Hat og kjærlighet

Villsvin på jordskokkpure

2011-12-03T09:13:00.005+01:00

Du trenger:
Ytrefilet av villsvin
Aspargestopper
Jordskokker
Svarte bønner
Viltkraft eller fond
Olivenolje
Pepperrot (jeg brukte på tube)
Salt
Pepper

Gni ytrefilet inn med salt og pepper
Brun den i stekepanne
Sett den inn i stekeovnen på 150-175 grader til steketermometeret viser 60 grader.

Hel viltfond eller kraft i en stekepanne og la det koke inn til ca halvparten. Smak til med pepper hvis det trengs.

Skrell jodskokkene og kok dem møre
Hell av kokevannet, tilsett noen cm pepperrot. Bruk stavmikseren mens du heller i olivenoljen til det blir en vakker pure. Smak til med salt.

Kok bønner i vann og olivenolje.

Damp Aspargestoppene på rist i et minutt. Hel på olivenolje for fin glans og smak.

Wild Flag

2011-09-24T09:40:00.004+02:00

Krabbenes festning

2011-08-15T20:19:00.002+02:00

Se om jeg husker hva jeg gjorde:

Krabbe:
Ta to stykk krabbeskjell som er ferdig rensa, legg kloen til side og rør sammen med litt olivenolje, litt sitronsaft, og salt og pepper etter ønske.

Avokado:
Ta ut kjøttet fra 2 stykk avokadoer rør det sammen med saften fra 1 lime, litt salt og pepper og litt sursøt saus.

Rødehavet:
Flå tomater og fjern kjernene. Skjer dem i små terninger. Hakk rødløk og koriander. Bland alt sammen med litt olivenolje og salt og pepper.

Engelsk midkost?

2011-07-18T21:57:00.002+02:00

Middagsrett inspirert av engelsk frokost, men noe sunnere

Ta å kutt noen gode tomater i litt tykke skiver (ca to tomater per fat). Oppå der har vi hvite bønner.

Så steker vi bacon i en stekepanne. Når vi er ferdig med å stekke baconet så stekte jeg litt fleskepølse også. Oppå tallerekenen med det også.

Vi må ha litt grønt på får å få litt fine farger så jeg har valgt å bruke sukkererter.

Så har jeg til slutt noen klatter sennepssaus på toppen laget av en t-skje sennep og olivenolje (ca 3-4 spiseskjeer) rørt sammen.

Kast de kommersielle selskapene ut av sykehjemsdriften!

2011-03-15T11:52:00.000+01:00

Avsløringer av arbeids- og lønnsforholdene i Adecco-systemet er ikke overraskende, det er Høyre og Frp politikk i praksis.

Rødt mener at denne saken må brukes til å ta et oppgjør med ideologien om konkurranseutsetting og privatisering. Kravet vårt er enkelt: Kast de kommersielle selskapene ut av sykehjemsdriften! I neste omgang må kampen reises for å kaste slike selskaper ut av all offentlig virksomhet. Adecco-saken har fått mye oppmerksomhet fordi både Høyre -leder Erna Solberg og eldrebyråd Sylvi Listhaug (FrP) har framhevet Ammerudlunden sykehjem som et forbilledlig eksempel. I februar i fjor tok Sykepleierforbundet ut 44 ansatte ved de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo i streik. Da forbundet fikk lønnsslippene fra sykepleierne viste det seg at 17 av dem, ved seks forskjellige sykehjem, tjente under minstelønna i Oslo kommune. Det fikk Erling Folkvord til å fremme forslag i bystyret om full gjennomgang av lønnsvilkårene ved de kommunale sykehjemmene som kommersielle selskaper driver. Men bystyreflertallet, bestående av Høyre, FrP, Venstre og KrF, sa nei. De slo seg til ro med forsikringer fra eldrebyråd Sylvi Listhaug (FrP) om at en slik kontroll allerede var i gang.

Forholdene som er avdekket, med opp til 84 timers arbeidsuke, ingen overtidsbetaling og overnatting i bomberom i kjelleren, er slavedrift. Rødt advarer mot å tro at dette er enkelttilfeller. Dette er en utvikling som har kommet gradvis over en del år, og som drives fram av sterke økonomiske interesser i allianse først og fremst med FrP og Høyre. De offentlige tjenestene undergraves og svekkes gjennom dårlig kommuneøkonomi. Dette skaper misnøye og legger grunnlaget for markedstenkningen. FrP og Høyre har vist seg som effektive døråpnere for private investorer som vil inn i disse tjenestene og tjene penger.

Erfaringen viser at i det øyeblikket vi slipper løs kommersielle selskaper som Adecco på pleietrengende eldre, barnevernsbarn eller rusavhengige, forandres tjenestene. Formålet blir overskudd for aksjonærene. Derfor går selskapene løs på de ansattes arbeidsforhold, lønns- og pensjonsvilkår. Dette fører til den rovdriften på de ansatte som media har avdekket, og det ødelegger kvaliteten på velferdstjenestene. Oslo er den kommunen der vi klarest ser konsekvensene av denne politikken til FrP og Høyre. En politikk som subsidierer rike investorer med våre skattepenger på bekostning av de ansatte og kvaliteten på tjenestene. De samme partiene har som mål, i samarbeid med NHO Service, å konkurranseutsette offentlige velferdstjenester i alle kommuner der de får mulighet til det. I fjor høst la organisasjonen For Velferdsstaten fram rapporten ”Sugerør i fellesskapets kasser”. Den viser at disse selskapene, som ofte er registrert i skatteparadis, har invadert både eldreomsorgen, barnevernet, rusomsorgen og barnehagene i stadig flere kommuner.

Rødt godtar ikke kommersielle sugerør i fellesskapets kasser. Vi godtar ikke at aksjeeiere og private investorer skal høste profitt på omsorg. Derfor vil vi hive ut de kommersielle selskapene, og har som en av våre hovedsaker i det kommende valget å motarbeide konkurranseutsetting og privatisering av offentlig velferd. Det holder ikke med all verdens kontrollrutiner for å følge opp disse selskapene. De driver for profitt, og da blir sosial dumping en av de nødvendige konsekvensene.

Trenger vi gondol når vi har trikk?

2011-01-12T15:25:00.000+01:00

De fleste som er opptatt av Oslopolitikk har fått med seg debatten om Christian Ringnes sin skulpturpark med gondolbane. Jeg har både gjennom utspill i media og gjennom leserinnlegg tatt standpunkt mot at kommunen skal gi bort et stort kakestykke av det største sentrumsnære friluftsområde til mangemillionær Ringnes. Men i dette innlegget vil jeg gi min oppmerksomhet til hans andre leketøy nemlig gondolbanen med monstermast.

Ringnes sin gondolbane vil kreve, i følge Aftenposten, en 70 meter høy mast. Denne masten vil da være nesten dobbelt så høy som de to grå luftetårnene som i dag setter sitt preg på Bjørvika. Midt i det som blir sett på som indrefileten i byutviklingen av Oslo skal man altså putte opp tårn etter tårn.

Man kunne jo tenke seg at gondol var et nytt og eksotisk fremkomstmiddel som gjorde nye deler av byen tilgjengelig. Men Ekebergskrenten er ikke spesielt vansklig å gå opp. Det finnes mange fine stier der. Og det går allerede trikk opp ditt. Så hva skal vi da med gondol? Det blir litt som å sette opp en sykkeltaxi for å kjøre etter 12-trikken.

Nyhets oppsumering uke 1

2011-01-07T10:46:00.004+01:00

Det er fredag å da er det på tide å oppsumere ukens nyheter:

Matminister Lars Peder Brekk er opptatt av hva vi spiser. Han anbefalte rein til nyttårsaften og denne uka oppfordra han oss til å spise restemat.I Fjeldstad-hjemmet har vi fulgt oppfordringa og spist restemat flere dager denne uka.

- Restemat er god mat, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Samferdselsminister Magnhild "huffameg" Meltveit Kleppa har oppdaga at folket mener det bør gjøres noe med jernbanen litt hurtig, så hun har satt ned en Hurtigarbeidende gruppe for videre utvikling av norsk jernbane. Det eneste er at hun ikke har skjønt hva folket mener med hurtig. Så det kommer ikke noen konkret før i Nasjonal transportplan 2014-23.

- Målet vårt er økt punktlighet og fornøyde brukere av jernbanen, sier samferdselsministeren.

Som alle vet er senterpartister glad i mat. Terje Riis-Johansen uttaler seg denne uka om jordbær-felt:

- Det er meget positivt om Jordbær kan bidra til å videreutvikle et driftsmiljø i Florø, sier Riis-Johansen.

Desverre så betyr det ikke flere delige røde jordbær til sommeren, men at det skal borres etter olje. Det er kansje forsøk på å gjøre oljeutvinning kosligere?

Konkurranseutsettingas skitne ansikt

2010-09-06T14:10:00.002+02:00

Den 23. august gjennomførte politiet og Arbeidstilsynet razzia mot RenoNorden AS. I Oslo og 90 andre kommuner har RenoNorden vunnet kontrakter på konkurranseutsatt søppeltømming. Nå anklages RenoNorden for grov og kanskje ulovlig utnyttelse av østeuropeiske arbeidere.

På Renovasjonsetatens Fagforening sine facebook sider kan vi lese at de har erfart at ansatte blir sendt ut av landet hvis de fagorganiserer seg, skader seg eller blir syke. At mange av arbeiderne ikke har fått nødvendige kurs eller opplæring.

RenoNorden tømmer avfallet til rundt 1,7 millioner nordmenn. De hadde en omsetning på 380 millioner i 2009. Og i løpet av ti år er det private overskuddet fra søppelkjøringen oppe i 232 millioner. Inntektene kommer fra våre skattepenger.

Gjennom Argentum (et statlig investeringsselskap) har staten investert over 700 millioner i Reno Norden. Her må næringsminister Giske ta ansvar å rydde opp i sine investeringer. Oslo og andre kommuner må nå se at konkurranseutsettinga fører til sosial dumping, og ta ansvar for at søpla vår blir henta på en ren måte.

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen lørdag 4. september med overskriften Konkurranseutsatt søppel

En annen kommunisme er mulig

2010-08-31T10:59:00.003+02:00

«Hvis ... ’en annen verden er mulig’ så hvorfor ikke også si ’en annen kommunisme er mulig’? De nåværende omstendigheter i den kapitalistiske utviklinga krever noe slikt, hvis en grunnleggende endring skal oppnås.»1

Slik avslutter den kjente professoren og marxisten David Harvey artikkelen Organizing for the Anti-Capitalist Transition, skrevet i desember 2009. Det fikk meg til å tenke på behovet for klarere visjoner om samfunnet fra de som står på arbeiderklassens side i klassekampen. Det er mange som ser at det er behov for en endring, i en tid med finanskrise, matvarekrise, klimakrise osv. Men alternativene til kapitalismen har foreløpig liten oppslutning. Økologisme, islamisme, populisme, keynesianisme er alternativene som i dag vinner oppslutning. Alternativer som ikke bryter med kapitalismen, men vil ha en annen form for snillere kapitalisme. Politiske alternativer som bare utfordrer konsekvensene av kapitalismen, men ikke kjernen i den kapitalistiske produksjonen. Sosialistiske og kommunistiske alternativer har i dag relativt liten oppslutning, og det er lite som tyder på at disse ideene vil få en eksplosiv vekst i vår nære framtid.

Samtidig har hver krise i kapitalismen påført verdens arbeiderklasse tøffe tider og store plager. Dagens økonomiske krise er ikke annerledes. På samme tid er kriser også en tid da underordninga av arbeiderklassen må reorganiseres, og nytt rom for motstand kan åpnes. Den økonomiske krisa har også brukt det offentliges ressurser og har dermed brutt sine egne frimarkedsregler, som åpner for en debatt om alternativ bruk av samfunnets ressurser. Systemkriser er derfor øyeblikk av stor fare, men også store muligheter for verdens arbeiderklasse.

Krisa oppleves ganske ulikt fra hvor du er i verden. Forskjellen på hvordan krisa påvirker oss, er enorm hvis man bare sammenligner naboland i rike Nord. Islands økonomi kollapset, regjeringen måtte gå, og det ble skrevet ut nyvalg etter måneder med protester i gatene. I dag er Island så og si tatt over av IMF, og har en gigantgjeld tilsvarende 48 000 euro per innbygger. Presidenten ble presset av folkebevegelsen til å sende ut ICEsave-avtalen på folkeavstemning, mot regjeringens vilje. Utviklinga på Island kunnet vært mer positivt spennende hvis folkebevegelsen hadde ført til at arbeiderklassen tok makta og gjennomførte en sosial revolusjon. Men dessverre har det revolusjonære alternativet på Island, som i Norge, ikke den oppslutning det krever.

Krisa i Norge har også hatt sine dramatiske øyeblikk. Bankene sluttet nesten helt å handle med hverandre, Oslo børs ble over halvert, antall konkurser i året ble over dobla. Men krisa i Norge fikk ikke noe politisk uttrykk i store velgerbevegelser, og de fleste som ikke mista jobben opplevde at den lave renta ga økt kjøpekraft og økte muligheter til sparing. Det finnes enkelte lokalsamfunn som er unntak, der krisa tok livet av hjørnesteinsbedriften eller der svært mange ble permittert. Men jeg tror de fleste i Norge ikke opplever den internasjonale økonomiske krisa som en systemkrise, som krever at kapitalismen opphører.

Den materielle manifestasjonen av denne prosessen eksisterer som forandringa fra penger til varer til penger pluss profitt: P – V – (P + ΔP). Vi kan si at kapital er prosessen av ekspanderende verdi. En slik prosessforståelse av kapital betyr at vi kan definere en kapitalist som en økonomisk agent som putter penger og bruksverdier i sirkulasjon for å skape mer penger. Denne ekspansjonstvangen har ført til et overforbruk av jordens ressurser, og vi står nå overfor farlige klimaendringer vi kanskje ikke rekker å stoppe.

Men det er ikke bare av hensyn til Moder Jord vi må sette en stopper for denne ekspansjonstrangen. Den har tvunget milliarder av mennesker ut i fattigdom. Og globalt skjerper den motsetninga mellom verdens arbeiderklasse og kapitalismen.

Kapitalens behov for akkumulasjon blir presset i en økonomisk krise. Store verdier forsvinner fra kapitalen som igjen påtvinger arbeiderklassen en hardere utbytting. Kapitalen må vokse eller dø. I en situasjon med liten eller presset vekst må mer kapital bli frigjort for å sikre seg bedre framtidig vekst. Tradisjonelt kan kapitalen gjøre dette på flere måter. Den kan skvise mer profitt ut av arbeiderklassen, ved å redusere antall arbeidere og be de som er igjen, å gjøre mer for mindre, endre pensjons- og andre forsikringer til billigere alternativ (for eksempel gå fra yttelsesbasert til innskuddsbasert pensjon), og automatisere større deler av produksjonen så det trengs mindre arbeidskraft. Kapitalen kan frigjøre kapital ved å legge ned virksomhet som det er liten grunn til å investere mer i, for å investere i nye prosjekter.

Det viktigste kravet for kapitalen i Norge i dag er å holde kostnadene på arbeidskraft nede. I praksis ser vi dette gjennom presset for lønnsmoderasjon i årets tariffoppgjør. Dette er et krav toppene i sosialdemokratiet har gått med på. Men lønnsmoderasjon slår tilbake på kapitalen, ved at kjøpekraften minskes og svekker etterspørselen. Når etterspørselen globalt sett går ned, må det produseres mindre, og konkurransen om kundene blir hardere. Det fører til at krisa igjen blir dypere.

Manifestasjonen av klassekonfliktene under denne krisa har sett forskjellig ut i forskjellige steder i Europa og Verden. Store streiker flere steder ikke minst i Hellas, som er det landet i eurosonen der krisa er hardest nå. I blant annet Frankrike og Sør- Korea har krisa ført til bedriftsokkupasjoner. Disse har handla om å legge beslag på bedriftene så de ikke blir tømt for verdier før sluttpakker eller jobbene er i orden igjen. Det mest dramatiske uttrykket er det som blir kalt bossnapings. At arbeiderne har låst sine sjefer inne eller bortført dem, og ikke vil slippe de løs før kravene deres er innfrid. Krisa har dermed i ekstreme situasjoner tvunget fram desperate handlinger i deler av arbeiderklassen. At arbeiderklassen ikke har annet å miste enn sine lenker, har et konkret innhold i Europa.

Estland og Latvia i øst er eksempler på EU-land der økonomien har krympet betraktelig i løpet av krisa. Bruttonasjonalproduktet per innbygger har sunket, og arbeidsledigheten har økt i begge landa. De baltiske landene opplever en kraftig utvandring og kutt i studiefinansieringen som på sikt kan få alvorlige sosiale konsekvenser for landene. Både Estland og Latvia har valgt å knytte sin valuta til euroen, dette gjør at regjeringene ikke kan bruke ekspansiv penge- og/eller finanspolitikk for å prøve å komme ut av krisa. Kostnadene av krisa blir ført over på arbeiderklassen gjennom store lønnskutt og økt arbeidsledighet.

I den nåværende fasen av krisa er det Hellas som har kniven på strupen i Europa. Med en offentlig gjeld på 115 prosent av BNP og et budsjettunderskutt på 13 prosent vil Hellas bli tvunget av IMF og EU til å foreta utgiftskutt som ikke bare vil ha drastiske sosiale konsekvenser, men ganske sikkert vil sende landet dypere inn i resesjon. Hellas har forhandlet lenge med IMF og EU om lån. I arbeiderklassen i Hellas er låna upopulære siden mange med god grunn frykter krava IMF og EU stiller til Hellas. Også blant utlånerne og spesielt i Tyskland har lånet vært upopulært. IMF og EUs krav til Hellas er svært tøffe, dette handler om smerte og straff. Hellas tvinges til å fryse nivået på lønninger i offentlig sektor og pensjoner i tre år, kutte i budsjettene, øke skattene og avgiftene, liberalisere med hensyn til næringslivet, svekke stillingsvernet og gjennomføre en pensjonsreform med lengre opptjeningstid, levealderjustering og forbud mot førtidspensjonering. Det er arbeiderklassen som er den store taperen etter disse reformene, ikke kapitalistklassen i Hellas.

Lånepakken som er gitt til Hellas av EU og IMF, brukes til å betale lån som forfaller fortløpende. Lån som i hovedsak er gitt av tyske, franske og andre utenlandske banker. Nesten alle land i Europa økte statsgjelden for å kunne gi krisepakker til bankene tidligere i krisa. For å finansiere lånet til Hellas må medlemslandene i eurosonen finansiere sin del av lånepakken over sine statsbudsjett. En del land må nok igjen øke statsgjelda si. Med store underskudd og stor statsgjeld i flere euroland lager nå EU en ny krisepakke 750 milliarder euro i tilfelle andre euroland kommer i samme situasjon som Hellas. Denne pakka skal også finansieres i hovedsak av medlemslanda, og kan igjen påvirke deres statsbudsjett negativt. Mesteparten vil til syvende og sist ende opp i private banker, mens eurolanda må kutte i sine offentlige budsjetter, og vanlig folk sitte igjen med regjeringa gjennom dårligere velferd. EU og IMF sine grep ovenfor Hellas og eurosonen generelt er for å sikre bankene pengene sine og ikke hjelpe Hellas eller andre ut av økonomiske kriser. Innenfor rammene av dagens kapitalisme og EU har Hellas og andre medlemsland svært begrenset handlingsfrihet til å løse sine økonomiske problemer.

Angrepene på arbeiderklassens levevilkår i Europa kan fort tvinge fram ytterlige angrep på arbeiderklassen også i Norge. Det kan skje gjennom at Europas kapitalistklasse bruker EU for å få igjennom nye nyliberale reformer, som vi blir en del av gjennom EØS. Allerede i dag er det kamp mot flere usosiale EU-direktiver, og EU-direktivene har vist seg å være et egnet redskap for kapitalistklassen til å vinne sine seire. Men også den norske arbeiderklassen i private sektor vil bli utsatt for utflytting av arbeidsplasser til billigere europeiske land, og trusler om det.

Som en ring rundt Europa har vi de siste åra sett kapitalismens krise herje med perifere EU/EØS-stater. Island, de baltiske statene, Hellas, Italia, Spania, Portugal og Irland har alvorlige økonomiske utfordringer. For meg ser det ut som om den europeiske kapitalistklassen kommer ut av krisa med en ny offensiv. Skal arbeiderklassen i Europa komme videre og vekk fra en defensiv forsvarskamp for velferdsgoder, må vi reise parolene om en ny kommunisme.

Holder det ikke med å snakke om sosialisme eller en annen verden? Mitt svar er nei. Det er forskjell på kommunisme og sosialisme sjøl om mye av det blir litt blanda sammen i den debatten vi kjenner i Norge. David Harvey beskriver forskjellen slik:

«Forskjellen mellom sosialisme og kommunisme er verdt å merke seg. Sosialismen har som mål å demokratisk styre og regulere kapitalismen på måter som beroliger utskeielsene og redistribuerer godene til fellesskapets beste. Det handler om å spre rikdommen gjennom progressiv beskatning, mens grunnleggende behov – som utdanning, helse og til og med boliger – gis av staten utenfor rekkevidde for markedskreftene. Mange av de viktigste resultatene til den redistributive sosialismen i perioden etter 1945, ikke bare i Europa men også utenfor, har blitt så sosialt innebygd at den nesten blir immun mot nyliberale angrep. Selv i USA er Social Security og Medicare svært populære programmer som høyresiden synes det nesten er umulig å fjerne. Velferdsbestemmelsene i Skandinavia og det meste av Vest-Europa ser ut til å være en urokkelig stein i den sosiale orden.

Kommunismen, derimot, søker å fortrenge kapitalismen ved å opprette en helt annen samfunnsform for produksjon og distribusjon av varer og tjenester. I historien om den faktisk eksisterende kommunismen, betydde sosial kontroll over produksjon, utveksling og distribusjon statlig kontroll og systematisk statlig planlegging. I det lange løpet viste det seg å være mislykket, men det er interessant at utviklinga i Kina har vist seg langt mer vellykket enn den rene nyliberale modellen i å skape kapitalistisk vekst r av grunner som ikke kan utbroderes her. Samtidsforsøk på å gjenopplive den kommunistiske hypotesen fornekter typisk statlig kontroll og ser til andre former for kollektiv sosial organisasjon for å fortrenge markedskreftene og kapitalakkumulasjon som grunnlag for organisering av produksjon og distribusjon. Horisontalt nettverk i motsetning til hierarkiske systemer av koordinering mellom selvstendig organiserte og selvstyrt kollektiver av produsenter og forbrukere er tenkt som kjernen i en ny form for kommunisme. Samtidsteknologi for kommunikasjon gjør at et slikt system synes gjennomførbart. Alle slags småskala eksperimenter rundt om i verden finnes der slike økonomiske og politiske former er under bygging. I dette er det en tilnærming av noe slag mellom de marxistiske og anarkistiske tradisjoner som vender tilbake til et bredt samarbeid mellom dem slik situasjonen i 1860- årene i Europa.»2

Kommunismen må igjen defineres som fellesskapssamfunnet. Den store vrangforestillingen om at kommunisme er en fin ide, som i praksis må føre til diktatur, må vi bevise at er feil. De historiske forsøkene på å skape et kommunistisk alternativ til kapitalismen har alle til nå feila. Diktaturene som oppsto som følge av feila de gjorde, er skrekkeksempler på hva alternativ til kapitalismen er. Dette blir flittig brukt av borgerskapet for å hindre arbeiderklassen i å diskutere alternativer til kapitalismen.

Samtidig er den økonomiske krisa, klimakrisa og sultkrisa i verden så alvorlige at det er nødvendig at arbeiderklassen igjen tar opp diskusjonen om hva som er alternativet. Over alt hvor kapitalen sprer seg, avler den motstand. Vi har de siste åra sett den komme til uttrykk gjennom generalstreiker blant annet i Hellas, Antillene og Sør-Korea. Å få løfta diskusjonen om et alternativ til kapitalismen i Europa, er like viktig som i deler av verden der kapitalen utbytter folk hardere. Mulighetene for solidaritet mellom arbeiderklassen i alle verdenshjørner er nødvendig for at de første forsøkene på lang tid med alternativer til kapitalismen, kan gjøre nye viktige erfaringer. Den boliviarianske revolusjonen i Latin-Amerika er ett eksempel på dette. Organisering av solidaritet utenfor sine egne landegrenser er med på å holde livet i denne revolusjonen. Den nye røde sola i Sørvest er ikke grunnlag for en ny oppskrift på kommunisme eller sosialisme som kan kopieres blindt. Men erfaringene fra Venezuela og Bolivia skaper rom for en ny diskusjon om hva som er alternativet til kapitalismen.

Kommunisme kommer av det latinske ordet communis som betyr felles. At vi skal eie og skape ting i fellesskap er kjerna i ideen om kommunisme. «Kommunisme er ikke noe Marx fant på», står det i det lille heftet, KOMMUNISMEN funker BEST!, av Tron Øgrim som er utgitt av Rødt!. Folk definerte seg som kommunister før Det kommunistiske manifest ble skrevet, og mange både før og etter som har kalt seg kommunister, var ikke marxister. Ideen om kommunisme er ideen om et samfunn styrt av fellesskapet, og den deles av flere enn de som har lest Marx.

For å kunne ha et fellesskapssamfunn, må alle bidra til fellesskapet. Men alle bidrar ikke likt, noen er gode på en ting, andre er gode på en annen, noen er syke, andre er friske, vi må alle bidra forskjellig, men fellesnevneren er at vi alle bidrar etter evne. På samme måte må det være med å få. Noen trenger lite, andre trenger mer, men vi må alle leve av fellesskapets ressurser, få etter behov. Dugnaden i borettslaget er organisert sånn, noen er flinkere og mer effektive på dugnaden enn andre, mens andre kanskje bruker fellesarealet mer enn andre. Det er ikke sammenheng mellom det du yter og det du får, men alle skal (i hvert fall i teorien) gjøre begge deler.

Det er lett å framstille et kommunistisk samfunn som et drømmesamfunn eller himmelen på jord, der alle skiller og motsetninger mellom folk er løst, og vi lever sammen i frihetens rike. Det høres vakkert ut, og nokså utopisk. Vi jobber sjølsagt for å avskaffe kvinneundertrykking, klasser, rasisme, sult og alle andre problemer, men kommunismen er ikke at de er avskaffa. Kommunisme handler også om at vi skal fortsette å krangle med naboen, at vi kommer til å snakke stygt med hverandre og være uenige. Forskjellen er at kommunismen betyr at vi styrer, eier og fordeler i fellesskap.

