Wednesday, January 21, 2009

Plan B 3.0 (bokomtale)

Lester R. Brown: Plan B 3.0: Hvordan redde vår jord, Boksmia, 2008

Hvordan redde vår jord? Lester R. Brown stiller dette spørsmålet i boka Plan B 3.0. Den første delen er en gjennomgang av de største utfordringene menneskeheten står ovenfor når det gjelder miljø, global oppvarming, oljemangel, sviktende matvaresikkerhet, befolkningsøkning, vannmangel, stigende havnivå, reduserte fiskebestander, krympende skoger og utryddelse av arter. Brown avviser at verden kan fortsette som i dag. Det må gjøres et krafttak for å få verden og sivilisasjonen inn på et bærekraftig spor, eller som Brown skriver det «mobiliseringsom om det var krig».

Brown henter inspirasjon fra president Roosevelt sine nasjonale produksjonsmål for våpen. Roosevelt sa i 1942 at nå skulle USA produsere 45 000 tanks, 60 000 fly, 20 000 luftvernvåpen og en handelsflåte på 6 millioner tonn. Dette ble sett på som nesten umulig, industrien ønsket å fortsette å produsere sine gamle industrivarer. Men Roosevelt forbyr produksjon og salg av biler, byggingen av landeveier og motorveier stoppet, kjøring for fornøyelsens skyld ble forbudt og varer som bensin, sukker og fyringsolje blir rasjonert. Dette frigjorde enorme produksjonskrefter som resulterte i at målene ble over oppfylt. I 1944 var229 600 fly produsert.

Boka er proppfull av fakta, og den burde kunne være et nyttig oppslagsverk for aktivister på jakt etter fakta om verdens miljøproblemer. Sjøl om det av og til går fort i svingene for Brown, er det helhetlige bildet av en verden sommå endres godt beskrevet.

Hva er alternativet?

Plan B beskriver mange viktige tiltak og snuoperasjoner som kan gjennomføres for redde vår jord. Boka inneholder et omtrentlig budsjett som viser at det koster bare 190 milliarder dollar å sikre grunnutdanning og grunnleggende helsetjenester til alle, avskaffe analfabetisme, og til og med innføre skolelunsj i de 44 fattigste landene, i tillegg til miljøtiltak som treplanting for å binde opp karbon, redusere flommer og bevare jord, vern av matjord, gjenvinning av beitemark, gjenoppbygning av fiskestammene, bevaring av det biologiske mangfoldet og sikring av grunnvannsnivåene. I en tid da verdens regjeringer spyr ut tilsvarende summer i redningspakker for verdens banker, burde det ikke være noe problem å spa opp 190milliarder for redde vår jord.

Men jeg har noen innvendinger mot Plan B. Den baserer seg på at maktforholda skal være som de er i dagens verden for evig tid. Det er de som har profittert, og fortsatt profitterer, på utbyttinga av jordkloden som nå skal stå for redninga. Brown håper på at WTO, FN, verdens regjeringer og verdens rikeste skal begynne å taflere miljøvennlige valg.

Den andre innvendingen jeg har imot Plan B, er at jeg oppfatter boka som ubegrensa teknologipositiv. Brown ser for seg at teknologien som er her eller finnes rett rundt hjørnet, er tilstrekkelig miljøvennlig til å stoppe klimaendringene. Boka drøfter lite rundt miljøkonsekvensene av å produsere alle de miljøvennlige bilene, togene og forbruksvarene, men diskuterer i stor grad bare hvordan forbruketskal bli mer miljøvennlig.

Min siste innvending er trua på det miljøvennlige kapitalistiske markedet. Brown mener at kapitalismen kan bli miljøvennlig, bare den tar med seg miljøkostnadene i prisen på varene. Eksempler fra boka er den store trua på bomringer rundt byene, ellermiljøbeskatning av varer og tjenester.

Alt i alt er dette en bok for de som vil ha fakta om dramatiske endringene jorda står ovenfor, og den kan gi inspirasjon til mange forslag til reformkrav for å bedre jorda. Men samtidig er den også et interessant eksempel på hvordan øko-kapitalister tenker. Ikke rart at en av forrige århundrets ledende imperialister, eks-president BillClinton, anbefaler Lester R. Brown sin bok.

Bokomtalen har stått på trykk i tidsskriftet Rødt!

