Nebelgrad blues og Møkkajenter

Jeg er så heldig at jeg abonerer på Jippi sine tegneserier av gamel vane, og på fredag dumpa det to nye tegneserier ned i postkassa mi. Sigbjørn Lilleeng har laget albumet Nebelgrad blues, og "Mye Onsdag og Litt Helg" er det tredje Møkkajentenealbumet.

nebelgrad blues er et klassisk Jippialbum. Det er en ny versjon av historien om den menningsløse hverdagen. Bernard er forsinka til bandøvning, får beskjed av dama at hu vil møte ham ved brua og når han kommer dit så dumper hu han fordi hu har tatt en sms-test. I nebelgradblues møter vi fylliken, rånerne, teknofolket, streberne og rockebandet til Bernard med mer....



Mye Onsdag og Litt Helg er jo en fortsettelse av møkkajentenes hverdagsrealisme som fler av oss kjenner fra før. Den enkle og ustabile streken, som endrer seg litt for hver rute og den som regel skarpe dialogen mellom møkkajentene, gjør den elskverdig. Dette albumet går litt opp og ned. På sitt beste er det som bitter sjokolade, men litt får ofte faller det ned på godt men ikke fatastisk.

Cache (Skjult)

Michael Hanekes siste film Cache har fått flere store priser i Europa. Der i blandt en palme fra Cannes som får flere av oss filmnerder til å butte denna filmen opp på vår må se liste denna vinteren.

I Cache er borgerskapet overvåka. Vi får vist fram en mørk og uhyggelig bakside til det europeiske borgerskapets vellykendhet. Filmen griper rett inn i grunnlaget for de opptøyene vi så for litt siden i Frankrike. dette gjør denne filmen til en absolutt aktuell politisk film.

Haneke har gode bilder, et utrolig sakte men jevnt tempo og han bygger filmen sin stein for stein. Dette gjør at filmen i blir kjedelig før den plutselig blir veldig intresant. Det kan godt hende at du må sloss mot å ikke sovne i starten, men når du går ut av kinosalen har du fått med deg en spennende og engasjerende film.

Paradis nå

To menn jobber sammen på et bilverksted. De har vært venner hele livet. En jente kommer innom får å flørte med Khaled. Den samme kvelden får de beskjed om at de har den ære å bli martyrer.

Dette er en sterk film om selvmordsbomberen. Selvmordsbomberen er jo en vi i vestelig kultur har lite forståelses for. Filmen viser den indre drivkraften som må til får å ta et sånt valg. Det uvirkelige for oss i vesten med å ofre sitt liv for noe som er større enn seg sjøl er veldig virkelig andre steder.

Men dette er ikke en film som er en oppvisning i hva som må til får å sprenge seg sjølv og noen israelere opp i fillebiter. Det er hele tiden et element av kritiske spørsmål som blir reist.

Takk til Arthaus som får denne beskrivelsen av motstand og avmakt i Palestina på kino i Norge.

Fra filmhylla: Ingenmannsland

Under krigen på Balkan ender en serbisk og en bosnisk soldat mellomfrontlinjene i en forlat skyttergrav. Bosineren har en kamerat som ligger på en sprettmine lagd i EU. sakte men sikert eskalerer situasjonenen seg inni i skyttergraven. På utsiden forsøker en fransk FN soldat å løse situasjonen, men det går fort politikk i det, så får en britisk journalist nys om historien å saken eskalerer opp til et internasjonalt nivå.

Dette er en mørk, bitter og sterk antikrigsfilm. Den sparker mot alle fra EU, FN, Media, Bosniere og Serbere. Filmen synligjør FNs innkompetanse, EU sin krigsprofitt, medias kynisme og menneskenes hat. Alt dette plasert i en skyttergrav i nydelig balkansk landskap. Det er flotte bilder, godt manus og fine skuespillerprestasjoner.

Ukas Barnebok: Tikk takk, sier tiden

av Gro Dahle

Gro Dahle har produsert en rekke fantastiske barnebøker og denne boka er intet untak. Dette er en historie om Jenta som får en klokke og blir kjent med Tiden. Tiden er skumel først , men det viser seg at han kan være en hyggelig venn. Men desverre en natt går det sikkelig galt.