Istedenfor å se på kommunismen som et kommende idealsamfunn som betyr historias slutt, mener jeg det er bedre å se på kommunismen som en bevegelse. Marx skreiv i Den tyske ideologi:

«Kommunisme er ikke for oss en tilstand som skal opprettes, et ideal som virkeligheten skal innrette seg etter. Vi kaller for kommunisme den virkelige bevegelse som opphever den nåværende tilstanden. Betingelsene for denne bevegelsen er bestemt av dagens bestående forutsetninger. »3

Kommunismen handler ikke om å ha løst alle problemer men å få etablert en samfunnsform og økonomi som gjør at vi fellesskap kan løse verdens problemer. Det er på tide at dette blir strategien for å jobbe for en bedre verden, for klassesamfunnet og kapitalismen kan ikke løse problemene når det viktigste er at penger skal bli til merpenger.

Noter:
Organizing for the Anti-Capitalist Transition, David Harvey, Talk given at the World Social Forum 2010, Porto Alegre http://davidharvey.org/2009/12/organizing-for-the-anti-capitalist-transition/ (forfatters oversettelse)
Organizing for the Anti-Capitalist Transition, David Harvey, Talk given at the World Social Forum 2010, Porto Alegre http://davidharvey.org/2009/12/organizing-for-the-anti-capitalist-transition/ (forfatters oversettelse)
Karl Marx: The German Ideology http://www.marxists.org/archive/marx/works/1845/germanideology/ch01a.htm (forfatters oversettelse)

Artikkelen har stått på trykk i Rødt! marxistisk tidsskrift nr 2a 2010 besøk Rødt! sitt nettsted marxisme.no her

Hvem skaper verdiene?

2010-08-23T10:10:00.001+02:00

Kongerike Norge hadde i sommer en oppheta debatt om det er Oslo eller distriktene som skaper verdiene i landet. Det hele startet med at SSB la fram fylkesfordelt nasjonalregnskap for 2007. Og siden har alle sagt at det er der jeg kommer fra verdiene skapes.

Men er det ikke hvem som skaper verdiene, viktigere enn hvor verdiene skapes. I følge samme SSB-tabell er BNP per sysselsatt i Norge kroner 895 680 kroner. Tar vi med oss de som ikke jobber, de som er for unge, gamle eller syke er BNP per innbygger 482 381 kroner. Men de pengene vi har til å bruke på forbruk per innbygger er 188 008. Så per innbygger er det 294 373 kroner vi ikke får av verdiskapinga for å leve.

Marx har gjennom sitt arbeid med Kapitalen gitt oss kommunister en forståelse av hvem som skaper verdiene, og hvem som røver til seg verdiene. For at en kapitalist skal få kapitalen sin til å vokse ved vareproduksjon, må han innvestere i råvarer, maskiner og arbeidskraft. Investeringene i råvarer, maskiner og arbeidskraft må totalt sett være mindre enn verdien av de ferdige produktene kapitalisten selger for at han skal få noe profitt. Dette er jo åpenbart for de fleste. Men hva er det som skaper denne merverdien som gjør at kapitalisten får profitt?

Er det at kapitalisten er en luring som kjøper til underpris og selger til overpris? Det kan det jo ikke være, siden alle kapitalister er avhengig av å kjøpe varer av andre kapitalister. Et slikt økonomisk system ville jo kollapset og ikke kunne ha utviklet seg til en verdensomfattende økonomi.

Nei, denne merverdien skapes ved at en vare som kapitalisten kjøper har en spesiell egenskap. Den kan bidra med større verdier i sluttproduktet enn det koster å kjøpe den. Denne varen er arbeidskraft. Arbeidernes arbeidskraft kan tilføre produksjonsverdier langt over hva det koster å holde en moderne arbeider i livet med mat, boliglån, tv, internett o.s.v. Denne merverdien som arbeideren skaper blir ikke utbetalt i ekstra bonuslønn, men blir fordelt mellom at staten tar litt av den i skatt og kapitalisten beholder det som profitt.

Det er ikke hvor i Norge verdiene skapes som er viktig, men av hvilken klasse som skaper dem. Arbeiderklassen må kjempe for å beholde mer av merverdien, og kanskje en dag beholde hele kaka.

Fjern kulturmomsen og behold momsfradraget

2010-08-17T12:29:00.000+02:00

1. juli ble det innført 8 prosent moms på billetter til kultur og idrett. Samtidig ble den inngående momsen fradragsberettiget. Rødt mener det er bra at kulturinstitusjoner, idrettslag o.l. får slippe å betale forbruksskatt på sine investeringer. Det gjør det lettere økonomisk for både kultur og idrett å satse på utvikling. Det er et viktig framskritt at investeringer i kultur og idrett som er så viktig nå kan realiseres uten at staten tar 20 prosent av pengene.

Dessverre så må nå idretten og kulturen ta inngangspenger for å kunne slippe å betale moms på sine investeringer. Mange museer har de siste åra vært gratis i Oslo. Dette har gitt mer kultur til byens befolkning. Astrup Fearnley har nå gjeninnført betaling, og det er stor sjanse for at flere av de andre gratis museumene vil gjøre det framover. Dette minsker kulturtilbudet.

Rødt vil fjerne kulturmomsen, og samtidig må idretten og kulturen få beholde momsfradraget.

Ikke mer eller mindre, men rettferdig skatt

2010-08-10T15:38:00.001+02:00

Høyre vil ha ned skattene. Arbeiderpartiets partisekretær sier at de en gang i framtida skal opp. Men spørsmålet bør ikke være om skattene generelt skal opp eller ned, men hvordan gjøre systemet rettferdig.

Regjeringa har bundet seg til Høyres skattenivå fra 2004, i hvert fall fram til 2013. Om det er mye eller lite kommer jo an på hva vi får igjen for å betale skatt. Skal skatten senkes må man kutte i velferdstilbud og ønsker man store velferdsreformer så må man øke skatten. Hvis man ikke vil bruke av de pengene vi har i oljefondet.

Utfordringene med dagens skattesystem er at noen betaler for mye, mens andre betaler for lite. Rødt ønsker et mer sosialt rettferdig skattesystem der de rike betaler mer og de med mindre inntekter betaler mindre. Rødt vil ha et enkelt og progressivt skattesystem, med hovedvekt på direkte skatt på inntekt og formue. Kapitalinntekter bør skattelegges på samme måte som lønnsinntekt. Og de som tjener under 3 G skal fritas fra å betale skatt. Forbruksskatten, også kalt merverdiavgiften, bør avskaffes på tjenester og vanlige husholdningsvarer. Det ville gitt oss et mer rettferdig skattesystem.

Stopp postdirektivet

2010-07-16T13:20:00.001+02:00

Regjeringen må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stoppe EUs tredje postdirektiv. Direktivet vil gi oss dyrere og dårligere posttjenester i hele landet.

I dag er det samme porto på et brev som skal fra Oslo til Finnmark og et brev som skal mellom to naboer i hovedstaden. Enhetsportoen sørger for lik pris på brev i hele landet, og at overskuddet fra "lønnsomme" områder gir gode og likeverdige posttjenester til alle i Norge.
EUs postdirektiv vil bety at postmarkedes skal tvangs liberaliseres og at dagens enhetsporto ikke lengre vil kunne opprettholdes. Postdirektivet fører til at brev må prises utfra faktiske kostnader. Dermed blir brev fra Hammerfest til Bryne mange ganger dyrere enn brev fra Drammen til Oslo.

Ulik pris fører til ulike vilkår for organisasjoner, befolkning og næringsliv i forhold til hvor man er i landet. Det vil i større grad føre til press for sentralisering i Norge. I sentrale strøk vil direktivet føre konkurranse mellom flere markedsaktører. Posten vil da bli tvunget å bruke store ressurser i denne konkurransen. Og som en konsekvens av dette vil andre deler av landet kunne bli nedprioritert og få et dårligere posttilbud.

NorgesBarometer sin undersøkelse om postdirektivet for Postkom viser at 64 % av folket råder regjeringen å si nei til direktivet. Regjeringen bør høre på folket å si nei til EUs tredje postdirektiv.

Innlegget har stått på trykk i Nationen 13. juli

Vi må prioritere sykkel

2010-07-14T14:32:00.002+02:00

Statsviter Ove Bengt Berg peker i Dagsavisen 8. juli på den store avstanden det er mellom mål og virkelighet i sykkelpolitikken. Det gjøres mange fine formuleringsvedtak om at man skal ha sykkelveier eller sykkelfelt, men når det kommer til handling så skjer lite.

I Oslo har nå flere større prosjekter blitt gjennomført der man har nedprioritert sykkel. Over Jernbanetorget, som har blitt pussa opp for flere millioner, er det ikke prioritert en løsning for de som sykler. For å følge trafikkreglene og passe på sin egen trafikksikkerhet er det tenkt at man må gå av sykkelen og trille over jernbanetorget.

I Carl Berner krysset, som blir ferdig oppusset til høsten, har også sykkelinteressene måtte vike for kollektivtrafikk og biltrafikk. Det finnes også flere eksempler på at sykkelveier og felt bare bygges stykkevis og delt. Det skaper trafikkusikkerhet for sykelistene og andre som skal samhandle med sykelistene. Skal man nå måla for andel syklende i framtida må man tenke helhetlig.

Oslo trenger et helhetlig gjennomgående sykkelveinett. Skal vi få det til må vi ikke bare prioritere det med ord, men også med penger. Og pengene finnes hvis vi bare sier at sykkel er viktigere enn bil.

Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen 13. juli

Det burde vært lett

2010-07-12T15:20:00.000+02:00

Det burde vært lett for regjeringa å ta feiekosten og feie ut useriøse firmaer i renholdsbransjen. Dagbladet har i sommer satt søkelys på den useriøse delen av renholdsbransjen. Artikkelserien har vist at bransjen er preget av lav lønn, sosial dumping, uklarhet rundt ansettelsesforhold, svart arbeid og en rekke flere brudd på arbeidsmiljøloven.

Det er ikke første gang noen prøver å sette søkelys på de uakseptable forholdene i renholdsbransjen. Arbeidsmandsforbundet har pekt på dette flere ganger de siste årene. Det finnes enkle tiltak regjeringa kan gjøre for å få rydda opp i bransjen.

Det bør opprettes en offentlig godkjenningsordning, slik som både LO og NHO har krevd. Det bør innføres ID-kort i renholdsbransjen. Dette er det god erfaring med fra bygge- og anleggsbransjen. Og man må få styrket arbeidstilsynet så de har ressursene til å følge opp bransjen.

Splittelse i borgerskapet?

2010-06-21T09:39:00.002+02:00

I en kronikk og et langt intervju i Dagens Næringsliv(DN), torsdag 10. juni, deler milliardæren Øystein Stray Spetalen sine bekymringer for kapitalismen framover. Spetalen nevner mange gode grunner til å være bekymret. Spetalen sier jo sjøl at han ikke er bekymret for seg sjøl, han sier til DN «Jeg har nok til mat, og jeg har hus også. Så det spiller ingen rolle for meg. Jeg kan bare stikke til Bahamas, jeg, og ligge på en strand resten av livet». Det er oss vanlige skattebetalere som nå skal betale regninga etter at det har blitt gitt redningspakker til bankene i alle vestlig land.

Den såkalte redningsaksjonen vi nå har sett i Europa i 2010 pålegger skattebetalerne til å betale regningen for at profesjonelle investorer har tapt penger. Skattene blir skrudd opp, og de offentlige utgiftene blir kuttet kraftig. Ansatte i offentlig sektor får store kutt i lønningene sine, pensjonsreformer kutter pensjonene og velferdstilbud blir lagt ned. Det blir ikke lagd redningspakker for arbeiderklassen i Europa.

Sannheten om redningspakkene er at de går til lommeboka til en liten elite som uten egen risiko, med skyhøye lønninger og bonuser, er satt til å forvalte andres penger. Spetalen sier det klart: «Den yrkesaktive befolkningen kan ikke, må ikke og skal ikke ta regningen for den eliten som har gjort feil.»

Mange vil vel si at Spetalen høres ut som en Rødt politiker når han påpeker feila ved bankpakkene og at skattebetalerne ikke skal sitte igjen med regninga. Men sjøl om det er noe sammenfallende kritikk av den manglende politiske styringa i dagens Europa, er løsningene våre helt forskjellige.

Rødt ønsker å avskaffe kapitalen, og at folk skal ta kontroll over samfunnet og økonomien. Spetalen ønsker seg tilbake til en tid da industrialistene var den mektigste fraksjonen i borgerskapet. Rødt ønsker at produksjonsmidlene skal eies av fellesskapet. Spetalen vil at produksjonsmidlene skal eies av kapitalister, og ikke børsspekulanter. Spetalen vil at finansnæringen skal sitte i baksettet, mens industrikapitalisten kjører bilen.

Dessverre for Spetalen så er dette bare en idyllisk framstilling av hvordan en modellkapitalisme kunne fungert. Kapital er en prosess der eieren av penger (kapitalist) investerer for å få mer penger, ikke noe annet. Og kapitalisten vil alltid prøve å investere der han får mest igjen. Karl Marx skrev «Produksjonsprosessen framstår for kapitalisten bare som et uunngåelig mellomledd, som et nødvendig onde, for at han skal kunne tjene penger. Alle kapitalistiske nasjoner er derfor i perioder fanget av et feberaktig forsøk på å tjene penger uten å gå veien om produksjonsprosessen». Derfor vil alltid kapitalen strømme mot de spekulative markedene der mulighetene for kortsiktig fortjeneste er størst.

Spetalens kronikk i Dagens Næringsliv avslører en splittelse i borgerskapet mellom de som ønsker seg en mer nøktern industrikapitalisme og de som ønsker seg mer av spekulasjonskapitalisme. De siste års krise i kapitalismen slår sprekker i borgerskapets enhet. Deler av borgerskapet i Europa frykter igjen for revolusjon og tøffere klassekamp, nå som staten skviser arbeiderklassen.

Rødt sammen med andre revolusjonære over hele Europa har nå en historisk oppgave i å nå fram med budskapet om at kapitalismen må avskaffes, og at vi kan lage et annet politisk og økonomisk system der folk har kontroll over samfunnsutviklinga og økonomien.

Hvilket lag spiller du for, Støre?

2010-04-15T14:04:00.001+02:00

Bankkollapsene som fulgte av finanskrisa er et resultat av kapitalismens iboende profittvang. Krisa tydeliggjorde prinsippet om at den som ikke evner å øke profitten bukker under. Over hele verden måtte regjeringer pøse kjempemessige summer av fellesskapets penger inn i bankene for å hindre konkurser. De ansvarlige for krisa innvilget seg selv nye bonuser og fortsetter i dag med mer av den samme politikken som skapte krisa i utgangspunktet. På Island rammet krisa imidlertid hardere enn de fleste andre europeiske land. Det er urimelig at det islandske folk skal måtte betale for Icesave sine feil. Det var jo ikke som om den jevne islandske borger hadde noe med det å gjøre.

Icesave-avtalen, som 93,5 prosent av islendingene avviste gjennom folkeavstemning fredag 5. mars, innebar at Island skal betale tilbake 30 milliarder kroner til britiske og nederlandske interesser. 30 milliarder tilsvarer rundt 100.000 per innbygger på Island. Dette er penger Island ikke har, og som burde vært brukt på et stabiliseringsprogram dersom de hadde funnes. Vårt broderfolk på Island trenger en betingelsesløs støtte fra Norge, uavhengig av avtalene med Storbritannia og Nederland. Rødt mener islendingenes kritikk av Norges vilkår for å hjelpe er brettiget. Støre må gjerne sperre opp valpeblikket og stille seg uforstående til kritikken, men fakta er at han og den norske regjeringen bistår Storbritannia i forsøket på å tvinge Island inn i en urimelig låneavtale orkestrert av Det internasjonale pengefondet. Den foreslåtte Icesave-avtalen ble avvist fordi den rammer en uskyldig tredjepart, nemlig det islandske folk.

"Ikke noe land - heller ikke vårt eget - kan toe sine hender når det gjelder sin holdning til et brorfolk i nød. Vi har funnet vår bror liggende skamslått og plyndret ved vedikanten, og vi har sett en annen vei og gått forbi", skrev Ap-kjempen Trygve Bratteli om Spania i 1939. Disse ordene er vel så betegnende for Norges rolle overfor Island i dag. Ingen på Island visste at landet sto overfor en finansiell kollaps før finanskrisa kom. Økonomiske kriser rammer blindt og hvis Norge en gang havner i et slikt uføre vil det være fordelaktig å kunne vise til at vi har vært solidariske når andre som står oss nært har hatt trøbbel. Jonas Gahr Støre bør derfor spørre seg selv hvem han er på lag med - et broderfolk i krise eller lånehaiene i IMF.

Dårlig, dyrt og dumt å legge ned Aker

2010-04-07T16:15:00.002+02:00

En fersk risikoanalyse Ahus har laget sammen med Oslo Universitetssykehus viser at Oslo og Akershus vil bli rammet av lengre sykehuskøer og dårligere behandlingskapasitet når store pasientgrupper tvangsflyttes fra Aker sykehus til sykehuset Ahus. Sykehusene selv regner med lengre ventelister, lengre ventetid og redusert kapasitet i behandlingen.

Dette har Rødt sagt helt siden nedleggelsen av Aker kom på bordet, dette er grunnen til at kravet om å bevare Aker sykehus har fått så stor oppslutning. Det sier seg selv at når en stor del av oslobefolkninga mister tilbudet sitt og tvinges over til Ahus, så vil det føre til problemer. Det er rett og slett en veldig dårlig idé.

I Soria Moria II blir det krystallklart slått fast at ingen lokalsykehus skal legges ned. Allikevel forsikrer helseminister Anne-Grethe Strøm Erichsen om at hun ikke har noen intensjoner om å blande seg i avgjørelsen om nedleggelsen av Aker. Et slikt tilittsbrudd vil ta svært lang tid å lege. Det er sjelden en ser et så stort folkelig engasjement som vi har sett i kampen for å bevare Aker sykehus. Når politikere fra de rødgrønne partiene forsøker å tåkelegge hele debatten med ulne løfter om "helserelatert virksomhet" på Aker-tomta oppfattes det bare som en
provokasjon mot Groruddalens befolkning, som blir fratatt sitt lokale sykehustilbud.

Saken rundt Aker sykehus er i ferd med å utvikle seg til en prøvestein for demokratiet. Det er ingen tvil om at folk flest er tilhengere av å beholde dagens Aker sykehus. Et enstemmig Oslo bystyre stemte for Rødts forslag om å be helseministeren stoppe nedleggelsen. Facebook-gruppa mot nedleggelse har passert 11.000 medlemmer og over 38.000 har signert oppropet for å bevare sykehuset. Når vi nå veit at Ahus og Oslo Universitetssykehus i sine egne analyser bekrefter våre bekymringer gir det grunn til å spørre hva mer som skal til før helseministeren ser skrifta på veggen.

Innlegg sto i Aften 7. april 2010

La Gratishaugen forbli gratis

2010-03-23T13:02:00.001+01:00

Den nye storbakken i Holmenkollen har kosta Oslobefolkninga dyrt. Det opprinnelige budsjettet på under 600 millioner fikk en sprekk på over 1,2 milliarder. Regninga har gått til Oslos skattebetalere og har medført voldsomme kutt i breddeidretten. Under prøve-VM og under neste års VM er Gratishaugen, der publikum tidligere har kunnet ta oppstilling gratis, avviklet.

Gratishaugen var et fint tilbud til dem som kanskje ikke har råd til å unne seg de stive billettprisene i Holmenkollen. Det er ganske rått av politikerne å først forsyne seg med 1,2 milliarder mer av skattebetalernes penger enn forespeilet, for så å fjerne det ene gratistilbudet som eksisterte.

Holmenkollbakken er Oslo store stolthet og den er hele byens felleseie. At festlighetene i bakken skal være forbeholdt de som vil og har mulighet til å betale er smålig. Det er synd at stadig mer av fellesskapets eiendom blir underlagt bedriftsøkonomiske behov. Hva blir det neste? Må vi betale for å komme inn i Vigelandsparken til våren?

Sto på trykk i Dagsavisen 22. mars 2010

Maktarroganse fra helseministeren

2010-03-02T09:57:00.001+01:00

Det er sjelden en ser et så voldsomt folkelig engasjement som vi har sett i kampen for å bevare Aker sykehus. Et enstemmig Oslo bystyre stemte for Rødts forslag om å be helseministeren gripe inn og avverge nedleggelsen.

Facebook-gruppa mot nedleggelse har passert 11.000 medlemmer og foreningen Aker Sykehus Venner har i løpet av kort tid samlet inn over 38.000 underskrifter for å sørge for at sykehuset skal bestå. Alle har appellert til helseminister Anne-Grethe Strøm Erichsen om å gripe inn og sørge for at befolkninga i Groruddalen fortsatt har et lokalt sykehustilbud. Det vil ikke Strøm Erichsen. Til Østlandssendingen sier hun "Den driften vi har i dag vil vi ikke se om to, tre år".

Helseministerens uvilje til å lytte til folkekravet om å bevare Aker sykehus er et eksempel på maktarroganse av det helt sjeldne slaget.

Avgjørelsen vitner om at avstanden mellom politikerne og vanlige folk blir stadig større. Det er dessuten en voldsom provokasjon mot Groruddalens befolkning og Oslo bystyre, som ikke bør gå upåaktet hen. I den siste Soria Moria-erklæringen står det svart på hvitt at ingen lokalsykehus skal legges ned. Likevel velger Strøm Erichsen å lytte til helsebyråkratene, og med fast hånd å sørge for at Groruddalen mister lokalsykehuset sitt.

Aker-saken har blitt nok et eksempel på de rødgrønne partienes utilstrekkelighet i møte med alminnelige folks behov.

Landgrabbing – kappløpet etter land

2010-02-08T10:33:00.000+01:00

Kampen om jordbruksland blir tøffere og tøffere med befolkningsvekst, matvarekrise og økende etterspørsel etter kjøtt.

Rike land kjøper opp jord i fattige land, mens fattige land sjølv har lokale forsyningsutfordringer og må motta mathjelp.

Landgrabbing er et voksende problem. Landgrabbing betyr at internasjonale investeringsselskaper og statsselskaper i rike nasjoner kjøper opp land for å eksportere jordbruksproduktene ut av landet de dyrkes i. En milliard mennesker sulter i verden, mange av dem i land som er utsatt for landgrabbing.

Årsaker til landgrabbing

Landgrabbing er et resultat av flere faktorer som forsterker hverandre. Ustabile matvarepriser, det at mange land har et kronisk matunderskudd som må dekkes av import, den økte interessen for produksjon av agrodrivstoff og den økte interessen for lønnsomme investeringer i matjord er alle årsaker vi må se på. Oppkjøp og langtidsleie av jord, spesielt i Asia, Latin-Amerika og Afrika, minner mye om kappløpet etter land under kolonitiden.

Matprisene

Fra 2006 til i dag har matvareprisene steget kraftig og hurtig. Årsakene til denne prisstigningen og den internasjonale matvarekrisa er mange. Klimaendringene, økt spekulasjon på verdens matvarebørser, dyrere innsatsfaktorer i jordbruket og økt interesse for agrodrivstoff er noen av grunnene. Mer om dette kan du lese i min artikkel, Matvarekrisa – samtidas folkemord i Rødt! nummer 3/2008. Prisene på en rekke basismatvarer som ris, hvete og andre kornsorter er relativt høy. I 2009 har vi sett en liten nedgang i verdensprisene, som kan ha sammenheng med den økonomiske krisa. Men hvis man ser prisutviklingen over en litt lengre tidsperiode, må prisene på basismatvarer forsatt beskrives som svært høye.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sin matvareprisindeks har økt med 32 % siden 2005. Kjøtt og andre kostbare matvarer har ikke hatt stor prisøkning i denne perioden, mens prisen på kornsorter generelt har økt med 82,5 % og prisen på ris med hele 114 %.

Matmangel

Tørke i viktige matproduserende regioner var en av flere hendelser som førte oss inn i dagens matvarekrise. I år har landene på Afrikas Horn opplevd den verste tørken siden 70-tallet. Befolkningsveksten vi har sett de siste 100 årene, ser enda ikke ut til å stoppe. I 2050 kan jorda ha 9,1 milliarder innbyggere. I løpet av de neste 20 åra vil etterspørselen etter mat øke med 50 %, og fram mot 2060 må matproduksjonen sannsynligvis dobles i verden.

Mange kapitalsterke land ser at de må se utenfor sine grenser hvis de skal være sikre på at det er nok mat til deres befolkning i framtida. Statlige investeringsselskaper fra Kina, Sør-Korea, Qatar og Saudi-Arabia har allerede kjøpt opp eller sikret seg leiekontrakter på millioner av hektar jord. Mange av landa som leier ut eller selger ut jord, mottar også matvarehjelp fra Verdens matvareprogram.

Agrodrivstoff som bensin på bålet

Både olje- og klimakrisa har økt interessen for å produsere energi og drivstoff på nye måter. En av mest populære løsningene på olje- og klima krisa har vært agrodrivstoff. Agrodrivstoff kan lages av mange forskjellig biologiske materialer, men kommersielt har interessen vært først og fremst i forhold til å gjøre om jordbruksprodukter til drivstoff. Dette legger ikke bare press på prisen til produktene man kan gjøre om til agrodrivstoff, men også press på tilgangen til jord å produsere disse produktene på. Europeiske og amerikanske selskaper innen agrodrivstoff er aktivt på jakt etter jord til å kunne produsere mer agrodrivstoff til mer miljøbevisste forbrukere i Vesten. Det norske selskapet ScanFuel sitt datterselskap i Ghana har sikret seg en kontrakt på 400 000 hektar jord i Ghana der 60 % skal brukes til å produsere agrodrivstoff.

Investering

De kraftig økende matvareprisene har gitt internasjonale selskaper og investorer en ny interesse for å investere i matproduksjon og jordbruk. På verdensmarkedet i dag blir for eksempel korn solgt opptil 40 ganger før produktet når forbrukerne. Den forventa befolkningsveksten og det økte presset på naturressurser har gjort matjord og matproduksjon til en lukrativ investering. Mens samfunnsengasjerte mennesker ser på befolkningsveksten og den økte etterspørselen etter mat som en av vårt århundrets store utfordringer, ser investorer på dette som det nye, store sikre investeringsområdet. På den andre siden ønsker myndigheter i fattige og ustabile land investeringene velkomne i håp om arbeidsplasser og inntekter.

Kappløpet etter land

Mellom 2006 og sommeren 2009 har mellom 15 og 20 millioner hektar jordbruksland i utviklingslandene blitt leid eller kjøpt av utenlandske investorer, i følge the International Food policy Research Institute (IFPRI). Den internasjonale organisasjonen Genetic Resourses Action International (GRAIN) identifiserte mer enn 100 tilfeller av landgrabbing i 2008.

Drivkreftene i denne trenden er stater og investorer som ønsker seg en plattform for mat- og agrodrivstoffeksport. Internasjonale investeringsbanker og -fond kjøper opp jordbruksland over hele kloden. Flere av verdens rike land er avhengige av matimport, som for eksempel Japan og Sør-Korea. Tørre oljerike land prøver å redusere deres vannforbruk til jordbruket ved å kjøpe og leie nytt jordbruksland i utlandet for så å eksportere det til sitt hjemmemarked.