Saturday, January 17, 2009

Spotify killed the norwegian star

Spotify er rost opp og ned på internett. Det blir referert til som framtidas måte å høre på musikk. Og ja jeg ble positivt overaska da jeg prøvde programmet for første gang. Men problemet, som beit seg fast i ørene mine, er at rammene for våres musikksmak kontrolleres. Masse musikk finnes ikke på spotify. Det mest åpenbare er alle undergrunnsband og framtidas stjerne skudd som har en middelmådig demo på myspace. Det andre som åpenbarte seg ganske fort at spotify hadde lite plass til norsk musikk.

Tommy Tokyo har snurret på norske tv-skjermer med rosende ord men finnes ikke på spotify. Han får selskap av Thom Hell, Lester, Lindstrøm, Rolf Wallin, Ellen Ugelvik, Grand Island, Lukestar, Farmers Market, Katzenjammer og ganske mange fler.

Når jeg går igjen platene jeg kjøpte i fjor så er 2 av 3 ikke tilgjennelig på spotify.

Har vi egentlig lyst til at et komersielt selskap skal monopolisere hva vi hører på?

Monday, January 12, 2009

Kapitalistisk kollaps

Under den pågående økonomiske krisa blir spørsmålet om den vanvittige kapitalismens framtid stilt fra flere hold. Men kapitalismen har allerede kollapsa som økonomisk system hvis vi menneskelige hensyn i betraktning. Nesten 1 milliard mennesker sulter i verden, og en betydelig del av verdens befolkning har nå sultet i over hundre år.

Kapitalismen har stått for en historisk produksjonsøkning, aldri før i menneskehetens historie har man klart å øke produksjonen av varer på så kort tid. Mat er intet unntak. Matproduksjonen har historisk sett eksplodert de siste hundre årene. Men sult har man likevel ikke klart å utrydde.

Matvarekrisa 2008

Prisene på viktige basismatvarer begynte å øke raskt høsten 2007 og våren 2008 skjøt prisene i været. Dette fikk drastiske konsekvenser for de 2,6 milliarder menneskene i verden som i dag lever på mindre enn 2 dollar dagen og bruker mellom 60 % og 80 % av sin inntekt på mat. Fra hele verden fikk vi rapporter om demonstrasjoner, protester og streiker mot de økende prisene. Fra Haiti fikk vi historier om at de spiste sølekaker i mangel av penger til å kjøpe ris.

Økte energi- og oljepriser, biodrivstoff, klimaendringer, spekulasjon i matvarer og jordområder er noen av hovedårsakene til den akutte krisa våren og sommeren 2008. Verdens ledere i FN, EU, G8 og WTO med mer, samla seg og krevde mer av den nyliberale «medisinen» som er en av de mer langsiktige årsakene til krisa.

Hva har skjedd siden i sommer?

Matvarekrisa var fort glemt da verdens børser stupte i høst. Pengene og ressursene man aldri fant fram for å bekjempe fattigdom og sult, var det ikke noe problem å bruke for å redde bankene. Mens alle snakket om blodbadet på børsen, døde titusener av mennesker av sult hver dag.

Siden i sommer har matvareprisene falt betydelig, men ligger fortsatt på et høyt nivå. Hovedgrunnen til dette ligger i oljeprisens fall som en av mange konsekvenser av finanskrisa. Olje- og energiprisene har stor betydning for prisen på mat og når oljeprisen øker og faller følger alltid matvareprisen etter. Gjødselprisene har også falt som en følge av krisa. Og mange av de store agroselskapene som hadde sine beste kvartaler i begynnelsen av 2008, opplever nå problemmer. Spesielt fordi mange store innvisteringsprosjekter ble satt igang vinteren og våren 2008, og nå er lånekostnadene på disse prosjektene betydelig høyere enn planlagt.

En produksjonsøkning innen basismatvaresektoren har også vært venta under hele denne krisa. Og FNs organisasjon for ernæring og landbruk sin «Food Outlook»-analyse av matvaremarkedene som kom i ny utgave i november bekrefter dette. Men det påfallende er at svært liten del av produksjonsveksten går til mat. Produksjonsveksten innenfor flere nøkkelvarer fører til økt fôr- og biodrivstoffproduksjon. Man forventer nå 10,9 % vekst i hveteproduksjonen, men bare 1 % vekst i hvete som blir spist som mat.

