskin for å styrke det store indre markedet og begynner også å funke som en utrolig effektiv Imperalist på det ytre markedet, for det Stor Europeiske borgerskapet. Dette kappløpet i kampen om merverdien kan ikke fortsette i evighet uten at det vil føre til nye verdenskriger, eller annen destruksjon for menneskeheten. Det alternativet vi som mennesker har er å innføre ett annet samfunn der det ikke er kapitalakkumulasjon som står i sentrum.

I kampen om tjenestedirektivet, så vil både de som fortsatt sloss for den nasjonale sjølvstendigheten putte kjepper i hjula for den stor-Europeiske monopolkapitalen, og også de som sloss for å sikre arbeiderklassens interesser. Derfor og bare derfor har det tatt mye lengre tid enn antatt å få direktivet halveis på plass. Rød Ungdom, UmEU og mange andre driver nå kamp mot tjenestedirektivet, I EU handler det om å stoppe alt (noe som nesten er umulig). Dette vil ikke de store tegnerne i EU gå nok med på å de vil ta omkamp på omkamp til de får fulgt planen sin. I Norge går kampen om man skal legge ned veto eller ikke, i tillegg. Dette er en kamp som er fulgt mulig å vinne! Mange av sosialdemokratene er usikre på direktivet, og det finnes en kampkraft mot Sosial dumping i fagbevegelsen og i massene generelt.

Oslo kommunes røvertokt

Forhandlingene rundt tariffoppgjøret har nå startet i Oslo kommune. Og de nyliberalistiske vampyrene ser nå for seg muligheten å suge enda mere blod ut av Oslos kommunalt annsatte. Brutale endringer på arbeidstid vil føre til lønnsnedgang for flere tusen annsatte i Oslo kommune.

De mest sentrale angrepa fra Oslo kommune er
* Normalarbeidsdagen utvides fram til 20.00. Det betyr at det ikke lenger skal utbetales tillegg for arbeid som utføres mellom kl. 17.00 og 20.00.
* Betalt spisepause forsvinner.
* Arbeidstakere som jobber etter tjenesteplan med 37,5 timers uke skal ikke lenger få tillegg for ordinær tjeneste mellom 17.00 og 06.00.
* Pensjonsvilkår skal ikke tariffestes.

Disse angrepa er klar tale fra den mørke Oslo kommunen, de ser ingen verdi i sine ansatte og mangler respekt for de kvinner og menn som jobber døgnet rundt for å sikre hele Oslos befolkning velferd. Hvis ikke Oslo kommune vil være litt mere ydmyk og forhandlingsvillige er det vel på tide at Fagforbundet Oslo å vise dem litt god gammeldags arbeidermakt!

Skal det være en dråpe med kommunisme i kaffen?

Det er søndagsmårra,å man lurer på om man skal dra seg opp få litt kaffe i kroppen å starte på denne siste ukedag eller sove fram til arbeidsuka igjen. Da man kom på at man faktisk har ting å gjøre sjølv om det er søndag, sier man ja takk til kaffe. Skal det være en dråpe med kommunisme i kaffen? Spørsmålet dunker inn hue mitt og jeg tenker i mitt stille sinn ja takk det hadde vært deilig.

Det hadde vært flott med litt kommunisme på søndager. Det er en ganske god dag for kommunisme. Mennesker har som regel fri fra sitt arbeide, der blir tvunget til å leke maskin. Og på søndager kan vi bruke hele dagen på å bare være mennesker. Mennesker som elsker hverandre og viser hverandre respekt. Helt elementære byggeklosser for å få muligheten til å skape ett menneskligsamfunn også ellers.

Man kan jo sløse bort denne fine søndagen med å gjøre ingenting eller se på dårlig TV. Eller man kan nyte den friheten det er å produsere som ett menneske for seg sjølv og andre, utifra glede, kjærlighet og respekt. Man kan ta med seg den dråpen kommunisme i kaffen å gjøre det husarbeidet du alltid glemmer, lage middagen til noen venner eller å være sosiale med dine gamle kamerater som du ikke har sett på en evighet.

The Proposition

Hvis du trodde vesten var vill, ta et blikk inn i Nick Caves dystre Australia. Kaptein Maurice Stanley skal temme det usiviliserte forbrytter Australia til å passe inni britisk sivilisasjon. Etter en voldsom skudd veksling arresterer han de to yngste av Burns-brødrene. Burns-brødrene er en del av Burns-gjengen som plyndrer, voldtar og dreper over en lav sko. Kaptein Maurice Stanley tilbyr den mellomste (Charlie) ett ultimatum: Fang og drep din bror Arthur så lar vi deg og Mikey(den yngste) gå.

Charlie drar på en farefull vei ut i ørkenen der det finnes nok av andre som kunne tenke seg å drepe både han og broren. Kaptein Stanley på den andre sida møter en hevnlysten lokalbefolkningsom ikke kan vente med å få sett Mikey Burns hengt.