Sjølv om det er regjeringer som tilrettelegger avtalene, så er det private selskaper som får kontroll over jorda og fortjenesten. Ofte foregår det slik at en avtale blir gjort mellom to stater om å leie jord før den staten som leier jorda lager en underkontrakt med et privat selskap. F.eks gjorde Mauritius sitt utenriksdepartement en avtale om å leie 20 000 hektar i Moçambique for å produsere ris i august i år. Etter avtalen var signert framleide Mauritius denne jorda til to private selskaper.

Etiopia

Mer enn 5,2 millioner etiopiere har behov for mathjelp fra det internasjonale samfunnet. Samtidig forsvarer det etiopiske landbruksdepartementet sin plan om å tilby 2,7 millioner hektar til utenlandske selskaper. Regjeringen har forpliktet seg til å overføre 1,7 millioner hektar før neste innhøstningssesong. Over 8000 selskaper er med i konkurransen om å sikre seg etiopisk jord. Verdens ledende oljeproduserende land, som de forente Arabiske Emirater og Saudi Arabia samt store asiatiske økonomier som Kina, India og Sør-Korea, er med i denne konkurransen for å fø egen befolkning. India leder kappløpet om tilgangen på etiopisk jord. I løpet av tre år har indiske selskaper økt sine investeringer fra 300 millioner til 4,3 milliarder. Det er dobbelt så mye som Etiopia mottar i bistand fra Vesten.

Den saudi-arabiske milliardæren Sheik Mohamed Al Amoudi sitt selskap Saudi Star Agricultural Development er etablert for å dyrke matjord i Etiopia for det saudiarabiske markedet. Selskapet har en kapital på 500 millioner og planlegger å sikre seg 500 000 hektar jord de neste 10 til 15 årene. Saudi Star eier i dag 10 000 hektar jord i Alwero i regionen Gambela, vest i Etiopia. Selskapet satser videre på å sikre seg kontrakter gjennom regionale myndigheter i Etiopia.

Kina

Å fø sin egen befolkning står høyt på den kinesiske regjeringens prioriteringsliste. Kina har 1,3 milliarder innbyggere og bare 7 % av verdens dyrkbare jord, samtidig som millioner av hektar dyrkbar jord hvert år blir ufruktbar på grunn av forurensing og voksende ørken. Kina har derfor begynt å lete utenfor sine grenser etter jord for å fø sin befolkning.

Kinas økonomiske styrke har gjort landet til en av de ledene investorene i dyrkbar jord. Kina bruker allerede nesten 1 million hektar i Indonesia til å produsere plante olje, sukker og cassava. Kina kjøper og leier jordbruksland i Filippinene, Laos, Kasakhstan, Burma, Kamerun og Uganda. Siden 95 % av kornåkrene i Asia er allerede er i bruk er Afrika det kontinentet der kineserne ser muligheter for store investeringer. I dag er over en million kinesere ansatt i kinesiske jordbruksprosjekter i Afrika.

Resultatet av landgrabbing

Oppkjøpet av matjord i utviklingslandene kan svekke matsikkerheten fordi land som er solgt eller leid til utenlandske investorer, ikke kan bli brukt til å produsere mat for lokalsamfunnet. De kapitalsterke investorene er interessert i storskala og industrielt landbruk. De fleste av avtalene gjøres i hemmelighet mellom investorer og lokale eller nasjonale myndigheter uten at informasjon om forhandlingene er tilgjengelig for folket. Dette presser småskalalandbruket og småbøndene vekk fra jorda i flere land. Småskalalandbruket er det som i dag er vanligst i de fleste utviklingsland. 85 % av jordbrukene er under 2 hektar. Mange av bøndene blir tvunget vekk fra jorda si fordi de ikke har ressursene eller mulighet til å forsvare sin historiske rettigheter til jorda de bruker. Dette rammer spesielt kvinner som er 70 % av bøndene i utviklingslandene.

Tilgangen til vann og kontroll over verdens ferskvannsressurser blir også privatisert med landgrabbing. Tilgangen og eierskapet til vannressurser er viktig for landbruket. For å kunne skape de mest produktive åkrene er tilgangen til vann viktig. Investorer i denne industrien sikrer seg også kontroll over ferskvannet i områdene de investerer i. Dette ofte på bekostning av lokalbefolkning som mister sine ferskvannskilder.

Den store andelen private selskaper som er involvert i landgrabbing, er ikke ute etter å sikre matsikkerhet i en verden der over en milliard sulter. De private selskapene er ute etter profitt på sine investeringer, og bare det. Det danske selskapet Trigon Agri har sikret seg kontroll over 170 000 hektar jord i Russland, Ukrania og Estland. Agrafirma ble etablert av investorene Jim Slater, Jim Rogers og Lord Rothschild for å kjøpe opp Brasiliansk jordbruk. Saudi Binladin Group investerer tungt i Indonesia for å dyrke ris. Engelske Emergent Asset kontrollerer 150 000 hektar i Angola, Botswana, Sør-Afrika, Swaziland, Zambia og Moçambique. Disse og mange andre private investorer har ingen interesser i matsikkerhet eller fattigdomsbekjempelse. For disse investorene sitt perspektiv er den økte globale etterspørselen etter mat en sikkerhet for sine investeringer.

Kappløpet etter land ser ut som det bare så vidt har begynt. Kampen for å sikre nok mat til alle er vårt århundres viktigste utfordring. Statene og selskapene involvert i landgrabbing representerer ikke noe løsning på denne utfordringen, de gjør sitt beste for at det skal bli umulig å løse den.

Kilder:

http://farmlandgrab.org
http://www.grain.org
FAO food outlook june 2009
Christian Anton Smedhaug: Kan jordbruket fø verden?
http://www.foodandwaterwatch.org/world/ global-land-grab-undermines-food-security-in-thedeveloping- world

Artikkelen har tidligere vært på trykk i Rødt! marxistisk tidsskrift 04/2009

Rødt Oslo støtter sykepleiernes streik

2010-01-28T15:29:00.001+01:00

Rødt Oslo støtter sykepleiernes streik som foreløpig omfatter bl.a. Paulus sykehjem, Oppsalhjemmet og Midtåsen sykehjem. Dette er en viktig streik for retten til tariffavtale og mot sosial dumping.

NHO nekter å inngå tariffavtale for sykepleiere. De godtar kun den minstelønn som i dag gjelder for ufaglærte i Fagforbundets avtale, 290 000. Sykepleierforbundet forlanger en lønn for sykepleiere og andre med høyskoleutdanning som er lik den som nå gjelder i kommune og stat med begynnerlønn på 310 700 og tillegg for ansiennitet.

Fagforbundet (den gang Kommuneforbundet og Norsk helse- og sosialforbund) streiket for tilsvarende krav i 2003. Da endte det med lønnsnemnd.

Kjennelsen fra lønnsnemnda har ingen lønnsbestemmelser for de med høyskoleutdanning. I dag er det bare lokale avtaler som blir forhandlet fram på det enkelte sykehjem.

Sykepleierforbundet fortjener bred støtte og bør få merke at de har hele fagbevegelsen i ryggen når de på nytt tar opp kravet om at sykepleiere og andre med høyskoleutdanning skal like lønnsbetingelser uavhengig av om de arbeider i privatdrevne og offentlig drevne sykehjem. Det er ekstra viktig i ei tid da byrådet i Oslo strever for å få satt ut ytterligere åtte av de kommunale sykehjemmene på anbud.

Slik anbudsutsetting presser arbeidsvilkår, lønn og pensjon til de ansatte nedover. Landsomfattende tariffavtaler skal hindre den slags.

Den største trusselen mot sykepleierstreiken er at regjeringa kan gripe inn med lønnsnemnd. Rødt oppfordrer fagbevegelsen til å si fra at de ikke vil godta lønnsnemnd brukt på arbeidsgivernes side for å stanse sykepleiernes kamp for tariffavtale.

Jokke Fjeldstad
Leder i Rødt Oslo

Ikke rør sykelønnsordninga!

2009-12-17T11:17:00.003+01:00

Sykelønnsordninga er en av våre viktigste velferdsgoder. Samfunnstopper presser nå på for å svekke viktige velferdsordninga i fare. Høyreideolog Cristin Clemet vil innføre karensdager og statsminister Stoltenberg vil øke arbeidsgivernes økonomiske bidrag til sykelønnsordninga, og delvis kompensere dette ved å redusere arbeidsgiveravgiften.

Det sannsynlige resultatet av Stoltenbergs forslag er at mange arbeidsgivere vil unngå å ansette folk som har redusert arbeidskapasitet av ulike grunner. Befolkningsgrupper som har større sannsynlighet til å ha kortere eller lengre helseplager vil nok oppleve at arbeidsmarkedet blir trangere. Statsministerens forslag er et ekskluderingsforslag på et område der det trengs inkluderingsideer.

I media framstilles det som om Norge har spesielt mange langtidssykemeldte eller personer utenfor arbeidslivet av andre grunner. Sannheten er at det er omvendt. I Norge er yrkesdeltakelsen svært høy. 75 prosent i yrkesaktiv alder er i jobb, mens gjennomsnittet innenfor OECD er 62 prosent. Forskjellen skyldes først og fremst høyere yrkesdeltakelse blant kvinner og eldre. Ettersom disse to gruppene uføretrygdes og sykemeldes i høyere grad enn andre, blir utgiftene til sykelønn og uføretrygd, isolert sett, relativt høye.

Det er svært høy produktivitet i norsk næringsliv, og kravet om størst mulig profitt har vært viktigere enn alt annet. Dette råkjøret har medført at stadig flere ikke har klarer å henge 100% med i arbiedslivet. Undersøkelser viser at de utallige omstillingene som har vært gjennomført både i privat og offentlig virksomhet har medført både økt langtidsfravær og uføretrygding.

For å forebygge utstøting og tilbakeføre folk til arbeidslivet er det nødvendig med ulike tiltak. Tillitsvalgte og verneombud må få større innflytelse over arbeidsmiljøarbeidet i bedriftene. Det må føres en ny personalpolitikk i offentlig virksomhet, og det må bli slutt på systemer der de må konkurrere med seg selv. Dette gjelder bl.a. i sykehusene. Problemet er at utviklingen går i stikk motsatt retning. Anbud og kontroll- og overvåkingssystemer presser de ansatte til det ytterste. Det
offentlige preges av stadige omstillinger der lederne skal være "tøffere" enn private ledere.

Angrepet på sykelønna må slås tilbake. Derfor er det bra at LO-avdelingene i Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim har sagt fra at de vil gjøre det som er nødvendig for å stoppe dette. Fagbevegelsen, både i og utenfor LO, har tidligere vist at de vil slåss for å forsvare dagens sykelønnsordning, og det kan bli nødvendig enda en gang.

Slik styres Oslo

2009-12-02T17:23:00.002+01:00

Byrådet styrer Oslo kommune som om det var et konsern. De ønsker at alle kommunens etater og bydeler skal drives på samme måte som private bedrifter. Alt skal styres ut fra bedriftsøkonomiske hensyn.

Rødt har et annet utgangspunkt. Vi mener at enhver beslutning om hva slags kommunal tjenesteyting vi skal ha i Oslo, skal ta utgangspunkt i hva befolkninga har behov for.

Nær halvparten av de pengene Oslo kommune skal bruke i 2010, står oppført i et bydelsbudsjett. Men bydelsutvalget har ikke myndighet til å avgjøre hva innbyggerne i bydelen trenger av blant annet barnehager, hjemmetjenester, SFO og helsestasjoner. Blant politikere er det blitt vanlig å skyve ansvaret nedover, men det er budsjettforhandlingene i bystyret og et komplisert kriteriesystem som avgjør hvor mye penger hvert bydelsutvalg skal få lov å bruke for å løse oppgavene de har fått ansvaret for.

Kriteriesystemet framstilles som upolitisk, objektivt, ja nesten som vitenskapelig. For de fleste er det ubegripelig.

Først deles budsjettramma for bydelene inn i fire (fem) funksjonsområder:

- FO1 er helse, sosial og nærmiljø.
- FO2A er barnehager.
- FO2B er oppvekst.
- FO3 er pleie og omsorg.
- FO4 er økonomisk sosialhjelp.

For hvert funksjonsområde er det laga sett av kriterier. Noen av kriteriene er: Alderssammensetning i bydelen, andel barn i ulike aldersgrupper med enslig forsørger, lavinntekstsandel, andel ikke-vestlig statsborgerskap, andel ikke gifte eldre. Hvert kriterium har en gitt vekt som skal ganges med hver bydels andel av hvert kriterium. Når et dataprogram gjennomfører alle disse regnestykkene, får man vite hvor stor budsjettramme hver bydel skal ha.

Slik framstår fordelinga mellom bydelene som rettferdig og ”upolitisk”. Men vektinga av de ulike kriteriene er sjølsagt er uttrykk for politisk prioritering. Og det er et enda klarere politisk valg når man slavisk bruker en teoretisk fordelingsnøkkel uten å ta hensyn til erfaringstall som sier hva det er behov for og hvor mye de konkrete aktivitetene i hver bydel virkelig koster. Kriteriesystemet gjør disse politiske valga usynlige.

Kriteriesystemet tar i liten grad hensyn til at forskjeller i klassesammensetning og levekår mellom bydelene har stor betydning for hva som trengs av kommunal tjenesteproduksjon. For eksempel tas det ikke hensyn til at levealderen på østkanten i snitt er ti år kortere enn i vest. Slik bidrar systemet til å forsterke klasseforskjellene i byen. Når fordelinga dessuten gjøres ut fra to år gamle data, favoriserer det bydeler med stabil befolkningssammensetning. Det er i hovedsak de delene av byen hvor de velstående bor.

Alt i alt er kriteriesystemet et godt verktøy for politisk ansvarsfraskriving, mens det er dårlig egna til å sikre ei rettferdig økonomisk fordeling. De siste årene har vært prega av brutale kutt i bydelsbudsjettene. For bystyrets flertall er det bekvemt å skjule politiske beslutninger i kriteriesystemets vitenskaplige innpakning.

Oslo bystyre har valgt å ha en svak kommuneøkonomi. Det har valgt å ikke holde tilbake innbetalinger til staten i påvente av driftsmidler til pålagte oppgaver. Det har valgt å ikke skaffe seg inntekter gjennom en sosial eiendomsskatt på store boliger og næringsbygg. Det har valgt et
lavt låneopptak.

Disse valgene har dels vært uttrykk for lojalitet med klassefrender i regjeringa. Men hovedsaken er nok at nedtrapping av kommunale tjenester til fordel for privat kapital er et mål i seg sjøl for byrådet. De vil skape et marked for private selskaper som vil selge velferdstjenester.

Samtidig velger byråd og bystyreflertall å fraskrive seg ansvaret for de konkrete resultatene av politikken de velger. Dette kommer til syne ved at de bare reduserer bydelenes rammer. Bystyret legger ikke selv ned verken fritidsklubber eller eldresentre. Konsekvensene kommer først til syne i den enkelte bydel. Ofte blir dette fordelt gjennom året. Bydelsutvalgene fatter vedtaka om hva som skal kuttes. Slik går bystyret fri for politisk ansvar for egne beslutninger.

Bystyreflertallet bør stå til ansvar for den politikken de vedtar. Rødt vil i budsjettbehandlinga i desember foreslå endringer i Oslos økonomireglement: Bydelsutvalget skal behandle bydelens budsjett ut fra den kunnskapen de har om bydelens virkelige behov, og ikke med utgangspunkt i ei forhåndsdiktert budsjettramme. Etterpå skal den endelige salderinga av bydelenes budsjetter overlates bystyret.

På den måten får bystyret både kjennskap til behovene i bydelene og en samla oversikt over konsekvensene av egne vedtak. Da må bystyret ta det politiske ansvaret viss det vedtas nedskjæringer og omdisponeringer som ikke er begrunna i endra behov.

Nei til lønnsmoderasjon!

2009-11-26T10:11:00.001+01:00

Samfunnstopper i regjering og næringsliv presser nå på for en ny tid med lønnsmoderasjon, eller et nytt «solidaritetsalternativ» som de også kaller det.

Det såkalte «solidaritetsalternativet» bygger på solidaritet til arbeidsgivere, ikke mellom arbeidere. Lønnsmoderasjon fra arbeidstakernes side vil føre til større utbytte til investorene. Arbeidere får en mindre del av kaka, mens direktører og investorere får en større. Og investorene og direktørene har ikke mye solidaritet med arbeiderne når de ønsker å effektivisere i oppgangs tider. Da er det arbeiderne som mister jobben eller må jobbe hardere.

Eierne i mange bransjer har et betydelig overskudd. Selskaper med store internasjonale investorer i ryggen. Hvis arbeidstagerne viser moderasjon i disse bransjene, innebærer det at de pløyer større fortjeneste inn i disse selskapene. Dette blir det en skjeivfordeling av.

I dagens Norge er det store lønnsforskjeller. Både mellom kvinner og menn, og mellom de med lavlønn og vanliglønn. Det er viktig at disse forskjellene blir retta opp i framtidige lønnsoppgjør. En likelønnspott i tariffoppgjøret 2010 kan være en start på å utjevne noen av de urettferdige forskjellene. Lønnsmoderasjon fra arbeidstagernes side vil ikke minske forskjellene og urettferdighetene i Norge, bare forsterke dem.

LOs medlemmer må alltid stå fast på at bedrifter som ikke tåler kollektive avtaler ikke har livets rett.

Kan jordbruket fø verden? (bokomtale)

2009-11-03T19:21:00.000+01:00

Christian Anton Smedhaug:
Kan jordbruket fø verden?
Universitetsforlaget, 2008,269 sider

Christian Anton Smedhaug stiller spørsmålet som alle samfunnsengasjerte mennesker bør interessere seg for: Har jordbruket mulighet til å fø verdens voksende befolkning? Smedhaug besvarer spørsmålet ved å gi oss en grundig gjennomgang av flere spørsmål knyttet til dagens globale jordbruk. Han ser på spørsmålet med kunnskaper innen mange fagområder, fra økologi, agronomi, historie, idéhistorie og til økonomi.

Boka inneholder en mengde fakta, grafer og tabeller som gjør den svært nyttig for alle som kunne tenke seg å delta i landbruksdebatten.

Smedhaug understreker behovet for en ny global jordbrukspolitikk for å møte framtidas utfordringer og rette opp i dagens urettferdige skjeve fordeling. Utviklingen av jordbruket er svært viktig for utviklingslands muligheter for å bli i-land. Uten en jordbrukspolitikk som gir gode utviklingsmuligheter, blir det få eller små muligheter for utvikling av industri. Smedhaug viser til en rekke eksempler på i-lands utvikling som underbygger dette.

Boka peker på en rekke virkemidler forfatteren mener trengs i en ny jordbrukspolitikk, som har som mål å øke produksjonen mer enn behovet. Forfatteren mener produksjonen må dobles i det kommende århundre, fra 2000 millioner tonn til 4000 millioner tonn. Hva slags politikk som kan gi tilstrekkelig stimuli til økt produksjon, er omdiskutert. Forfatteren argumenterer for at virkemidlene først og fremst må være tilpasset de nasjonale produksjonsforholdene og landbrukets særtrekk, med mål om å gi mulighet for en god inntekt av å dyrke jorda. Et produktivt og framtidsretta jordbruk må ikke bare ha økologisk og økonomisk bærekraft, men også sosial bærekraft.

Det trengs en større debatt om jordbrukets utfordringer, og Kan jordbruket fø verden? gir et godt utgangspunkt for videre diskusjon.

Publisert i Rødt! 0309

Kommunen må ta ansvar!

2009-10-28T16:17:00.000+01:00

Utdanningsdirektoratet har laget en oversikt som viser at over 3.000 søkere til læreplass ikke hadde fått noe tilbud. Mange ungdommer som har satset på et yrke må nå tenke nytt på yrkesvalget sitt. Det er godt kjent at et tredje år med yrkesfag på skole ikke er like kvalifiserende som det å ha læreplass. Det har i mange år vært et viktig krav om at retten til læreplass skal lovfestes.

Men i vente på at denne retten lovfestes kan ikke kommunene og politikerne bare vente. Kommunene burde gå foran med et godt eksempel og satse tungt på kommunale læreplasser. Med den økonomiske krisa er ikke mange forundra over at det er nettopp innen bygg og industri mange nå mangler læreplass, men at helsearbeiderfaget er med i toppen av oversikten, er en skam for kommunene.

Oslo er blant de fire dårligste fylkene til å formidle læreplasser. Bare halvparten av de som har søkt om læreplass i helsearbeiderfaget i Oslo har fått. Blant de andre områdene der kommunen burde vært et naturlig sted for læreplass, er også mangelen stor.

Skal kommunen ha mulighet i framtida til å ansette fagarbeidere som er med på å sikre en god kvalitet på eldreomsorgen, barnehagene og SFO, så må de ta ansvar nå. Oslo kommune burde gå foran i årets budsjettbehandling og sikre pengene til flere læreplasser.

Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen

Mer felles fritid

2009-10-21T13:44:00.000+02:00

Debattinnlegg i Dagbladet onsdag 14. oktober

De siste årene har vi vært vitne til en svært negativ utvikling når det gjelder åpningstider i varehandelen. Dagens situasjon fører til at bedriftseiere, i sin higen etter større profitt, i stadig større grad utvider åpningstidene. De siste ukene har også ICA/Rimi og Rema 1000 gjort det klart at de vil satse på søndagsåpne Brustad-buer.

I løpet av de siste årene har presset på åpningstidene økt. I mitt nabolag er det ikke lenger uvanlig med åpningstider fram til kl. 23.00 mandag til lørdag. Dette fører til at arbeidstakerne tvinges til å jobbe "til alle døgnets tider", med den konsekvens at kollektiv fritid blir alvorlig begrenset, det blir vanskelig å delta i sosiale sammenhenger og muligheten til å tilbringe felles kvalitetstid hvor hele familien er samlet blir forsvinnende liten. I tillegg bidrar dette til å øke problemet med ufrivillig deltid.

I 2003 ble lov om åpningstider opphevet, med den argumentasjon at det ikke var politikere sin oppgave å blande seg i handelsnæringens åpningstider, for markedet ville selv finne naturlige begrensninger. Dette har vist seg å bidra til en utvikling som ene og alene har rammet handelsnæringens arbeidstakere.

Noens frihet er andres ufrihet og åpningstider er arbeidstider. Disse påvirker ikke bare de som jobber i butikken, men også de som jobber som renholdere, vektere, lagerarbeidere og sjåførene m.fl. Det er ikke slik at vi mennesker kun er forbrukere og konsumenter. Vi er også venner, familie og kollegaer. Derfor er ikke kampen for mer felles fritid og en regulering av åpningstidene i varehandelen de ansattes kamp alene.

Desto flere som jobber til alle døgnets tider, jo mindre felles fritid – fritid samtidig med andre får vi. Til syvende og sist handler dette om hvilket samfunn vi vil ha.

Marxisme og revolusjon

2009-10-14T14:59:00.003+02:00

Dette er innledninga jeg holdt på konferansen Sosialisme Nedenfra 10. oktober.

En bonde i Nepal, en student i Caracas, en indianer i Bolivia, kansje til og med en arbeider i Tyskland og en seminardeltager i Norge, kjemper for den samme ideen om et sosialistisk samfunn. De samme ideene og tankene har folk kjempet for i alle fire verdens hjørner i flere hundre år siden.

Ideene om et annet samfunn, ofte kalt sosialisme eller kommunisme, er ikke en tilfeldig oppdagelse av en eller annen genial hjerne, men det nødvendige resultatet av kampen mellom to historisk oppståtte klasser, arbeiderklassen og kapitaleierklassen.

I hele den kapitalistiske verden sprede ideer om hvordan en annen verden kunne se ut på begynnelsen av 1800-tallet. Blandt arbeidere, intelektuelle og bønder begynte man å diskutere og organisere seg ut fra forskjellige ideer om hvordan et sosialistisk eller kommunistisk samfunn kunne se ut. Et samfunn der man hadde avskaffet privateiendommen og erstatet den med felleseiendom.

De sosialistiske og kommunistiske ideene opplever en frodig utvikling på 1800-tallet. Dette henger sammen med den spesielle historiske situasjonen klassekampen i Europa var i. Føydalismen hadde lidd nederlag og borgerskapet hadde tatt over som den ledenende samfunnsklassen. Med borgerskapets framvekst oppsto også en annen klasse den moderne arbeiderklassen. Hovedmotsigelsen i samfunnsutviklinga forandra også seg fra kamp mellom adel og borgerskap til kamp mellom borgerskapet og proletariatet. Samtidig var det også klassekamp mellom de gamle klassene og borgerskapet. Middelstendene, den småindustrielle, den lille kjøpmannen, håndverkeren og bonden var også i klassekamp med borgerskapet. Men ikke for å frigjøre seg selv og avskaffe privateiendommen, men for å sikre seg sin eksistens som middelstender.

Dette var også revolusjonenes tid. Fra den Franske og Amerikanske revolusjonen på slutten av 18 århundret, De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene mellom 1808-1829, og Revolusjonene i Europa i 1848 inspirerte til nytenkning og større tro på at forandring og en annen verden er mulig.

På samme måte som andre sosialister på denne tida, hadde også Marx og Engels en visjon om det gode samfunnet som et samfunn som kunne lede til full utvikling av alt som bor i mennesket. «Hva er kommunistenes mål?» spurte Engels i et utkast til Det kommunistiske manifest. «Å organisere samfunnet på en slik måte at ethvert medlem kan utvikle og bruke alle sine evner og krefter i full frihet, uten derved å krenke samfunnets grunnleggende betingelser»

Denne vakre ideen om mennesklig felleskap, samfunnet der man produserte etter evne for felleskapet og fikk etter behov av felleskapet, var ingen realitet på Marx tid, og er det heller ikke i dag. Denne ideen tvang Marx til å undersøke samfunnet han levde i, for å få oversikt over hva som måtte til for å kunne realisere kommunistenes mål.

Marx kom fram til at det var den kapitalistiske produksjonsmåten som var hinderet for en verden der vi kunne leve i frihet og felleskap. Marx og Engels sine undersøkelser av historia viste at produksjonsmåter hadde endra seg gjennom historien. Klassesammensettninga i samfunnet hadde endra seg fra det gamle Rom sine patrisere, riddere, pleibere og slaver, til middelalderens føydalherrer, vasaller, laugsborgere, svenner og livegne og at i det moderne borgerlige samfunnet var det to store klasser som står i direkte motsettning til hverandre: borgerskap og proletariat.

Det er to sentrale sider ved den kapitalistiske produksjonsmåte. Det er kapitalens og arbeiderklassens. På den ene sida har vi kapitalister – eierne av rikdommen, eierne av de fysiske og materielle produksjonsmidlene. De er opptatt av å øke sin rikdom. Med utgangspunkt i en kapital av en viss størrelse i form av penger, kjøper kapitalistene varer med sikte på å tjene mer penger, merverdi. Og det er dette som er poenget – profitt. Som kapitalister er det å få kapitalen til å vokse det eneste de bryr seg om.