Matvarekrise 2009 - ?

Sjølv om finanskrisa har ført til noe lavere matvarepris enn forventa, vil det antakelig ikke bli færre som sulter i verden. Dette ikke fordi det ikke finnes nok mat i verden, men fordi de det gjelder ikke kan betale for den. Hadde redningspakkene til verdens banker gått til sultforebygging, utbedring av matjord, gjenvinning av beitemarker, gjenoppbygging av fiskebestander og stabilisering av grunnvannsnivåene hadde man kommet et langt stykke på veien mot å avskaffe sult.

Dessverre er finansinstusjonene viktigere i den kapitalistiske verden enn å sikre verdens befolkning næring. Matvarekrisa vil nok herje verdens fattigste så lenge vi lar kapitalismen fortsette.

Artikkelen er tidligere publisert på frontlinjer.no

Thursday, January 08, 2009

Hva er fred, uten frihet?

Da jeg kom hjem sent i dag og leste litt nettaviser ble det raskt klart for meg at jeg måtte sette på Imperiet på cd-spilleren. Imperiet har en rekke låter som kan passe i disse tider, men det var en Mikael Wiehe-cover:

Är det verkligen fred vi vill ha?
Till varje tänkbart pris
Är vi alldeles säkra på det?
Att det värsta av allt är krig
Disse spørsmålene blir igjen aktuelle når vi leser om de 10 000 som går i fredstog, der man ikke tar stilling. Når man hører hva de flotte statsmenn kommer med forslag om fredsavtaler til de Israelske bødlene. Hva slags fred er dette? Hvem er dette fred for?
Med freden kommer segraren
och han som slogs och stred
får på böjda knän och med huvet lågt
och ta emot den starkes fred
I raske trekk oppfatter jeg fredsforslaget, som nå skal redde Midt-Østen, som et forslag om fred uten frihet for Gaza. Med det Fransk-Egyptiske forslaget til våpenhvile vil det fort bli værre på Gaza enn før Israels angrep 27. desember. Med strengere kontrol av grensen, og stenging av de underjordiske tunnelene, mellom Gaza og Egypt vil det føre til at Gaza må leve enda mer på Israels nåde. Og med Israels forhold til Gaza vil det fort bety en av de værste humanitære katastrofene i nyere tid.
Med freden kommer tystnaden
allt ordnas under hand
Och folk och länder styckas upp
i samförståndets namn
Kravet kan ikke bare være fred, men også frihet for Gaza og resten av Palestina. Gaza må sjølv få bestemme hva de vil importere og eksportere. Flyktninger må få returnere til sine hjem. Israels hermetiske blokade av Gaza må oppheves. Israel må trekke seg tilbake fra de okuperte områdene. Muren må rives. Lista er enda lengre, den tar ikke slutt. Ta gjerne en titt på palestinakomiteens hjemmesider og meld deg inn.

Wednesday, January 07, 2009

Død BØ!

eller snø om du vil...

På fredag skal det norske folk igjen strømme til kinoene for å se en ny film med banking av nazister. Denne filmen handler ikke så mye om skiturer over til Sverige, men er plassert til en hytte i Finnmark. 8 legestudenter skal kose seg på hytta med øl, rock og groviser. Men det er en merkelig stemning rundt hytta. Og sent på den første kvelden kommer en gammel kæl. Han forteller en historie om sadistiske nazister og ondskapen med stor O.

Dette er skrekk blanda med komikk på så lavt nivå at hvis Max Manus var den norske filmen med stor N i 2008, så er dette ihvertfall den i 2009. Dette er filmen du må se hvis du har noe som helst forhold til dialekter, hammer og sigd, nazistiske zombier eller norske sex scener du egentlig ikke vil se må du se denna filmen. Men hvis du er av typen som ikke kan kose deg med en sikkelig dårlig film (Og da mener jeg dårlig dårlig film og ikke dårlig amerikansk komidie) bør du nok holde deg hjemme.

Tuesday, January 06, 2009

9 x 20

Med huepine, potis og cola fulgte jeg hoppuke avsluttningen i Bischofshofen. Siden alt håp var forsvunnet for den norske hoppnasjonen på forhånd, og østerikeren Loitzl var erklært vinner på forhånd, så ble jo dette mer et oppvisningsrenn. Og Loitzl viste de andre hvordan man skulle hoppe pent og ble belønna med 9 ganger 20 i stil i løpet av konkuransen.

