Å bli vant til et nytt etternavn

På lørdag gifta jeg og kjæresten min oss. Det var en fantastisk fin dag. Alt gikk merkelig nok helt som det skulle og det er vel den mest perfekte dagen i mitt liv til nå.

I forbinndelse med at vi gikk fra å være kjærester til ektemann og kone, bytta jeg også navn. Jeg synes det var ganske fint. Men må nok innrømme at det er litt rart å skulle signere ting med et helt nytt etternavn. Jeg har derfor bestemt meg for å være litt ekstra aktiv rundt om kring på nettaviser o.l. for å bli vant med navnet mitt.

Du kan finne det i papirutgaven av dagens Aften eller under noen av diskusjonene på dagbladet.no

Du levande

I Roy Andersons Du levande møter vi et fiksjons Sverige, med mange små bilder fra menneskenes liv. Filmen handler ikke om en eller flere enkel personer som beveger seg fra A til Å, men om ett samfunn som kansje aldri kommer seg videre til B.

Vi møter mange amatørskuespillere i humoristiske og hverdagslige roller. Vi kjenner nok alle igjen oss selv eller våre venner bak figurenes bleike ansikter. Det blir veldig hjemmekoselig siden de har en veldig nordisk oppførsel.

Du levande er spilt inn hovedsaklig i studio med untak av en scene. Man opplever dermed filmen som å være i en grå og skapt. Dette gir både distanse og nærhet til vårt eget samfunn.

Roy Andersons fjerde film er en absolutt noe du bør få med deg i år. Du vil både dra på smilebåndet og begynne å tenke over våre liv i samtids skandinavia.

Et mareritt for Oslo

Fabian Stang blir valgt til ordfürer med Aud Kvalbein fra Kristelig Folkeparti som ny varaordfører melder Dagbladet.

Dette kommer jo til å bli et 4 år langt mareritt for Oslo. Men hvorfor fikk Krf varaordføreren?

Var det sånn at FrP sa til Venstre dere skal ihvertfall aldri få noen ordfører og Venstre svarte med FrP aldri skulle få ha ordføreren, så begge stemte for Krf?

Denne barnehagen kommer til å styre Oslo ut i fjorden!

A battel of wits

Denne historien utspiller før Kina ble samlet til ett land. Staten Zhao har sendt ut 100 000 mann for å samle Kina, og på veien bestemmer de seg for å ta den lille bystaten Liang. Liangs fyrste er klar for å overgi seg, da en mozi med navn Ge Li kommer for å hjelpe å organisere motstanden. Moziene var en slags monk/krigsfilosofer som hjalp til med å organisere motstand der folk ble angrepet.

Vi følger med taktikken til Ge Li, og generalen for Zhao. Dette driver filmen framover i store flotte slagscener, filosofiske vurderinger. En flott film med både filosofisk og taktisk kunnskap....

O ANO EM QUE MEUS PAIS SAÍRAM DE FÉRIAS

eller "The year my parents went on vacation" som den heter på engelsk.

I "The year my parents went on vacation" får vi møte Mauro som gleder seg til at Brasil skal spille i fotball VM i Mexico. Hans foreldre er mer bekymret over diktaturet. Mauro blir forlatt utenfor sin bestefars leilighet mens foreldrene skal på "ferie". Når Mauro kommer opp i leiligheten oppdager han at bestefaren døde på jobb tidligere på dagen.

Dette er en nydelig film om vennskap, det å tilpasse seg en ny kultur og det å elske fotball. Et nydelig scene for oss kommunsiter er når man får innblikk i kommunistene som skal se fotballkamp og sier de heier på Tsjekko fordi det vil være en seier for sosialismen, men jubelen er likevel desto større når Brasil skårer mål.

Med diktaturet i bakgrunnen, for vi se hvordan solidaritet mellom mennesker utvikler seg som en motkraft. Dette er en nydelig film som alle kommunister og antifacister bør få med seg.

Curse of the Golden Flower

Denne nye kinesiske storproduksjonen er noe mange har gleda seg til. Nydelig estetikk, blandet med stort drama. Kinersernes rustninger, våpen og kampsport er jo heller aldri et minus i en film.

Året er 928 e. Kr. i Tang-dynastiets Kina. Keiseren kommer hjem med sin mellomste sønn til en av årets mange feiringer. Der venter Keiserinnen som har hatt et forhold til Keiserens første sønn. Men sønnen er for tiden i senga med datteren til familiens lege, datteren putter også gift oppi Keiserinnens medisin hver dag. Legens kone bor ikke på pallaset av ukjente grunner, mens den yngste sønnen følger med på alt.

Dette er totalt såpeopera, det gjør ingenting at man går glipp av en episode med Hotel Cæsar for å se Curse of the Golden Flower. Flott og stor film, men likevel ikke fantastisk.