På den andre siden har vi arbeiderklassen. Denne klassen består av de som ikke har fysiske varer å selge eller midler til å produsere de tingene de trenger sjøl. Arbeiderklassen er tvunget til å selge det eneste de har å selge, nemelig sin arbeidskraft. Arbeideren er fri til å selge sin arbeidskraft til hvem han vil, men ikke fri til å velge om han vil selge sin arbeidskraft eller ikke.

Uten en arbeiderklasse som er fri til å selge sin arbeidskraft samtidig som den fri fra å eie produksjonsmidler, er kapitalisme en umulighet. En unik egenskap ved kapitalistiske produksjonsforhold, som skiller det fra andre produksjonsforhold, er at det kjennetegnes ved at det finnes folk som mangler produksjonsmidler og derfor må selge det eneste de har eiendomsrett over, retten til å sjølv disponere sin egen arbeidskraft. De må selge sin produksjonsevne for å få penger til å kjøpe det de trenger.

Kapitalen sin mulighet til å vokse krever at den direkte eller indirekte blir invistert i produksjonen av varer. Enkelt forklart så bruker kapitaleieren kapitalen sin til å kjøpe en rekke varer som råvarer, produksjonsmidler og arbeidskraft. Gjennom produksjonsprossesen blir det skapt nye varer som kapitalisten kan selge til en pris som er høyere enn hva det kostet kapitaleieren å kjøpe de opprinnelige varene. Altså en merverdi - en profitt

Marx mener at dette er mulig, ikke fordi kapitalistene lurer hverandre eller kundene sine. Det er heller ikke fordi han er så flink til å kjøpe stort og selge smått og dermed få en stordriftsfordel. Men det er fordi at en av innsatsfaktorene eller varene han opprinnelig kjøpte skiller seg fra de andre.

Varen arbeidskraft har den spesielle egenskapen at den skaper større verdier enn det det koster å kjøpe den. Prisen på varen arbeidskraft er nemelig det en arbeider trenger for å overleve mellom hver lønning. Eller riktigere hva som er sosialt nødvendig for at arbeideren skal kunne leve et normalt liv i det samfunnet han lever mellom hver lønning.

For å ta et eksempel: Kapitaleieren kjøper arbeidskrafta til Arbeideren for 35 000 kr i måneden. I løpet av måneden produserer arbeideren en verdiøkning til 75 000 kroner. Arbeideren har allerede da etter 10 dager på jobb skapt nok verdier til å dekke sin egen lønn, de 12 neste arbeidsdagene så produserer han verdi for eieren av kapitalen. Den verdien arbeideren skaper disse dagene er det vi kaller merverdi. Det at arbeideren skaper verdier for 40 000 mer enn hva han får i lønn kaller vi utbytting.

For å få slutt på utbyttinga, for å frigjøre seg fra kapitaleierens styringisrett og for å kunne leve som et fritt menneske, må arbeideren avskaffe kapitalismen. Dette viser at arbeiderklassen er den klassen med størst direkte interesse av å avskaffe kapitalismen og erstatte den med et sosialistisk samfunn.

Men hvordan avskaffe kapitalismen? Spørsmålet om reform og revolusjon har delt arbeiderbevegelsen helt i fra starten. I Norges første arbeiderbevegelse "Thranitterbevegelsen" sitt Lilleting på Ladegårdsøen i 1851 sto debatten om reform og revolusjon. Hvilken strategi skal arbeiderbevegelsen velge for å få gjennomslag for sine langsiktige mål.

For oppgava til sosialismen er ikke bare å utarbeide et mest mulig fullkomment samfunnssystem, men å undersøke den historiske og økonomiske utviklinga som de sosiale klassene og kampen dem imellom nødvendigvis har sprunget ut av, og å oppdage midlene til å løse konflikten i den økonomiske situasjonen som dermed er oppstått.

Man kan være revolusjonær utifra utolmodighet, og reformist ut ifra sindighet. Reformisten kan argumentere ut ifra realisme og politisk ansvarlighet. Mens den revolusjonære argumenterer ut ifra all den elendigheten som vi må forte oss å bli kvitt.

Men det er ikke i disse diskusjonene du finner forskjellen på reformister og revolusjonære. Revolusjonære er tilhengere av sosiale reformer, og reformister vil nok avskaffe verdens elendighet.

Men de som velger reformer framfor, og i motsetning til, erobringen av politisk makt og sosial revolusjon, velger ikke bare en roligere, mildere og mer langsom vei til det samme målet, men et annet mål.

Ved å gå inn for reformer av kapitalismen kan man forandre mye gjennom massebevegelser og folklig organsiering. Revolusjonære deltar jo i reformkampene, for de krav som arbeiderklassen til enhver tid har. Men reformene har sine grenser innefor det kapitalistiske systemet. Reformene kan aldri med kapitalismens velsignelse fjerne kapitalens utbytting av arbeidskraften. Reformismen kan bare endre samfunnet innenfor kapitalens grenser.

Marxismen er revolusjonær fordi den mener problemmet eller det som står i veien for Frihetens rike, er kapitalens behov for profitt. Blir arbeiderne frie fra å måtte selge sin arbeidskraft, så er det ikke rom for kapitalens behov for profitt.

Revolusjon er ikke damer med kaseroller i gatene, unge menn med geværer, ungdom som kaster stein eller dansere med rosa fjær. Det er den politiske handlingen der en sosial klasse erobrer politisk makt og styrter enn annen sosial klasse.

Hvis man har som politisk mål «Å organisere samfunnet på en slik måte at ethvert medlem kan utvikle og bruke alle sine evner og krefter i full frihet, uten derved å krenke samfunnets grunnleggende betingelser», så er avskaffelsen av kapitalismen og utbyttingen av arbeiderklassen
en fortsettning. Dette kan bare gjennomføres ved en sosial revolusjon.

Mange ganger i historia, og mange steder i verden har det oppstått revolusjonære bevegelser og situasjoner. Alle bevegelsene og situasjonene har hatt noe særegent som gjør at de ikke nødvendigvis kan kopieres over på neste. Også i vår samtid kan vi se spennende ting. Arbeideropprørenes tid er ikke forbi. Vi kan bli inspirert og engasjert av alle de millioner av sosialister og kommunister som sloss på alle jordens fire hjørner. Men vår revolusjon blir ikke lik deres og deres revolusjon skal heller ikke være sånn vi vil ha vår. Marx skrev allerede i Manifestet at revolusjonen naturligvis vil være ulik i de ulike landene.

Revolusjonen lages ikke på tegnebrettet. Den skapes gjennom virkelige sosiale bevegelser og virkelige menneskers opprør. For at slike bevegelser skal lykkes, er det imidlertid nødvendig med politiske analyser, bevisste strategier og former for organisering. Diskusjonen om disse analysene, strategiene og organisasjonsformene må vi føre hele tida.

Valgets viktigste saker...

2009-09-13T07:57:00.003+02:00

I valgkampens siste TV-debatt var det ikke gjort plass til de spørsmålene som nå virkelig skiller de politiske partiene i Norge. Jeg snakker sjølvsagt om synet på arbeidslivet og de faglige rettighetene.

De borglige partiene vil hovedsaklig ta hensyn til arbeidsgiversiden. De vil igjen hente fram forslaget til ny arbeidslivslov til tidligere statsråd Høybråten og angripe de rettighetene arbeiderbevegelsen har kjempa fram gjennom over hundre år i kamp.

Overtidsreglene blir liberalisert, så folk kan måtte jobbe opp til 13 timer dagen. Hvis overtiden er "frivillig" så vil det ikke lengre være lovfesta at det skal gis tillegg.

De borglige partiene vil også åpne enda mer opp for midlertidlige ansettelser. Midlertidlig ansettelser gjør at arbeidstagere får kortsiktig økonomisk trygghet og får igjen vanskligheter når de vil låne penger i banken for å kjøpe leilighet.

Det rød-grønne flertallet stoppet disse endringene i 2005. Det var utrolig viktig for fagbevegelsen og arbeidstagerne i Norge. Desverre har ikke Statsrådene gjort nok for å stoppe utvikling med fler og fler midlertidlige ansettelser, bruken av vikarbyrå og de har kuttet betydelig i folks pensjoner denne perioden.

Rødt trengs på Stortinget for å reise forslag som har støtte i fagbevegelsen. Ved at Rødt foreslår disse forslagene vil det bli vanskelig for de rødgrønne å ikke være med å ta stilling til disse forslagene.
- Ingen kutt i uførepensjonen
- Lovfeste retten til heltid
- At tillitsvalgte får vetorett og innsynsrett ved innleie av arbeidskraft
- Likelønnspott i tillegg til ramma for det ordinære lønnsoppgjøret i 2010
- En egen franchiselov som gir forhandlingsrett og organisasjonsrett overfor franchisegiver
- Innføring av regionale verneombud også i servicesektoren

Disse og mange andre forslag vil Rødt reise i Stortinget, ønsker du at de skal bli tatt stilling til så stem på Rødt!

659 stemmer unna - Stem Rødt

2009-09-11T15:43:00.003+02:00

Aftenposten Aften sin siste Oslomåling før valget viser at Rødt mangler 659 stemmer til for å danke ut Venstrekandidaten Ola Elvestuen. Både Arbeiderpartiet 6 mandater og SVs 2 ser veldig sikre ut, men de mangler mange tusen stemmer på å få flere. Den eneste andre utfordreren til Elvestuen er Høyres besteborgligekandidat Astrup. I valget mellom disse tre vil nok mange velge Erling Folkvord og Rødt.

For det er mange som ønsker Erling Folkvord på Stortinget. I en måling Norstat gjorde for Rødt Oslo sa 3 av 10 Osloborgere at de mente det var viktig eller svært viktig at Erling Folkvord fra partiet Rødt fikk en plass på Stortinget. Hele 4 % sa i samme undersøkelse at det var svært sannsynlig at de ville stemme på Rødt, mens 3 % sa det var ganske sannsynlig.

Så hvis du ønsker at Erling folkvord og Rødt skal på Stortinget for å Forsvare uførepensjonen, hente soldatene hjem fra Afghanistan og stoppe Oljeboring i nord så må du stemme Rødt i Oslo 13 og 14 september.

Godt valg!

Vi betaler alle skatt to ganger...

2009-09-09T16:00:00.000+02:00

Som i nesten alle andre valgkamper så syter høyresida, og deres kapitaleiende venner, over at de må betale eiendomsskatt og formueskatt. Kronargumentet deres som de gjentar gang på gang er at dette er dobbeltbeskattning. Dette er forsåvidt et argument, men den virkelige dobbeltbeskattninga av flertallet i Norge snakker eller skriver høyresida sjelden om.

I Norge har vi to paralelle skattesystemer. Først betaler du skatt av lønna di. Har du høy lønn må du betale en høy andel av lønna, og har du lav lønn må du betale en mindre andel av lønna. Denne delen av skattesystemet gjør at det blir mindre forskjell i nettolønn mellom den som tjener mye og den som tjener lite.

Men så når du skal bruke pengene så skal staten ha 20% i flat skatt i tillegg. Denne skatten kalles moms eller merverdiavgift. Problemet med denne forbruksskatten er rammer spesielt hardt dem som har dårlig råd, fordi som regel forbruker hele inntekten sin. Men de som har god råd ikke nødvendigvis forbruker hele inntekten sin. Dermed reverserer forbruksskatten noe av den sosiale utjevnende effekten til inntektsskatten.

Det er bare et parti som ønsker å gjøre noe med dette dobble skattesystemet. Rødt skriver i sitt arbeidsprogram:

Innrettinga av skattesystemet avspeiler klasseinteressene til den herskende klassen. Gjennom mange år har det skjedd ei omlegging fra skatt på inntekt og formue til en skatt på forbruk. Skatt på forbruk rammer spesielt hardt dem som har dårlig råd, fordi de må forbruke hele inntekten – og mer til. Selv med stort personlig forbruk vil de fleste rike bare forbruke en liten del av inntekten sin, og derfor er det gunstig for dem å beskatte forbruk i stedet for inntekt. Skattesystemet bør først og fremst baseres på skatt på inntekt og formue. Rødt vil avskaffe merverdiavgiften på tjenester og vanlige husholdningsvarer.

Så stem Rødt - for et mer rettferdig skattesystem

Breddeidretten er viktigst - Stem Rødt

2009-09-08T16:20:00.001+02:00

Rødt mener breddeidretten er av svært stor helsemessig, sosial og demokratisk betydning i samfunnet. Fysisk bevegelse og god fysisk form er grunnleggende for menneskenes velbefinnende, for deres evne til å lære og til å kjempe for sine rettigheter.

Idrettsbevegelsen er en av de største organiserte bevegelsene i landet. Den organiserer spesielt veldig mange unge mennesker. Medlemmene driver klubbene hovedsakelig på dugnadsbasis og ut fra betaling av kontingent fra medlemmene. Men kostnadene ved å drive en klubb er mange ganger større enn det en sparer på dugnadsarbeid og det en får inn i kontingent. Hvis klubben skulle dekke inn utgiftene sine gjennom kontingenten, ville den nærme seg betalinga for å være medlem i kommersielt drevne helsestudio og lignende. Det ville gjøre det umulig for idretten å favne i den bredden som den har som mål å gjøre.

Breddeidretten har i dag en rekke behov som må dekkes. Det gjelder for det første nok idrettsanlegg og tilrettelegging for mosjon og bevegelse. Dette krever at det avsettes arealer i kommunenes planer og at det bevilges nok penger til at slike anlegg og slik tilrettelegging kan gjennomføres. For det andre gjelder det vedlikehold av anlegga, som også krever at det bevilges midler. For det tredje gjelder det den tekniske og personellmessige driften av idrettslaga. Det offentlige må bekoste det aller meste av den tekniske driften av anlegg. Det offentlige må også bidra mye mer enn nå til den daglige driften av idrettslag.

Det offentlige sin hovedoppgave må være å fremme breddeidretten og de klubbene som driver med denne. Her trengs det både mye arealer, mange nye anlegg og mye midler til godt vedlikehold og teknisk og personellmessig drift. Rødt vil jobbe for å sikre momsfritak for frivillig arbeid.

For å få økt den kommunale innsatsen for breddeidretten, uten at det skal finansieres med kutt i annen kommunal virksomhet, trengs det ei kraftig bedring av kommunenes økonomi. 2008 ble det verste underskuddsåret til nå for norske kommuner, med et samlet underskudd på 24 milliarder. Rødt vil derfor arbeide for at kommunenes inntekter skal økes kraftig i statsbudsjettet for 2010.

Rødt mener det viktigste er å sikre økonomien til breddeidretten, framfor bevilgninger til store og dyre anlegg som er først og fremst tilpassa internasjonale konkurranser. Det er etter vårt syn statens ansvar å sikre finansieringen av nasjonalanlegg.

Idrettsråda er sentrale for at idretten klarer å samordne sine behov overfor kommunene og reise kamp for nok arealer, anlegg og midler. Det er derfor viktig å styrke idrettsråda sin plass i idrettsforbundet og deres evne til å handle innen sine områder.

Det bevilges i dag ikke noe direkte over statsbudsjettet til breddeidretten. Inntektene til breddeidretten er avhengig av inntekt fra forskjellige spill, som i dag alle administreres fra Norsk Tipping. Dette kan være en relativt stabil inntektskilde, men det er et paradoks at idretten skal være avhengig av pengespill for å få sine inntekter.

Rødt har svart på 19 spørsmål fra NISO om idrett. Disse svarene kan leses på NISO sin hjemmeside. Personlig er jeg ganske glad i denne introen til to av spørsmålene som sier klart ifra hva Rødt mener:

NISO har spurt partiene hva de har gjort for idretten de foregående fire år, og deres program for de fire neste - Nasjonalanlegg må finansieres fra staten. Eventuelle nye stadioner til fotball-EM kan ikke gå på bekostning av breddeidretten i Oslo eller andre steder i landet, svarer Rødt. Les alle partienes svar på de neste sidene.

Lavere skatt for lave inntekter

2009-08-10T11:06:00.001+02:00

Synovate har gjort en undersøkelse for Skattebetalerforeningen som viser at mange i dette landet ikke er fornøyd med fordelingen i skattesystemet. 64 % av de spurte mener at folk med inntekt under 350.000 kroner betaler for mye skatt. Rødt er et parti som vil omfordelle skattebyrden. Rødt vil ha lavere skatt for lave inntekter, og høyere skatt for høye inntekter.

Dagens byråkratiske og innfløkte skattesystem er skreddersydd for det rikeste mindretallet. For å sikre at de slipper billig unna, er det innført ordninger som er ekstremt kompliserte og kostbare å administrere og som åpner utallige smutthull.

Formueskatten er lagt opp slik at lønnstakere og pensjonister med noen sparekroner i banken blir kontrollert til siste krone, mens de med høye formuer og gode skatterådgivere i praksis kan betrakte den som en frivillig skatt.

Rødt vil i stedet ha et enkelt og progressivt skattesystem, med hovedvekt på direkte skatt på inntekt og formue. Inntektsskatten bør senkes for lave inntekter, samtidig som de med svært høye inntekter bør betale høyere skatt enn i dag. Aksjeutbytte må beskattes fullt ut. Kapitalistenes ulike inntekter fra det arbeidet andre har utført, kalles kapitalinntekt. Rødt mener at slike inntekter bør skattlegges hardere enn inntekt fra eget arbeid. Skattesystemet må utformes slik at det ikke lenger lønner seg å drive med finans- og eiendomsspekulasjon fremfor å investere i nyttig produksjon og tjenesteyting. Rødt vil ha et skattesystem som tar fra de rike og gir til de fattige.

Fagforeningsleder arrestert i Sør-Korea

2009-07-29T08:11:00.000+02:00

Choi Sang-jae, leder for Sør-Koreas National Union of Media Workers, ble arrestert i går rapporterer den Sør-Koreanske avisa Joongang Daily. I følge politiet ledet Choi en serie av ulovlige streiker fra 21 til 25 juli i protest mot pressereformer i Sør-Korea. I følge to representanter fra det Demokratiske partiet, som har hatt møter med Choi i fengselet, vil Choi nå starte en sultestreik i protest.

Media-arbeidernes fagforening fordømmer arrestasjonen av deres leder og lover at fagforeningens 13.000 medlemmer vil fortsette kampen mot reformene og for pressefriheten i Sør-Korea.

Den hellige konkuransen

2009-07-23T10:29:00.000+02:00

Som man i dag både kan lese i Klassekampen (side 9) og på abcnyheter.no vil Høyre, Venstre og FrP fjerne forskrift som pålegger alle som tar oppdrag for det offentlige skal sikre at deres egne og deres underlevrandørers ansatte har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn gjelende tariffavtale. Høyreliberalismens yppersteprester ESA (EFTAs overvåkningsorgan) mener forskriften er i strid med EØS-avtalen.

Jeg mener det er viktig at det offentlige er med på å bekjempe sosial dumping ved å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i oppdrag til private. Det er med på opprettholde de rettigheten og nivå på prisen på arbeidskraft som er blitt kjempa frem av fagbevegelsen i Norge. Vi har allerede sett nok av skremmende eksempler på hva lønns- og arbeidsforholda blir når den "frie konkuransen" skal styre aleine. Vi har lest om bygningsarbeidere som får helt ned i 20-30 kroner timen, arbeidsuker som går helt på tvers av arbeidsmiljøloven. Det er viktig at det offentlige i Norge sier tydelig fra om at sånn vil vi ikke ha det ved å sette krav til de som tar på seg oppdrag.

Det er heller ingen grunn til å tro at det blir så mye bedre "konkuranse" ved at det ikke stilles krav til lønns- og arbeidsforhold ved oppdrag for det offentlige. Man kan fint konkurere om oppdrag der det er andre faktorer enn lønns- og arbeidsforhold avgjør. Konkuransen vil bli mye likere og mer kvalitetsretta hvis det ikke går ann å underby sine konkurenter ved dumpe lønna til arbeiderne. Da vil de forskjellige potensielle oppdragstakerne måtte fokusere mer på kvalitet for å vinne oppdraget. Det tror jeg ville vært fordelaktig for både oppdragstakere, det offentlig og de ansatte.

Stem Rødt mot sosial dumping 14. september!

Kapitalen med bobler

2009-07-09T14:11:00.002+02:00

Jeg har vært med å oversette tegneserien "Karl Marx: Kapitalen med bobler" til Norsk. Den har blitt en kjempefin rød tegneserie for alle som vil lære litt om Marx sine teorier. Den kan du kjøpe på Tronsmo og i de fleste nettbokhandlere. Du kan også mase på at din nærmeste bokhandler tar den inn. Eller du kan bestille den her>>

Kommunen har ansvar for høy kvalitet i alle barnehager

2009-06-17T11:58:00.000+02:00

Det er skremmende å lese om Riksrevisjonens avsløring at nesten hver 5 private barnehage aldri har hatt tilsynsbesøk fra kommunen. Riksrevisjonens eget tilsyn avslører brudd på barnehageloven og forskriftene i om lag 80 barnehager. Riksrevisjonen gir i tillegg til kommunene stryk for tilsynet med barnehagene, fylkesmennene stryk for ikke å ha drevet ordntlig tilsyn med kommunene.

Det er viktig at alle foreldre og barn kan være trygge på at kvaliteten i barnehagen tilfredstiller lov og forskrift. Når det viser seg at dette ikke er tilfellet må regjeringa rydde opp. Det er mange lover og forskrifter som gjelder for barnehagene i Norge, og det er nok fristene å jukse litt hvis det ikke føres regelmessig tilsyn. Men det er viktig at lovene og forskriftene følges så vi alle kan være trygge på at barnehagebarna får den barnehagen de har rett på.

Rødt vil fjerne levealderjustering og indeksering av pensjonen

2009-06-16T16:48:00.001+02:00

Rødt er fornøyd med resultatet i årets tariffoppgjør som viderefører bruttordninga i offentlig sektor. Fortsatt bruttoordning har sikret flere tusen framtidige pensjonister en trygg pensjon å leve av. Desverre er det sånn som flere aviser har pekt på de siste dagene at dagens unge ansatte i offentlig sektor vil få en dårligere pensjon enn de eldre på grunn av pensjonsreformen. Levealderjustering og indeksering gjør at dagens ungdommer må klare seg med mindre pensjon enn deres foreldre. Indeksering betyr at lønnsveksten til pensjonister skal være dårligere enn
lønnsmottakere. Levealderjustering vil si at pensjonen din skal smøres tynt ut over antall år kullet ditt er forventet å leve. Pensjonsreformen tar ikke hensyn til at det er store forskjeller i levealder i Norge etter hvor du bor og hvilket yrke du har.

Rødt har hele tiden vært motstandere av pensjonsreformen fordi den vil gi nesten alle arbeidstakere i landet en dårligere pensjon. Vi vil inn på Stortinget til høsten for å sloss for et bedre pensjonsystem. Vi skal foreslå å fjerne levealderjustering og indeksering av pensjonen din.

Piratpartiet kom inn i EU-parlamentet

2009-06-08T20:10:00.002+02:00

Det nystiftede svenske piratpartiet ble i natt for første gang valgt inn i EU-parlamentet. De fikk 7,1 % av stemmene i Sverige og er nå Sveriges 5te største parti.

- Det är lätt att vara blasé och säga att dagen blir historisk, vi har hört det många gånger. Men i kväll är det sant, vi skriver historia i kväll. Vad utgången än blir ikväll kommer vi att ha ändrat det politiska loppet inte bara i Sverige, utan i hela Europa, sa partiledaren Rick Falkvinge i sin tale på valgvaken til Piratpartiet.

De tradisjonelle blokkene taper

Alle de etablerte partiblokkene i EU-parlamentet, unntatt de grønne har mistet oppslutning ved dette valget. Størst ble den Kristendemokratiske/konservative blokken med 267 mandater foran den Sosialdemokratiske blokken med 159 mandater. Venstreblokken GUE/NGL fikk 33 seter. Partier ikke tilknyttet noen av blokkene enda fikk 90 mandater og gikk fra 3,8% oppslutning til 12,2%. De fleste av uavhengige partiene tilhører den høyreekstreme typen av partier som Front National i Frankrike,Vlaams Belang i Belgia og Freiheitliche Partei Österreichs (FPØ) i Østerike.

NPA kom ikke inn

Det nye franske partiet «Nouveau Parti Anticapitaliste» var det mange på venstresida som hadde håp om at skulle vinne mandater i sitt første valg til EU-parlamentet. NPA fikk 4,8% å kom akkurat ikke inn. Inciativa Internacionalista som først ble forbudt men fikk likevel lov til å stille fra Spania av grunnlovsdomstolen fikk 16% av stemmene i Baskerland.

(For flere resultater og grafer se http://www.elections2009-results.eu/)

Appell på Tamildemo

2009-06-04T12:10:00.002+02:00

Jeg holdt denne appellen på en demonstrasjon utenfor Stortinget fredag 29 mai 2009:

Kjære tamilske venner!
Takk for at jeg fikk anledning til å være med på denne markeringen i dag!

Det er dessverre fortsatt nødvendig å demonstrere, da tamiler i tusentall står i fare for å miste livet og bli utsatt for overgrep på Sri Lanka – 10 dager etter at det siste store slaget skjedde.

Jeg skal hilse fra Erling Folkvord, som dessverre ikke kunne møte på grunn av at han jobber kveldsskift i dag.
Jeg skal også hilse fra leder i Rødt, Torstein Dahle, som i dag har sendt brev til Statsminister Stoltenberg der han krever At Norge må gå i spissen for en anerkjennelseskampanje for tamilenes rett til selvbestemmelse.

Bassert på FN-kilder skriver New York Times at over 20 000 sivile kan ha blitt drept i de siste ukene da regjeringshæren på Sri Lanka nedkjempa LTTEs militære styrker. Sri Lankas regjering følger nå opp dette med overgrep som krever nye lidelser og daglige dødsfall blant den tamilske sivilbefolkningen.

Rundt 300 000 tamiler er i realiteten holdt i fangeleire, hvor den lankesiske hæren driver klappjakt på angivelige medlemmer og sympatisører av LTTE.

Avvisningen av å slippe til internasjonale observatører og hjelpeorganisasjoner gjør at regjeringssoldatene kan drive sine systematiske og grusomme overgrep mot uskyldige tamiler. Det forsterker også den umiddelbare nøden til de hundretusener som er i fangeleirene og de krigsherjede områdene.

Foruten å kreve internasjonal tilgang til leirene og krigsområdene, er det avgjørende for den videre prosessen at tamilenes rett til selvbestemmelse blir slått fast av det internasjonale samfunnet.

Her kan den norske regjeringen gå i spissen og dermed få satt dette på dagsorden.

Det finnes ingen varig løsning på konflikten på øya uten at dette prinsippet blir anerkjent og lagt til grunn for de politiske forhandlingene som må komme.

Verken den nåværende singalesiske regjeringen, eller andre, kan knekke tamilenes kamp for sine legitime rettigheter.