For å oppsummere hoppuka kan man si at Norge suger, mens alle andre ruler. Loitzl har vunnet hoppuka og meldt seg på kampen om verdenscupen sammenlagt. Tyskerne har vist fram et bredt og godt lag. Martin Schmitt (tysker) og Dimitry Vassiliev (russer) har vist seg så gode at de bør regnes med i kampen om førsteplassene. Og beste franskmann er bedre enn 4 nordmenn i en finaleomgang. Tror ikke jeg trenger å fortsette.

Tror det ikke blir noe bedre ved neste korsvei i Tauplitz/Bad Mitterndorf 10 og 11 januar.

Sunday, January 04, 2009

Hjemmejubel i Innsbruck

I min favorittstadion for hopp i utenlandet samlet hoppeliten seg i dag. På forhånd var det stor spenning om forhåndsfavoritten Simon Ammann eller hjemmefavoritten Wolfgang Loitzl skulle ta ledelsen i hoppuka. Det var også store forventninger til Anders Jacobsen som var nummer to i kvalifisering, og hadde sjansen å rette opp det dårlige norske inntrykket.

Verken Ammann eller Jacobsen leverte varene i rennet, derimot var det flere gledelige overaskelser, som at tyskeren Martin Schmitt var tilbake i verdenstoppen med lengste hopp i første omgang. Og at veteranen Noriaki Kasai som har vært med siden 80-tallet tok en 6te plass.

Men det var hjemmefavorittene Wolfgang Loitzl og Gregor Schlierenzauer som gjorde det best til stor fornøyelse for det store hjemmepublikumet. Loitzl økte med dette ledelsen sin på Ammann i hoppuka med 14 poeng og er stor favoritt til å bli hoppukevinner før avsluttningsrennet i Bischofshofen 13ende dag jul.

Friday, January 02, 2009

Max Manus

Nyttårets stor film, som har vært omtalt i antall sidemeter slik ingen norsk film har hjemsøkt oss før. De har sendt marsjerende tyske soldater utenfor kontorvinduet mitt, okkupert Karl Johan på nytt, for å lage det som skal bli tidenes store norske krigsfilm: Max Manus!!!

Det er mye storhet du føler når du sitter i Coloseum og ser filmen. Det er store helter på skjermen spilt av norske skuespillere, ofte omtalt med store ord, som skal redde Norge fra en tysk okkupasjon, Hitler og Nazismen. Og veldig mye er bra, flotte aminasjoner av det Oslo som nå ikke finnes lengre, gode skuespillerprestasjoner o.s.v.

Men desverre så er det elendig historiefortelling som står bak. Det er som å se på et klipparkiv av Max Manus under krigen. Men filmen klarer ikke å trekke den røde tråden fra et hopp i fortellingen til den neste som gjør det til EN historie. Derfor går jeg ut av kinosalen med en lunken følelse i magen.

Thursday, January 01, 2009

Nyttårshopprennet

Etter nyttårskonsert og en haug med pannekaker og bacon, som serveres på min tradisjonelle nyttårsdagsfrokost var det klart for nyttårshopprenn. Med bare 3 nordmenn i rennet så det ikke ut til å bli en stor dag. Men siden det var med 2 svensker var det jo et lite plaster på såret, siden jeg har svensk bakgrunn.

Bjørn Einar Romøren mislykkes i sitt hopp totalt og blir nå sendt hjem fra hoppuka sammen med Roar Ljøkelsøy som ikke var kvaølifisert til dagens renn. Bardal gjorde to greie hopp og ente på 19ende plass. Den eneste som faktisk får til noe Jahoppsen gjorde et flott første hopp men mangla litt i det siste til å melde seg på kampen om de øverste plasseringene og ente på 7ende plass.

Den store forhånds favoritten Gregor Schlierenzauer klarte ikke å innfri. Men min favoritt til hoppukeseieren Simon Ammann gjorde et kjempe hopp i første omgang. Men ble i andre omgang så vidt slått av østerikeren Loitzl som hoppet sesongens nydligste hopp som dommerne ga 4 ganger 20 i stil for.

Wolfgang Loitzl leder nå hoppuka bare med 1 poeng forann Ammann før renn nummer 3 i Innsbruck, som forøvrig er min favorittbakke i verdenscupen.