Det er en svært spennende bok om tid hva det gjør med folk og hva som er god-tid og dårlig-tid. I en hverdag der vi mangler mye av dette er den en tankevekker for både liten og stor. Men det er også en bok om vennskap, det å lære å akseptere hverandres følelser og behov.

Absolutt anbefalings verdig! Flotte tegninger av Svein Nyhus er det også da.....

Darwins Nightmare

Hubert Sauper har laget en utrolig viktig dokumentar. Dette er historie om afrika fortalt av afrikanerne sjølv. Dette er en film som griper tak i magen din å forteller at noe må gjøres med denne verden. Den er et argument på hvorfor vi trenger en kommunistisk verden.

Det kommer tilsynelatende tomme fly ned til Viktoriasjøen i Afrika. Menneskene der fanger Nil-abbor som skal bli frakta tilbake til Europa. Hva får Tanzania og Afrika igjen for de råvarene de sender til europa?

Vi møter hele klassesamfunnet i Tanzania; prostituerte, fiskere, gatebarn som sniffer lim, EU-politikkere, frabirkkarbeidere, frabrikkeiere, russiske flyvere o.s.v. Det er et bildet av den globale klassedelinga også. Det er et bilde som kunne vært lagd hvor som helst i den tredje verden. Hvor som helst der hvite imperalistiske europa tar å river ut ressursene til de folka som bor der. Denne filmen er et bevis på at ingenting går i riktig rettning i dagens verden.

Dette er en sterk film som alle bør ta seg tid til å se. Nå er den desverre bare satt opp i Oslo foreløbig, men kan du ikke komme hit for å se den, så send en mail til din lokale kino sjef å mas om at den skal komme til din by. Det er verdt det!

STØTT KAMPANJEN "LA SABAH FÅ BLI"!

Sabah Magid flyktet fra irakisk Kurdistan og bosatte seg i Sandefjord i juli 2002. På lik linje med andre kurdere fra Irak fikk Sabah innvilget midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i påvente av behandlingen av søknaden om asyl eller en forbedring av situasjonen i Irak. Han er utdannet sosiolog og fikk fast ansettelse i Sandefjord kommune i mai 2005.Livet så lovende ut.

2. februar i år ble Sandefjord kommunes personalkontor oppsøkt av politiet og informert om at Sabah ikke lenger hadde gyldig arbeids- og oppholdstillatelse, og at Sandefjord kommune måtte si han opp med øyeblikkelig virkning eller risikere en anmeldelse. Kommunens Administrasjonsutvalg ble innkalt til et ekstraordinært møte samme dag, og Sabah ble avskjediget mot stemmene fra de ansattes representanter.

Situasjonen nå er at det er vedtatt at han skal utvises, samtidig som myndighetene innrømmer at det er for farlig å utvise ham akkurat nå. UDI har sagt at det ikke er aktuelt å tvangssende Sabah ut av landet så lenge situasjonen i Irak fortsatt er utstabil. Når han er fratatt retten til å arbeide, hva skal han da leve av? regjeringens politikk om inkludering og integrering er meningsløs dersom det innebærer at mennesker med en særskilt kompetanse og erfaring skal bli tvangssendt ut av landet mens vi roper høyt om behovet for flere kvalifiserte medarbeidere.

Sabah Magid er en engasjert samfunnsborger, en dyktig og pliktoppfyllende medarbeider og en fremragende rollemodell for minoritetsungdom. I tillegg til å være ansatt i Sandefjord har han jobbet i barnevernstjenesten i både Larvik og Tønsberg før han ble nektet retten til å tjene til livets opphold. Han har hele tiden jobbet med forebyggende ungdomstiltak i Sandefjord på fritiden. Sabah må få fortsette å bidra, og myndighetene må sørge for at han får de nødvendige tillatelsene som vil trygge hans livssituasjon her i landet. UDI må se på saken på nytt og ta hensyn til Sabahs nåværende livssituasjon som en engasjert samfunnsborger med sterk forankring i Sandefjord.

Fagbevegelsen og andre lokale organisasjoner i Sandefjord har satt seg i sving for å få omgjort myndighetenes vedtak og har lansert kampanjen "Sammen for Sabah". Støtt Sabah - send melding til Arbeids- og inkluderingsministeren Bjarne Håkon Hansen og UDI-direktør Manuela Ramin Osmundsen ved å klikke her!