Nå gjelder det at det internasjonale samfunnet presser på for å unngå at flere tamiler rett og slett skal bli myrdet
-og sørge for at de som er internert i fangeleirene blir sluppet fri
-og at humanitær og annen økonomisk hjelp kommer fritt fram til de trengende.

Men et overordnet krav både i denne fasen, og i kommende politiske forhandlinger, må være at tamilene får råderett over sin egen skjebne, at det må bli slutt på undertrykking og diskriminering.

Det blir ingen varig løsning uten tamilsk rett til selvbestemmelse!

Vi må fortsette å slåss for at Norge skal ta et klart standpunkt her!

Somalia glemmes når ikke norske interesser trues

2009-05-23T11:13:00.002+02:00

For kort tid tilbake hadde norsk utenriksjournalistikk fokus på Somalia og landets pirater. Norske skip ble angrepet av pirater, norske soldater skulle bidra i EUs vaktstyrke utenfor Somalias kyst. Det var spenning på høyt nivå med skipskapringer, forhandlinger, løsepenger og det meste som trengs for en god thriller. Somalias pirater var en kilde til utallige oppslag. Det var nok befriende for journalister i Dagbladet å kunne få skrevet om noe annet enn pupper og kjendis. Men det tok brått slutt. Rett etter 1. mai, og at årets russe-feiring var igang, ble Somalia igjen glemt.

Så sprenger det i Somalia igjen. Hovedstaden Mogadishu blir som mange ganger før en krigsone. Opposisjonen i Somalia og regjeringstyrkene starter ett nytt slag om hovedstaden som pågår fortsatt. Nesten daglig blir det rapportert om titalls døde og enda flere skadet i kampene. I bakgrunnen finner vi påstander om at både Eritrea og Etiopia blander seg inn i konflikten. Opposisjon styrker tar over byen Mahaday. Moskeer blir angrepet. Fredsbevarere fra den afrikanske union og FN blir sett på som okkupanter. Den politiske kampen om Somalia er igjen et blodbad.

Men de norske øynene følger Grand Prix i Moskva. Der kan vi vinne Eurosong. Somalia er ikke spennende for norsk media lengre. Det er ikke norske skip som blir kapra. Det er ikke mer å skrive om pirater. Landet er igjen glemt i media. Men Somalia er ikke glemt av den nest største innvandrerminoriteten i Oslo. Det er tusen av somaliere i Oslo og andre steder i landet som hjemme, på jobben og på skolen går rundt å er nok bekymra for hvordan det går med familie og venner i Somalia.

Det er på overtid at vi tar del i våre naboers bekymringer for dem der hjemme. Det er på tide at vi retter oppmerksomhet mot Somalia. Lærer mer om hva som skjer i landet. Og viser solidaritet med somaliere i Norge og Somalia. Ikke bare bryr oss om norske skip og soldater utenfor Somalias kyst.

Hvis alle stemte som Fellesforbundet...

2009-04-21T10:14:00.002+02:00

På lørdag den 18 april kunne Dagsavisen referte en mennigsmåling Synovate hadde gjort for å finne ut hva fellesforbundets medlemmer stemmer. Ap var den store vinneren med 58% foran FrP med 25%. I bunn fulgte Høyre 6%, Sp og SV 3%, Rødt 2%, V og Krf 1%.

Så jeg tenkte la oss se hvordan Stortinget ville sett ut med samme stemmefordeling som Fellesforbundet. Jeg kjørte talla gjennom mandatberegningsprogrammet Celius. Og det ga følgende mandatfordeling:

Ap: 108 representanter (+47)
Frp: 47 representanter (+9)
H: 11 representanter (-12)
Rødt: 2 representanter (+2)
SV: 1 representant (-14)
Resten får ingen. Så da ser man hvordan sperregrensa kan slå ut halvparten av alle norske partier hvis alle stemte som fellesforbundet.

Bare 53% av USamerikanerne foretrekker kapitalisme

2009-04-11T14:01:00.002+02:00

I følge en ny amerikansk undersøkelse over telefon sier bare 53% av amerikanerne at de tror at kapitalisme er bedre enn sosialisme. 27% er ikke sikre på hva som er best, mens 20% tror sosialisme er bedre. Det er først og fremst de under 30 år som har liten tillit til at kapitalisme er best. Blandt de eldre er oppsluttningen om kapitalismen langt mere solid, bare 13% av de over 40 år mener at sosialisme er best.

Undersøkelsen tok ikke stilling til noen definisjon av kapitalisme eller sosialisme.

Dette gir oss hvertfall litt større håp for USAs framtid...

Norge krenker somalsk suverenitet

2009-03-03T17:40:00.002+01:00

Det har blitt klart at Norge sender KNM "Fridtjof Nansen" i EUs Operasjon Atalanta. Operasjonen skal passe på at internasjonale skip ikke blir angrepet av pirater i somalsk farvann. Allerede er Kina i tillegg til EU tilstede med militære fartøy tilstede i Adenbukta.

Uten å være tilhenger av tradisjonelt pirateri, er jeg kritisk til Norges bidrag i EU-operasjonen. Ikke bare blir de militære bånda mellom Norge og EU tettere. Og den norske fregatten er ikke laget eller i utgangspunkt egnet for piratjakt. Det er fordi Kina, EU og Norge gir blanke i at dette er somalsk farvann.

Vestlig skip seiler i dag gjennom Adenbukta uten å forholde seg til virkeligheten om at dette er en del av Somalia. Og når da de ikke får seile trygt gjennom farvannet så skal de ta med seg militære fartøy. Dette minner om en tradisjonel vestlig okkupasjon bare til havs istedenfor til land.

Bare tenk dere sjølv. Hvis Russland, Kina og USA bare skulle gitt f*** i Norske myndigheters suverenitet langs norske kysten. Ikke respektert de reglene Norge hadde bestemt skulle gjelde for skipsfart i Norsk farvann. Også når kystvakta prøver å arrestere skipene, så sender Russland, Kina og USA militære fartøy for å "passe" på sine interesser.

Til og med Støre hadde vært litt rød i toppen da.

Solidaritet med LKP

2009-02-24T22:03:00.003+01:00

LKP er en allianse av fagforeninger i Guadeloupe, en liten fransk kolloni i Antillene, som har generalstreiket i over en måned nå for høyere lønn og mot dyrtid. Streiken har spred seg til den andre franske kolonien i Antillene, Martinique. Kravet på Guadeloupe er at lønna heves med 200 euro. I dag er en vanlig lønn på Guadeloupe ca 900 euro. Den langvarige generalstreiken har lammet koloniens turistnæring. Det har flere netter vært gatekamper mellom ungdom og politi. I utgangspunktet var ikke de franske sentralmyndighetene særlig villige til å forhandle med de streikende. Men etter massive protester i Frankrike, har Sarkozy-regjeringen måttet prøve å få igang forhandlingene igjen. Forrigje uke satt de ved forhandligsbordet men tilbudet fra de franske myndighetene på øya var langt fra kravene til LKP. Streiken fortsetter og internasjonal solidaritet er det behov for nå. Støtt LKP!

Søker du på youtube etter LKP og Guadeloupe finner du flere kule videoer fra demonstrasjoner og annet.

Presenting

2009-02-21T15:12:00.003+01:00

Følg disse nummererte instruksjonene:

1. Tittelen på den første tilfeldige wikipedia-artikkelen du får, er navnet på bandet ditt. Du må klikke på linken, så spretter det opp helt av seg selv. Jeg yter da service.

2. De siste fire eller fem ordene i det aller siste sitatet på “tilfeldig wikiqoute side” (klikk i vei) er tittelen på bandets første album.

3. Det tredje bildet på flickrs “100 siste creative commons” er albumcoveret deres, uansett hva det forestiller.

4. Bruk Photoshop, Picnik eller lignende for å sette det sammen.

456th Fighter-Interceptor Squadron er et nu-metal-band med stor inflytelse fra punken. De fleste har unngått å høre på bandet, så de finnes ikke tilgjengelig på pirat bay.

Vil du bruke bildet gjelder denne lisensen, Bilde er orginalt lastet opp til flickr av Prefeitura de Olinda.

Solidaritet mellom arbeidere i Frankrike, Guadeloupe og Martinique.

2009-02-20T11:50:00.000+01:00

Generalstreiken som begynte for en måned siden i den franske kolonien Guadeloupe og siden har spred seg til den andre franske kolonien i karibien Martinique. De streikende krever et generelt priskutt og bedre lønn.

Det nystiftede Det nye anti-kapitalistiske partiet (NPA) i Frankrike arrangerte den første solidaritetsmarkeringen den 16 februar i Paris og forbereder en ny den 28 februar. Solidaritet mellom Frankrike og de franske koloniene i Antillene understrekes også av Alex Lollia, lederen av Centrale des travailleurs unis, CTU i Guadeloupe:

"Regjeringen frykter at kravene fra Guadeloupe og Martinique vil komme som et ekko fra arbeiderene i Frankrike og at Frankrike også vil bli paralysert"..."Vi holder ut, og venter på at franske arbeidere vil tilslutte seg vår kamp."

Opprop mot anbud i kollektivtrafikken

2009-02-15T11:28:00.001+01:00

Fagforbundet Buss- og Sporveisbetjeningens Forening har startet et opprop mot anbud i kollektivtrafikken. Underskrivere av oppropet krever, Ingen bruk av anbud i kollektivtrafikken, Regjeringa må si nei til EUs forordning om anbud og Alternativt må fylkeskommunene drive all kollektivtrafikk i egen regi. Oppropet er addresert Regjeringen Stoltenberg.

"Erfaringer viser at kvaliteten på tjenestene til befolkningen forringes, arbeidsforholdene blir utrygge og vilkårene for de ansatte blir dårligere. Anbud gir av erfaring dårligere pensjonsordning og arbeidsplasser og arbeidsmiljø ødelegges. Lokale avtaler utviklet gjennom mange år forsvinner. Anbud gir usikre arbeidsforhold for alle ansatte, fordi det i hvert fylke kun er en offentlig kjøper av tjenestene. Den som taper et anbud i kollektivtrafikken har derfor ingen alternativer."skriver Foreninga i oppropet.

Signer oppropet her

Redde verden, eller banken...?

2009-02-11T11:51:00.002+01:00

"Jeg er en sterk tilhenger av marked og konkurranse. Markedet har bragt frem store verdier og samfunnsforbedringer, nyskaping og innovasjon. Og markedet håndterer informasjon langt mer effektivt enn offentlige myndigheter vil kunne gjøre," Jens Stoltenberg på NHOs krisekonferanse 7 januar 2008

Da de amerikanske banksystemet begynte å rakne, tok det ikke lang tid før president George Bush var klar til å åpne lommeboken for å hjelpe bankene. De mange amerikanerne som hadde blitt kasta ut av hjemmene sine fordi de ikke klarte å betale låna sine ble det derimot ikke gitt noen krisepakke til. På tross av at mange tungvektere i det republikanske partiet synes det var en vederstyggelighet at staten skulle blande seg inn i det frie markedet så var det aldri tvil om at statens oppgave var å punge ut.

Mens The Economist hadde forsider som "Saving the system" og "Wold on the edge", gjorde verdens ledere seg klare for tidenes redningsaksjon. Ikke for å redde verden fra sult, fattigdom eller klimakatastrofe, men for å redde kapitalismen. EU og USA hadde i slutten av november brukt 10 000 milliarder kroner på tiltak mot finanskrisa. Og mens den økonomiske krisa sprer seg inn i realøkonomien, går amerikanske seddelpresser varme og statsledere pakker inn nye gavepakker til kapitalistene.

Den kongelige norske stat, med Jens og Kristin i spissen, jobber også hardt for å holde kapitalismen i gang her i Norge. Til jul hadde staten til sammen funnet fram 474 milliarder kroner til tiltak mot finanskrisa, og de lovte at mer ville komme i 2009.

Det er sjelden så store summer blir mobilisert for å stoppe en krise, til sammenligning så er verdens samlede bistandbudsjett på ca 700 milliarder kroner. Ressursene som trengs for å redde miljøet, avskaffe fattigdom og sult og gjenopprette balansen i økosystemene er aldri tilgjegelige i tilstrekkelig størrelse, men når finanskapitalen sin eksistens er trua finnes det ikke begrensninger i hvor store ressurser som kan brukes.

I det store bildet er det ikke store deler av verdensøkonomien som trengs for å gjøre verden til et betydelig bedre sted å være. Lester R. Brown, direktør ved forskningsinstitusjonen Earth Policy Institute i Washington DC, har i boka Plan B 3.0 Hvordan redde vår jord flere overslag for hva som trengs for å få kloden på et bærekraftig spor.

For 190 milliarder dollar (ca 1220 milliarder kroner) vil Plan B-budsjettet skaffe grunnutdanning til alle, avskaffe analfabetisme blant voksne, servere skolelunsj og gi nødvendig støtte til førskolebarn og gravide kvinner i de 44 fattigste landene, sikre tjenester innen reproduktiv helse og familieplanleggning, gi grunnleggende helsetjenester, informasjon om og tilgang til kondomer til alle, gjennomføre treplanting for å redusere flommer, å ta vare på jord og binde karbon, verne av matjord på dyrket mark, gjennvinne beitemarker, gjenoppbygge fiskebestander, bevare biologisk mangfold og stabilisere grunnvannsnivåer. (1)

Sjølv om dette bare koster litt over en tiendedel av hva verdens rikeste stater hoster opp på kapitalens komando er dette budsjettet i realiteten en utopi i dagens verden. Dette henger sammen med statens klassekarakter.

Staten er ikke en nøytral aktør i kampen mellom klassene, men den oppstår i sammenhengen med at en klasse tar rollen som en herskende klasse og konsentrer sin makt. De første statene oppsto lenge før de borgelige statene. Men forståelsen og grunnlaget for statens klassekarakter kommer rett fra kjernen i Det kommunistetiske Manifest. Frederick Engels skrev i forordet til den engelske utgaven fra 1888:

"Skjønt Manifestet var vårt felles arbeid, ser jeg meg nødt til å slå fast at den grunnleggende påstand som danner kjernen i det, tilhører Marx. Den påstanden er: at i enhver historisk epoke danner den herskende formen for økonomisk produksjon og bytte, og den samfunnsmessige organiseringa som med nødvendighet følger av den, den basis som den politiske og intellektuelle historien til den epoken er bygget på, og som er det eneste den kan forklares ut fra; at følgelig har hele menneskehetens historie (etter oppløsninga av det primitive stammesamfunnet som eide jorda i fellesskap) vært en historie om klassekamper, strid mellom utbyttere og utbyttede, herskende og undertrykte klasser; at historien om disse klassekampene danner en utviklingsrekke hvor vi i våre dager har nådd et trinn der den utbyttede og undertrykte klassen - proletariatet - ikke kan nå sin frigjøring fra den utbyttende og herskende klassens - borgerskapets - herredømme, uten samtidig, og en gang for alle, å frigjøre samfunnet i sin helhet fra all utbytting, undertrykking, alle klasseforskjeller og klassekamper."(2)

Den borgerlige staten er produktet av borgerskapets klassekamp og herredømme over den moderne produksjonsformen og den samfunnsmessige organiseringa som med nødvendighet følger av den. Og borgerskapets utvikling i klassekampen førte også fram til politiske framskritt. Marx og Engels gjennomgår de politiske framskrittene i Manifestet:

"Hvert av disse borgerskapets utviklingstrinn ble fulgt av et tilsvarende politisk framskritt*. Undertrykt stand underlagt føydalherrenes herredømme, væpnet og sjølstyrt sammenslutning i kommunen**, her uavhengig byrepublikk***, der monarkiets tredje skattepliktige stand****, så på manufakturens tid motvekt mot adelen i standsmonarkiet eller det absolutte monarkiet, hovedgrunnlag for de store monarkiene overhodet, og etter etableringa av storindustrien og verdensmarkedet tilkjempet det seg endelig det politiske eneherredømmet i den moderne representativstaten. Den moderne statsmakta er bare et utvalg som forvalter hele borgerklassens felles virksomhet.

Borgerskapet har spilt en høyst revolusjonær rolle i historien."(3)

Vi ser i mange av dagens konkrete politiske spørsmål at det er stor enighet med de forskjellige grupperingene innen den moderne representativstaten. Pensjonskampen er ypperlig eksempel på hvordan et nesten samla Storting, uavhengig av regjeringsalternativer, er enige om hvert skritt av raseringa. I Erling Folkvord sin bok Stopp tjuven! kan man lese en gjennomgang av nyliberalismens gjennombrudd i norsk politikk. Nyliberalismen har ikke vært et parti sitt prosjekt, men et klasseprosjekt som har bundet opp alle borglige partier i vedtak om privatisering og liberalisering. I mange viktige spørsmål er ikke andre syn enn borgerskapets representert på Stortinget i dag. Motsetningene i Norge representeres ofte ikke mellom partier på Stortinget, men mellom Stortinget og folket.

Dette betyr ikke at borgerskapet i et hvert politisk spørsmål er en enhetlig klasse. Borgerskapet er en klasse med mange dype motsetninger, som sjølvsagt gir muligheter for folkelige bevegelser og radikale eller revolusjonære representanter. Men så lenge ikke kapitalismen og borgerskapet blir bekjempa i klassekampen, så vil fortsatt premissene for samfunnet utvikles i takt med produksjonsutviklinga. Marx og Engels beskriver i manifestet hvordan samfunnet ble sentralisert gjennom borgerskapets sentralisering av produksjonsmidlene.

"Borgerskapet opphever mer og mer oppsplittinga av produksjonsmidlene, eiendommen og befolkninga. Det har konsentrert befolkninga, sentralisert produksjonsmidlene og konsentrert eiendommen på få hender. Den nødvendige følgen av dette var den politiske sentraliseringa. Uavhengige provinser som knapt var forbundet med hverandre, som hadde forskjellige interesser, lover, regjeringer og tollavgifter, ble trengt sammen i en nasjon, med en regjering, en lov, en nasjonal klasseinteresse, en tollgrense."(4)

Sentraliseringa er fortsatt et grunnleggende trekk ved dagens kapitalisme. Folk flytter til byene. De forskjellige delene av produksjonen flyttes til hvor det er mest fordelaktig. Politikken sentraliseres i større og større grad. Kommunene har ikke nok frie inntekter til å bestemme sjølv hvordan de vil bruke pengene. EU sender direktiver til Norge om hvordan norske lover og forskrifter skal være. Den økonomiske krisa påskynder denne sentraliseringa hovedsaklig i den økonomiske sektoren ved at selskaper blir slått sammen eller kjøpt opp av hverandre på billigsalg. Men politikken blir også sentralisert gjennom toppmøter der de imperialistiske landene skal finne løsninger for hele verdens økonomien.

(1) Brown, Lester R., Plan B 3.0 Hvordan redde vår jord, Boksmia forlag, 2008
(2)Marx, Karl og Engels, Friedrich, Det kommunistiske manifest, Rødt!, 2008
(3)Marx, Karl og Engels, Friedrich, Det kommunistiske manifest, Rødt!, 2008 i notene står det:
*Den engelske utgaven fra 1888 har formuleringen "framskritt for denne klassen." - Red.
**"Kommune" var det navnet de nyfødte byene tok seg i Frankrike, til og med før de greide å fravriste sine føydale herrer og mestere lokalt sjølstyre og politiske rettigheter som "tredje stand". Generelt har vi her brukt England som typisk land for borgerskapets økonomiske utvikling, og Frankrike som typisk for dets politiske utvikling. (Note av Engels til den engelske utgaven fra 1888.)
Slik betegnet byborgerne i Italia og Frankrike sine byfellesskap etter at de hadde kjøpt eller tvunget sine første sjølstyrerettigheter fra føydalherrene sine. (Note av Engels til den tyske utgaven fra 1890.)
***Den engelske utgaven fra 1888 føyer til "(som i Italia og Tyskland)" - Red.
****Den engelske utgaven fra 1888 føyer til "(som i Frankrike)" - Red.
(4)Marx, Karl og Engels, Friedrich, Det kommunistiske manifest, Rødt!, 2008

"Globalt partnerskap"

2009-02-01T16:23:00.003+01:00

Mens verdens oppmerksomhet var alle andre steder enn på den internasjonale matvarekrisa var det toppmøte for å løse krisa i Madrid 26-27 januar. Toppmøtet skulle være et oppfølingstoppmøte til det FAO-toppmøte i Roma i fjor. Møtet skulle jobbe videre med løsninger på at 1 milliard mennesker sulter i verden.

Fra G8-landene kom det forslag på at krisen skulle løses gjennom et såkalt «Globalt partnerskap», et partnerskap som i virkeligheten var et forsøk på å gi de neoliberale institusjonene WTO, Verdensbanken og IMF betydelig kontroll over utvikling på løsningsforsøk. «Dette underminer enhver mulighet for sivilsamfundet og regjeringer fra det globale Sør å spille noen betydelig rolle. Vi har ikke bruk for dette globale partnerskap» skrev flere NGOer og sivilsamfunnsorganisasjoner i en uttalelse om forslaget.

Presset mot «Globalt partnerskap» gjorde at det ble satt tilside til fordel for FN som samordner av kampen mot sult. Men møtet kom ut med lite som peker på framtidige løsninger på matvarekrisa. «Dessverre ble det ingen reell diskusjon på Madrid-konferansen om hva slags landbruk som må fremmes for å bekjempe sulten og sikre en bærekraftig matproduksjon for framtida, men de ulike synene kom likevel klart fram» sier Aksel Nærstad i en pressemelding fra utviklingsfondet.

Agro-storselskapene og deres organisasjoner presser fram for en mer kunstgjødselbassert matvareproduksjon. Norge er svært lite kritisk til denne strategien mye pga Yaras deltagelse i promotering av mer gjødselbruk i Afrika. Dette er stikk i strid i hva som de fleste småbondeorganisajoner, miljøvernere og uavheninge forsker mener vil gi et bærekraftig landbruk.

Plan B 3.0 (bokomtale)

2009-01-21T23:32:00.001+01:00

Lester R. Brown: Plan B 3.0: Hvordan redde vår jord, Boksmia, 2008

Hvordan redde vår jord? Lester R. Brown stiller dette spørsmålet i boka Plan B 3.0. Den første delen er en gjennomgang av de største utfordringene menneskeheten står ovenfor når det gjelder miljø, global oppvarming, oljemangel, sviktende matvaresikkerhet, befolkningsøkning, vannmangel, stigende havnivå, reduserte fiskebestander, krympende skoger og utryddelse av arter. Brown avviser at verden kan fortsette som i dag. Det må gjøres et krafttak for å få verden og sivilisasjonen inn på et bærekraftig spor, eller som Brown skriver det «mobiliseringsom om det var krig».

Brown henter inspirasjon fra president Roosevelt sine nasjonale produksjonsmål for våpen. Roosevelt sa i 1942 at nå skulle USA produsere 45 000 tanks, 60 000 fly, 20 000 luftvernvåpen og en handelsflåte på 6 millioner tonn. Dette ble sett på som nesten umulig, industrien ønsket å fortsette å produsere sine gamle industrivarer. Men Roosevelt forbyr produksjon og salg av biler, byggingen av landeveier og motorveier stoppet, kjøring for fornøyelsens skyld ble forbudt og varer som bensin, sukker og fyringsolje blir rasjonert. Dette frigjorde enorme produksjonskrefter som resulterte i at målene ble over oppfylt. I 1944 var229 600 fly produsert.

Boka er proppfull av fakta, og den burde kunne være et nyttig oppslagsverk for aktivister på jakt etter fakta om verdens miljøproblemer. Sjøl om det av og til går fort i svingene for Brown, er det helhetlige bildet av en verden sommå endres godt beskrevet.

Hva er alternativet?

Plan B beskriver mange viktige tiltak og snuoperasjoner som kan gjennomføres for redde vår jord. Boka inneholder et omtrentlig budsjett som viser at det koster bare 190 milliarder dollar å sikre grunnutdanning og grunnleggende helsetjenester til alle, avskaffe analfabetisme, og til og med innføre skolelunsj i de 44 fattigste landene, i tillegg til miljøtiltak som treplanting for å binde opp karbon, redusere flommer og bevare jord, vern av matjord, gjenvinning av beitemark, gjenoppbygning av fiskestammene, bevaring av det biologiske mangfoldet og sikring av grunnvannsnivåene. I en tid da verdens regjeringer spyr ut tilsvarende summer i redningspakker for verdens banker, burde det ikke være noe problem å spa opp 190milliarder for redde vår jord.

Men jeg har noen innvendinger mot Plan B. Den baserer seg på at maktforholda skal være som de er i dagens verden for evig tid. Det er de som har profittert, og fortsatt profitterer, på utbyttinga av jordkloden som nå skal stå for redninga. Brown håper på at WTO, FN, verdens regjeringer og verdens rikeste skal begynne å taflere miljøvennlige valg.

Den andre innvendingen jeg har imot Plan B, er at jeg oppfatter boka som ubegrensa teknologipositiv. Brown ser for seg at teknologien som er her eller finnes rett rundt hjørnet, er tilstrekkelig miljøvennlig til å stoppe klimaendringene. Boka drøfter lite rundt miljøkonsekvensene av å produsere alle de miljøvennlige bilene, togene og forbruksvarene, men diskuterer i stor grad bare hvordan forbruketskal bli mer miljøvennlig.

Min siste innvending er trua på det miljøvennlige kapitalistiske markedet. Brown mener at kapitalismen kan bli miljøvennlig, bare den tar med seg miljøkostnadene i prisen på varene. Eksempler fra boka er den store trua på bomringer rundt byene, ellermiljøbeskatning av varer og tjenester.

Alt i alt er dette en bok for de som vil ha fakta om dramatiske endringene jorda står ovenfor, og den kan gi inspirasjon til mange forslag til reformkrav for å bedre jorda. Men samtidig er den også et interessant eksempel på hvordan øko-kapitalister tenker. Ikke rart at en av forrige århundrets ledende imperialister, eks-president BillClinton, anbefaler Lester R. Brown sin bok.

Bokomtalen har stått på trykk i tidsskriftet Rødt!

Spotify killed the norwegian star

2009-01-17T19:32:00.003+01:00

Spotify er rost opp og ned på internett. Det blir referert til som framtidas måte å høre på musikk. Og ja jeg ble positivt overaska da jeg prøvde programmet for første gang. Men problemet, som beit seg fast i ørene mine, er at rammene for våres musikksmak kontrolleres. Masse musikk finnes ikke på spotify. Det mest åpenbare er alle undergrunnsband og framtidas stjerne skudd som har en middelmådig demo på myspace. Det andre som åpenbarte seg ganske fort at spotify hadde lite plass til norsk musikk.

Tommy Tokyo har snurret på norske tv-skjermer med rosende ord men finnes ikke på spotify. Han får selskap av Thom Hell, Lester, Lindstrøm, Rolf Wallin, Ellen Ugelvik, Grand Island, Lukestar, Farmers Market, Katzenjammer og ganske mange fler.

Når jeg går igjen platene jeg kjøpte i fjor så er 2 av 3 ikke tilgjennelig på spotify.