Curse of the Golden Flower har sin neste visning på Onsdag kl 1745 (Sted Vika 1)

Dai Nipponjin

Dai Nipponjin er en fiksjons Mockumentary om den 6te Dai Nipponjin. Han lever et ganske stakarslig liv som blir hengt ut av dokumentar filmskaperen. Han juger om det ene etter det andre så livet hans ikke skal virke så stakarslig som det er. Men sjølv løgnene hans blir ganske stakkarslige. Men av og til må Dai Nipponjin gjøre jobben sin som statelig superhelt. Han får støtt i brystvortene som gjør han til en kjempe klar for å sloss mot "Baddies".

Filmen er absurd. Den er stort sett ganske kjedelig, men av til tar den absurde svingninger som gjør at øyna åpnes opp. Filmen har gigantisk kultfilm potensiale, og vil du invistere i framtidig kultfilm kred bør du absolutt se den.

Dai Nipponjin går på Eldorado 3 i ettermiddag kl 1700 og på Tirsdag samme sted kl 1300

Breath

Kim Ki-duk var en av mine favoritter til årets gullpalme. Den fikk han jo ikke, og for første gang på 3 år er heller det ikke satt opp en Kim Ki-duk film til jul. Så dette var filmen som sto øverst på min priorteringsliste av filmer på Film fra Sør festivalen.

Kim Ki-duk er en regisør man bare må elske. Han lager ofte vidt forskellige filmer men samtidig så han et veldig sterkt Kim Ki-duk preg på alle sammen. Ki-duk sine manuser med begrensa dialog og forsiktig komponerte bilder, gjør at det er kamerat som forteller historien i filmene hans, og ikke skuespillerene som forteller oss hva den er. Dette gir også ofte følelsen av at det er en større historie bak de poetiske bildene og den umidelbare handlingen.

I Breath møtter vi en hjemmeværende mor som lager skulpturer. Hun oppdager en dag at mannen er utro. Hun bestemmer seg for å dra på et besøk til et fengsel for dødsdømte. Der hun ber om å få kontakt med en fange som har vært i nyhetsbilde fordi han prøver å ta selvmord. Fengselsdirektøren godkjenner besøket men følger nok uvanlig godt med på overvåkningskameraet.

Filmen er grå og kald. Huset til familien er rustenfarvet, fangene i cella riper inn dameportrett i den grå betongen. Også overvåkninga fra fengselsdirektøren gir inntryk av at Kim Ki-duk har en kritikk av samfunnet i bakgrunnen av denne filmen også.

Dette er den første av flere poster fra Film fra Sør- festivalen som nå går i Oslo. De to neste anmeldelsene som kommer er av Curse of the Golden Flower og Dai Nipponjin
(Kim Ki-duks Breath kan du få med deg på Tirsdag kl 20:00 på Vika)

Waitress

Jenna forteller sin historie til verden gjennom å bake paier.Hun oppdager at den mannen hun hater mest, ektemannen Earl, har gjort henne gravid sist de hadde sex. Hun lager en "I dont want to have Earls baby-pie" som er en quiche med brie, røkt skinke og eggeblanding. Jenna store drøm er å vinne en paibakekonkuransen så hun får penger nok til å forlate Earl.

Men når hun skal til legen for sjekke at alt går bra med graviditeten. Møter hun den nye legen Dr. Pomatter. Og livet får mer innhold enn å lage verdens beste paier og å hate Earl.

En sukkersøt og livsglad film. Du blir både sulten på pai og livet av å se den.

God fornøyelse

Falskmyntnerne i Sachsenhausen (Die Fälscher)

Falskmyntnerne i Sachsenhausen (Die Fälscher) er enda en tysk film om jøder som måtte gjøre litt uvanelige ting under andre verdenskrig. Sally er kjent som en av verdens beste falskmyntere før han blir arrestert midt i en handel på slutten av 30-tallet. Etter noen år i konsentrasjonsleir, der han har slippet nna det værste arbeidet pga. av sine maleferdigheter, blir han pluttselig overført til Sachsenhausen.

Her møter han mannen som slengte han inn i konsentrasjonsleir i utgangspunktet. Men nå som en nazist med en plan for å vinne krigen. De skal produsere falske pund og dollar for å ødelegge de alliertes økonomi. Jødene i denne avdelinga på Sachsenhausen lever i himmelen i forhold til resten av konsentrasjonsleieren. Med orntlig mat, sigaretter og bedre klær....

Men selvsagt er det ikke alle som bare tilpasser seg sin nye tilværelse. Kommunisten Adolf Burger prøver å sabotere tyskernes planer, noe som ikke er like populært blandt de andre

Filmen er helt ok, alt er pent og pyntelig satt sammen til en film kveld.