Dette er en mørk og dyster historie, der en manns liv er svært lite værdt. Den viser 1880-åras brutale rasisme helt åpent og grovt. Den synliggjør motsettningen mellom Britter og Irer. Den krittiserer den Australske sivilisasjonsbygginga. Nick Cave har levert et fabelaktig manus og styrker stemmninga med et godt soundtrack som setter deg i den historiske dystre følelsen. Regisør John Hillcoat har laget en absolutt en svært god film, men det er desverre ikke en regisør som viser seg å være i verdensklasse. Men på den andre sida kansje denne australieren er den eneste som kunne lagd denne filmen med nok troverdighet.

Dark Horse

Dagur Kári er islendingen som nå takker sin studieby København med en svarthvit komedie. Filmen ble utvalgt til Cannes, og Dagur regnes som en av Nordens lovenes regisører. Men desverre synes jeg ikke at Dagur klarer å levere...

Dark Horse starter bra som en morsom svarthvit komedie, med spennende rollefigurer og mye god dialog. Men utover filmen blir det mer og mer drama. Filmens karakterer mister sine særheter å blir kjedeligere. Det går liksom sakte nedover etter en god start.

Dagur Kári har tydeligvis funnet noen få gode kortfilms dialoger å prøvd å sy det sammen til en To timers spillefilm. Dark Horse er en fin skoleoppgave i lyssetting i svarthvitfilm og bildene er nokså pene. Men Dark Horse forteller oss ingenting og vil ingenting. Så for å konkludere så burde filmen vært en skoleoppgave på filmskolen i København og ikke på lærett i Cannes, eller på norske kinoer for den slags skyld.

Støtt kampen for demokrati i Nepal

I hele påska har vi hørt om spenstige kamper i det lille asiatiske landet Nepal. Maoistene som kontrollerer 80% av landet, og de tidligere parlamentariske partiene sloss for å få avsatt Nepals diktatoriske konge. Det er full kamp mellom demokrati og diktatur. Kong Gyanendra og hans hær vil gjøre alt for å ikke miste makta over Katmandu. Og flere av verdens stor makter ser helst at Kong Gyanendra forblir konge over Katmandu, enn at Sjupartialliansen og Maoistene gjenninnfører noe som kan ligne på normalt demokrati.

Når Kongen og de internasjonalle stormaktene har kontroll over nesten alle raporter som kommer ut av Nepal blir de sjølvsagt farga av deres politiske ambisjoner. Dette er noe vi må ha i bakhodet når vi leser artikel opp og ned om de fæle opprørerne i Nepal. Sjølvsagt kan ikke jeg gå god for at ikke Maoistene har noen svin på skogen, men hvem er det som ikke har det i en krig. Hovedspørsmålet er jo om man støtter Nepalesernes kamp for å få avskaffa den diktatoriske kongen eller ikke???

V for vendetta

Når USA blir spist av sine egne kriger, vokser det fram en ny superstat det fasistiske England. Alle frykter kansler Sutler og hans parti. Men V mener at folk ikke skal være redde for sine regjeringer , men regjeringene skal være redde for sitt folk. V med hjelp fra Evey jobber målretta mot å gjøre 5.november til en symboldag i kamp mot den britiske fasismen.

V for vendetta er en hevngjerrig tegneseriefilm, som innfrir de kravene man har til superskurker, god action og billig underholdning.

Nytt utsende,

bort med farger og bort med tekst. Den siste er i hvertfall borte foreløbig, som en konsekvens at hatet og kjærligheten skulle skjerpe motsettningene, og vise ting litt mere svart/hvit. For nå som jeg har tilbake vunnet masse fritid som lengre ikke er bundet opp i ungdomsorganisasjonen RU, så vil det bli mer kino, mer lesing, mer musikk, mer politikk og mere hat og kjærlighet.

Skjerp motsettningene!

Et Drømmesamfunn

Det er nå lenge sida jeg har skrevet noe politisk her på hat og kjærlighet, men det har vært, og forsåvidt er, så mye infighting på venstersida for tida at det blir vanskelig å mene noe konstruktivt. Men jeg har dratt meg sjølv i skjegget så jeg kan se fram mot lysere tider! Det er det altfor sjelden vi gjør på revolusjonære venstresida. Jeg stiller meg på en tanke messig topp å ser ut over verden. Jeg ser at folk over hele verden sloss for det samme drømmesamfunnet. Jeg ser Zapatistene i Chiapas, Maoistene i Nepal, Baskerne i Baskerland, kommunistene på Philipinene og mange fler sloss for det de mener er et drømmesamfunn.

Hva er mitt drømmesamfunn? Et samfunn der arbeiderklassen har makta? Et samfunn der ingen stat okuperer en annen nasjon? Et demokratisk samfunn? Et samfunn uten kvinneundertryking? Ja alt dette finnes på min vei til mitt drømmesamfunn men mitt drømmesamfunn er så mye mer. Mitt drømmesamfunn er et samfunn der folk er samlett i kolektiver av fri vilje, der ingen er tvunget av noen andre, men gjør ting utifra sitt ønske om å realisere sin frihet. Det er et samfunn der folket yter etter evne og får etter behov. Det er et kommunistisk samfunn.

God Påske