Har vi egentlig lyst til at et komersielt selskap skal monopolisere hva vi hører på?

Kapitalistisk kollaps

2009-01-12T23:21:00.000+01:00

Under den pågående økonomiske krisa blir spørsmålet om den vanvittige kapitalismens framtid stilt fra flere hold. Men kapitalismen har allerede kollapsa som økonomisk system hvis vi menneskelige hensyn i betraktning. Nesten 1 milliard mennesker sulter i verden, og en betydelig del av verdens befolkning har nå sultet i over hundre år.

Kapitalismen har stått for en historisk produksjonsøkning, aldri før i menneskehetens historie har man klart å øke produksjonen av varer på så kort tid. Mat er intet unntak. Matproduksjonen har historisk sett eksplodert de siste hundre årene. Men sult har man likevel ikke klart å utrydde.

Matvarekrisa 2008

Prisene på viktige basismatvarer begynte å øke raskt høsten 2007 og våren 2008 skjøt prisene i været. Dette fikk drastiske konsekvenser for de 2,6 milliarder menneskene i verden som i dag lever på mindre enn 2 dollar dagen og bruker mellom 60 % og 80 % av sin inntekt på mat. Fra hele verden fikk vi rapporter om demonstrasjoner, protester og streiker mot de økende prisene. Fra Haiti fikk vi historier om at de spiste sølekaker i mangel av penger til å kjøpe ris.

Økte energi- og oljepriser, biodrivstoff, klimaendringer, spekulasjon i matvarer og jordområder er noen av hovedårsakene til den akutte krisa våren og sommeren 2008. Verdens ledere i FN, EU, G8 og WTO med mer, samla seg og krevde mer av den nyliberale «medisinen» som er en av de mer langsiktige årsakene til krisa.

Hva har skjedd siden i sommer?

Matvarekrisa var fort glemt da verdens børser stupte i høst. Pengene og ressursene man aldri fant fram for å bekjempe fattigdom og sult, var det ikke noe problem å bruke for å redde bankene. Mens alle snakket om blodbadet på børsen, døde titusener av mennesker av sult hver dag.

Siden i sommer har matvareprisene falt betydelig, men ligger fortsatt på et høyt nivå. Hovedgrunnen til dette ligger i oljeprisens fall som en av mange konsekvenser av finanskrisa. Olje- og energiprisene har stor betydning for prisen på mat og når oljeprisen øker og faller følger alltid matvareprisen etter. Gjødselprisene har også falt som en følge av krisa. Og mange av de store agroselskapene som hadde sine beste kvartaler i begynnelsen av 2008, opplever nå problemmer. Spesielt fordi mange store innvisteringsprosjekter ble satt igang vinteren og våren 2008, og nå er lånekostnadene på disse prosjektene betydelig høyere enn planlagt.

En produksjonsøkning innen basismatvaresektoren har også vært venta under hele denne krisa. Og FNs organisasjon for ernæring og landbruk sin «Food Outlook»-analyse av matvaremarkedene som kom i ny utgave i november bekrefter dette. Men det påfallende er at svært liten del av produksjonsveksten går til mat. Produksjonsveksten innenfor flere nøkkelvarer fører til økt fôr- og biodrivstoffproduksjon. Man forventer nå 10,9 % vekst i hveteproduksjonen, men bare 1 % vekst i hvete som blir spist som mat.

Matvarekrise 2009 - ?

Sjølv om finanskrisa har ført til noe lavere matvarepris enn forventa, vil det antakelig ikke bli færre som sulter i verden. Dette ikke fordi det ikke finnes nok mat i verden, men fordi de det gjelder ikke kan betale for den. Hadde redningspakkene til verdens banker gått til sultforebygging, utbedring av matjord, gjenvinning av beitemarker, gjenoppbygging av fiskebestander og stabilisering av grunnvannsnivåene hadde man kommet et langt stykke på veien mot å avskaffe sult.

Dessverre er finansinstusjonene viktigere i den kapitalistiske verden enn å sikre verdens befolkning næring. Matvarekrisa vil nok herje verdens fattigste så lenge vi lar kapitalismen fortsette.

Artikkelen er tidligere publisert på frontlinjer.no

Hva er fred, uten frihet?

2009-01-08T22:33:00.002+01:00

Da jeg kom hjem sent i dag og leste litt nettaviser ble det raskt klart for meg at jeg måtte sette på Imperiet på cd-spilleren. Imperiet har en rekke låter som kan passe i disse tider, men det var en Mikael Wiehe-cover:

Är det verkligen fred vi vill ha?
Till varje tänkbart pris
Är vi alldeles säkra på det?
Att det värsta av allt är krig

Disse spørsmålene blir igjen aktuelle når vi leser om de 10 000 som går i fredstog, der man ikke tar stilling. Når man hører hva de flotte statsmenn kommer med forslag om fredsavtaler til de Israelske bødlene. Hva slags fred er dette? Hvem er dette fred for?

Med freden kommer segraren
och han som slogs och stred
får på böjda knän och med huvet lågt
och ta emot den starkes fred

I raske trekk oppfatter jeg fredsforslaget, som nå skal redde Midt-Østen, som et forslag om fred uten frihet for Gaza. Med det Fransk-Egyptiske forslaget til våpenhvile vil det fort bli værre på Gaza enn før Israels angrep 27. desember. Med strengere kontrol av grensen, og stenging av de underjordiske tunnelene, mellom Gaza og Egypt vil det føre til at Gaza må leve enda mer på Israels nåde. Og med Israels forhold til Gaza vil det fort bety en av de værste humanitære katastrofene i nyere tid.

Med freden kommer tystnaden
allt ordnas under hand
Och folk och länder styckas upp
i samförståndets namn

Kravet kan ikke bare være fred, men også frihet for Gaza og resten av Palestina. Gaza må sjølv få bestemme hva de vil importere og eksportere. Flyktninger må få returnere til sine hjem. Israels hermetiske blokade av Gaza må oppheves. Israel må trekke seg tilbake fra de okuperte områdene. Muren må rives. Lista er enda lengre, den tar ikke slutt. Ta gjerne en titt på palestinakomiteens hjemmesider og meld deg inn.

Død BØ!

2009-01-07T19:03:00.003+01:00

eller snø om du vil...

På fredag skal det norske folk igjen strømme til kinoene for å se en ny film med banking av nazister. Denne filmen handler ikke så mye om skiturer over til Sverige, men er plassert til en hytte i Finnmark. 8 legestudenter skal kose seg på hytta med øl, rock og groviser. Men det er en merkelig stemning rundt hytta. Og sent på den første kvelden kommer en gammel kæl. Han forteller en historie om sadistiske nazister og ondskapen med stor O.

Dette er skrekk blanda med komikk på så lavt nivå at hvis Max Manus var den norske filmen med stor N i 2008, så er dette ihvertfall den i 2009. Dette er filmen du må se hvis du har noe som helst forhold til dialekter, hammer og sigd, nazistiske zombier eller norske sex scener du egentlig ikke vil se må du se denna filmen. Men hvis du er av typen som ikke kan kose deg med en sikkelig dårlig film (Og da mener jeg dårlig dårlig film og ikke dårlig amerikansk komidie) bør du nok holde deg hjemme.

9 x 20

2009-01-06T20:55:00.003+01:00

Med huepine, potis og cola fulgte jeg hoppuke avsluttningen i Bischofshofen. Siden alt håp var forsvunnet for den norske hoppnasjonen på forhånd, og østerikeren Loitzl var erklært vinner på forhånd, så ble jo dette mer et oppvisningsrenn. Og Loitzl viste de andre hvordan man skulle hoppe pent og ble belønna med 9 ganger 20 i stil i løpet av konkuransen.

For å oppsummere hoppuka kan man si at Norge suger, mens alle andre ruler. Loitzl har vunnet hoppuka og meldt seg på kampen om verdenscupen sammenlagt. Tyskerne har vist fram et bredt og godt lag. Martin Schmitt (tysker) og Dimitry Vassiliev (russer) har vist seg så gode at de bør regnes med i kampen om førsteplassene. Og beste franskmann er bedre enn 4 nordmenn i en finaleomgang. Tror ikke jeg trenger å fortsette.

Tror det ikke blir noe bedre ved neste korsvei i Tauplitz/Bad Mitterndorf 10 og 11 januar.

Hjemmejubel i Innsbruck

2009-01-04T20:09:00.002+01:00

I min favorittstadion for hopp i utenlandet samlet hoppeliten seg i dag. På forhånd var det stor spenning om forhåndsfavoritten Simon Ammann eller hjemmefavoritten Wolfgang Loitzl skulle ta ledelsen i hoppuka. Det var også store forventninger til Anders Jacobsen som var nummer to i kvalifisering, og hadde sjansen å rette opp det dårlige norske inntrykket.

Verken Ammann eller Jacobsen leverte varene i rennet, derimot var det flere gledelige overaskelser, som at tyskeren Martin Schmitt var tilbake i verdenstoppen med lengste hopp i første omgang. Og at veteranen Noriaki Kasai som har vært med siden 80-tallet tok en 6te plass.

Men det var hjemmefavorittene Wolfgang Loitzl og Gregor Schlierenzauer som gjorde det best til stor fornøyelse for det store hjemmepublikumet. Loitzl økte med dette ledelsen sin på Ammann i hoppuka med 14 poeng og er stor favoritt til å bli hoppukevinner før avsluttningsrennet i Bischofshofen 13ende dag jul.

Max Manus

2009-01-02T11:12:00.002+01:00

Nyttårets stor film, som har vært omtalt i antall sidemeter slik ingen norsk film har hjemsøkt oss før. De har sendt marsjerende tyske soldater utenfor kontorvinduet mitt, okkupert Karl Johan på nytt, for å lage det som skal bli tidenes store norske krigsfilm: Max Manus!!!

Det er mye storhet du føler når du sitter i Coloseum og ser filmen. Det er store helter på skjermen spilt av norske skuespillere, ofte omtalt med store ord, som skal redde Norge fra en tysk okkupasjon, Hitler og Nazismen. Og veldig mye er bra, flotte aminasjoner av det Oslo som nå ikke finnes lengre, gode skuespillerprestasjoner o.s.v.

Men desverre så er det elendig historiefortelling som står bak. Det er som å se på et klipparkiv av Max Manus under krigen. Men filmen klarer ikke å trekke den røde tråden fra et hopp i fortellingen til den neste som gjør det til EN historie. Derfor går jeg ut av kinosalen med en lunken følelse i magen.

Nyttårshopprennet

2009-01-01T16:48:00.002+01:00

Etter nyttårskonsert og en haug med pannekaker og bacon, som serveres på min tradisjonelle nyttårsdagsfrokost var det klart for nyttårshopprenn. Med bare 3 nordmenn i rennet så det ikke ut til å bli en stor dag. Men siden det var med 2 svensker var det jo et lite plaster på såret, siden jeg har svensk bakgrunn.

Bjørn Einar Romøren mislykkes i sitt hopp totalt og blir nå sendt hjem fra hoppuka sammen med Roar Ljøkelsøy som ikke var kvaølifisert til dagens renn. Bardal gjorde to greie hopp og ente på 19ende plass. Den eneste som faktisk får til noe Jahoppsen gjorde et flott første hopp men mangla litt i det siste til å melde seg på kampen om de øverste plasseringene og ente på 7ende plass.

Den store forhånds favoritten Gregor Schlierenzauer klarte ikke å innfri. Men min favoritt til hoppukeseieren Simon Ammann gjorde et kjempe hopp i første omgang. Men ble i andre omgang så vidt slått av østerikeren Loitzl som hoppet sesongens nydligste hopp som dommerne ga 4 ganger 20 i stil for.

Wolfgang Loitzl leder nå hoppuka bare med 1 poeng forann Ammann før renn nummer 3 i Innsbruck, som forøvrig er min favorittbakke i verdenscupen.

Hoppukeblogging

2008-12-30T13:13:00.004+01:00

I går starta årets høydepunkt for oss hoppfans på TV. Hoppuka begynte i Oberstdorf og vi som følger med på skihopp tar kontroll over verden en uke. Barne-TV og Nyheter på tegnspråk blir tatt vekk fra sendeplanen og det er lange flotte svev som skal vises.

Hoppuka er veldig spesiel, nesten som en relgiøs høytid. Med egne kvalifiseringsregler for finale omgangen, knock-out-systemet (dvs. at du hopper første omgang som om det var cup, den beste i hver duell går videre), lucky loser (dvs. at de tre beste taperne får gå videre) og at det er den beste etter 8- hopp i fire forskjellige bakker som blir helten.

Den norske innsatsen i går var en skam. Bare Anders Jacobsen er det som har en sjanse på å sloss om hoppukeseieren, etter gårsdagen 6te plass. Resten av landslaget burde egentlig finne på andre nyttårsplaner hvis de har tenkt til å fortsette sånn.

Ellers var det en morsom konkuranse med deling av finaleplassen mellom Koudelka og Malysz. Det lengstehoppet kom fr Jahoppsen, og min favoritt til hoppukeseieren Simon Ammann vant rennet totalt. Nå gleder jeg meg bare til bacon, pannekaker og nyttårshopprenn fra Garmisch-Partenkirchen.

3 grunner for at jeg burde være en tegneseriefigur

2008-12-30T12:41:00.003+01:00

Virrvarr har lovt å lage tegneserie av den bloggeren som gir best argumenter for det. Og siden det helt sikkert er en ære å bli tegneseriefigur, så må jeg jo prøve å delta. Her er mine 3 gode grunner for at jeg burde være tegneseriefigur:

1. Jeg har et veldig flott sjegg. Det er jo hovedargumentet for at jeg bør bli tegna. Bare se på det. Nå er det riktignok litt kortere på grunn av juletrimmen. Men dere skjønner tegninga.

2. Jeg lever i en spennende tid med finanskrise, matkrise, klimakrise, osv. Hadde man vært Jesus-tilhenger ville jeg trodd at apokalypsen hadde kommet. Men slik er ikke min virkelighetsoppfatning.

3. Derimot så er jeg noe så eksotisk som en kommunist i et land der alle sikler etter Jonas Gahr Støre. Min dialektiske forståelse av verden gir nødvendigvis spennende løsninger på problemmer der andres blir kjedelige.

Årests plate 2008

2008-12-27T17:50:00.002+01:00

I år har jeg hadd det nyttårsløfte at jeg bare skulle kjøpe plater utgitt i 2008. Det har ført til en viss modernisering av platesamlinga mi som var konsentrert mye rundt nittitallet. Det har blitt noen nye plater som har snurra på min CD-spiller, og noen har dere fått lese om her på bloggen. Så da kan jeg jo også kåre årets 5 beste skiver:

5te plass: The (International) Noise Conspiracy - The Cross of my calling
Litt usikker på om plassen skulle gå til denne eller Eagels of Death Metal sin Heart on. Men den ene er jo anmeldt her på bloggen og den andre ikke. Og det må jo bety noe.

4de plass: Portishead - Third
Det blir jo ikke som på 90-tallet, men likevel et flott album.

3de plass: Farmers Market - Surfin' USSR
Stian Carstensen er jo en av landets fremste musikkere og når vår venn og store helt Mike Patton tar han under vingene med seg til USSA så koser vi oss.

2dre plass: Snöras - Plague waters
En ny forfriskende plate fra et nytt forfriskende band på et nytt forfriskende plateselskap. Årets norske plate.

1te plass: Mogwai - The Hawk Is Howling
Dette er mitt favorit band og årets høydepunkt. Punktum!

Helvetisk hopphelg

2008-12-20T14:43:00.005+01:00

Det er alltid stor spenning for hoppernes generalprøve til hoppuka, restene av den gamle sveitsike hoppuka, rennet i Engelberg. Ammann og Schlierenzauer har hittil vært de to store hopperne så langt denne sesongen. Og helgas renn bekrefter favorittstempelet til disse to. Ammann vant suverent på lørdag foran Schlierenzauer og Schlierenzauer vant søndag foran Loitzl og Ammann. Og akkurat nå ser det ut som det bare er Ammann eller Schlirenzauer som kan vinne hoppuka.

Hildes revansj

FIS har en poll over hvem som er årets skuffelse i hoppbakken. Før helga leda Tom Hilde med over 65% av stemmene. Men Tom Hilde var klar for å få mange til å forandre mening. Med et kjempe hopp på 134 meter i første omgangen på lørdag var han i gang. Med 5te plass gleda jeg meg veldig til søndagsrennet. Desverre skuffer Hilde alle oss fan igjen og kvalifiserer seg ikke til finalen.

Skummelt for Norges innsats i hoppuka

Denne helga har virkelig bekrefta ustabiliteten i det norske landslaget. Ljøkelsøy kvalifiserer seg ikke på lørdag er vår nest beste på søndag. Anders Jacobsen var nestlengst i kavlifiseringa på fredag, men kommer ikke til finaleomgangen på lørdag. Jeg tror desverre vi nå ikke kommer til å se noen norske i kampen om toppplasseringene i hoppuka i år.

Grattulerer Evensen

2008-12-14T13:28:00.003+01:00

Verdenscupen i hopp har i helga besøkt Italienske Pragelato. Moldes nye store hoppsønn Johan Remen Evensen tok sin første pallplasering og var i begge rennene norges beste. Dette har også gitt ham en plass blandt de 10 beste i verdenscupen. Og betyr at han er forhåndskvalifisert til rennene i Engelberg neste helg.

Ellers var det dårlig hoppunderholdning som ble sendt ut av Italia. Lørdags rennet hadde flotte lengder, men var desverre dekt med tåke. Og søndagsrennet var det så vanskelige forhold at vi bare fikk 7 hopp over 120 meter, og ingen andre omgang.

Det mest underholdene eller kansje mest skumle var da Bjørn Einar Romøren ble utsatt for en sklitakling fra en av funksjonærene i baken. Når man ser de lange piggene på sko deres så er det jo egentlig ingenting å spøke med. Heldigvis klarte den disiplinerte Romøren å holde seg fast i bommen, ellers kunne det gått langt styggere.

Denne helga bekrefter jo også at det ser ut som dette skal være Simon Amann sin sesong. Han var absolutt overlegen på lørdag. I søndagsrennet tok han andreplass, bak overaskelsen Fumihisa Yumoto. Så vi får grattulere Yomoto med sin første verdenscupseier før vi publiserer artikkelen.

Fredagsplata: The Bronx

2008-12-12T18:58:00.002+01:00

Som sinte menn åpner The Bronx plata si med låta Knifeman. Og i stor grad er man i et humør på denne plata med små korte låter med fengende vokal druknet i heshet. Det er riffbasert, men som i min barndom ( ihvertfall en liten stund) fritt for imponerende gitarsoloer.

The Bronx høres mye ut for meg hva som ville skjedd med rocken hvis den tok en annen vei på midten av nittitallet sånn etter at alle var ferdig å gråte over at Kurt Cobain drepte seg/ble drept (stryk det du ikke synes passer). Men så ble det ikke. Istedenfor kan vi som av og til ønsker at rockensverden kunne ha sett anerledes ut kjøpe plata i 2008.

Burn after Reading

2008-12-10T18:03:00.003+01:00

Første gang jeg leste titelen på denne filmen trodde jeg det var Reading som i stedsnavnet. (Reading er jo en by i både England og Pennsylvania, US). Men det var det alltså ikke. Dette er de berømte Coen-brødrenes spionfilm. Og får å få til det har de samla stjernelaget med blandt annet,George Clooney, Brad Pitt, John Malcovich og Frances McDormand.

"You are part of a league of morons. Oh, yes. You see you're one of the morons I've been fighting my whole life. But guess what. Today, I win."

Historien er som følgende Osbourne Cox mister jobben sin i CIA og bestemmer seg for å skrive sine memoarer, hans kone finner ut at dette er en passende anledning å forlate han og starte et nytt liv sammen med sin elsker. Elskeren, Harry Pfarrer, er ikke bare utro mot sin kone, men også mot sine elskere. I skillsmisse forberedelsene til Katie Cox forsvinner en kopi av Osbourne Cox sine memoarer. Disse blir funnet av de to mindre intelegente trenningstudioansatte Linda Litzke og Chad Feldheimer.

"Put up a note? "Highly classified shit found: Raw intelligence shit, CIA shit?" Hello, anybody lose their secret CIA shit? I don't think so!"

Dette er en morsom svart komedie som gir deg den underholdninga du søker. Men det er langt fra det beste til de så utrolig produktive Coen-brødrene. I skyggen av filmer som Fargo, Millers Crossing, Big Lebowski, og trenger jeg ramse opp alle sammmen, så vil den nok ikke stikke seg frem.

Kokkelering: Kokosfåregryte m epleris

2008-12-09T17:07:00.004+01:00

Nå som kona er på besøk så må jeg jo brife litt på kjøkkenet. I dag lager jeg Kokosfåregryte m epleris. Egentlig var ideen å lage lammecarre men det hadde de ikke på Meny. Jeg har i tillegg fått et nytt sett med kniver i bursdagsgave som jeg må prøve ut.

Vi starter matlaginga ved å lage små skåler, i mitt tilfelle plastbokser, med ingridiensene vi skal bruke. Til gryta trenger du en skål med 4 hakkede sjalottløk, en skål med 3 fed finhakked hvitløk og ca 4-3 cm med revet ingefær, en boks med 5-600 gram oppkuttet lammekjøtt, 1,5 dl kyllingbuljong og 3 dl kokosmelk.

Til risen trenger du en skål med 2 hakkade sjalottløk, et grov hakked skrellet eple vent i sitronsaft og 2,5 dl kyllingbuljong.

Vi starter først med gryta der vi freser løk, hvitløk og ingefær i en skje med olje. Når dette har kost seg i tre minutter tilsetter du litt garam masala, pepper og salt. Før du slenger oppi kjøttet. Når kjøttet er fint og brunt på alle kanter heller du oppi buljong og kokosmelk og lar det jobbe under koking i ca 1 time.

I mens har du litt tid til å blogge før vi begynner på risen.

Når det kommer til risen starter du med å frese løk i gryta i ca 3 minutter med litt olje. Så har du i litt ris så litt eple og så litt ris og så litt eple og til slutt resten av risen, rør om i 60 sekunder før du heller på kyllingbuljong. Så lar du risen kose seg i gryta. Før servering tilsetter du risen med litt pepperrot.

Tilbake til gryta så skal den avsluttes med litt masena rørt ut i kaldt vann oppi gryta.

Håper det smaker!

Hopplandslaget reiste seg i Granåsen.

2008-12-08T11:50:00.002+01:00

Dette blir en litt sein start på sesongens hoppbloggingen. Men jeg får komme i gang, sjølv om jeg ikke har hatt mye tid til å følge med på vintersporten i helga, så har jeg sett litt og fått med meg de gledelige resultatene fra Granåsen.

I åpningshelga i Kuusamo så var det desverre bare Anders Bardal som gjennomførte greit nok. Med 5. plass i lagkonkuransen så det ut til å kunne bli en skuffende sesong for norske hoppfans.

Men da vi kom på hjemmebane snude det norske herrelandslaget fra pessimise til opptimisme. Med 7 av 11 norske hoppere gikk til finaleomgangen på lørdag. Der Jahoppsen og Bardal tok 3 og 4 plass. Og helgas overaskelse Johan Remen Evensen fra Molde Omegn Idrettsforening ble nummer 10. Og på søndag fulgte de opp. Siden vi sparte vår nasjonale kvote på hoppere til Vikersund fikk bare 5 starte. Beste ble Anders Jacobsen på 8. plass. Men ganske imponerende klarte Johan Remen Evensen å gjennta lørdagen og endte på 12 plass. Evensen har dermed hoppet seg inn blandt de 15 beste i verdenscupen. Så nå blir det spennede å følge med neste helg i Pragelato.

RocknRolla

2008-12-03T22:18:00.002+01:00

People ask the question... what's a RocknRolla? And I tell 'em - it's not about drugs, drums, and hospital drips, oh no. There's more there than that, my friend. We all like a bit of the good life - some the money, some the drugs, other the sex game, the glamour, or the fame. But a RocknRolla, oh, he's different. Why? Because a real RocknRolla wants the fucking lot.

Guy Ritchie vant våre komersielle hjerter med Lock, Stock and Two Smoking Barrels og det er kansje den største svakheten til RocknRolla. Vi kjenner igjen alle grepene fra Guy Ritchies tidligere filmer. Men denne vil jeg nok si er den tøffeste til nå.

I'm dead Pete. Dead people don't like company.

Hvis man skal prøve å se igjenom de 120 prosentene dette er av ren underholdning, er dette en film som graver dypere i det brittiske samfunnet. Filmen peker på Londons eiendomsmarked, de russiske "oligarkenes" inntog i og utenfor den hvite økonomien og den hetroseksuelle mannens frykt for det homoseksuelle.

If a slap don't work, you cut 'em or you pay 'em, but you keep your receipts, cos this ain't the Mafia.

Det er alltid en utfordring å fortelle om handlingen i en film der vi ser den fra så pass mange vinkler. Men la meg prøve. Archie jobber for Lennie Cole som har blitt en av Londons mektigste menn ved å kontrollere hele kjeden fra utbyggere, til byråkrater, kommunepolitikkere, jurister med mer i Londons byggebransje. The Wildbunch blir lurt trill rundt av Lennie Cole og ender opp med å skylde ham en betydelig sum £. Lennie Cole igjen er ikke mannen som har føringen i forretnings verden når han skal handle med en Russisk fotballageier. Russeren har en utro tjener som tilfeldigvis kjenner The Wildbunch. Og oppi det hele er lykkemaleriet til russeren på avveie. totalt kaos: JA, total underholdning:JA

Johnny Quid: You see that pack of Virginia killing sticks on the end of the piano?
Pete: Yes.
Johnny Quid: All you need to know about life is retained in those four walls. You will notice that one of your personalities is seduced by the illusions of grandeur - the gold packet of king size with a regal insignia, an attractive implication towards grandeur and wealth, the subtle suggestion that cigarettes are indeed your royal and loyal friends, and that, Pete, is a lie.
Johnny Quid: Your other personality is trying to draw your attention to the flip side of the discussion, written in boring bold black and white, it's a statement that these neat little sergeants of death and in fact trying to kill you and that, Pete, is the truth.
Johnny Quid: Oh, beauty is a beguiling call to death and i'm addicted to the sweet pitch of its siren.
Johnny Quid: That that starts sweet ends bitter, and that which starts bitter ends sweet.
Johnny Quid: That is why you and i love the drugs and that is also why I cannot give that painting back. now please, pass me a light.
Pete: Oh you are something special, Mr johnny quid.

Sett ned utleieprisene!

2008-11-27T16:43:00.001+01:00

På fredag kom Boligbygg KF med nye tall som viste at nå koster det 16 200 kroner mer i året å leie seg tak over hodet enn i fjor. Det koster nå i gjennomsnitt 10 528 kroner per måned å leie en bolig i Oslo. Mange av Oslos leietagere blir pressa som sitroner i et dyrt utleiemarked.

