Hvordan små penger blir store

Osloby.no melder at det er lønnsomt å privatisere halvparten av kommunens barnehager, og at Oslo kommune vil spare 380 millioner. Bakgrunnen er en rapport skrevet av konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) på oppdrag fra kommunen.

Man må ned til siste avsnitt i saken for å finne ut at de 380 millionene er hva man sparer på 10 år, altså at man i snitt bare sparer 38 millioner kroner på privatisere halvparten av Oslo kommunes barnehager. Når Oslo kommune har driftsutgifter på 5,3 milliarder til barnehager så betyr det at spare muligheten i følge rapporten bare er sju promille.

Men overskriften "Kan spare 7 promille på privatisering" har kanskje ikke den politiske effekten, som er ønsket.

(Innlegget sto trykk i Aftenpostens Aften utgave 29. november på side 20)

Hvor trangt skal vi bo?

Jeg registrer at utbyggerkartellet, med JM Byggholt, AF Gruppen, NCC, Urbanium, Sørenga, Eiendomsplan Management AS, Veidekke, Selvaag Bolig, Backe Gruppen, Naturbetong, Usbl og OBOS, igjen får brette seg ut i avisene og syte over at de må bygge (middels) store leiligheter. Det er ikke av hensynet til ungdommen at de ønsker å bygge kott i sentrale Oslo. Men det er fordi det er det som blir solgt fort og gir raske penger i kassa. Lar vi utbyggerne endre leilighetsnormen så blir indre by for studenter og pendlere. 

Ønsker vi å ha levende sentrale bydeler med både plass til unge, barnefamilier og gamle så må vi tenke annerledes. I snitt bor hver innbygger i Norge på 55 kvadratmeter. Ønske om god plass er viktig for mange familier. Vi ønsker at ungene kan ha egne rom, kansje et kontor eller separat stue og kjøkken. Skviser du inn en familie på fire i en 80 kvadratmetersleilighet har de ikke god plass. Leiligheten er ikke stor.

Det indre by i Oslo trenger er flere barnefamilier og dermed leilighet som har plass til dem. Da må vi ikke bare bygge 80 kvadratmeters leiligheter, men leiligheter mellom 120 og 160 kvadratmeter.

(Innlegget har stått på trykk i Aften 21. november 2012)

Hva med de fattigste barnefamiliene?

I regjeringas forslag til statsbudsjett er det brukt penger på flere goder til barnefamiliene. Maksimalprisen i barnehage blir beholdt på 2330 kroner. Det blir gitt to nye uker med foreldrepenger fra folketrygden forbeholdt far. Dette er bra.

Men for de litt over ti tusen foreldrene, som hvert år faller utenfor foreldrepenge ordningen i folketrygden, er det lite å glede seg over. Engangstøtten blir ikke løftet en krone. Foreldre med engangsstøtte skal finansiere sin første tid sammen med barnet med 35 263 kroner. Bare en brøkdel av hva majoriteten av foreldre får i foreldrepenger.

Barnetrygden blir heller ikke løftet en krone. Barnetrygden er en av våre solide universelle velferdsgoder, som sakte blir redusert ved å aldri bli økt. Barnetrygden er viktig inntekt for mange barnefamilier med trang økonomi.

Når man ikke bruker det man kan av oljepenger i følge handlingsregelen, samtidig som man lar viktige oppgaver stå uløst er for meg uforståelig. Å doble engangsstønaden vil koste 358 millioner. Og øke barnetrygden med 4 prosent vil koste 600 millioner. Dette ville vært ett tydelig skritt i riktig retning. 

(Innlegget sto på trykk i LO Aktuelt 26. oktober)

Lunsjtest: Creperie de Mari

I en by fylt av kebabsjapper, gatekjøkken og kioskpølser, så er Creperie de Mari i torgata et fastfood alternativ. Meny byr på en god del fyll valg, og man kan nok bruke lang tid på å bestemme seg. Jeg falt ned på den klassiske pannekakefavoriten blåbær og bacon.

Den store, tynne pannekake jeg tar med meg på vandring bortover Torgata. Er fylt med blåbærsyltetøy med en god del store hele blåbær. Desverre er bacon bitene tørre, og framstår dermed nesten som bortkasta. Pannekaka glir effektivt ned og man innser at man burde kjøpt to. Men da framstår prisen på kaka (69kr) som litt stiv for snabbmat.

Oslo bør gjerne bytte ut flere kiosker eller gatekjøkken med creperier framover.

Villsvin på jordskokkpure

Du trenger:
Ytrefilet av villsvin
Aspargestopper
Jordskokker
Svarte bønner
Viltkraft eller fond
Olivenolje
Pepperrot (jeg brukte på tube)
Salt
Pepper

Gni ytrefilet inn med salt og pepper
Brun den i stekepanne
Sett den inn i stekeovnen på 150-175 grader til steketermometeret viser 60 grader.

Hel viltfond eller kraft i en stekepanne og la det koke inn til ca halvparten. Smak til med pepper hvis det trengs.

Skrell jodskokkene og kok dem møre
Hell av kokevannet, tilsett noen cm pepperrot. Bruk stavmikseren mens du heller i olivenoljen til det blir en vakker pure. Smak til med salt.

Kok bønner i vann og olivenolje.

Damp Aspargestoppene på rist i et minutt. Hel på olivenolje for fin glans og smak.

Wild Flag

Krabbenes festning

Se om jeg husker hva jeg gjorde:

Krabbe:
Ta to stykk krabbeskjell som er ferdig rensa, legg kloen til side og rør sammen med litt olivenolje, litt sitronsaft, og salt og pepper etter ønske.

Avokado:
Ta ut kjøttet fra 2 stykk avokadoer rør det sammen med saften fra 1 lime, litt salt og pepper og litt sursøt saus.

Rødehavet:
Flå tomater og fjern kjernene. Skjer dem i små terninger. Hakk rødløk og koriander. Bland alt sammen med litt olivenolje og salt og pepper.