Oslo kommunes utleieboliger eies i dag av Boligbygg KF. Men heller enn å si at de høye prisene er uønska, signaliserer Boligbygg KF at de også vil sett opp husleia.

Rødt krever at kommunen tar ansvar og bygger flere utleieboliger og at prisen på kommunale utleieboliger styres politisk. I dagens situasjon burde Oslo kommune være med å presse prisene ned ved å tilby billigere utleieboliger.

Jokke Fjeldstad
Styremedlem i Rødt Oslo

Dette innlegget var på trykk i Aftenposten Aften mandag 24. november

Høyttenkning fra september

2008-11-24T22:45:00.002+01:00

I starten av finanskrisa tenkte jeg litt høyt for meg sjølv og skribla litt. Siden jeg ikke har brukt det til mye så kaller jeg det en bloggpost om hva jeg tenkte i september. Men om en uke er vi i desember og det har gått to måndter nå siden jeg skribla ned de følgende punkter. Hvor mye rett fikk jeg?

1. Sjølv om kapitalismen ikke forsvinner med denne krisa, så har den krisa vist at kapitalismen har alvorlige problemmer. Russland er vel beste eksempelet da de både stengte børsen da kursen gikk for fort ned, og de stengte den da den gikk for fort opp. Det norske pengemarkedet sleit også på tirsdag (tror jeg) da det sto stille i en time før Norges Bank dytta penger i systemet.

2. Så vidt jeg har fått med meg så er hovedtrekket i “redningspakka” at sentralbankene spytter inn penger i pengemarkedet. Det virker jo ihvertfall kortsiktig til at det blir mer “tro” på selskapene på børsen. I en tid med høye lånekostnader, vanskelig å få tak i kapital, pluss høye og usikre råvare priser (Og da spesielt for Olje og energi) ville nok fort flere selskaper fått problemmer. Da hjelper det på at sentralbankene synligjør sin klassekarakter og åpner pengesekken. Men hvor lenge kan sentralbankene gjøre dette? Og hvor hard vil bakrusen være?

3. Det er ikke ukjent at kostnadene for kapitalismens kriser blir lempa over på folket. Noen av regninga føler mange allerede med høyere rente, fallende verdi på bolig som har store lån. Framover er det mange som spår dårligere arbeidsmarkedet med mer. Men hvordan kommer denne krisa til å ramme arbeiderklassen som helhet i Norge og Verden?

4. En av de trekkene jeg ser framover er økt monopolisering. Allerede har vi sett litt av det, men det vil nok være enda tydeligere trend framover. Mange selskaper vil nok måtte gi opp. Og mange vil se det som redningen å slå seg sammen med andre.

5. Den virkelig krisa (som er at folk mister jobben med mer) begynner allerede. Det er lenge venta nedgang i bygg og anleggsbransjen. Men nå får man også meldinger fra service og handelsbransjen at folk vil miste jobber. Det er ikke utenkelig at vi vil se en økning i arbeidsledigheten med 50 til 100 % fram mot valget.

6. Flere valutaeksperter har kommentert at dollaren kan på sikt bli betydelig svekka av den amerikanske redningspakka. Antageligvis har de rett i at å øke USA statsgjeld, samtidig som nesten alle stater prøver å pøse ut dollar i pengemarkedene sine, vil ikke være spesielt sunt for dollaren. Norges bank har jo allerede lufta muligheten for å etablere et norsk pengemarked der det handles i kroner.

7. Ut ifra min forståelse av kapitalen er at den hele tiden forandre seg, at kapital hele tiden må bevege seg viktig for å forstå hvorfor den amerikanske (og andre imperalistmakters) krisepakke er så viktig. Det er viktig å holde igang hjulene i pengemarkedet. Uten handel så forsvinner jo bytteverdiene i pengemarkedet. Derfor er det så viktig for kapitalens statsbanker å pøse penger inn i pengemarkedene så de holdes igang og systemet ikke stopper opp.

Neste uke ha flere Europeiske statsbanker sagt de skal pøse ut penger:
Bank of England 55 milliarder britiske pund
Sveitsiske sentralbanken 9 milliarder dollar
EVB (EUs sentralbank) 35 milliarder dollar

Onsdagsskiva: The Cross of My Calling

2008-11-19T17:02:00.003+01:00

De fleste som har et forhold til The (International) Noise Conspiracy, starta det med hardcore-bandet Refused. Siden den gang har det tydeligvis skjedd mye i hue til Dennis Lyxzén. Survival Sicknes plata fra 2000 var noe helt annet enn Refused. Og The (International) Noise Conspiracy anno 2008 er noe helt annet enn The (International) Noise Conspiracy var i 2000.

"If they come in the morning what's gonna take place. Bend over backwards or kick 'em in the face. I can't do it by myself"

Den første assosiasjonen jeg fikk da jeg satte på The Cross of My Calling var til Kåre and the Cavemen. Plata er pakka inn i en psykedelisk 60-talls innpakning. Så det tok noen lyttinger før man vente seg til plata og bandet anno 2008.

"Rome and Paris in flames tonight and it's not by candel light"

Opprøret er fortsatt med i budskapet til The (International) Noise Conspiracy. De presenterer plata som: A Love Vision! Plata oppfordrer folk til å gjøre opprør, skape et annet samfunn og avvise samtiden.

"Washington bullets. Shots heard around the world. Washington bullets. Come on all you boys and girls"

Totalt sett er dette 14 ganske sterke låter. Med tøffe gitarsoloer, hengende riff og pulserende rytmer. Refrenget på Hiroshima Mon Amour er den som brente seg lettest inn i mitt hue. Men vil vel tørre å påstå at kansje Washington Bullets er en foreløbig favoritt av de 14.

"And my sins will carry me home"

Et folkkrav

2008-11-18T17:45:00.005+01:00

Siden det er et folkekrav så følger jeg opp videre utfordringa fra bloggen til Sigrud:

"

Her er reglene:

Spillet kan spilles på en iPod, Zune, Zen eller annen bærbar muskkspiller, eller i et musikkprogram med miks-funksjon, som iTunes, WinAmp eller Spotify. Du velger miks sanger-modus (shuffle) og trykker play.

Så noterer du de fem første låtene spilleren gir deg. Lista legger du inn i kommentarfeltet under denne artikkelen i samme format som min. Stem også gjerne på andre lister du liker godt.

NB: Ingen juksing. Dette er en æressak. Å hoppe over låter du mener ikke gir et fordelaktig bilde av musikksmaken din, eller som ødelegger en ellers pen serie, er strengt forbudt. Det er heller ikke lov å begynne på nytt.

Jeg synes 5 er for lite, og kjører på med 15. Men for de som driver forskning på dette er de 5 første de 5 første."

Her er Mine 15:

1. Bullet whit butterfly wings av Smashing Punkins (huh... starta ihvertfall bra)
2.Psyched Out and Furious av The Flaming Sideburns
3. True Blue av Madonna (ikke kom her og si at ikke den er obligatorisk)
4. CC Cowboys spilt av Imperiet (Var på tide med noe litt politisk)
5. Sexy Results av Death From Above 1979
6. Fram Kamerater m Gatas Parlament
7. Wave of Mutilation m Pixies
8. Schweden, Schweden av Ebba Grön (Joakim Thåstrøm sin andre plassering på lista)
9. Romantic Rights av Death From Above 1979
10. Foxy Lady m Jimi Hendrix
11. Starsign av Apoptygma Berzerk
12. Vanity m New Model Army
13. Three Littel Pigs av Green Jelly
14. You're A Woman, I'm A Machine av Death From Above 1979 (3 av 15 hva er oddsa for det?)
15. Saker som Hon gör m Imperiet (ok avslutning det vel)

Hva med deg a'?

ønskekatalogen

2008-11-17T21:09:00.003+01:00

Jeg har jo prøvd meg på twitter i helga og er fortsatt litt usikker på hva jeg synes om twitter. Så jeg må nok teste litt til før jeg bestemmer meg for om det er framtida.

Nå rett før bursdagen min kommer alle de fine katalogene fra varehusene og gavebutikkene med alt det fine vi kan ønske seg til jul. Jeg har måttet lese dem på jobb siden vi har sånn "reklame, nei takk"-klistremerke på postkassa. Men la meg presentere noen god biter:

Gassbrenner i stål er noe et vært kjøkken burde ha. Bør gjerne oppbevare det lett tilgjengelig for små pyromane tenåringer.

Oppskjæringsmaskin er også noe som tar seg bra ut ved siden av en eggekoker.

En varmeplate savner jeg også. Den har jo uendelige bruksområder, fra klestørking til matlagning til ............

En liten robot kunne jo trengs i mange av mine venners hjem, her er en av de billigste.

Det finnes jo mye mer og hente der ute før jul. Så kom gjerne med ditt gavetips i kommentarfeltet...

Nå prøver jeg meg på twitter

2008-11-14T18:41:00.001+01:00

se her http://twitter.com/oslonatt

Litt vanskelig å forstå poenget, men det skader jo ikke å prøve.

Ønskeliste...

2008-11-11T17:31:00.002+01:00

23 november så er det igjen tid for den årlige bursdagen. Og som vanlig i sånne pre-bursdagstidene så spør folk hele tida om hva jeg ønsker meg. Så jeg tenkte at kansje jeg skulle skrive en ønskeliste her på bloggen over små og store ønsker. Problemet er bare at jeg er veldig dårlig på ønskelister. Kansje jeg trenger litt hjelp...

...har du noen ideer??

Matvarekrisa – Finnes det vilje til å løse matvarekrisa? (Del F)

2008-10-23T23:56:00.002+02:00

Siden matvarekrisa virkelig eksploderte i internasjonale medier, er det blitt et obligatorisk tema for alle møter i G8, FN, EU og andre organisasjoner. Det har foreløpig resultert i mest prat over luksusmiddager, og lite vilje til handling. G8 ønsker seg et matpanel, og i EU drøftes det om de mest latterlige matvaredirektivene skal oppheves. En av de viktigste møtene som har vært til nå, er FAO-toppmøtet om mat i Roma i begynnelsen av juni der 180 land deltok. Under toppmøtet ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom FAO (FNs organisasjon for mat og landbruk), IFAD (Det internasjonale landbruksfondet) og AGRA (Alliansen for en grønn revolusjon i Afrika). Den siste organisasjonen er drevet fram av amerikanske stiftelser med støtte i agroindustrien. Mange, spesielt bondeorganisasjoner og frivillige organisasjoner, ser dette som en klar støtte til en satsing på en helt gal landbruksmodell og som støtte til storindustrien på bekostning av miljøet og fattige småbønder.

Det mest omstridte fra slutterklæringa til FN-toppmøtet var paragrafene om handelspolitikk. Det har blitt pekt på fra flere hold at den liberalistiske politikken som fremmes gjennom WTO og andre frihandelsavtaler er en viktig årsak til den akutte matvarekrisa. Det er ikke overraskende at medlemmene av Verdenshandelsorganisasjon gjentar sine ønsker og sin vilje til å fullføre WTO-forhandlingsrunden, som har pågått siden 2001 (også kalt Doha-runden) på en rask og vellykket måte. Men erklæringen går lengre, og sier: «Vi oppmuntrer det internasjonale samfunnet å fortsette sine bestrebelser på å liberalisere internasjonal handel med landbruksvarer ved å redusere handelshindringer og politikk som forstyrer markedet.»

Sjølv om det også kom noen positive signaler fra Roma-møtet, er hovedsida krystallklar. Verdens ledere vil ikke gjøre noe som truer markedsmakten til de store agrokapitalene. Matvarekrisa skal fortsatt løses med privatisering, storskala produksjon og deregulering. Dette vil istedenfor å løse krisa gjøre den enda dypere.

WTO-forhandlingene

Under WTO-forhandlingene i juli ble raskt både utviklingslandene og de som er hardest rammet av matvarekrisa, satt på gangen. WTO-sjefen Pascal Lamy samlet USA, EU, Kina, India, Brasil, Australia og Japan for å forhandle, mens de resterende 146 medlemslandene ble holdt utafor. Pascal Lamy og de sju stormaktene kom med et forslag om tollkutt på 70 % for landbruksvarer med mer enn 75 % toll og et maksimalt tolltak på 100 %. I tillegg ble
det åpnet for visse unntak, men med en høy kostnad hvis man tok de i bruk. Mange av u-landene var misfornøyde, og India var ikke villige til å anbefale forslaget.

Forhandlingene ble brutt etter at det ikke ble enighet om ordningen «spesielle sikkerhetsmekanismer» (SSM). Hensikten med SSM var å gi u-landene en mulighet til å heve tollen på mat hvis importen skulle øke kraftig eller prisene på verdensmarkedet skulle falle brått. U-landene sammen med India ønsket en lavere terskel for når man kunne bruke denne ordningen, enn hva som var i forslagsteksten. USA sammen med de eksportledende landa ville ha en høyere terskel.

Hadde avtaleforslaget blitt vedtatt, ville det skapt stor usikkerhet for framtida til millioner av småbønder i verden. I Norge anslo Bondelaget at så mye som 40 000 årsverk kunne forsvinne de neste åra. Avtalen ville ha åpna nye store markeder for agrokapitalene, mens mange små og tollbeskytta bønder ville ha mista livsgrunnlaget sitt. Avtaleforslaget satte frihandel over den pågående matvarekrisa. Forslaget ville gjort det vanskeligere for fattige land å opprettholde egen matproduksjon. Det igjen ville gjort de svært sårbare for økende matvare-priser, noe som ville ha ramma de aller fattigste.

Matvarekrisa – Verdens matvarelagre (Del E)

2008-10-22T20:41:00.002+02:00

Basismatvarelagrene i verden kunne vært brukt til å dempe priskriser. Man kunne ha brukt lagrene til å spre billig mat til dem som trenger det mest, for å dempe antallet som ble underernært som følge av mangelen på kjøpekraft. Men lagring av varer har blitt sett på som umoderne i nyliberalismens tidsalder. Det strider mot det «moderne» just-in-time-prinsippet om at varer og delfabrikater skal bli levert akkurat tidsnok for produksjonen, så man slipper å ha utgifter med store lagre.

Verdens matvarelagre har krympa. Siden tusenårsskiftet har både ris- og maislagrene krympa drastisk. Verdensbankens nyliberale økonomer har insistert på at land som skal få lån, må redusere lagrene sine og ha tiltro at det frie markedet vil forsyne dem med mat nok til rimelige priser. Vi ser nå i flere land at regjeringer står uten de nødvendige statlige matlagrene som kunne ha dempet deler av konsekvensene ved krisa.

De store matproduserende landa som hadde en betydelig nedgang i egen matproduksjon, gjorde det eneste logiske for å sikre sitt eget internmarked. De innførte begrensninger på eksport på ris, hvete og andre basismatvarer. India innførte eksportforbud på ris i oktober 2007, og nå har 29 land har innført eksportrestriksjoner og eksportforbud på utvalgte varer. Blant disse finner vi store eksportland som Argentina, India, Kasakhstan, Kina og Vietnam. Dette letter sjølsagt situasjonen i disse landene. Mange jordbruksbaserte u-land i verden har blitt tvunget vekk fra sjølvforsyning og over til eksportjordbruk til verdensmarkedet. Dette fører til at noen land er basismatvareeksporterende og andre er basismatvareimporterende. Befolkningen i de landa som i stor grad er blitt tvunget til å importere eget basismatvarebehov, blir sittende igjen med regninga.

De største matvareprodusentene begynner nå å bygge opp sine lagre igjen for å stå bedre rusta framover. Men de fattigste landa i Sør forventes neste år i enda større grad å tømme reservelagrene. Verdensbanken forventer at prisene vil ligge over 2004-nivået i hvert fall fram til 2015. Det er for høyt til at de fattigste landa kan bygge opp eller holde lagrene på eit tilfredsstillende nivå. Samtidig fryktes det at antallet som sulter, kommer til å stige fra 850 000 000 til 1 200 000 000 i løpet av de neste 7 årene. Hvor mange må ofres før mat blir en menneskerettighet, før alle får etter behov?

Jeg har plassert min blogg i Oslo på bloggportalen Bloggurat!

Matvarekrisa – Noen blir rike, mens andre sulter (del D)

2008-10-21T22:19:00.002+02:00

Det er store penger å hente ut fra matvarekrisa. Det er attraktivt å spekulere i mat når pengene finnes der, i en tid økonomien sliter. Det er store penger i å kjøpe en kontrakt på x tonn mat – dyrt den ene dagen, for å selge enda dyrere den neste. I følge The Commodity Futures Trading Commission er omtrent 19 % av utestående riskontrakter i hendene på selskaper som ikke er kommersielle risinvestorer. Altså investorer som kan ha kjøpt opp riskontrakter for å tjene på prisbevegelser. Det rapporteres om stor spekulasjon i jordbrukseiendommer, shippingutstyr og gjødsel. Flere hundre millioner dollar er det siste halvåret blitt investert i alt fra afrikansk ørken til den engelske landsbygda. Når resten av verdensøkonomien går i rødt, ser det langt lysere ut for verdens store selskaper innen de forskjellige sider av jordbruksproduksjonen.

Agrokonsernet Monsantos hadde mellom desember og februar dobbelt så høye inntekter sammenlignet med i fjor. Fortjenesten er 14 ganger høyere enn i 2003. Børskursen har steget fra 62 dollar i midten av august 2007 til 138 dollar den 9. juni 2008.

Også de andre store agrokonsernene ser det lyst ut for. Her er noen tall for første kvartal 2008 i noen av de viktigste agroselskapene:

Archer Daniels Midland (ADM): Bruttoprofitt: 1 150 000 000 dollar, opp 55 % fra i fjor.
Cargill: 1 030 000 000 dollar, opp 86 % fra i fjor.
Duponte Agriculture and Nutrition: Inntekt før skatt: 786 000 000 dollar, opp 21 % fra i fjor.
Potash Corporation: Nettoinntekt 66 000 000 dollar, opp 186 % fra i fjor.
Mosaic: Nettofortjeneste 520 800 000 dollar, opp mer enn 1200 % fra i fjor.

Hjemme i Norge rapporterer både Fokus Bank, Sparebank 1 SMN og DNB NOR Markets om større interesse for å investere i råvaremarkedene. Mye av investeringene er hovedsakelig i energisektoren, men også mat er interessant for norske investeringsporteføljer. Både rene spekulanter og store selskaper ser muligheter i et marked der prisene svinger mye, og der det er mulig å hente ut store gevinster på kortere engasjementer.

Yara

Delvis statseide Yara her hjemme har også forsynt seg fint av kaka. Yara har fra midten av august til begynnelsen av juni økt fra 24 til 82 dollar på den amerikanske børsen. Fortjenesten til Yara per aksje første kvartal 2008 var over dobbelt så høy som i samme kvartal i 2007. Driftsresultatet for andre kvartal 2008 endte på 4,7 milliarder kroner. 3,4 milliarder mer enn i samme kvartal i 2007.

Den norske gjødselgiganten bruker de gode tidene til å ekspandere. De har kjøpt opp den kanadiske nitrogenprodusenten Saskferco for 8 milliarder kroner. Oppkjøpet vil tilføre 650 000 tonn ammoniakk, 980 000 tonn urea og 230 000 tonn UAN i årlig produksjonskapasitet. Det vil bidra til å styrke Yara som gjødselkapitalist.

Yaras gode resultater henger sammen med årets matvarekrise. Etterspørselen etter gjødsel for å øke avlingene, har økt betraktelig. Men å intensivere gjødselbruken er ingen god, langsiktig løsning for matproduksjonen. Nitrogenbasert gjødsel hjelper plantene til å vokse fortere, men gjør også at energiinnholdet synker. I tillegg trekker gjødslet ut næringa fra jorda så den blir mindre fruktbar på lengre sikt. Dette kompenseres ofte ved å bruke enda mere gjødsel som forlenger de negative effektene på jorda, men styrker inntektssida i de store gjødselselskapene.

Matvarekrisa – Innsatsfaktorene (del C)

2008-10-19T19:12:00.003+02:00

Ris og andre korn er varer med relativ enkel sammensetning (1), sammenligna med kjøtt og matvarer ferdigstilt i fabrikkproduksjon. Blant de fattigste i verden er det normalt å kjøpe basisprodukter som hvete, ris og mais, istedenfor ferdigvarer som brød, frokostblanding og ferdigmiddager. Prisen på basisvarer er sjølvsagt lavere enn på ferdigvarer på grunn av den enkle sammensetninga. Varer med mer avansert sammensetning er bedre beskytta mot plutselig prisøkninger på innsatsfaktorene fordi sammensetninga gjør at man som regel står på flere «bein». Når hveteprisen har blitt dobla siden 2006, skjer ikke det samme med brødprisen, den øker kanskje med bare mellom 5 og 10 % fordi varen brød har en mer avansert sammensetning enn ren hvete. Dermed rammer krisa hardere de fattige i verden som har et kosthold basert på basismatvarer.

Prisene på innsatsfaktorene i jordbruket har steget. Dette gjør at matvareprisene blir drevet opp. De sirkulerende innsatsfaktorene er, i tillegg til menneskelig arbeidskraft og jordas evne til å gi bort næring, hovedsaklig olje, kunstgjødsel, frø og sprøytemidler. Prisen på alle de store kunstgjødseltypene økte fra og med sommeren 2007 og eksploderte virkelig vinteren 2007/08. Prisen på forskjellige kunstgjødselmineraler økte fra 44 % til 227 % mellom april 2007 og april 2008. Økninga i prisen på kunstgjødsel henger sammen med den økte energiprisen på verdensmarkedet (energiprisen er nå fire ganger så høy som i 2003), økte råvarepriser og økt etterspørsel. Dette har gjort matvareproduksjonen enda dyrere.

Den andre og kanskje viktigere grunnen for kostnadsøkningene er den stigende oljeprisen. Olje- eller drivstoffkostnader kan være opp til 80 % av kostnadene i enkelte basismatvareproduksjoner. Det siste året har oljeprisen nesten doblet seg. Og den har over firedoblet seg siden 2002. Oljeprisøkinga er i seg sjølv verdt en egen artikkel. En av konsekvensene av høy oljepris er at imperialistmaktene seriøst har begynt å se etter et alternativ til olje. Både Canada, USA og EU har vedtak på at man skal satse mer på biodrivstoff i framtida. I EU ser det ut som om man nå vil omdefinere
biodrivstoffmålsetningene etter massivt press fra miljø- og matbevegelsene.

Dette fører også til økt kamp om den beste jorda på kloden skal brukes til drivstoff eller matproduksjon. Det vil også holde matprisen oppe ved at den vil henge tettere sammen med drivstoffprisene. Så lenge vi har et kapitalistisk system styrt av den kortsiktige profitten, vil det alltid være mer interessant å selge jordbruksproduktene til biobrenselindustrien – så lenge de kan betale mer enn de som vil ha det til mat. Og så lenge oljeprisen er høy, men fortsatt standarden, vil biodrivstoffprisen forholde seg til den. Er drivstoffprisene høye, vil det være med på å holde matvareprisene oppe.

Satsinga på biodrivstoff i Vesten gjør det også lukrativt å sikre seg de beste jordbruksarealene. Konkurransen om jordstykkene vil bli hardere, og prisen på dem kommer nok til å øke. Med økte utgifter i produksjonsarealer vil matvareprisene fortsatt holdes oppe.

Hvor stor effekt biodrivstoff har på matvareprisene, er omdiskutert. USA hevder at dette dreier seg om rundt 3 %. Mens Verdensbanken har fått laget en rapport i sommer som hevder at biodrivstoff utgjør 75 % av økningen i matvareprisen, og 15 % kommer av økte gjødselspriser. Rapporten renvasker sukkerbasert biobrensel, som blant annet Brasil er ledende på. Over en tredel av USAs maisavlinger går nå til å produsere etanol, mens halvparten av EUs vegetabilske olje går til biodiesel. (2)

1. Med varens sammensetning mener jeg sammensettinga av produksjonsmidler, råvarer og arbeidskraft.
2. http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2008/jul-08/mat-mener-biodrivstoff-harskyld-i-matva.html?id=520756

Matvarekrisa – klima (del B)

2008-10-15T23:45:00.000+02:00

Det er godt dokumentert at menneskelig forurensing fører til raske og drastiske endringer i jordklodens klima. Temperaturen på planeten vår stiger, polene smelter, havet stiger. Det blir oftere katastrofeværvarsel og flom, og ørkenene vokser. I 2007 ble det rapportert om tørke i viktige matproduserende regioner i Australia, USA, landene rundt Svartehavet og i Nord-Afrika. Produksjon av basismatvarer er i stor grad basert på et forutsigbart klima. Langvarig tørke eller for mye nedbør kan fort ødelegge store produksjonsarealer for sesongen.

Klimaendringene som rammet flere store basismatvareproduserende land på alle kanter av jordkloden, satte i gang prisveksten. Prisen på hveteeksport begynte den drastiske økningen allerede sommeren 2007. Og i november 2007 begynte prisen på riseksport å følge etter. FAOs matprisindeks økte med 54 % fra april 2007 til april 2008. Syklonen Nagris i mai fikk risprisen til å øke med 10 % på en uke.

Utryggheten rundt hvilket klima vi vil få framover, gjør at prisen fortsatt kommer til å være høy. Det skaper en stor usikkerhet om mattilgangen i framtida. Plutselige klima-katastrofer kan snu opp ned på produksjonsforventningene. Men til tross for den tørken vi så i 2007, var det økning til nye rekordnivåer i både ris- og hveteproduksjonen samme året.

Matvarekrisa – samtidas folkemord (del A)

2008-10-13T18:22:00.004+02:00

Dette er første del av en artikkel jeg har hatt på trykk i Rødt! marxistisk tidsskrift. Les hele artikkelen her.

På den sørlige halvklode, fra Filippinene i øst til Honduras i vest, har folk den siste tiden gjort opprør mot de økende matvareprisene. Det har allerede vært protester og streiker i Burkina Faso, Bangladesh, Egypt, Elfenbenkysten, Pakistan, Thailand, Kambodsja, Kamerun, Etiopia, Honduras, Indonesia, Madagaskar, Mauritania, Niger, Peru, Senegal, Usbekistan og Zambia. Politi og militæret er blitt brukt for å slå ned protestene. Flere er blitt drept og tusener arrestert i matprotestene.

41 land står på FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) sin liste over land som trenger hjelp utenfra for å løse matvarekrisa. På Haiti spiser befolkningen sølekaker, i Elfenbenkysten vil demonstranter heller bli skutt enn å sulte i hjel, og i Sør-Afrika forlater foreldre barna sine fordi de ikke har penger til mat.

Mat som bruksvare – altså noe som ikke bare er interessant fordi det skal selges og kjøpes, men også brukes– har noen helt spesielle egenskaper som skiller den fra andre bruksvarer. Mat er den eneste måten menneskene får i seg energi som vi trenger for å overleve. Denne energien stammer til syvende og sist fra solen som verken Jørgen Hattemaker eller Kong Salomo har eksklusiv rett på. Mat er på denne måten en grunnleggende menneskerett for å kunne overleve.

Kapitalismen har for lenge siden vist seg å være et utilstrekkelig økonomisk system for fordeling av mat. Verden har allerede i flere tiår hatt store problemer med å sikre verdens befolkning et fullverdig kosthold. Ikke på grunn av at jorda mangler evne til å produsere næring til verdens mennesker, men på grunn av en sammensatt, langvarig fordelingskrise som igjen er en direkte konsekvens av kapitalismen.

Befolkningseksplosjon, mangel på matsuverenitet, IMFs og Verdensbankens krav til privatisering og avregulering av jordbruket, rovdrift på jordkloden, reduksjon i verdens matvarelagre, patentvelde på frø og økende kjøttforbruk i Kina og Latin-Amerika er alt puslespillbrikker i bildet av matvarefordelinga i verden. Men nå skal vi se spesifikt på krisa som oppsto høsten 2007, en krise som kvantitativt doblet kapitalens underernærte ofre fra omtrent 1 til 2 milliarder mennesker.

Prisen på matvarer gikk i taket våren 2008. Prisen på ris økte med 71 prosent mellom januar og april 2008. I tillegg økte prisene på hvete og mais betydelig, mens kjøttprisene fortsatt ligger på et «normalt»-nivå. Gigantiske pengemengder er med denne krisa flytta fra verdens fattigste halvpart til en håndfull av verdens aller rikeste. Klassekampen rapporterte den 31. mai at de store agrokonsernene har tjent milliarder på denne krisa.

På tide med systemskifte

2008-10-06T22:13:00.000+02:00

VG melder at Statens samlede tap i børsraset tilsvarer 140 000 kr for hver husstand i Norge. Finanskrisa vi har sett i det siste er enda et bevis på at det er på tide å bytte ut kapitalismen med et annet økonomisk system.
Vi må ta kontroll over økonomien nå, og ikke la den lengre ha kontroll over oss.

OL-slips

2008-10-03T20:55:00.002+02:00

Man kan ikke påstå at Ivar Dyrhaug er forbilde for noen i moteverden. Men du trenger ikke likevel å stille opp med Sportsredaksjonens OL-slips på fredagskvelden...

Scary

2008-09-22T23:05:00.003+02:00

Hvorfor forsvinner internett rett etter at jeg har lest at trommisen i mitt favoritt band har problemmer med pacemakeren og må avlyse sin Nord-amerikanske turne?

Batcat

2008-09-18T21:01:00.000+02:00

Sjølportrett

2008-09-12T17:57:00.003+02:00

Er det fortsatt behov for Hat og kjærlighet?

2008-08-25T22:39:00.003+02:00

Spørsmålet må vel besvares siden jeg ikke har blogget på en stund og det heller ikke har virket som noen har savna meg i Bloggpolis. I sommer har jeg brukt datatiden min på å skrive artikkel til tidskriftet Rødt! om matvarekrisa. Tidsskriftet kan du foresten bestille ved å sende en epost til roedt@marxisme.no. Også har det gått en del tid med på å legge inn gamle artikler inn i den nye marxisme.no sida som kommer i september.

Min siste bloggpost var for snart en måned sida da jeg skrev om starten på årets hoppsesong. Og den før der igjen skrev jeg 21 mai. Så det vil vel ikke være feil å egentlig si at denne bloggen er pensjonert.

Hvis jeg skal fortsette å blogge ser jeg mer for meg at jeg vil rendyrke en profil. Det er fire mulige bloggprofiler jeg ser for meg:

Hoppbloggen - Jeg kommer uansett til å følge med og jeg liker å skrive om hoppsporten. Men likevel jeg er ganske resultat orientert og burde nok være mer kommenterende hvis jeg skal fortsette med hoppblogging.

Marxismebloggen - Jeg prøver jo hele tiden og tenke å analysere. Skriver uansett litt for tidsskriftet jeg sitter i redaksjonen til. Og har jo innlegg på møter og i aviser som kunne vært greit å ha samla. Men blir vel fort litt i rykk og napp.

Musikkbloggen - Siden jeg har som nyttårsløfte å bare kjøpe ny musikk (plater som er utgitt i år 2008) så dumper jeg borti musikk som kansje andre er intresert i å høre om. Siden jeg foretrekker å kjøpe CDer framfor sånn nymotens mp3 og Youtube videoer så kansje jeg vil framstå litt som vintage.

Filmbloggen - Er jo veldig glad i film, spesielt på kino. Men det har blitt veldig lite av det i det siste siden jeg påla meg sjølv et kinosølibat i vente på Batman filmen. Som egentlig ikke var så bra at det vart verdt det. Så da må jeg komme meg tilbake i trening.

Hvis du er en av de 400 som har vært innom her i det siste og har noen synspunkter så kom med en kommentar.

Svak sesongstart av hopplandslaget i Hinterzarten

2008-07-27T11:55:00.003+02:00

Mens de fleste har grilla seg i sola har hoppsesongen begynt denne helga. I Hinterzarten i Tyskland har hele hoppeliten samla seg for å sette i gang årets Grand Prix turnering på plast. Her hoppes det i normalbakke i plast med en bakkestørrelse på 108 meter.

Norge skuffa i lagkonkuransen på lørdag. Bare Bardals førstehopp og Bjørn Einars siste hopp står egentlig til godkjent. Østerike og Tyskland sloss gjevnt gjennom hele konkuransen. Men Østerikes Thomas Morgenstern sikra seieren i sistehoppet. Det ble i tillegg en overaskende tredjeplass til Tsjekkia.

I Søndagens inviduellekonkuranse viste 3 av våre 4 beste at de ikke er med så tidlig i sesongen. Verken Tom Hilde, Anders Bardal eller Anders Jakobsen klarte å komme seg til finaleomgangen. I tillegg klarte vår 5. mann, Jon Aaraas å bli diska. Bjørn Einar Romøren var den eneste som kom seg til finalen fra Norge. Men når Romøren bare får det 90% til så blir det en trist resultatliste for Norge. Med bare en 11.plass blandt de 30 beste.

Ellers så har Tyskland gjort comeback i verdenstoppen. Georg Spaeth hoppet et fantastisk finalehopp på 110 meter og fikk en fortjent hjemmeseier. Han ble etterfulgt av Østerikes Koffler og Morgenstern før landsmannen Neumayer. Den store overaskelsen finner vi på femteplass. Franskmannen David Lazzaroni gjorde to gode gjevne hopp og kan fort bli årest store overaskelse i verdenstoppen.

Resultatlista

Forballkamp: FK Sonic Bush Foo Fighter Youth VS FK Blur/Radiohead/Garbage

2008-05-21T17:18:00.003+02:00

Det er klart for første kamp mellom rockens fotballlag. Stemmningen er stor på stadion så det er vel bare å sette i gang. Der ser vi dommeren og laga er klare for 90 minutter med moro.

1 Steve Shelley gjør seg klar ved hjørneflagget...

1 Ballen lander mellom Pat Smear og Johnny Greenwood, men forsvaret gjør en god jobb med å få ballen unna.

2 Nydelig passning fra Thurston Moore, men Dave Grohl stoppes kontant av Thom Yorke.

4 Ed O'Brien gjør seg klar ved hjørneflagget...

4 Ikke en veldig god corner, rett i henda på keeper!

6 God ball fra Steve Shelley til Dave Grohl!

6 Dave Grohl skyter! Utenfor!

6 En halvmeter lavere, så går den inn!

8 Frispark, og Ed O'Brien gjør seg klar..

8 Et brukbart frispark, men slike mottak burde Phil Selway klare!

12 Frispark! Og skal Phil Selway virkelig prøve å skyte fra 30 meter?

12 Phil Selway skyter! Utenfor!

12 En halvmeter lavere, så går den inn!

13 Frispark! Og skal Ed O'Brien virkelig prøve å skyte fra 23 meter?

13 Ed O'Brien skyter! Utenfor!

13 Tja, det skuddet suste like over corner-flagget...Jeg har vel sett bedre skudd enn det der.

14 Frispark, og Steve Shelley gjør seg klar..

14 Colin Greenwood klarer ikke å plukke opp den ballen, og den er på vei rett til Lee Ranaldo!

14 Fin passning til Thurston Moore!

14 Thurston Moore skyter! Utenfor!

14 Ballen havner oppe på tribunen, til stor glede for enkelte fans.

15 Pent innkast av Butch Vig, og ballen lander rett foran Ed O'Brien.

15 God ball fra Ed O'Brien til Butch Vig!

15 Butch Vig skyter! Og Mendel får akkurat en hånd på den og vipper den ut til siden.

15 Ed O'Brien gjør seg klar ved hjørneflagget...

15 Ballen lander mellom Phil Selway og Nigel Pulsford, men forsvaret gjør en god jobb med å få ballen unna.

20 Den taklingen var vel litt drøy, og der drar dommeren opp det gule kortet og viser det til Colin Greenwood. Ikke helt ufortjent nei!

20 Frispark, og Steve Shelley gjør seg klar..

20 Frisparket ser bra ut det, og tas imot av Thurston Moore...

20 Et skudd av Thurston Moore, og det er hardt!

20 For et mål!

20 MÅL (1-0) Thurston Moore

22 Pent innkast av Nigel Pulsford, og ballen lander rett foran Steve Shelley.

22 Et skudd av Steve Shelley, og det er hardt!

22 For et fantastisk mål det var!

22 MÅL (2-0) Steve Shelley

25 For et løp av Ed O'Brien!! Virkelig en solo-prestasjon her!

25 Et skudd av Ed O'Brien, og det er hardt!

25 Han scorer!!!

25 MÅL (2-1) Ed O'Brien

32 Frispark! Og skal Thom Yorke virkelig prøve å skyte fra 32 meter?

32 Thom Yorke skyter! Utenfor!

32 Tja, det skuddet suste like over corner-flagget...Jeg har vel sett bedre skudd enn det der.

33 Frispark! Og skal Thurston Moore virkelig prøve å skyte fra 35 meter?

33 Thurston Moore skyter! Utenfor!

33 Hvordan kunne han bomme der!

35 Frispark, og Steve Shelley gjør seg klar..

35 Colin Greenwood klarer ikke å plukke opp den ballen, og den er på vei rett til Dave Grohl!

35 Frisparket ser bra ut det, og tas imot av Dave Grohl...

35 Et skudd av Dave Grohl, og det er hardt!

35 Den er inne!

35 MÅL (3-1) Dave Grohl

37 God ball fra Thom Yorke til Ed O'Brien!

37 Et skudd av Ed O'Brien, og det er hardt!

37 For en redning!

39 Ed O'Brien gjør seg klar ved hjørneflagget...

39 Ikke en veldig god corner, rett i henda på keeper!

41 Frispark, og Steve Shelley gjør seg klar..

41 Damon Albarn klarer ikke å plukke opp den ballen, og den er på vei rett til Dave Parson!

41 Frisparket ser bra ut det, og tas imot av Dave Parson...

41 Dave Parson skyter! Utenfor!

41 Tja, det skuddet suste like over corner-flagget...Jeg har vel sett bedre skudd enn det der.

43 Steve Shelley gjør seg klar ved hjørneflagget...

43 Ballen lander mellom Pat Smear og Johnny Greenwood, men forsvaret gjør en god jobb med å få ballen unna.

44 Frispark, og Steve Shelley gjør seg klar..

44 Frisparket ser bra ut det, og tas imot av Thurston Moore...

44 Der raget Thurston Moore høyest, og ballen suser mot mål!

44 Keeper får en hånd på ballen, fin redning!

45 PAUSE

56 Pent innkast av Gavin Rossdale, og ballen lander rett foran Lee Ranaldo.

56 Lee Ranaldo skyter! Utenfor!

56 En halvmeter lavere, så går den inn!

57 Pent innkast av Kim Gordon, og ballen lander rett foran Gavin Rossdale.

57 God ball fra Gavin Rossdale til Pat Smear!

57 Pat Smear skyter! Og Graham Coxon får akkurat en hånd på den og vipper den ut til siden.

57 Steve Shelley gjør seg klar ved hjørneflagget...

57 Nydelig corner!!

57 Der raget Kim Gordon høyest, og ballen suser mot mål!

57 For en redning!

66 Frispark! Og skal Ed O'Brien virkelig prøve å skyte fra 18 meter?

66 Ed O'Brien skyter! Utenfor!

66 Tja, det skuddet suste like over corner-flagget...Jeg har vel sett bedre skudd enn det der.

67Nydelig passning fra Thurston Moore, men Emil Midttun stoppes kontant av Johnny Greenwood.

69 Frispark! Og skal Steve Shelley virkelig prøve å skyte fra 34 meter?

69 Steve Shelley skyter! Utenfor!

69 Tja, slike dårlige skudd hører vel mer hjemme i syvende divisjon tror jeg..

71 Pent innkast av Butch Vig, og ballen lander rett foran Thom Yorke.

71 Thom Yorke skyter! Utenfor!

71 Hva i all verden siktet han på?

74 Frispark, og Ed O'Brien gjør seg klar..

74 Et bra frispark, men Butch Vig får aldri kontroll på den ballen, takke være god defensiv jobbing av Robin Goodridge.

80 Oisann, det var nok den andre, og siste, stygge taklingen av Colin Greenwood i dag. Dommeren er tydeligvis enig og sender han rett i garderoben!

80 Et forferdelig dårlig frispark av Pat Smear!

82 Steve Shelley gjør seg klar ved hjørneflagget...

82 Ja, det var ikke dagens beste corner akkurat, rett og slett bak mål.

83 Frispark, og Ed O'Brien gjør seg klar..

83 Et brukbart frispark, men slike mottak burde Phil Selway klare!

84 God ball fra Thom Yorke til Ed O'Brien!

84 Heading av Ed O'Brien, men den går ikke i nærheten av målet.

86 Ed O'Brien gjør seg klar ved hjørneflagget...

86 Nydelig corner!!

86 Der raget Dave Rowntree høyest, og ballen suser mot mål!

86 Rett i henda på keeper!

87 Frispark! Og skal Ed O'Brien virkelig prøve å skyte fra 35 meter?

87 Ed O'Brien skyter! Utenfor!

87 Ballen havner oppe på tribunen, til stor glede for enkelte fans.

90 Pent innkast av Thom Yorke, og ballen lander rett foran Ed O'Brien.

90 Ed O'Brien skyter! Og Mendel får akkurat en hånd på den og vipper den ut til siden.

90Damon Albarn gjør seg klar ved hjørneflagget...

90Nydelig corner!!

90Der raget Alex James høyest, og ballen suser mot mål!

90En fantastisk redning av keeper!

90FULL TID

FK Sonic Bush Foo Fighter Youth er videre i rockens fotballverden med denne 3-1 seieren. Kan ikke si at jeg er veldig overaska akkurat....

Min Cannes favorit er [trommevirvel]

2008-05-20T18:54:00.002+02:00

.... nei, først må jeg si noen ord. Det er ganske vanskelig å plukke ut Cannes-vinneren hjemme fra sofaen uten å ha sett filmene. Jeg bommer som regel totalt. I år er det enklere enn i fjor, da var veldig mange gode regisører som fortjente en palme som ikke hadde fått noen før. I år er konkuransen sånn sett litt svakere. Men det kan jo være min smak. Men nå tilbake til trommevirvelen...

[trommevirvel]

... Min favorit er LE SILENCE DE LORNA (LORNA’S SILENCE). Hvis juryen finner fram til samme svar som meg så vil Dardenne-brødrene vinne sin tredje palme og det tror jeg ingen har fått før. Er ganske sikker altså.

Rockens fotballlag >> FK Sonic Bush Foo Fighter Youth

2008-05-19T17:48:00.003+02:00

På tide med et nytt lag uttak. Jeg har planlagt at kampen mellom FK Sonic Bush Foo Fighter Youth og FK Blur/Radiohead/Garbage skal gå nå først kommende onsdag. Så det er bare å glede seg.

Keeper: N. Mendel , bassist i Foo Fighters. Først og fremst fordi vi ikke stoler på noen i Sonic Youth til å stå i mål.

Forsvaret: Det for bli hele Bush som deler på denne oppgaven. Alltså fra venstre: Robin Goodridge (trommis), Dave Parson (bass), Nigel Pulsford (gitar) og Gavin Rossdale til slutt som høyreback.

Midtbanen: Blir også på midten bare et band. Men de har så mange sideprosjekter at det vil nok bli vanskelig å få dem på banen. Jeg snakker sjølvsagt om Sonic Youth og Thurston Moore, Lee Ranaldo, Kim Gordon og Steve Shelley.

Spissene mine blir da de to som er igjen: Dave Grohl, som jeg har stor tro på at kan bli en målfarlig mann og Pat Smear, som kansje ikke er så farlig men også fra Foo Fighters.

Hvem tror du vinner? tekst i kommentarfelt eller på din egen blogg...

Ikke min, men min kones Fredagsplate...

2008-05-16T21:42:00.004+02:00

Denne uka har jeg ikke vært innom noen av hovedstadens platebutikker, men det har min kone, Mari. Mari er over gjennomsnittet interessert i klassisk musikk, som evighetsstudent i bruk av instrumentet fiolin. Dette er et lite bidrag til å utvide både min og din kulturelle horisont.

Fabio Biondi er fiolinist og kunsterisk leiar med ansvar for tidlegmusikk for Stavanger Symfoniorkester. Og sidan eg bur i Stavanger for tida vart eg nysgjerrig då eg såg ein CD med Fabio Biondi og orkesteret Europa Galante hjå Musikkhuset med dei tre fyrste av Mozart sine fem fiolinkonsertar.

Sidan eg for tida øver hardt og mykje på fiolinkonsert nummer tre i G-dur så skal eg i denne platemeldinga fokusera på den. Eg syns det er veldig vanskeleg å finna ein god innspeling av den musikken eg sjølv speler, og særleg Mozart sine verk. Mange innspelingar er ganske preglause, men ikkje Biondi sin. Europa Galante er eit lite orkester, med kun 13 strykarar og sju blåsarar. I tillegg står det i heftet som fylgjer med cden at det er med eit fortepiano og ein gitar. Desse instrumenta står ikkje i partitura til konsertane, og dei er heller ikkje veldig framtredande i lydbiletet. Men saman med den velste besetninga gir dei orkesteret ein litt tett og skarp klang. Det blir særleg tydeleg i den fyrste satsen sitt hovudtema, der både Biondi og Europa Galante spelar for kort og hardt for min smak. Men i andre parti fungerer den besetninga betre, og gir musikken ein fin rytmisk framdrift.

Elles speler Biondi alle dei tre satsane i eit litt høgare tempo enn det som er vanleg. Det gir ein fin framdrift og energi, men dessverre så tippar det av og til over, og blir hastig og nesten litt slurvete i den fyrste satsen. I den andre satsen gjer det litt høge tempoet at den ikkje stagnerer, som den kan gjera i eit lågare tempo, men ulempa er at satsen mister litt av det utruleg vakre og fredfylte preget den kunne hatt.

Biondi speler med ein vakker og klar klang, og har mange fine fraseringar. Bakgrunnen hans frå tidlegmusikk er tydeleg. Dette er ein Mozart-innspeling som eg trur eg kjem til å få mykje inspirasjon og glede av, men det er ikkje eit must for dei som nøyer seg med ein av kvart verk. For oss andre, som gjerne vil har både tre, fire og fem innspelingar, er dette ein god cd som skiller seg ut i mengden.

Rockens fotballlag >> FK Blur/Radiohead/Garbage

2008-05-12T15:28:00.002+02:00

Starter ny mandagsspalte om Rockens fotballag. Konseptet er at jeg plukker ut nok album fra min plate hylle og setter sammen et 11-mannslag. Dagens trekning innebar at Blur, Radiohead og Garbage ble spiller grunnlaget mitt.

Keeper: Åpenbart valg etter min mening er Blurs Graham Coxon. Tror han vil ha størst potenisale der. Brillene hans gjør vel at han er ekstra oppmerksom.

Venstre back: Colin Greenwood, Radiohead. Greenwood brødrene er for meg åpenbare back valg.

Midtstopper: Dave Rowntree, trommisen i Blur, ser ut som en pålitelig fyr. Og vi trenger jo det i midtforsvaret.

Midtstopper: Thom Yorke,Radiohead, blir vår andre midtstopper mest basert på utsende.

Høyre back: Jonny Greenwood, Radiohead

Midtbane: Damon Albarn, Blur. Veldig usikker om han bør være på midtbanen eller spiss? Men prøver han her i en offansiv midtbanerolle. Men man blir jo i tvil når man ser på fotallbilde under...

Midtbane: Butch Vig, Garbage. Jeg kan jo ikke putte hele Garbage på benken. Det ville jo vært for feigt.

Midtbane: Ed O'Brien, Radiohead

Midtbane: Phil Selway, Radiohead

Spiss: Alex James, Blur. Bassister er jo som regel ikke de beste spissene. Men Blur sin bør da kunne skåre mål.

Spiss:Faen å! Må bruke en til fra Garbage. Får prøve oss med Shirley Manson...

Benken: Steve Markes og Duke Erikson, begge Garbage.

Nei, hva tror du om dette laget a? Neste mandag trekker jeg et nytt lag også får de prøve seg i kamp kansje litt seinere...

En søndagsplate på lørdagskvelden...

2008-05-10T21:43:00.003+02:00

Portishead var en av mange band som kom fra europas engelsktalende øyer på 90-tallet. Da plata Dummy kom ut av Bristol i 1994 var det en plate som skulle forandre nittitallet.

Hele min genrasjon bør ha eller snart skaffe seg følelsen av å høre låta Glory Box mens man leser en god bok, drikker kvalitetskaffe og spiser rundstykker.

Dummy ble fulgt opp av plata Portishead i 1997, også gikk det over tiår før et nytt studioalbum fant plassen blandt nye CDer i butikkhyllene. Den to uker gamle plata third har et cover som passer seg pent inn i Portisheaduttrykket. Med en stor P og et 3 tall trykt oppå hverandre på blågrønn bakgrunn. På innsiden er det et bilde med hus og kraftledninger sammen med mørke skyer. Ellers er det minimalt med info i coveret.

Plata åpner med låta Silence som jeg ikke får helt til å passe inn i resten av albumet. Den stopper brått før Hunter settes igang. Og derifra får du en slags helhetsfølelse. Plata gir deg ganske mange assiosasjoner som du ikke klarer helt å plassere. Det gjør den spennede og du må høre på den flere ganger etterhverandre.

Første gang jeg hørte gjennom plata føltes plata mer 90-talls ut enn Portishead. Men etter andre gjennomhøring fant jeg den gammle Portishead-feelinga jeg veit mange var redd at skulle ha forsvunnet etter så mange år.

Selv om plata er en gullbit så er den jo langt fra det samme som Dummy eller Portishead. Men de er jo nesten historiske plater i denne sammenhengen.

Fullfør teksten

2008-05-07T22:38:00.002+02:00

Det er jo så pop med sangtekst konkuranser på TV for tiden. Men for å slippe å høre på halvgode sangere så har jeg heller lagd en liten quiz til mine lesere. Konseptet er enkelt du får vite sangen og en liten bit av sang teksten og så må du prøve å velge riktig fortsettelse. Si ifra i komentar feltet hvor mange du klarer! Er noen sikkelig flinke vil det kansje bli en liten premie...

Take My Quiz on
QuizYourFriends.com

Fredagsplata - my uncle the wolf

2008-05-02T20:55:00.003+02:00

Tunge kraftige gitarer bakt inn i sanger med orntlige titler som "Double Barrel Blues" eller "March of the Hung" sier vel sitt.

Det var egentlig fordi jeg likte coveret jeg plukka ut denne skiva. Heldigvis skygga CD'n for bildet av bandet som gir deg mer inntryk av en sammenraska amatør gjeng. Men ellers er coveret befriende enhetlig.

Men så til det viktige musikken. Ingen av låtene har festa seg til hjernen min som åpenbare favoritter. Plata er jevn i kvalitet, men hopper sjelden helt opp. De 11 låtene gir en solif helhet av ei plate men hver for seg er låtene ok men ikke supre.

Plata markedsføres med "The Wolf is coming - 11 anthems all the way between the Doors and Pantera". Sjølv om plata kan minne meg om mye annet ville hverken the Doors eller Pantera være det jeg trakk fram. Men hvis man tenker seg at plata holder litt avstand til begge hele tiden så kan man se sammenligninga.

Med denne plata får du 11 gode gitarbaserte rockelåter og det er jo ikke så værst...

Åpen utfordring til alle bloggere: Send OL-flamen videre

2008-04-29T18:48:00.003+02:00

Dette er en oppfordring om å være med på den alternative fakelstaffeten i forkant av OL. Desverre er det slik at når Olympiske leker blir arrangert, er det en mengde brudd på faglige rettigheter i bakgrunnen som alt for få er oppmerksom på. Kina er ikke noe unntak. Kampanjen Catch The Flame setter søkelys på faglige rettigheter i forbinnelse med Bejing OL. Jeg oppfordrer alle bloggere til:
- å signere brevet til den internasjonale olympiske komite (IOC) her.
- sende flamen videre her
- å lage en bloggpost om OL og faglige rettigheter. Som f.eks denne.

Ved å delta i stafetten kan man gjøre sin stemme hørt helt inn i den olympiske bevegelsens maktkjerne.

Ungt hopplandslag, men er alle gode nok?

2008-04-24T22:37:00.002+02:00

Skijumping.no melder i dag at de har tatt ut tidenes yngste hopplandslag. Bjørn Einar Romøren, Tom Hilde, Anders Jacobsen og Anders Bardal har vært klare lenge. Men ikke uventa har 3 av norges historiens største hoppere blitt sendt hjem til klubbene sine. Når man ser på prestasjonene til Roar Ljøkelsøy i forrgje sesong så er det ikke rart at luftens konge blir sendt hjem til Trønderhopp. Lars Bystøl ble jo vraket allerede for ett år siden, da han ble plassert på 2011-laget. Sigurd Pettersen er også vraka etter bare en pallplassering i vinterens sesong.

Disse tre har blitt erstatta av Kenneth Gangnes, Kim Rene Elverum Sorsell og Jon Aaraas. Det er helt klart at hopplandslaget ønsker å satse mot VM i Hollmennkollen om 3 år. For ingen av disse tre er egentlig gode nok til å danke ut Bystøl, Pettersen eller Ljøkelsøy.

Jeg håper virkelig at våre tre veteraner gjør en kjempe insats i klubbene sine. For hvis skal ha håp om at flere enn fire hopper finaleomgang neste vinter, så har jeg mer tro på gamlingene enn småunga. På 2011-laget eller B-laget om du vil finner vi:

Johan Remen Evensen Molde og Omegn/Kollenhopp
Ole Marius Ingvaldsen Steinkjer/Trønderhopp
Robert Johanson Søre Ål il/NTG
Eirik Kjelstrup Bækkelaget SK/Kollenhopp
Vegard Sklett Grogn IL/Trønderhopp
Andreas Vilberg Jardar IL/Kollenhopp

Til slutt så er det bare å nevne at det er i Vikersund det blir Holmenkollsøndag i 2009